Suppl. Raumadalsfolket 21. Drivere på Ytter Kavli 1661-1762

[Olav Asbjørn Bonesmo]

I 1661 er det to bruk på Ytter Kavli.

Jørgen sitter på et bruk skyldsatt til 13 pd. 22 1/2 mk., mens Anders og Lauritz i felleskap driver det andre på 9 pd.

Jørgen sitt bruk er det største i bygda, og et poeng er at det er Nils Setnes som er den største eieren, med 11 pd. 12 mk., og han sitter på det største Setnesbruket som er nest størst, og skyldsatt til 13 pd 12 mk. De andre eierne er Sven Mittet med 1 pd 19 1/2 mk og Grytten kirke med 15 1/2 mk, så bruket er bondeeid.

Jørgen sitter på sitt bruk fram til ca. 1670, da deles det i to like deler, og de nye driverne er Søren Mortensen og Anders Paulsen.

Det andre bruket blir delt i to like deler allerede i 1662 mellom Anders Paulsen og Lauritz Jonsen.

Brukene kalles i det følgende for Kavli IA, IB, IIA og IIB.

Ytter Kavli IA.
Endre Jacobsen sitter som driver fram til ca. 1714, da overtar Erik Olsen Devold.
Han er på Kavli til ca. 1721, og neste driver er Erik Andersen, ukjent gårdsnavn, og han sitter som inderst når ekstraskatten kreves i 1762.
Da er driveren Peder Pedersen Kavli.

Ytter Kavli IB.
Søren Mortensen sitter også lenge som driver, det er først omkring 1714 neste mann overtar, Christopher Paulsen Bjølve fra Lesja, men han blir udrøy, allerede i 1718 kommer det fram på sommertinget at bruket ligger øde.
Matrikkelen fra 1721 har Knut Arnesen som driver, i 1723 er Knut og Jon drivere til ca. 1736, så overtar Peder Larsen. Han er på bruket fram mot 1745, da har Ole Olsen overtatt. Hvorledes det går med Ole er ikke avklart, for på høsttinget 1746 blir det bestemt at bruket må opp på auksjon for å dekke gjeld etter Peder Larsen.

Kavli IIA.
Det sitter en Anders som driver i lange perioder på dette bruket, først Anders Paulsen, så fra ca. 1693 Anders Andersen.
Omkring 1714 kommer Ingebrigt Jonsen inn som tingmann fra Ytter Kavli, og han er der til ca. 1738, da får Knut Knutsen bygselsseddel på 4 pd, og i 1762 er han fortsatt på Kavli.

Kavli IIB.
Lauritz Jonsen er driver på Kavli fra 1662. I 1682 brukes navnet Lars, om det innebærer at en ny driver har overtatt eller om skrivekarlen har endret stavemåte er ukjent. Lars er på Kavli til ca. 1699, da overtar Erik Olsen. Han er på bruket til ca. 1723, da matrikkelen viser at Ole Pedersen er ny driver. Det sitter fortsatt en Ole Pedersen på bruket i 1762.

Så til Jacob Pedersen Kavli.
Han er født ca. 1705, og er trolig bror av Peder Pedersen Kavli f. ca 1719, d. 1771 på Kavli IA.

Begrunnelsen for hypotesen ligger i to momenter:
-Jacob er fadder da Peder døper Ingrid i 1755.
-Jacob er verge for Ingrid i skiftet etter Peder i 1771.

Å gjøre seg opp noen mening om hvem som er far til Jacob og Peder er en risikosport, spesielt fordi et er tynt med tilgjengelige skifter på Kavli, dels fordi det mangler en egnet Peder i manntallet for 1701.

I kirkeboka 1740, domine 7 a trinit. står at det er holdt liktale over Peder Olsen Kavli,
70 år, så han kunne vært en glimrende kandidat, men han finnes ikke i manntallet på Kavli.
Peder og Ole er blant de vanligste mannsnavnene i bygda, så det gir liten mening i å lete etter en egnet Peder Olsen på noen annen gård, dokumentasjonen på at det er "vår" Peder Olsen vil være nærmest håpløs.

Manntallene på den tid hadde til hensikt å skaffe oversikt over menn tjenestedyktige for krig, så hvis Peder Olsen hadde ett eller annet handicap som gjorde ham ubrukelig som soldat, kunne han kanskje falle utenom manntallet, men så var det denne dokumentasjonen da. For mitt bruk velger jeg å kalle Jacob og Peders far for Peder NN, og stoppe linjen der, selv om det er fristende å trekke linjen til gamle og unge Ole Pedersen på Inner Kavli.....

Å finne personsammenhenger på Kavli er et krevende prosjekt. Mange oppkallinger og få skifter kompliserer arbeidet, så lykke til, til den som vil ta tak i materialet!