Jacob Johannesen, Komagvær (Trollelv) kom fra Røst i Nordland til Komagvær og fikk en datter (Jacobine) med Sara Hansdatter i 1837 og en sønn ( Jens Jacobsen) med Marthe Nilsdatter også i 1837. Senere i 1843 fikk Jacob en datter (Elisabeth Jacobsdatter) med Marthe Nilsdatter men de ble aldri gift.
Jeg mangler informasjon om hvor det ble av Jacob Johanessen og også om hans foreldre da han kom fra Røst til Komagvær ca. 1835 - 1837. Han ble visstnok "forvist" til Øst Finnmark (kanskje Vardø). Dette står som en "anmerkning" i Kirkeboka da Jens og Jacobine ble født (1837).
Mvh
Steinar Borch Jensen
Carl von Passowsgt 2
9950 Vardø
E-mail [email protected]
Jacob Johannesen, Komagvær
Moderator: MOD_Finnmark
Jacob Johannesen, Komagvær
Sist redigert av 7507 den 1. april 2006 kl. 8.28, redigert 1 gang totalt.
Re: Jacob Johannesen, Komagvær
Hei.
Fra folketellingene i Båtsfjord for årene: 1875 og 1900, finnes en Jens Jacobsen f. ca 1837. Det er meget stor sannsynlighet, for at dette er den rette person du søker, da denne Jens Jacobsen er født i Kramvik.
Lykke til !
Mvh. Nils Evald Biti.
Fra folketellingene i Båtsfjord for årene: 1875 og 1900, finnes en Jens Jacobsen f. ca 1837. Det er meget stor sannsynlighet, for at dette er den rette person du søker, da denne Jens Jacobsen er født i Kramvik.
Lykke til !
Mvh. Nils Evald Biti.
Re: Jacob Johannesen, Komagvær
Hei Nils Evald!
Det stemmer at Jens Jacobsen er sønn av Jacob Johanessen og han ble født i Komagvær i 1837. Hans mor var Marthe Nilsdatter og hun var ikke gift med Jacob. Senere giftet Marthe seg med Fredrik Fredriksen og de bosatte seg først i Trollelv (Komagvær). Jens bodde hos dem og var dreng på gården.
Jacob Johanessen kan jeg imidlertid ikke finne flere opplysninger om senere. Hvor det ble av ham og hvem var hans foreldre. Det opplyses i Kirkebøkerne at han kom fra Røst i Nordland men jeg har ikke funnet noen opplysninger som kan kaste mere lys over hans opphav og hvor han dro senere. På et sted i Kirkeboka står det at han var "forvist" og da skulle en kanskje finne noe i offentlige arkiver. Trolig kom han hit omkring 1835-36. Han fikk også en datter med Marthe Nilsdatter som hette Elisabeth Jacobsdatter. Hun ble gift med Nils Olssen og bosatte seg også i Trollelv (Komagvær) etter folketellingen av 1865.
Jacob Johanessen fikk samme år (1837) også en datter (Jacobine) med en annen jente (Sara Hansdatter)i samme området. Jacobine døde en liten stund etter fødselen.
Mvh
Steinar Borch Jensen
Det stemmer at Jens Jacobsen er sønn av Jacob Johanessen og han ble født i Komagvær i 1837. Hans mor var Marthe Nilsdatter og hun var ikke gift med Jacob. Senere giftet Marthe seg med Fredrik Fredriksen og de bosatte seg først i Trollelv (Komagvær). Jens bodde hos dem og var dreng på gården.
Jacob Johanessen kan jeg imidlertid ikke finne flere opplysninger om senere. Hvor det ble av ham og hvem var hans foreldre. Det opplyses i Kirkebøkerne at han kom fra Røst i Nordland men jeg har ikke funnet noen opplysninger som kan kaste mere lys over hans opphav og hvor han dro senere. På et sted i Kirkeboka står det at han var "forvist" og da skulle en kanskje finne noe i offentlige arkiver. Trolig kom han hit omkring 1835-36. Han fikk også en datter med Marthe Nilsdatter som hette Elisabeth Jacobsdatter. Hun ble gift med Nils Olssen og bosatte seg også i Trollelv (Komagvær) etter folketellingen av 1865.
Jacob Johanessen fikk samme år (1837) også en datter (Jacobine) med en annen jente (Sara Hansdatter)i samme området. Jacobine døde en liten stund etter fødselen.
Mvh
Steinar Borch Jensen
Re: Jacob Johannesen, Komagvær
Hei Steinar.
Det ser ut som om denne Jacob Johannesen levde et noe utsvevende liv, med hensyn til
barn med forskjellige kvinner. Jeg bet meg merke i ordet "forvist," som også ble benyttet på personer som også levede et usømmelig sexualliv. Fra Hordaland har jeg kommet over et Leiermålsregister, der folk ble dømt til forvisning til fiskearbeid i Nord Norge, og kanskje
denne Jacob Johannesen hadde fått en slik dom.
Når Nordlendinger ble forvist i slike tilfeller, var også gruvene i Kongsberg benyttet som et
alternativ forvisningssted.
Da Danmark måtte avse Norge til Sverige i 1814, ble bøtelegging og forvisning ved slike leiermålssaker opphevet, men det forekom ennå sporadiske bøtelegginger og forvisninger inn i første halvdel av 1800 årene. Dette var meget strenge straffeparagrafer i Christian V lov som hadde eksistert gjennom hele 1700 tallet. Dersom det var blodskam med i bildet, hendte det at han måtte bøte med sin ytterste formue, og deretter sitt hode. Hun kunne også i enkelte tilfeller få samme straff, dersom det ble bevist at hun var den aktive part.
De måtte også bekjenne sin synd i krken, med ansiktet vendt mot forsamlingen. Ofte måtte de stå naken under slik syndsbekjennelse.
Som oftest beholdt hun livet, men ble dømt til livstid på spinnehus eller repslageri. Noen ble sendt til slavearbeid på livstid i København. En slik kvinne fikk heller ikke bære tøy av finere vevnad som silke o.l. Hun fikk heller ikke kle seg i Sayans-skjorter o.l. (Stoff som antakelig var vevd i India.) Dersom du eide et losjihus, kunne du miste bevilgningen hvis
du innlosjerte slike kvinner. I England og Nord Europa forøvrig, måtte slike kvinner bære et
armbind i godt synlig stoff, som synliggjorde hennes utukt. Snakk om offentlig gapestokk !
Kanskje finnes det også slikt Leiermålsregister, fra de Nord Norske fylkene for alt jeg vet,
men en forvisning ble ganske sikkert registrert i et strafferegister.
Dette var bare noen forenklede betraktninger om forvisninger ved leiermål.
Kanskje andre DIS-besøkende kan hjelpe deg videre.
Mvh. Nils Evald Biti.
Det ser ut som om denne Jacob Johannesen levde et noe utsvevende liv, med hensyn til
barn med forskjellige kvinner. Jeg bet meg merke i ordet "forvist," som også ble benyttet på personer som også levede et usømmelig sexualliv. Fra Hordaland har jeg kommet over et Leiermålsregister, der folk ble dømt til forvisning til fiskearbeid i Nord Norge, og kanskje
denne Jacob Johannesen hadde fått en slik dom.
Når Nordlendinger ble forvist i slike tilfeller, var også gruvene i Kongsberg benyttet som et
alternativ forvisningssted.
Da Danmark måtte avse Norge til Sverige i 1814, ble bøtelegging og forvisning ved slike leiermålssaker opphevet, men det forekom ennå sporadiske bøtelegginger og forvisninger inn i første halvdel av 1800 årene. Dette var meget strenge straffeparagrafer i Christian V lov som hadde eksistert gjennom hele 1700 tallet. Dersom det var blodskam med i bildet, hendte det at han måtte bøte med sin ytterste formue, og deretter sitt hode. Hun kunne også i enkelte tilfeller få samme straff, dersom det ble bevist at hun var den aktive part.
De måtte også bekjenne sin synd i krken, med ansiktet vendt mot forsamlingen. Ofte måtte de stå naken under slik syndsbekjennelse.
Som oftest beholdt hun livet, men ble dømt til livstid på spinnehus eller repslageri. Noen ble sendt til slavearbeid på livstid i København. En slik kvinne fikk heller ikke bære tøy av finere vevnad som silke o.l. Hun fikk heller ikke kle seg i Sayans-skjorter o.l. (Stoff som antakelig var vevd i India.) Dersom du eide et losjihus, kunne du miste bevilgningen hvis
du innlosjerte slike kvinner. I England og Nord Europa forøvrig, måtte slike kvinner bære et
armbind i godt synlig stoff, som synliggjorde hennes utukt. Snakk om offentlig gapestokk !
Kanskje finnes det også slikt Leiermålsregister, fra de Nord Norske fylkene for alt jeg vet,
men en forvisning ble ganske sikkert registrert i et strafferegister.
Dette var bare noen forenklede betraktninger om forvisninger ved leiermål.
Kanskje andre DIS-besøkende kan hjelpe deg videre.
Mvh. Nils Evald Biti.