GAMLE ORD OG UTTRYKK

[dn27834]

Eg har ofte ergra meg over at eg ikkje har hugsa desse gamle orda og uttrykka når eg leiter meg fram etter opplysninger. Og så har eg måtte google det fram att enda ein gong.
Så idag fann eg tilfeldigvis denne samlinga - Muus historie - Gamle ord,
skrive av Bjørn Løkken, Trondheim.

Og eg tykte dette var så "kjekt og ha" at eg vil dele det med andre som ikkje har stor nok "lagringsplass" i veslehjernen til alle slags uttrykk:

http://www.muus.se/hjelp47ord.html

Beste helsing
Wenche

[Anne Lise Hovdal]

Mye interessant her. Takk for at du delte dette med oss andre. Skulle ønske jeg hadde hatt den boken.

[Anne Lise Hovdal]

Kan denne boken bestilles for kjøp på internett noe sted?

[Bjørn Kåre Nilssen]

Interessant

Dessverre hopper han (også) over ord som hud, kalveskinn, engelsker osv.
De blir jo brukt overalt, men jeg har ikke klart å finne noen sted hva de sånn omtrent tilsvarer i dag. Alle bare bruker dem som selvfølgelige mål.

Jeg vet ikke engang om det dreier seg om areal dyrket mark, skog, dyr etc, eller hele pakka samlet?


Et annet ord der - Ødegård - står oppført som en plass som ble liggende øde etter Svartedauden. Har sett det nevnt andre steder også, bl.a. nylig av Harald Eia i "Brille".
Dette er da vel ikke helt riktig?
Etter det jeg har forstått så delte man gårdene inn i :
hel gård
halv gård
og ødegård
dvs en liten gård/småbruk - 1/4?

[gj12185]

En veldig nyttig adresse, takk for den.
Under knappen 'Norske Hjelpesider' finner man bl.a. 'kirkedager' - en oversikt over de gamle betegnelsen fra kirkebøker.

Det ligger en superenkel, nedlastbar kalender på en dansk webside, hvor alle de gamle datoene for kirkelige handlinger fra år 1500 til 2099 er oversatt til dagens mere lesbare varianter:
http://www.rmadsen.dk/kal/kalender.zip.

Mvh Olaf.

[gj12185]

Dessverre hopper han (også) over ord som hud, kalveskinn, engelsker osv.

Du finner noe under 'Norske hjelpesider' - 'Mynt/Penger' og under 'Mål og vekt'

Mvh Olaf

[Paul Johan Hals]

Jeg har en side her, hvor jeg bl. a. har lagt ut linker til forskjellige hjelpemidler. Opprinnelig var den satt opp alfabetisk, men det har etterhvert blitt lagt til nye linker på slutten.
Den blir oppdatert (av og til)

Mvh Paul

[Astrid Ryen]

Paul Johan, veldig nyttig samling av lenker. Har lagt den som bokmerke

[Bjørn Kåre Nilssen]

Mye nyttig der

Men fant ingen ting om huder, skinn osv, og hvordan de beregnes?

Det fungerte vel som en slags ligningsverdi, men man må jo ha hatt noen slags regler for hvordan det ble beregnet?
Selv om det er deskriptive navn, så kan det jo ikke være konkrete huder/skinn det er snakk om?
Og at engelskene skal komme fra engelske penny-mynter gir jo heller ikke så mange pekepinner, annet enn at det er verdier det dreier seg om heller enn (kun) målbare arealer?

[dn27834]

Til Anne Lise Hovdal

Dette er det eg har funne ut om evt forlag:

For de som er interessert i gammel tid og som forsker i slekt er det et “must“ med en slik ordliste, da slike ord og uttrykk til stadighet dukker opp i primære og sekundære kilder innen slektsforskning.

For de spesielt interesserte kan man finne flere opplysninger i Norsk Historisk leksikon 1500–1850 utgitt i 1974, i Norsk Landbruksordbok utgitt i 1979 og evt. i andre oppslagsverk.

Mvh
Wenche

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Mye nyttig der

Men fant ingen ting om huder, skinn osv, og hvordan de beregnes?

Det fungerte vel som en slags ligningsverdi, men man må jo ha hatt noen slags regler for hvordan det ble beregnet?
Selv om det er deskriptive navn, så kan det jo ikke være konkrete huder/skinn det er snakk om?
Og at engelskene skal komme fra engelske penny-mynter gir jo heller ikke så mange pekepinner, annet enn at det er verdier det dreier seg om heller enn (kun) målbare arealer?

Det står ein del nyttige ting i meir "organiserte" kjelder på nettet også (som ikkje er personlege vevsider avhengig av den eine sin innsats og oppfølging). Paul Johan har eit bra utval med lenkjer til slike på sida si. Ei av dei er Norsk Historisk leksikon

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Hudlag
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Engelsk

[gj12185]

Men fant ingen ting om huder, skinn osv, og hvordan de beregnes?

Uten å være uhøflig Bjørn, da leste du ikke grundig nok!

Under Mynt/Penger:

Prisene i eldre tid var det først og fremst landbruksvarene som hadde verdi, de ble brukt som verdinorm og til og med direkte som penger. Smør var en slik vare. Saltet smør holdt seg godt og det kunne lett deles opp i mindre enheter. Pengene var bare en målestokk. Mellom 1270 og ca. 1350 lå smørprisen fast. Normalverdien for en laup smør var 8 forngilde ertoger eller 1/3 forngild mark. På andre varer var det ingen oppgang. Omkring år 1400 økte verdien av smørlaupen til 4 forgilde øyrer østafjells, og den var da 50 % høyere enn i første halvdel av 1300 tallet. Da hadde 1 laup smør samme verdi som 1 hud, men etter 1400 gikk det 2 huder på smørlaupen.

Under Mål og vekt:

Smør

1 laup smør - 5 kilo
Topundslaup - 10 kilo
Trepundslaup* - 15 kilo
1 bergensk smørtønne - 7 ½ laup = 37,5 kilo
1 erte eller salttønne - 6 lauper = 30 kilo
1 spann - 18 merker = 3,86 kilo = 4,95 liter
1 stint spann - 24 merker = 5,14 kilo = 5,4 liter
1 tønne - 45 kanner = 90 liter
1 kanne - 2 potter = 12 liter

* For en halv trepundslaup smør måtte man betale enten:

1 lytefri kuhud ugarvet, eller
2 bukkeskinn, eller
4 geiteskinn, eller
8 saueskinn, eller
12 kalveskinn, eller
20 gråskinn (ekorn)

Mvh Olaf

[Paul Johan Hals]

Nå mente vel Bjørn Kåre at det ikke sto noe om huder i forbindelse med linkesiden jeg la link til. Det er sikkert riktig.

Det som Olaf siterer er, indirekte, fra siden som Wenche la link til.
Følg linken til Wenche, klikk på "Norske hjelpesider" så får du et helt utvalg.

Mvh Paul

[dn27834]

Men kvifor må det vere slik at når nokon i si glede over å ha funne ei samling "gamle ord og uttrykk" eller har laga seg ei samling nyttige linkar, så er det nokon som må påpeike at "det og det finn vi ikkje der", i staden for å vere taknemlege over alt det som er der!!

Venleg helsing
Wenche

[Paul Johan Hals]

Jeg prøver i utgangspunktet å "ta alt i beste mening".

Derfor har jeg nå oppdatert Linkesiden min.

Mvh Paul

[Anne Lise Hovdal]

Til Wenche: Jeg har Norsk Historisk Leksikon, men glemmer lett at jeg har den boka. Blir nok mer bruk for den nå når jeg igjen har begynt å skrive av arvinger fra skifter i Skogn, Levanger og Ekne i Trøndelag(har kommet til 1814-1815 og skal til 1823)

[20040]

Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo (1999) er tilgjengelig for lesing på nett hos Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/utlevering/nb/95583f3cad489d530c1a0f44341d48b9

Den samme boken er for en periode til salgs på Tanum.no for kroner 49,for de som vil ha den i hylla:
http://www.tanum.no/tanum/product/product-detail.action?id=9788250425774

[Bjørn Kåre Nilssen]

Nå mente vel Bjørn Kåre at det ikke sto noe om huder i forbindelse med linkesiden jeg la link til. Det er sikkert riktig.

Det som Olaf siterer er, indirekte, fra siden som Wenche la link til.
Følg linken til Wenche, klikk på "Norske hjelpesider" så får du et helt utvalg.

Mvh Paul

Jeg overså nok de hjelpesidene ja.
Teksten på den opprinnelige siden var så kjempestor at jeg skalerte hele siden kraftig ned for å få litt bedre oversikt (Opera). Og da forsvant knappene på toppen helt, da de hadde normal font-størrelse...

Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg ikke ble så veldig mye klokere etter å ha lest der + de andre linkene til wiki. (forum -> fora, wiki -> wikier?)

Huder, smør, ekornskinn osv står liksom ikke helt i samsvar med hverken verdien eller produksjonen på en gård. En gård i slekta var på 1 1/2 hud, men kunne fø 14 kyr + diverse sauer, geiter, griser osv.
Ut fra de regnemåtene skulle man da kunne kjøpe en gård på 1 hud (som ikke var noen veldig liten gård etter min slekts målestokk) for 1 oksehud, eller 7,5kg smør, eller 20 ekornskinn??
Men det fungerte kanskje på samme måte som ligningverdi av bolig, hvor den gjerne kunne være satt til 100.000 for en bolig med salgsverdi 2mill?
Eller var det selve skattebeløpet man måtte ut med - f.eks. 7,5kg smør i skatt?

Og var det futen/kemneren som fastsatte skylda/verdien?

Huder etc ble altså beregnet ut fra en gårds evne til å produsere, og ikke selve arealet?

En slektning fikk f.eks. nedsatt skylda etter at en del av jordene var blitt flomskadet. De var jo like store, men produserte sikkert mindre avling/høy.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Huder, smør, ekornskinn osv står liksom ikke helt i samsvar med hverken verdien eller produksjonen på en gård. En gård i slekta var på 1 1/2 hud, men kunne fø 14 kyr + diverse sauer, geiter, griser osv.
Ut fra de regnemåtene skulle man da kunne kjøpe en gård på 1 hud (som ikke var noen veldig liten gård etter min slekts målestokk) for 1 oksehud, eller 7,5kg smør, eller 20 ekornskinn??

Ikkje kjøpe ein gard - men betale eitt års leige for garden.... Det var iallfall utgangspunktet.

Slik informasjon finst både på nettet og i bøker - men neppe i ordlister....
I beste fall under ordet "skyld" (men då må ein sjå der).

[Bjørn Kåre Nilssen]

Ikkje kjøpe ein gard - men betale eitt års leige for garden.... Det var iallfall utgangspunktet.

Ja det hjelper jo litt Selv om årsleien for en gård fortsatt høres ganske rimelig ut..

SKulle gjerne ha lest litt mer om bakgrunnen for dette, bruk, historie osv.
De søkene jeg har gjort har ikke vært mye suksessrike, så link til noe mer på nett, i bok, artikler osv hadde vært velkomment.
Vanskelig å finne noe på søk med såpass generelle ord som hud, skyld, skinn osv.

[Arild Jarle Kompelien]

Søker du på - bygsel/byksel, skyldeie, eller landskyld, skulle det være en del opplysning å finne.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Landskyld og huder gjorde susen
Takk!