Emeritus?

[gj14457]

Ser i et lekskon at emeritus, evt emerita, står for pensjonert tjenestemann. Mener å ha lest det er lovbestemt at enkelte kan beholde sin tittel etter å ha blitt pensjonert?

[dn09334]

Emeritus er et latinsk adjektiv som oversettes til uttjent eller avgått. Jeg har sett det brukt med (embetsmanns)tittelen først med emeritus bak. Men hvorfor det oftest brukes i forbindelse med embetsmenn har jeg aldri sett noe om. Men det er sikkert ikke galt å skrive "rørlegger emeritus" som da gjelder en pensjonert håndverker.

[dn07176]

Mener å ha lest det er lovbestemt at enkelte kan beholde sin tittel etter å ha blitt pensjonert?

Dette gjeld embetsmenn, ikkje tjenestemenn, og er faktisk Grunnlovsfesta i §23: "Embedsmænd, som i Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Titel og Rang."

[Else Berit Rustad]

Men det er sikkert ikke galt å skrive "rørlegger emeritus" som da gjelder en pensjonert håndverker.

Betegnelsen gjelder personer innen embetsverket, særlig innehavere av professorater. Ikke "vanlige" pensjonister, altså

Mvh
Else B.

[dn07176]

Tidlegare vart dette bruka av professorar. No er ikkje professorar embedsmenn lenger, og bruken er på veg ut.

[gj14457]

Professorer av nyere dato er ikke embetsmenn, men bruker ofte om seg selv "professor emeritus" og noen f.eks. "førsteamanuensis emeritus".

[dn20182]

For fullstendighets skyld, kan nevnes at etter Grunnloven § 23, får ikke avgåtte statsråder og -sekretærer beholde sin tittel. Bestemmelsens første ledd, tredje og fjerde punktum lyder:

"Embedsmænd, som i Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Titel og Rang. Dette gjælder dog ikke Statsraadets Medlemmer eller Statssekretærerne."

Hva angår "emeritus" brukes vel dette i praksis helst på litt formløst grunnlag i Norge, og som ovenfor nevnt, er den opprinnelige betydningen "uttjent". Det fremgår forøvrig av Aschehougs og Gyldendals leksikon (bind 4, 1996) at emeritus i Sverige brukes som offisiell tittel, men ikke i Norge.

I dødsannonser har jeg nok ofte sett at det er for avdøde, avgåtte professorer det har vært størst forkjærlighet for å benytte "emeritus".

Det blir jo litt fornemt med en smule latin i akademiske kretser, selv om latinfaget dessverre nesten er helt ute av videregående skoler og i studiesammenheng...

Men vi andre får vel nøye oss med "fhv." eller forhenværende, i den grad det skulle være særlig festlig å bli betegnet som "forhenværende", da..........

[Paul Johan Hals]

Takk for en grundig orientering.

Når man kommer til det punkt at dødsannonsen står i avisa er man så absulutt forhenværende. - Men det er jo vanligvis en engangsforeteelse.

Noe annet blir det jo om man bruker det til vanlig. (F.eks. adresselister etc)

Mvh Paul

[dn20182]

Når man kommer til det punkt at dødsannonsen står i avisa er man så absulutt forhenværende. - Men det er jo vanligvis en engangsforeteelse.

Mvh Paul

Så sant, så sant, Paul Johan

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Mener å ha lest det er lovbestemt at enkelte kan beholde sin tittel etter å ha blitt pensjonert?

Dette gjeld embetsmenn, ikkje tjenestemenn, og er faktisk Grunnlovsfesta i §23: "Embedsmænd, som i Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Titel og Rang."

Bispar og prostar er embetsmenn, så dei kan altså bruke tittelen etter at dei har gått av.
Det kan vere greit å skilje mellom dei som er i faktisk er i teneste som biskop eller prost, og dei som er pensjonistar (og ofte vikarierer i vanlege prestestillingar når det trengst).

Tidlegare var også sokneprestar embetsmenn; om "nyare" sokneprestar brukar tittelen etter at dei har gått av, er eg faktisk ikkje sikker på.

Professor-tittelen er verna i Lov om universitet og høgskular (§6-7); og "Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen."
Som Rolf påpeikar er professorar "av nyare dato" (tilsette etter 1989) tenestemenn, ikkje embetsmenn. Men dei "uttente" kan framleis bruke tittelen.

I telefonkatalogen for NTNU gjev eit søk på "prof" under stilling 859 tilslag. Søk på "emer" gjev 109 tilslag; av dei 2 amanuensar, 8 førsteamanuensar, éin rektor, to som berre er "emeritus" (utan "professor" el.a.) og resten professorar. Når eg ser etter dei eg veit om, er det nokre som ikkje står der i det heile (sjølv om dei har kontor), nokre som står med vanleg tittel (utan "emeritus"), og nokre med "emeritus".

Eit alternativ som også vert nytta er "h.v." (har vore); t.d. "amanuensis h.v." http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbo ... ok=nynorsk

[dn20182]

For å supplere litt om hvem som er embetsmann, kan siteres fra Gyldendal Rettsdatas lovkommentar til tjenestemannslovens § 1 (som jeg har avklart min adgang til å sitere fra som følge av betalt abonnement):

"Grunnloven fastsetter ikke hvilke statsstillinger som må være embeter. Tradisjonelt betyr begrepet «embetsmann» den som utnevnes til et embete og gis bestalling som embetsmann. Som oftest følger det av lov eller beslutning av Kongen om en statsstilling skal være embete. Vedkommendes status som embetsmann følger av selve utnevnelsen, og vedkommende opphører ikke å være embetsmann om det fattes vedtak om at stillingen i framtiden ikke skal være embete. Nærmere om embetsmenn, se Bjørnaraa/Gaard/Selmer s. 99 flg."

Det kan tilføyes at opp gjennom historien har det endret seg endel hvem som regnes som embetsmann. I tidligere tider var mange, kanskje de fleste, statlige, eller kongelig, "tilsatte" regnet som embetsmenn, men dette har skrumpet betydelig inn gjennom årene.

Tjenestemannsloven finner man via Lovdata her: http://www.lovdata.no/all/nl-19830304-003.html

[gj14457]

Ettersom jeg åpnet ballet, vil jeg bare si at jeg setter stor pris på at emnet er grundig belyst.