Modums Historie, Arnt Ruud: Gårdshistorien VI.

[gj11910]

Side # 198 i Modums Historie.

Buskerud ble regnet som fullgård, selv om det ikke egentlig
var noen stor gård, og den hade lite egen skog.

Hva menes med "fullgård" i denne sammenheng?

Mvh
Trond

[Anne Merete Bergane]

Finner svaret her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fullg%C3%A5rd
Mvh Anne

[Kjell Halvorsen]

Forklaringen på at Buskerud ble oppført som fullgård, på tross av gårdens noe begrensede areal og manglende egen skog, kommer bygdebokforfatteren med i fortsettelsen av det samme avsnittet du henviser til på side 198, Trond:

”Den største verdi lå i eiendomsretten til, og privilegier og avgifter av de fire Åmot-sager og halvparten av det eldgamle laksefiske i Døvikfossen, og hva også disse privilegier førte med seg med kontroll av skogsdrift og tømmerhandel i hele distriktet.”

Landkommisjonen 1661 utarbeidet en oversikt over all jordeiendom og registrerte skyld, brukere og eiere, i tillegg til ”Herligheter” som fiskerett og sagbruk, skog og rydningsland.

Som nevnt ovenfor, det var nok ’Herlighetene’ Buskerud rådde over som bidro til at gården ble vurdert som fullgård, skattemessig sett.

Kjell H.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Meir om gardsklassene her (søk på "Gårdsklasser" dersom å i lenkja gjer at ho ikkje verkar):
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/L ... 5rdklasser

Eg kjenner ikkje området, men det ser ut som eit godt spørsmål....

Gardsklassene gjekk ut av bruk i skattesystemet på slutten av 1600-talet, medan
Buskerud først kom inn i matrikkelen i 1838:
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35478/64/
("gammelt matr. no." og "gammel skyld" manglar).
Men når han først kjem i matrikkelen, er det med den desidert største skylda (verdien) i prestegjeldet.

[gj11910]

Mange takk til Anne, Ivar og Kjell

Slik jeg forstår historien hadde Buskerud Gård nærmest monopol på skogsdrift og tømmerhandel i hele distriktet.

Mvh
Trond