Inngifte - ekteskapslovgivning - blodskam

[Helge Bjerkevoll]

Hvor fjernt beslektet måtte en være for å ha lov til å gifte seg? Tror det er mye usikkerhet omkring dette, hva var/er egentlig tillatt?

Jeg tillater meg å kopiere fra Store norske leksikon

Mos 3,18 forbyr en mann å ha omgang med en kvinne av sin nære slekt, presisert som mor, tante, søster, halvsøster, datter, sønnedatter og datterdatter. Christian den 5s norske lov av 1687 forbød ekteskap opp til tremenninger. I praksis ble slike tillatt mot kongelig bevilling. Bevillingskravet bortfalt i 1800, da det ble fastslått at samleie mellom personer i rett opp- og nedadstigende linje og i første ledd i sidelinje var blodskam og «drager livsstraff efter sig». Vår ekteskapslov av 4. juli 1991 fastslår kun at ekteskap ikke må inngås i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. Se også incest.

Kan vi da si det så enkelt at fra 1687 til 1800 var det ikke tillatt for tremenninger og nermere slekt å gifte seg. Etter 1800 er det kun forbud med ekteskap mellom slektninger i rett oppadstående linje og mellom søsken/halvsøsken?
Tanter, onkler, nevøer og nieser blir vel 2. ledd i sidelinje?

Og var det slik at "leiermål" mellom alle som ikke kunne gifte seg på grunn av slektskap også ble betraktet som blodskam?
Blodskam gjaldt vel i tillegg mellom gift mann/kvinne og medlemmer av svigerfamilien.
Hvordan var det før 1687?

Temaet har nok vært diskutert tidligere, og noen ganger kanskje vist til lover. Men de fleste av oss er jo ikke jurister og lovtolkere så jeg føler det er behov for diskusjon for å bedre forstå ulike begrep.
Spesielt er jo dette viktig om en tror det kan finnes noe i rettergangsmateriale som forteller om slektsrelasjoner.

Kanskje finnes det gode artikler på nettet å lenke til som klart og tydelig forklarer lovgivningen i de forskjellige tidsperioder? (Jeg har ikke klart å finne noe).

[Knut Bryn]

I en juridisk utredning fra 1781 om de lovene som gjaldt da, finnes det en ganske grundig gjennomgang av hva som var forbudte ledd ved ekteskapsinngåelse (se s. 303 ff). Et kort sammendrag (med forbehold om at jeg har forstått den danske kansellistilen rett):

Forbudte ledd var knyttet til slektskap gjennom 1) opp- og nedstigende linjer (dvs. foreldre, besteforeldre osv. kunne ikke gifte seg med barn, barnebarn etc.), 2) sidelinjer til 3. ledd (dvs. søsken, søskenbarn og tremenninger), 3) ulike sidelinjer (dvs. onkler/tanter, grandonkler/grandtanter osv.).

Forbudte ledd var også knyttet til svogerskap ved at 1) En enkemann kunne ikke gifte seg med sine (avdøde) kones slektninger osv. 2) Det samme gjelder forholdet til steforeldre og deres slektninger.

Forbudte ledd oppsto også i tilfeller med slektskap og svogerskap gjennom barn som var født utenfor ekteskap (en kvinne som hadde fått et barn utenfor ekteskap, kunne f.eks. ikke gifte seg med barnefarens fetter).

I Struensee-perioden kom mange liberaliserende forordninger, - også om ekteskapsinngåelse. Da ble det bl.a. gitt anledning for en enkemann å gifte seg med sin avdøde kones søster og vice versa.

Kilde: Kongslew, L.L.: "Den Danske og Norske Private Rets Første Grunde". Kbh. 1781

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Knut: lenkja fører meg til nasjonalbiblioteket, som seier at "objektet finst ikkje"...


Helge: ja, "nokon" burde kanskje lage eit oversyn over dette.
Eit problem er at teori og praksis var ulike. I teorien var ekteskap ikkje lov - men mot ei passande avgift kunne ein få lov likevel..... (Eg trur eit hospital i Oslo var fullfinansiert av slike avgifter ein periode).

Det stemmer at Kristian Vs Norske lov (1687) sa det du refererer.
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/pro ... 03_18.html

Eg har notert at eg har lest at .... -dvs. at eg ikkje har sett desse kjeldene sjølv:
Kongeleg forordning under Struensee, dagsett 3/4 1771: forbod oppheva, syskenborn kunne gifte seg.
Kongeleg forordning: 14/12 1775: forbod gjeninnført
Kongeleg forordning 23/5 1800: forbod oppheva, syskenborn kunne gifte seg.

Før 1687... det spørs kor lenge før.

I kanonisk rett - dvs katolsk kristenrett - er det forbod mot ekteskap mellom 6-menningar.
Det er uklart kor nøye dette vart praktisert, og kor lovfesta det faktisk var i Noreg før reformasjonen. Dei følgjande kjeldene har eg lest, anten som kjeldeutgåver eller faksimiler_

Den eldre Frostatingslova, Den eldre Gulatingslova (før 1260), Kong Sverres kristenrett (før 1200 - men som berre finst i skrifter frå 1300-talet) viser til kristenretten som vart vedteken og "alle var samde om" på Mostratinget (1020).
Dette vart tolka - iallfall av kyrkja - som at kanonisk rett var innført, og dermed at seksmenningar ikkje kunne gifte seg.

under Kong Magnus Lagabøte (d.1280): Kristenrett i den nyare Gulatingslova, Kristenrett i den nyare Borgartingslova; erkebiskop Jons kristenrett.
Her heiter det at firmenningar kunne ikkje gifte seg; likeins med firmenning til avdød ektermake.

Det finst minst eitt løyve med dispensasjon for eit par firmenningar, datert 1342. Då var det erkebispen i Nidaros og Hamarbispen som søkte paven om at Oslo-bispen kunne få lov å gje paret dispensasjon. .... alvorlege saker, altså.
Brevet er på latin, må vite - så eg må lite på utgjevaren.
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=n&str=DN

............

Så kom reformasjonen, med kyrkjeordinansen 1537(latin)/1539 (dansk):
Her heiter det at tremenningar ikkje kunne gifte seg.
Dette er teke oppatt i Ekteskapsordinansen 1582, og at det også gjeld tremenning av avdød ektemake. Unnatak for fyrstelege personar.

Kyrkjeordinansen 1607 repeterer alt dette, og likeins Kristian Vs lov i 1687.

...............

Eg er ikkje sikker på om "blodskam" er eit uttrykk som er brukt i lovtekstane (men eg har ikkje sett nøye etter akkurat det).

I Kristian Vs lov var det ulik straff avhengig av om det var sysken som forbraut seg eller om dei var syskenborn/tremenningar. For kjønnsleg omgang mellom sysken (og foreldre/barn) var det dødsstraff - og det er mange døme på at det vart praktisert.
I andre og tredje ledd, dvs. syskenborn, tremenningar, m.m. (som ikkje var vigde etter løyve først) skulle sendast på tvangsarbeid i fiskevær nordpå, eller gruvearbeid sørpå for ei tid - altså ikkje dødsstraff.

[Knut Bryn]

Jeg ser at lenke ikke fungerer, men vet ikke hva som er feil. Her kommer derfor ei lenke fra books.google.com i stedet. Den viser til samme bok.

Når det gjelder Christian Vs lov fra 1687, så finner man altså ikke noen definisjoner der av hva som er for nært slektskap mht. til ekteskap. Dette skyldes vel at det ikke ble gjort noen endringer i dette i 1687, og at det derfor var bestemmelsene i resessen av 1643 som gjaldt. Vet noen om den er tilgjengelig på nettet noe sted?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

jaudå, det står i Kristian Vs lov.....

3.bok, 18.kap, art.9.
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/pro ... 03_18.html

[Leif Bjørn Mathiesen]

Ett lite sidekommentar.

Jeg ser for meg dagens samfund med en slik lov.

[Knut Bryn]

Takk for referansen, Ivar. Jeg hadde tydeligvis ikke lett grundig nok.

[Helge Bjerkevoll]

Takk for gode svar både av Knut, Ivar og Leif Bjørn. Spesielt Ivar sin utgreiing av gammelt lovverk i katolsk tid er jo tankevekkende. Å holde styr på 5- og seksmenninger uten PC og slektsprogram er vel utenom manges fatteemne i dag! Og våre, mine og dine barn var vel enda mer aktuelt i gammel tid med stor dødelighet blant yngre.

Ja det meste går jo frem av lovverk og forordninger, men så var det å holde oversikt over disse da. Og spesielt når det ser ut til at det også dengang var pengemakta som styrte det meste og en kunne betale seg ut av lovpåbud.

Kanskje vil en tabell gjere det lettere å få en oversikt over hva som var tillatt, eksempelvis slik:

Slektsforhold etter.... 1539......1687......1771......1775......1800.....1991

søsken.....................nei........nei.........nei.........nei..........nei........nei
søskenbarn...............nei........ja...........nei.........ja...........nei.........ja
tremenninger
firmenninger
tante/onkel
osv.

Kanskje med en stjerne etter noen Ja/nei med ekstra forklaring?

[Astrid Ryen]

To søskenbarn Lars Jochumsen og Elen Torbersdatter giftet seg på Røros 14/4-1752 uten at det står om slektskapsforholdet i kirkeboka:

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A03 (1727-1766), Trolovede 1750-1752, side 12.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-14

Brudeparets fedre Jochum Lassessen og Torber Lassessen var søsken. Har presten rett og slett oversett dette eller kjente han ikke til slektskapsforholdet?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

...eller så gløymde han, eller ikkje brydde seg med, å føre inn at dei hadde løyve?

...eller så har nokon i ettertid "utstyrt" ein av dei med feil far?

Det vi må rekne med, er at regelen var godt kjend, likeins slektskap mellom folk, og at den sosiale og formelle kontrollen var streng.

[Astrid Ryen]

...eller så gløymde han, eller ikkje brydde seg med, å føre inn at dei hadde løyve?

...eller så har nokon i ettertid "utstyrt" ein av dei med feil far?

Det vi må rekne med, er at regelen var godt kjend, likeins slektskap mellom folk, og at den sosiale og formelle kontrollen var streng.

Ivar, jeg tror helst på din første forklaring: ar presten ikke brydde seg med å føre inn at de hadde løyve. Sognepresten Peter Abildgaard hadde i 1752 vært på Røros i 25 år, så slekta til disse kjente han godt nok til.

Slektsskapet mellom brudefolkene har jeg belagt gjennom skifter, oppkalling av foreldre, samt at "hele slekta" stiller som faddere på barna.

[dn01013]

Sjekket giftemålet til min oldefar og det kan se ut til at de hadde fått bevilling, men slik spaltens tekst er formulert kan det like være bevilling til å bli gift hjemme. At de er søskenbarn kan jeg ikke se nevnes.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-160

nr 10, altså øverste linje.

[Helge Bjerkevoll]

Først takk for mange gode svar her.

Så et spørsmål til.

Det gjelder 2 barnekull med søsken som ikke er i "blodslekt".

Eksempel:
Ole får barn med sin kone Kari. Barnet heter Peder.
Ole blir enkemann og gifter seg med Mari som da blir stemor til Peder.
Men så dør Ole og Mari gifter seg med ny mann, Lars. De får en datter som heter Berit.

Peder og Berit vokser opp i lag som "søsken" i samme kjernefamilie.

Spørsmålet blir da:
Var det på noe tidspunkt i lovverket forbud mot at Peder og Berit kunne gifte seg med hverandre?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Spørsmålet blir da:
Var det på noe tidspunkt i lovverket forbud mot at Peder og Berit kunne gifte seg med hverandre?

Etter Kristian Vs lov (1687) kunne dei iallfall gifte seg.

Her er det presisiert at...
"Og skal herhos agtis, at Svogerskab, som hindrer Egteskab, ikke agtis videre, end iblant een Mand og alle hans Hustruis Slægtinge, og iblant een Qvinde og alle hendis Mands Slægtinge, og ikke iblant Mandens og Qvindens Slægtinge indbyrdis; Hvorfor Mandens og Qvindens Slægtinge ikke forbydis for Svogerskab at komme sammen i Egteskab: Saa maa da to Brødre have to Søstre, Fader og Søn have Moder og Daatter, og en Mand maa have sin Stifmoders Moder eller Daatter, og saa fremdelis." (frå 3-18-9 referert ovanfor, 5. punkt)
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/pro ... 03_18.html

Ekteskapsordinansen 1582 og Kyrkjeordinansen 1607 har eg faksimilekopiar på papir av einkvan stad ... men finn dei ikkje i ei handvending. Regelen om at enkjemenn/enkjer ikkje kan ekte slektningar til avdød ektemake står der også; men eg er uviss på om presiseringa ovanfor er med. Rimlegvis innebar formuleringa i 1687 ikkje ei vesentleg endring frå tidlegare.

[Helge Bjerkevoll]

Unnskyld eit noko forsinka svar. Takk Ivar for gode og grundige svar på mange spørsmål både her og i andre emne.

Eg tar opp igjen dette temaet fordi eg ser det fortsatt er aktuelt og denne tråden har gjeve gode svar på mine spørsmål om ekteskap og ekteskapslovgjeving.