Langeli, nedlagt fjellgard på Kleive

[Kjell Farstad]

Det pågår en debatt på forumet under Gjemnes som berører fjellgarden Stokkåsen.
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=78710

Da kan det være på sin plass og se på fjellgarden Langeli på Kleive. Kløvstien som gikk fra Istad over Langeli garden, videre over Stokkåsen og ned til Batnfjorden var tidligere tiders ferdelsvei kalt; Normørsveien. Sitat fra Bolsøyboka bind IV, side 34: Frå bygdene i Kleive og innover mot Osmarka var det ein gjennomgangsveg frå Istad til Stokkåsen ved Silsetvatnet og derifrå ned Silsetkleiva til Batnfjord. Sitat fra Bolsøyboka bind IV, side 628: Det var fjellovergang fra Bygdelien over den nedlagte gården Langeli og Stokkåsen over Silset-Kleive, en bra adkomstvei til Batnfjord.

Nedlagt gård, Langelien, gammelt no 59. Det er mulig at gården kan skrive seg tilbake til ca, 1550. Men da fellesnavnet ,,Lien” og . . - - i Lien” rår uten tillegg av bruks- eller tunnavn i det første hundreår av disse bustaders historie kan opptaktiden for de enkelte bruk eller gårder her ikke med sikkerhet fastslåes. Oppsitterenes fornavn er også ofte det samme på forskjellige gårder. Amund- eller Annundt- navnet går mye igjen, likeså Olle og Olluff. Det er imidlertid sannsynlig at Langelimannen har været blandt dem som reiste bu her i Lienområdet på annen halvdel av 15 h. tallet. Første gang Langelien finnes særskilt nevnt er i skt.mnt. 1621 med 2 oppsittere som benevnes ødegaardtzmend og hussmændt. Det er Knud Langeliid og Amund Langeliid som hver skatter en halv riksdaler, som vanlig for ødegårdsoppsittere. Sitat Bolsøyboka bind II, side 655.

I 1621 og 1623 bor Knud Langeliid og Amund Langeliid på garden.
I 1633, 1646 og 1650 bor fortsatt Amund på garden, i 1657 bor ikke Amund der lengre.
I 1665 bor Iffuer Langlij f.1632 på garden, død 1669, enken Anne sitter igjen på garden.
I 1695 bøksler Iver Nielsen Langlien en del av Opdøl gård Gnr.60.
I 1701 bor Niels Langlie, 60 år gammel på garden.
I 1723 er garden fortsatt i drift.
I 1763 er Langelien blitt øde (fraflyttet).
I 1797 Arvingene etter eieren Peter N. Møller selger Langeli, Iver Tronsøn kjøper en del av garden (ingen bor på garden).

Ax. Amund Langeliid f.15xx.
Ax. Knud Langeliid f.15xx.
Amund og Knut er 2 brukere på garden i 1621 og 1623.
-----------------
Bx. Iffuer (Iver) Langeli f.1632, død 1669. Gift med Anne.
-----------------
Iver Nilsen Langlien på garden i 1665.
---------
Bx. Niels Langeli f.1636, død 10.04.1740.
Nils Langelie død 104 år gammel, Cleve kirke 10. April 1740. Ministerialbok Veøy 547A01 (1721–1764) side 204.
Ref. Bolsøyboka bind II, side 655: I 1701 er leilendingen Niels Langlie bruker. Han har ingen sønn, men 3 tjenestekarle, nemlig: soldat Anders Iversøn, 30 år, Anders Aslachen, 12 og Niels Aslachen, 8 år.
---------------
Dx. Lasse Langelien f.1xxx. Barn:
Ex. Anna Lassesdatter f.1723, døpt 05.12.1723 i Cleve.
Far: Lasse Langelien.
Minesterialbok for Veøy 547A01 (1721–1764) side 41.
-------------
Ane Langlien er fadder på Marit Hanibalsdatter Stokkaas 01.03.1739 i Øre.
-------------
Det er mulig at det er herfra Amund navnet kommer fra, navnet som har satt sitt preg på bygda nedenfor Høljan.

Det har ikke vært enkelt å spore opp etterkommere fra Langeli, men kanskje er det noen som har opplysninger?

[Roy Martin Istad]

To ting, i hver sin ende av tidsaksen for åpningsinnlegget.

Nr 1: I perioden 1621–1650 bor Amund på Langlien, ikke i 1657. I Fogdens og sorenskrivernes manntall fra 1665 finner man Iffuer, 33 år, på gården Langeli. Sjekker vi Sogneprestens manntall fra 1664 ser vi at det er Iffuer Amundsen, 33 år, som er oppført som bruker på Langeli. Da er nok dette sønnen til forannevnte Amund. Går vi til Sogneprestens manntall i 1666 så er Iver Amundsen borte, nå er det Olluff Iffuersøn som er angitt på Langelie. Det er vel rimelig å tro at dette da er sønnen til forrige Iver Amundsen.
I skiftet av 07 Jun 1677 etter ”Maritte Halffuersdatter som døde paa garden Lie udi Fanne Otting” er Niels Langeli en av kreditorene som får utlagt ”1 Haand Kurven for 1 ort”. På skattetingene både i 1688 og i 1689 er det Niels Langeli som er oppført. Jeg har sett både Anbiørnsen og Andersen som patronym på Niels Langeli, og det er Andersen på skiftet av 08 Feb 1709 etter Ole Serqvesøn Asphol, der han møter på vegne av avdødes bror: ”…og dend Sal: Mands Broder Niels Serqvesøn paa dend anden side, paa hvis Veigne var Overværende Niels Andersen Langeli, …”

Nr 2: Det er Iver Trondsen i Lykken som sitter med Langlien etter 1797. Han er sønnen til Trond og Gjertrud Røsberg, og er døpt i Kleive kirke den 25 Okt 1761. Han og familien er å finne på Lykken under FT-1801, der kona er datter til Amund og Mette Bratset. De to giftet seg i Kleive kirke den 05 Feb 1792. Langeli overføres 24 Jun 1797 fra afgl. kjøpmann Peter Møllers bo for 40 rd og 10 sh til Iver Trondsen Løkken. Og, så datert 25 Okt 1803, undertegnet Iver Tronsen Lÿkken, er (en del av?) eiendommen ”udi gaarden Langeli i Fanne Otting” for 36rd, 3ort og 20 sh, overført på ”mÿndlingen Gjertrud Andersdatter Toldaas”.

[Kjell Farstad]

Flott at du tar tak i saken, nå kan vi komme videre.
I oppføringen av ekteskapet 05 Feb 1792 er det ført inn opplysninger om Løvolden i Batnfjorden, hva er det egentelig omtalen gjelder?
Iver finner vi døpt både 25 Okt 1761 og 05 Des 1762. Midt på venstre.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-38

[Roy Martin Istad]

Bra du passer på Kjell!
Du har selvsagt rett i at det skal være Amund og Mette Bratset! Jeg har rettet opp dette i selve innlegget.

Så har du sett noe jeg har klart å overse. Den Iver Trondsen Røsberg jeg referert til født i 1761, dør samme år og er gravlagt 07 Jun 1761 (øverst til venstre). Så da er den Iver Trondsen Røsberg døbt 05 Des 1762 som er den riktige.

Ved Iver og Christies forlovelse 31 Des 1791, står det: "Den 31 Decembris trolovet Iver Trondsen Røberg(!), ungkarl og pigen Christie Amundsdr. Braset; han fremviste Skiøde, at have kiøbt gaarden Løvolden i Batnefiorden. Forloftningsmænd, for Egteskabets lovlighed, Trond Ivers. Røsberg, og Amund Braset."

[Kjell Farstad]

Selv om det er i ytterkant av emnet så tar jeg med det første leddet, Kirsti Amundsdatter og Iver Trondsen og deres barn.
Kirsti (Christi) Amundsdatter Bradset f.1763, døpt 06.02.1763 i Bolsøy. Gift 05.02.1792 i Kleive med Iver Trondsen Røsberg døpt 05.12.1762 Kleive. Barn:
Gx. Iver Iversen f.10.09.1793, døpt 15.09.1793 i Øre.
Foreldre: Iver Tronsen og Kristie Iversdatter. ???
Gx. Thrond Iversen Løvollen f.1797. Konf.1812.
Gx. Amund Iversen f.1800, døpt 23.03.1800 i Kleive.

Kirsti Amundsdatter har ei søster; Mette, ved konfirmasjonen i 1766 oppgis hun å være Mette Andersdatter Braset 18 år gammel. Er dette en skrivefeil av presten, eller har vi å gjøre med både Mette Andersen Braset f.1748 og Mette Amundsen Bratset f.1748 å gjøre?

Olluff Iffuersøn er på Langeli i manntallet 1666. I Bolsøyboka står det at det ikke er mannlig beboer på Langeli over 12 år i 1665. Dette skulle da tilsi at Olluff Iffuersøn er 12 år i 1666?

[Roy Martin Istad]

Til Kjells siste merknad om Olluff Iversen på Langlie hos Sognepresten i 1666. På den lista som jeg viste til i manntallet er det ”fødde” som er innført. Vi kan da gå ut fra at Ole Iversen Langli er født ca 1665. Jeg beklager at jeg blandet sammen listene!

Sogneprestens manntall fra 1666 for Langlien (s.359, øverst til høyre) viser ”Iffuer Amunds: 33 Aar. Sønnen Amund Iffuersøn 3 Aar.” Yngstesønnen Olluff Iffuersen er altså ført i ”tilvekstlista” for 1665.

En ting til...
Jeg glemte å følge opp det høyst uvanlige ”Andbiørn”-patronymet inne i Fanne, som jeg nevnte å ha sett på Niels Langlien - i tillegg til det forannevnte "Anders"-patronymet. Niels Langlie er 60 år ved FT-1701 (født ca. 1641), og dør altså 104 år gammel i 1740 (født ca 1636). På linken til Fogdemantallet 1665 (se tidligere innlegg), finner vi like nedenfor Langeli-innføringen gården Setther (Hatlen som den kalles nå). Der er Andbiøren, 46 år, oppført som bruker, og sønnen Niels Andbiørensen er 14 år. Det skulle tilsi at denne Niels er født ca 1650. I Sogneprestens mantall av 1664, for gården Sætther, er Andbiøren Nielsen 44 år, mens Niels Andbiørensen er 14 år der også. Hos Sogneprestens mantall av 1666 er Andbiøren Nielsen 45 år, Olluff Andbiørensen er 8 år, mens Niels er borte. Dessverre er ikke denne gården med på Sogneprestens liste over døde i 1665, men Niels trenger jo ikke være død. . .

[Kjell Farstad]

Flott at du kommer med opplysninger. Jeg har vansker med å navigere i slike kilder. Vi kan da ha en kandidat som passer til Nils Langeli. I Bolsøyboka skrives det om Nils at han ikke har noen sønn, men hva med en datter?

I Bolsøyboka bind 2, som er på nett, finner vi dette på side 559 under Opdøl;
Gårdens bruk går nu atter over til bondeleilendinger så snart sorenskriverens enke forlater gården. I 1695 sees sogneprest til Veøy, Jørgen Meyer, å bøksle ut halvparten av gården til en Iver Nielsen Langlien. Den deles altså nu opp igjen i to bruk.
Etter hva jeg ser på kartet så grenser ikke Opdøl og Langeli opp mot hverandre, dette kan være endret p.g.a. utskiftinger. I innledningen har jeg kommet i skade for å oppgi 1665 i stedet for 1695, det er nå rettet.

Då Langelia, som var gard, brente i slutten av 1790-åra, vart den fråflutta og sidan selt til avlsgard. Seinare vart garden brukt til sæter for fleire bruk. Bolsøy boka IV side 62.
Tre av disse brukene er: Løkken, Bratset og Nerli.

I 1650: Andbiørn Zetter (Hatlen) eier Gammelsæter med 1 pund i landskyld. Bolsøyboka II, s.665. Under Istad. På Sætter skrives det også Audbiorn, s.686.

[Roy Martin Istad]

Angående patronymet til Nils Langli.

Det er skifte av 18 Mar 1685 (s.22a) etter Peder Aslaksen Kleive mellom enka Magnild Knutsdatter og hans far Aslak Torsen Kleive. En av kreditorene er ”Niels Andbiørenssen Braset, Udi et par Nÿ Vandmels hotser, 12 sh”. Dessuten er Andbiøren Setter (dvs. Hatlen) en av de tre ”Laugrettismenden” som bistår sorenskriveren Hans Ørbech med skiftet. De to andre var Ellef Stenløs og Lasse Skalde.