Panteregister, Sunnfjord, Sogn og Fjordane

[Magne Kvalstad]

Saken gjelder Marthe Hansdotter Blakstad f.1828 i Holmedal - d.1911 og Johannes Andersson Søreide f.1823 på Søreide som også døde i 1911, og deira liv i Hollevika i Askvoll.
Ifølge folketellinga for 1900 budde Martha og Johannes Hollevik på plassen Hollevik gnr. 4 bnr. 1 Askvoll kommune. Det var til sammen 13 personer som budde der. I mangel på kunnskaper om slekta forøker jeg å få litt innsyn om en kan kalle det det, omkring desse menneskene som budde der ute.
I panteregisteret for plassen finner jeg Johannes Andersen. Kan dette være den samme som Johannes Anderson Søreide min farmors far.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 540396.jpg
Protokollnummer: II.A.a.5, Sted: Sunnfjord sorenskriveri, Askvoll tinglag, Oppbevaringssted: SAB.
Jeg forstår at registeret viser til protokollnummer og sidetal, og jeg finner (tror jeg rette sidene), men så stopper det opp.
Jeg klarer å lese noe av det, men klarer liksom ikke å danne meg noe forståelse ut hva som står der. Derfor har jeg forsøkt med på det som står i Panteboken, men det klarer jeg ikke å tyde i det hele tatt. Spørsmålet mitt er om noen kan være behjelpelig å hjelpe meg å tyde hva som står i de tinglyste dokumentene. Hadde noen villet bekrefte for meg at eg er på rett spor om ikke annet.

[Paul Johan Hals]

Det hadde vært en fordel med sidelenke, men det går bra uten i dette tilfelle.

Om du er på riktig spor , vet jeg ikke. Johannes Andersens kone er ikke nevnt med navn, derimot finner jeg:

Kaarbrev fra Johannes Andersen til Moderen Secilie Mathiasdatter,
Dat. 11, Thl (Thinglyst?) 12 juli 1853.

Hvis du vet navnet på Johannes' mor så vil vel dette fortelle om det er riktig Johannes.

Mvh Paul

[Magne Kvalstad]

Johannes sine foreldre er:

Anders Jørgensson Søreide f.1798 - d.1845 og Mari Bertelsdotter Fauskevik f.1797 - d.1825

[Paul Johan Hals]

Nytt forsøk.

Delings og skyldsætningsforretning mellom L No 5a og 5b afholdt 25 september 1833. Justitsprotokol (18-124)
Skjøte fra Jacob Andersen aase og Gudmund Johnsen Fladøen til Jens Hansen Vaagene for Kr 1000,00 og et specifisert Kaar til Johannes Andersen såfremt han nu(?) fratræder sin Byxelret eller istedet for dette Brugsret til en Plads som Marte Pedersdatter nu bebor saasnart denne bliver ledig m.M. Dat 21de April. ?h? 7de Juli 1883 (23-238) Attest at Johannes Andersen og hustru er døde tgl 29/5-16 (36.310)
Cfr Skjøte fra Johannnes Andersen til Jacob Andersen Aase og Gudmund Johnsen Fladøen, hvori Sælgeren og Kone er forbeholdt Brugsret til Gaarden (Laxfiskeriet undtagen) mod Afgift, dat 22, ?h? 23 Oktober 1867 (18-328)Slettet i.h.t. overst. attest
Cfr Hjemmelsbrev til Johannes Andersen ?h? 14 juli 1846 (12-166)Slettet i.h.t. overst. attest
Fæsteseddel fra Mads Decideriussen(?) til Mads Knudsen og Kone på Plads Dalen, dat 31 Oktober, ?h? 1ste November 1828 (9-169) Avl. 29/5-16 (36 - 310)
Byxelbrev fra Anders Jørgensen til Rasmus Decideriussen(?) og Kone paa dette Brug, dat 31 mai ?h? 16 Juli 1839 (11-15) Avl. 29/5-16 (36 - 310)
Fæsteseddel fra Johannes Andersen til Henrik Kristiansen og Kone paa Plads Hallevig, dat 15. ?h? 16 November 1852 (13-406) Avl. 29/5-16 (36 - 310)
Kaarbrev fra Johannes Andersen til Moderen Secilie Mathiasdatter, Dat 11, ?h? 12 juli 1853. (13-441) Avl. 29/5-16 (36 - 310)
Fæsteseddel fra Ditto til Rasmus Decideriussen og Kone paa en Plads, dat 17 April, ?h? 7 Juli 1854 (14-25) Avl. 29/5-16 (36 - 310)
Ditto fra J Aase og G Fladøen til Peder Olsen og Kone Petrine Madsdatter paa Plads Stenen, dat 25de Marts, ?h? 14 Juni 1871 (19-373) Se P. R. under P 15/7- 1870
Ditto fra Ditto til Nils Rasmussen og Kone paa Plads Nypladsen, dat 22 April, ?h? 18de Oktober 1871 (19-462)
Kaarbrev til Trine Pedersdatter for Kaar af denne Plads, dat 16de Oktober 1874, ?h? 21 oktober 1876 (21-203) Avl. 29/5-1916 (36-310)
Fæsteseddel fra J. Aase og G. Fladøen til Abraham Larsen ????øen og Kone Marte Olsdatter paa Plads "Skogen", dat 10 April 1872 ?h? 7 Juni 1884 (23-396)
Udredslen(?) til Presten er 0,95 (se nedenfor) (28-556)
Fæsteseddel fra Hollevigs opsiddere til Askvolds Skolekommune paa Tomt og Legeplads for Hollevigs Skolehus, dat 21 aug ??? 9de Septbr 1901 (29-404)
Obligation fra Jens ? Hollevik til lensmand R. ? Steenh for 200 kroner, dat 15decbr(?) 1910 tgl 9. januar 1911 (34-134) Avl 29/5- 1916 (36-310)
Skylddeling hvorved fraskiltes parcel "Utheim" med skuld mark 1,07 avh 11 januar, tingl 29 mai 1916 (36-308)
--------
Av skyld mark (1.08 ) bnr 4 føres fol. 398
----------
Utredselen til presten kr 0,48 Avlæst 14 - 10 - 18 (37-390)
Skjøte fra Jens Hansen Hollevik til Hans Jensen Hollevik paa d.e. undtagen kaarhuset m.v. for 4000 kr og kaar til sælgeren av aarlig værdi 100 kr. dat 6, tingl 29 mai 1916 (36-310)(Hans død, Hans hstr Petra Sørensdatter har uskiftebev(?9 av 28/4 1922)
Obligasjon fra Petra Hollevik til Askvold sparebank kr 1150,- dat. 13/6, tgl 22/6 1931 (53-324) 6/8-41 (Slettet B5 953 Uten hjemmel)
Kontrakt - underskr. av Petrine Hollevik - om oparbeidelse av off. bygdevei fra Gjerde til Stavenes med arm til Holvik og eventuelt med arm til Ynderstad D/s brygge, dat 3/10 33, tgl 5/3-1934 (58-183) (Uten hjemmel)
Skyldelingsforretning hvorved fra d.e. ble utskilt en parsell Bergly av Sk.m. 0.02. Best. om beite, veg, vannledning, brønn og landingsplads. avhl 27/4 dbf 4/7 gbf. 13/7 1946 (A11/604) Bnr 5 til Grb

Der hvor jeg har skrevet ?h? tror jeg at det står thl. Se mitt forrige innlegg. Jeg ser at noen sted er forkortelsen tgl og tingl benyttet for tinglyst så jeg ble litt usikker.

Håper dette vil være til hjelp

Mvh Paul

[Magne Kvalstad]

Hei og tusen takk skal du ha. Her sitter jeg i dagesvis og "stuttrer" og ikke kommer noen vei, og så leser du dette på noen minutter. Uffameg Jeg skal studere det du har sendt, og da dukker det vel opp nye spørsmål. Ett har eg med det samme;

Det står: Kaarbrev fra Johannes Andersen til Moderen Secilie Mathiasdatter, Dat 11, ?h? 12 juli 1853. (13-441) Avl. 29/5-16 (36 - 310)

Om dette er den Johannes som jeg trodde det var så het jo hans mor Mari Bertelsdotter Fauskevik.

Dette bærer utover alle vidder ser det ut til. Jeg får få litt tid på meg (å klø meg i hodet). Jeg skal komme tilbake om litt.

Johannes og Marthe bodde som sagt på bruk nr. 1 i Hollevika. Det kommer fram av Ft 1900. Er det noen andre måter å gå frem på for og verifisere dette som er kommet frem.

Tusen takk for at du tar deg tid til dette. Som du sikkert forstår så har jeg det meste av navn og årstall på plass når det gjelder slekta, men det er historien knyttet til navnene jeg jakter på.

Ha en god dag fortsatt.

Mvh Magne

[Paul Johan Hals]

Ja, det er jo litt pussig med det Kårbrevet. Det kan jo skyldes en missforståelse hos skriveren. Denne boka er vel panteregisteret. (Jeg er ikke så godt inne på det). Om man finner panteboka, så er vel hele teksten innført vil jeg tro.

At jeg synes skrifta var grei kommer nok av at den er nokså lik den jeg lærte på skolen (først på 50-tallet).

Ha en fortsatt god dag du også.

Mvh Paul

[Paul Johan Hals]

Teksten i kårbrevet står litt ovenfor midten på venstre side her. Den er slettet med en loddrett strek:
Kildeinformasjon: Protokollnummer: II.B.13, Sted: Sunnfjord sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAB
Merknader:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 200826.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?i ... _side=-443

Det står ikke der at Secile er Johannes' mor, så det er muligens en antagelse fra skriverens side.

Mvh Paul

[Magne Kvalstad]

Under FT 1900 bor disse to i Føderaadshuset på gården.

Fra lokalhistoriewiki.no
Føderåd er en eldgammel sosial institusjon i Norge. Føderåds- eller kårinstitusjonen har alltid vært knyttet til gården og kan defineres som en avtale om underhold mot at kårnyteren overdrar kår¬yteren en rett i gården. Det har kunnet dreie seg om overdragelse av eiendomsrett til gården med tilhørende rettigheter. På leilendingsbruk og plasser har det vært tale om overdragelse av hva vi kan kalle «husbondsrettigheter» mot kårmannens (ev. også hans kones) underhold livet ut. Føderådsinstitusjonen har mye til felles med en annen gammel «forsørgelsesinstitusjon», fletføring (s.d.). Kår ses i dansk-norsk rettsspråk stundom feilaktig benevnt som fletføring, men til forskjell fra fletføringen medførte føderåd ingen form for umyndiggjøring av kårnyteren. Kårskipnaden har aldri vært regulert av lov, og C.5. no. lovs bestemmelser om «fledføring» (5–1–9 til 12) bygger fullt ut på danske forhold og fikk liten betydning i Norge.
Normalt har det vært «gamlefolket på gården» som overlot gården eller gårdsstyringa til eldste sønn mot avtale om kår. Gården kunne også overlates til flere barn som sto sammen om å oppfylle kåravtalen.

Her er ei god forklaring som kanskje kan gi eein peikepinn på hva som skjedde:


Føderåd
[ Av: Torstein Gullbrå. Publisert: 04.11.08, oppdatert: 04.11.08 ]
Føderåd er rett til husvære, mat og pleie, som den gamle eier av et gårdsbruk forbeholder seg ved hjemmelsoverdragelse til ny eier. Enkelte ganger betinges også rett til å bruke et bestemt jordstykke, hjelp til pløying m.m. samt dekning av utgiftene ved en «sømmelig begravelse». Når avtalen om føderåd er tinglyst, har den rettsvern også dersom gården blir solgt videre til en ny eier. Rettighetshaverne har som regel pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse.

Mvh Magne

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Her er kåret så avgrensa (lenkja frå Paul Johan) at det neppe kan vere snakk om at Johannes tek over noko gardsbruk etter Secilia. Det er i høgda ein husmannsplass, eller ein del av eit bruk. Eller ein annan rett han får i byte mot å halde henne med noko mat.

Ho skal ha føde til 1 ku og litt matvarer (havre, sild, poteter) (og "1 sauv" - sau?). Ikkje noko om bustad, pleie i alderdomen, eller at ho skal delta i arbeidet så lenge ho kan.

Det står ingenting om slektskap her.

[Magne Kvalstad]

Hei og takk.

I tillegg til at eg slit litt med å lese dette, har eg lten skjerm til PC. Lyt vist gå til invistering i ein større skjerm. Men eg er svært takknemleg til dere som tek dåke bryet. Eg danner meg litt etterkvart eit bilde av kva som skjedde der ute i Hollevikja og mine oldeforeldre. So eg er takknemleg for kvart ord dere skriv. Alt er med å bringe lys over noe som har vert helt ukjent for meg.

Eg slit litt med å følge diskusjonen no. Til deg Ivar. Noko slektskap tror eg bestemt ikkje det er snakk om. Men kva legg du i at "kåret er så avgrensa"?. Det er klart at det ikke er snakk om nokon stor gard. Eg er i Hollevikja rett som det er, men alle husa etter desse gardane er vekke i dag. I Hollevikja var det seks bruk under garden Hollevik.

Dama eller namnet Secilia er heilt ukjent for meg.

Mvh. Magne

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Men kva legg du i at "kåret er så avgrensa"?. Det er klart at det ikke er snakk om nokon stor gard.

Det eg meinte var at det var lite. Det var neppe nok til at ho kunne leve av dette åleine. Og det var ingenting om husvære og pleie i alderdomen.
Blar vi ei side fram i panteboka, finn vi eit anna kårbrev der ein ny brukar gjev kår til far sin. Han fekk 6 våger havre (Secilia fekk 3 våger), fór og fjøsrom til 2 kyr og 4 sauer, 1 tønne poteter (Secilia fekk 1 skjeppe = 1/8 tønne), fisk m.m. I tillegg kom sengehalm, burett, tilsyn og pleie (jamvel "kjærlig tilsyn og pleie"!) i alderdomen.

Det er noko slikt ein skulle vente (særleg det med husrom og pleie) dersom det var eit gardsbruk Johannes tek over etter Secilia.
Ei mogeleg forklaring var at Secilia fekk bustad ein annan stad (t.d. ein slektning som tok henne i hus), og at det var ein plass ho let frå seg. Plassar gav ikkje rett til kår - men det var ikkje uvanleg at eigaren påla den nye brukaren å yte noko til dei gamle likevel.

[Magne Kvalstad]

Hei og god dag.
Kan ein forenkla teori sjå slik ut.
Kan det da ha vert slik at Johannes og Marthe i 1865 tellinga levde med sine fem barn på garden Hollevik 5a med underbruk 5b (G.nr.4 bnr. 1). Dei fekk ei jente til i 1870 som var min farmor. Ifølge tellingane hadde dei 1 hest, 11 storkveg, 12 får, 2 geiter, pluss havre og poteter.
På den tida var det et underbruk av garden og der var det ikkje oppført annet enn to eldre mennesker utan noe dyr av noe slag og dei var utan jordeigedom. Johannes og Marthe øvelet gården til andre for so å bli kårfolk på underbruket. Då måtte ho som budde i kårhuset vike plassen for dei. Dere kan godt få lov å være med å utforme teorien slik at den vert betre. Då er dere med å skriv slektshistoria mi



Helsing Magne

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eit par bidrag til å vurdere teorien....

Matrikkelen 1838 http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35486/72/
Her ser vi at det er tre sjølvstendige bruk på Holevik. Lnr. 5a og 5b er like store (skyld 1-0-1), medan Lnr. 5c er 1/4 så stort (skyld 0-1-16). Skylda (dvs. verdien) er rekna i skylddalar = 5 ort = 120 skilling.
Brukaren på 5a er Mads Decideriusen, som vi kjenner att frå tydinga av Panteregisteret ovanfor. (men brukaropplysningane i matrikkelen kan henge nokre år på etterskot).

Panteregisteret for 5b og 5c finn vi ved å bla bakover frå 5a, http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?i ... x_side=-12

I den nye matrikkelen frå 1886 fin vi dei same tre bruka; no med gardsnummer 4 og bruksnummer 1, 2 og 3. Ved revisjonen får bruksnr. 3 oppjustert skylda i høve til bnr. 1 og 22, og bnr. oppjustert i høve til bnr. 2.
Brukaren no, Jens Hansen Vaagene, kjenner vi også att frå Pateregisteret.

............

5b er altså ikkje noko underbruk til 5a.

..........
I FT1865 har du funne Johannes m. fam på 5a
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=132#ovre

og plassefolket Henrik og Marte Pedersdotter under Lnr.5a
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=133#ovre


Vidare finn vi ein husstand på 5b og ein husstand på 5c; og i tillegg 2 andre plassemenn (husmenn med jord) utan at det er sagt kva bruk dei ligg under, og likeins to husmenn utan jord.
Mads Decideriusen er ein av desse, og det kan vere at han eigentleg er kårmann på Lnr. 5a. Det er vel kanskje han og kona, begge 66 år, du omtalar som "to eldre mennesker"?

........

Johannes var tydelegvis eigar av bruket til 1867, då han måtte selje (det var ikkje så uvanleg; gardskjøp var nesten den einaste trygge måten å plassere pengar på) - men heldt att bruksretten for seg.

Eigarane fann grunn til å selje bruket i 1883, og at kjøparen Jens Hansen Vaagene ville bruke garden sjølv. Ein bygselmann sat ganske trygt og kunne berre unntaksvis fjernast frå bruket. Men eit viktig unnatak var når eigaren sjølv - eller dei næraste (vanlegvis barn) ville ta over sjølv. Då måtte bygselmannen gje frå seg bruksretten - men hadde framleis krav på kår.
Plassekona Marte Pedersdotter levde tydelegvis i 1883, men ikkje mannen Henrik.

..........

Kåret til Secilie var i 1853, 30 år tidlegare. Sidan det står "Moderen" i Panteregisteret, ville eg sett etter om det kunne vere tilfelle (evt. stemor eller vermor). Å tinglyse eit kårbrev til henne kunne vere ein måte å sikre alderdomen hennar om Johannes skulle falle frå eller måtte oppgje garden av ein eller annan grunn. Sidan husrom og pleie ikkje er nemnt, er det mest truleg at ho budde ein annan stad.

[Magne Kvalstad]

Tusen hjerteleg takk.

Eg er rett og slett imponert. Eg har iallefall to påstander:

1. Medlemskapet i DIS - Norge er vel anvendte penger.

2. Eg har mykje å lære og eg lærer litt etter kvart.

Du har gitt meg mykje og tenke på i kveld. Eg klarer ikkje å komme med nokon argument eller spørsmål nett no. Eg skal undersøkje forskjellige ting og so komme att. Men igjen tusen hjerteleg takk for ditt bidrag.

Mvh Magne

[Magne Kvalstad]

Hei og takk for sist. Jeg våger meg til igjen med noen tilleggsspørsmål.
Når det nevnes Skjøte og delings og skyldelingsforretning. Er dette dokumenter som er oppbevart andre plasser og er tilgjengelige om jeg henvender meg. Jeg har fått oppklart at mine oldeforeldre var på br. 1, men at de mest sansynlig overlot drifta og flytta på ”kåret”. Hollevik er ei lita vik ytterst på Stavenesodden i Askvoll kommune. De fleste kårplassene er ødelagte og ikkje lette å påvise. Målet mitt var å kunne få på plass alle kårplassene på et evnt. Kart, for så å bruke folketellingene og annet til å plassere folket. Er det noe register eller kontor man kan henvende seg til for å få mer klarhet i dette? På forhånd takk.
Magne

[Magne Kvalstad]

Hei og takk for sist. Jeg våger meg til igjen med noen tilleggsspørsmål.
Når det nevnes Skjøte og delings og skyldelingsforretning. Er dette dokumenter som er oppbevart andre plasser og er tilgjengelige om jeg henvender meg. Jeg har fått oppklart at mine oldeforeldre var på br. 1, men at de mest sansynlig overlot drifta og flytta på ”kåret”. Hollevik er ei lita vik ytterst på Stavenesodden i Askvoll kommune. De fleste kårplassene er ødelagte og ikkje lette å påvise. Målet mitt var å kunne få på plass alle kårplassene på et evnt. Kart, for så å bruke folketellingene og annet til å plassere folket. Er det noe register eller kontor man kan henvende seg til for å få mer klarhet i dette? På forhånd takk.
Magne