Paul Johan er inne på noe her, ja. Det er etter norsk rett ikke avgjørende for en persons eiendomsrett om et skjøte er utstedt eller tinglyst. Det er de reelle, underliggende forhold som er bestemmende for eiendomsrettens overgang. Har man inngått avtale om kjøp (muntlig eller skriftlig), betalt og gjort opp i samsvar med avtalen, er man reell eier, selv om skjøtet ikke er utstedt. Slik sett kan man faktisk skaffe seg grunnbokshjemmel til fast eiendom gjennom tinglysing av en skriftlig kjøpekontrakt og bevis for at kjøperen har oppfylt denne, se tinglysingsloven av 1935 § 14 annet ledd:
http://www.lovdata.no/all/tl-19350607-002-003.html#14 Rettstilstanden før loven av 1935 var tilsvarende.
Nå er det nok ikke sikkert at odelsreglene var årsaken til manglende tinglysing av et skjøte. Årsaken til dette er at preskribsjonsfristen i hht. odelsloven den gang ikke begynte å løpe før skjøtet var tinglyst, unntatt ved odelseierens dødsfall, da løp den fra dødsdato. Idag løper fristen alltid fra tinglysingen. MEN: Det kunne være tilfeller der odelsreglene førte til at man ventet med å utstede eller tinglyse skjøtet: Kjøperen ønsket å gjøre eiendommen mindre interessant for eventuelle odelsløsere ved å hogge ut skogen før skjøtet ble tinglyst.
Det er ellers fremdeles en lang rekke eiendommer den dag i dag, hvor ikke grunnbokshjemmelen er i samsvar med de faktiske eierforhold, fordi et skjøte aldri ble utstedt, eventuelt ikke ble tinglyst etter det ble utstedt. Her har jeg vært borti tilfeller der intet skjøte er utstedt siden midten av 1800-tallet, selv om eiendommen har skiftet eier mange ganger siden. Da kan man idag bruke tinglysingsloven § 38a for å skaffe seg grunnbokshjemmelen:
http://www.lovdata.no/all/tl-19350607-002-005.html#38a
