Barneinnvandring 1829 og utover.

[dn23598]

Hallo slektsgranskere - historikere, Lyngen,

Jeg har søkt etter Ole Johannessen, født ca. 1820 - 1825 i Sverige, kom til Lyngen som barn
i h.h. til F.t. 1865.
Etter søk i mange år og i alle tenkelige variasjoner, har jeg nu kommet over et par i Sverige
som namn og alder kan stemme med, men barnet født 18.03.1821 er døpt der til Johan Fredrik, og han er flytt til Norje 26.12.1828 om jeg har klart å lese h.f.l. rett.

Er det noen av dere som har observert en Johan Fredrik i Lyngen i tiden 1829 og utover?

Dette spørsmålet for å kunne eventuellt eliminere bort eller fortsette på det spor jeg tror jeg har som en aktualitet

Det finnes et Bispe-arkiv i Tromsø, men det ser ut som jeg ikke får kjøpt tjeneste derfra, så mitt håp er at noen kan ha viten som de vil dele med meg. Jeg er takknemmelig for hint.

M.v.h.
Eric Hermod Eriksson

[Eva Helene Erntsen]

Det lønner seg bestandig å legge inn lenker til det du allerede har funnet. Da slipper de som vil/kan hjelpe å lete opp opplysningene på nytt. Er det denne du har fra FT 1865

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... 2849#nedre

Vielsen til Ole og Grethe nr 1, iflg denne heter oles far John Nilsen. Kan det stemme med det du har funnet?

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-249

[Eva Helene Erntsen]

Dette er kanskje en mere riktig Ole

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=388#ovre

Vielsen til Ole og Elen nr 9, her er hans far oppgitt til Johannes Johannessen

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-241

[dn23598]

Heisan,

Hjertelig takk for ditt engasjemang, den siste lenken fra deg er den riktige.

Ole s opphav er det store spørsmålet, jeg hadde et spørsmål her 2. Des.1906 om hans opprinnelse. Det er søkt og søkt etter hvor han kommer fra, helt fra 1976. Den første offentlige opplysning om han finner vi første gang ved konfirmasjonen i 1847 i Lyngen, alt før den tid har ikke jeg klart å finne, ikke statsarkivet i Tromsø heller.

Derfor kommer spørsmålet om barneinnvandring opp, det kom utrorlig mange barn over til Norge ved hjelp av "skysskarer" uten at foreldrene var med. I noen tilfeller vites det at disse barna også byttet navn etter etabeleringen i norske familier.

Det jeg prøver og spørre helst lokale granskere er om Ole kan ha hett Johan Fredrik i Sverige
da jeg har funnet foreldrenavn i aktuell tidsalder, men med barn; Johan Fredrik, i Kengis bruk
Pajala, Sverige. Tilfeldighetene kan jo være at andre par har navn lik Ole s foreldre også.

Johan Fredrik i Kengis er merket i husforhørslengden so flytt til Norje 26.12.1828 bare 7 - 8
år gammel, moren som er enke og søskene lever fortsatt i Sverige. Hvor kan denne gutten
ha havnet? Kan han knyttes opp mot "min" Ole?. Var det papirløse transaksjoner?.

M.v.h.
Eric Hermod

[Eva Helene Erntsen]

Legger inn lenke til konfirmasjonen nr 27. Merkelig, her står faren som Johannes Jacobsen ved vielsen var det Johannes Johannessen!

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-188

[dn23598]

Hei,
Takk for det. Alt fra og med konfirmasjonen og livet ut kjenner vi til, men tiden fra fødsel
til konfirmasjon er et "helsvart" kapittel for oss, i denne mannens liv.

Dette med foreldre forholdet kan være noe komplisert, om det har vært død, samboende eller
rett å slett uektebarn i vedkommendes barneår.

Derfor finner jeg grunnlag for de spørsmålene jeg har stillt. Da det barnet i Sverige også er
i et familieforhold hvor moren er enke, det ser også ut for å være en mann nr.2 i det bildet.

Når tiden ikke har klart å ta vare på historien, da prøver jeg og se om det folkelige tradisjonelle minnet kan fremkalles hos noen, spesiellt lokale historikere,da mitt problem er tiden fra en person i Sverige og fram til en person i Norge, om der er noen forbindelse mellom navnene Ole og eller Johan Fredrik, event. i noen notater i Norge som er ankomstlandet.

[Eva Helene Erntsen]

Her må en kanskje se litt på historien. Sverige deltok i Napoleonskrigen (1800-1815) på Frankrikes side og var dermed den tapende part i denne konflikten. I denne perioden var det virkelig uår og hungersnød i Sverige, noe som faktisk vedvarte i mesteparten av dette århundre. Som følge av sin side i Napoleonskrigen fikk de nok ikke så mye hjelp fra sine naboer.

I 1826 åpnet gruvedriften i Kåfjord, her arbeidet det mange fra Tornedalen. Ettersom driften stort sett var på sommerstid sesongpendlet svenskene. Med så trange kår hjemme ble mange barn satt igjen hos fosterforeldre i håp om at de skulle berge livet. Har selv lett etter en familie som det viste seg hadde satt igjen fire barn, eldstemann 15 og yngste 4. Jeg finner den eldste i FT 1865 som forsørger for småsøsknene sine.

Det er jo ikke lange stykket fra Kåfjord til Lyngen. Kanskje du skulle kikke litt i kirkebøkene til Kåfjord? Kanskje de kan være registrert som innflyttet der, eller barnefødsler e.l.?

http://www.alta.museum.no/sider/tekst.asp?side=160

[dn23598]

Heisan,
Tusen takk for linken, og det engasjemang du utviser for mitt søk.

Det søkes og letes så snart det er tid til det, men materialet er stort, så det tar tid og få
med seg alt.
Det er i slike saker det er idiellt og være med i bl.a. DIS, for her er mange som søker og
leser i de fleste emner, så kanskje noen vet om noe innen en selv får pløyd seg igjennom
alt stoffet.
Dessuten finnes det noen "synder" gjort med eller uten vilje, så jeg får bare "stå på".

M.v.h.
Eric Hermod

[Bjørg Rasch Atterås]

Astrid Marskar har skrevet boka Østavinden kjenner ingen nåde (Nordnorsk Forlag 2008) om 3 brødre som midt på 1800-tallet ble sendt fra nord-Sverige til nord-Norge med flytt-samer. Flyttingen skulle meldes til presten der innflyttingen skjedde, men ble i mange tilfeller først formalisert ved konfirmasjon. - Ei enkel lita bok om et tema jeg ikke kjente til.

[dn23598]

Takk for tipset, - jo, det kan være lesverdigt

M.v.h.
Eric Hermod