Navn ved dåp og senere påfunn

[Kaare R. Nilsen]

Jeg ser i kirkebøker at et barn som blir gitt navnet Ane Pedersdatter ved
dåpen blir skrevet inn som Anne ved konfirmasjon og Ane Marja Pedersdatter
ved vielse. Det er fastslått at det er samme person.

Spørsmål:
Når vi registrerer og slavisk skriver det som står i boken finner vi ingen
sammenheng mellom disse personene. Det offentlige Norge i dag godtar bare
fødselsattest som bevis for navnet. Hva gjør vi når det er helt klart at
navnene brukt ved konfirmasjon, vielse eller som forlovere/fadder er feil.

[Kjell Ove Nybø Hattrem]

Kaare R. Nilsen:

Jeg ser i kirkebøker at et barn som blir gitt navnet Ane Pedersdatter ved
dåpen blir skrevet inn som Anne ved konfirmasjon og Ane Marja Pedersdatter
ved vielse. Det er fastslått at det er samme person.

Ingen av innførslene er "feil" i den forstand du antyder. Ane og Anne er
simpelthen to forskjellige måter å skrive samme navn. Kom i hug at før
det tjuende århundre fantes ikke regler for hvordan navn skulle staves i
Norge.

Dersom du ønsker å normalisere skrivemåten, kan "Norsk
personnamnleksikon" være til god hjelp.

--
Kjell Ove Hattrem

[Trond Engen]

Kaare R. Nilsen skreiv...

Jeg ser i kirkebøker at et barn som blir gitt navnet Ane
Pedersdatter ved dåpen blir skrevet inn som Anne ved
konfirmasjon og Ane Marja Pedersdatter ved vielse.
Det er fastslått at det er samme person.

Spørsmål:
Når vi registrerer og slavisk skriver det som står i boken
finner vi ingen sammenheng mellom disse personene. Det
offentlige Norge i dag godtar bare fødselsattest som bevis
for navnet. Hva gjør vi når det er helt klart at navnene brukt
ved konfirmasjon, vielse eller som forlovere/fadder er feil.

Her er det da ingen feil i kildene. Feilene ligger hos den som tolker
dem:

1. Du henger deg opp i stavemåten. Ane, Anne og Anna, til og med Anette,
er samme navn.

2. Barnet ble ikke gitt navnet Ane Pedersdatter ved dåpen. Et barn ble
døpt, og presten valgte å registrere som Ane Pedersdatter. Valg av navn
var et privat anliggende. Ved registrering i offentlige dokumenter - som
dåp, konfirmasjon og vielse - ble det ofte ikke skrevet mer av navnet
enn det som skulle til for å unngå misforståelser.

3. I tillegg til døpenavnet (som altså IKKE er et døpenavn) og evt. et
arva slektsnavn hadde man flere navn som kunne legges til ved behov. Her
har skikkene variert fra by til land, mellom landsdelene og over tid.
Mest offisielt og hyppigst brukt var nok patronymet, deretter fulgte
gårdsnavn, yrke og rene klengenavn.

4. Av 2. og 3. følger at navnet i stor grad også var fleksibelt. Var man
i noen sammenhenger Anne Persdotter, var man andre ganger Stor-Anna,
Anne Barselkone, Anne i Svartdal'n eller Anne Pedersdatter Svartdal.

Når det gjelder registrering, mener jeg du bør registrere alle formene
du finner, med kildehenvisning. Som grunnform er ofte [Fornavn]
[Patronym] [Evt. arvelig etternavn] greit, men det kan mer seriøse
slektsforskere enn jeg si mer om.


--
Trond Engen
Sløv men interessert

[Aase Ryssdal Sæther]

No refererer ikkje du til kva område av landet du snakkar om, men hadde
dette vore her i Nordfjord, hadde nok foreldra gjeve barnet namnet ANNJE.
Korleis presten valde å skrive dette namnet når dåpen vart ført i
kyrkjeboka, var ei smakssak for den enkelte presten. Hugs at rettskriving
er eit nokså nytt begrep, ikkje minst på namn.

I nabobygda vår, Breim, brukte dei i eldre tider halvemål, dvs. at dei ikkje
uttalte h fremst i eit ord, men på den andre sida la til ein h dersom ordet
starta med ein vokal. Der skal følgjande samtale ha funne stad mellom
presten og faren som melde barnet til dåpen: "Hva er barnets navn?" "Anna".
"Javel, Anna". "Nei, ikkje Hanna, det ska vere Anna, med Å".

mvh

aase rs



"Kaare R. Nilsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Jeg ser i kirkebøker at et barn som blir gitt navnet Ane Pedersdatter ved
dåpen blir skrevet inn som Anne ved konfirmasjon og Ane Marja
Pedersdatter
ved vielse. Det er fastslått at det er samme person.

Spørsmål:
Når vi registrerer og slavisk skriver det som står i boken finner vi ingen
sammenheng mellom disse personene. Det offentlige Norge i dag godtar bare
fødselsattest som bevis for navnet. Hva gjør vi når det er helt klart at
navnene brukt ved konfirmasjon, vielse eller som forlovere/fadder er feil.

[Kaare R. Nilsen]

Takk for innspill.

Min målsetning med registeringen jeg har gjort, er å lett finne sammenhengen
i familier. Jeg har derfor registrert fødsel, konfirmasjon, vielse og død
for en periode og sammenholdt navn sted og datering etterhvert. Jeg har da
endret f.eks. farsnavn i dåpen når vielsen sier noe annet. Jeg ser også på
tidligere fødsler av samme foreldre og ser at navnene er forskjellig.

Sett fra mitt ståsted har jeg da "tolket til min fordel" . Det gjør at jeg
lett finner orginalpunktet i kirkeboken.
Det er litt beklagelig at jeg har gjort dette på min måte hvis andre ikke
kan bruke det.

Jeg får ta en prat med DIS og se om noe kan brukes.

Kåre
"Kaare R. Nilsen" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

Jeg ser i kirkebøker at et barn som blir gitt navnet Ane Pedersdatter ved
dåpen blir skrevet inn som Anne ved konfirmasjon og Ane Marja
Pedersdatter
ved vielse. Det er fastslått at det er samme person.

Spørsmål:
Når vi registrerer og slavisk skriver det som står i boken finner vi ingen
sammenheng mellom disse personene. Det offentlige Norge i dag godtar bare
fødselsattest som bevis for navnet. Hva gjør vi når det er helt klart at
navnene brukt ved konfirmasjon, vielse eller som forlovere/fadder er feil.

[Otto Jørgensen]

On Tue, 23 Nov 2004 16:17:11 GMT, in no.fritid.slektsforsking.diverse
"Kaare R. Nilsen" <[email protected]> wrote:

Takk for innspill.

Min målsetning med registeringen jeg har gjort, er å lett finne sammenhengen
i familier. Jeg har derfor registrert fødsel, konfirmasjon, vielse og død
for en periode og sammenholdt navn sted og datering etterhvert. Jeg har da
endret f.eks. farsnavn i dåpen når vielsen sier noe annet. Jeg ser også på
tidligere fødsler av samme foreldre og ser at navnene er forskjellig.

Sett fra mitt ståsted har jeg da "tolket til min fordel" . Det gjør at jeg
lett finner orginalpunktet i kirkeboken.
Det er litt beklagelig at jeg har gjort dette på min måte hvis andre ikke
kan bruke det.

det er nå neppe sikkert at din metode er mer feil enn andres

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON