Dette er fortsettelse av en tråd som startet med Bratt-slekt i Heidal (se her). Diskusjonen kom etter hvert til å havne i Numedal og Helge Øi fortalte at han hadde en oversikt over Bratt-er i Rollag. Jeg har en god del opplysninger om Bratt-er som bodde på Kongsberg. Noen kom fra Indre Sogn og noen kom muligens fra Ringsaker.
På grunn av sølvverkets aktiviteter i nabosognene, er det meget mulig at noen slektninger av Bratt-ene på Kongsberg havnet litt utenfor bergstadens grenser. Jeg er interessert i opplysninger om alle med slektsnavnet Bratt som bodde i Rollag, Flesberg og Sandsvær på 1600- og 1700-tallet.
Bratt - Kongsberg og omegn
Moderator: MOD_Slekter
-
Knut Bryn
- Innlegg: 371
- Registrert: 16. desember 2004 kl. 12.31
- Sted: OSLO
Bratt - Kongsberg og omegn
Med vennlig hilsen
Knut Bryn
Moderator/Slekter
Knut Bryn
Moderator/Slekter
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
Bratt-folk i Rollag på 1700-tallet. Dette er en fortsettelse og utvidelse av en tidligere tråd under emnet ”Bjølstad gård i Heidal”. Jeg flytter innlegget hit hvor det er mer relevant. Først noe om standardisering av slektsnavnet. Jeg har brukt formen Brath som samlebetegnelse for de fire variantene Bratt, Brath, Bradt og Brat. Denne slekten brukte i stor grad slektsnavnet mer enn patronymene.
I Rollag har slektsnavnet to tilfang - begge dukker opp der på 1740-tallet. I juli 1739 gifter to brødre Brath seg i Rollag kirke med en ukes mellomrom. 3. juli Larts Tosvsøn Brath med Tønnj Larsdtr og 12. juli Biøn Tovssøn Brath med Groe Danielsdtr (MINI Rollag). Vi kan følge disse to familiene med sporadiske nedtegnelser i forbindelse med dåp og introduksjon fram til 1747. Da forsvinner de fra kirkebøkene.
Hovedbolken av Brath-slekten i Rollag kom til bygden i 1749 med klokkeren David Brath. Fra den familien kom det klokkere i Rollag i fire generasjoner de neste 129 årene. David døde brått i 1753 og samme året overtok broren Henderich stillingen. David og Henderich var sønner av bergmannen Ole Brath ved Sølvverket. Brødrene er sammen med far og nok en bror registrert i eksaminasjonsmantallet 1732. Faren, Ole Brath, var gift med Dorothea Ziegler og vi kjenner til 5 av barna - 4 gutter og 1 pike. I tillegg er det i samme manntall ytterligere 6 med slektsnavn Brath og som alle synes å være i samme slekt. Dette kommer fram ved å sjekke personene ut i Ministerialboken for Kongsberg (så langt tilbake som bøkene går) og så kryssrelatere populasjonen med faddere og dernest skiftene som for Kongsberg byfogds vedkommende er tilgjengelige i digitalisert form. Jeg har funnet 43 skifter hvorav 33 synes relatert til Kongsberg-grenen av Brath-slekten. De andre 10 er antakelig relatert til det Bratt-folket som kom til Kongsberg fra Årdal Kobberverk omkring 1740. Ut fra dette materialet har jeg konstruert et slektstre med utgangspunkt i bergmannen Lars Brath, født på Kongsberg i 1647 (Sølvverkets manntall av 1711) og død samme sted i 1724 (MINI Kongsberg). Konstruksjonen er et arbeidsverktøy hvor blant annet navnesosiologien er ment å hjelpe til med å finne spor videre bakover. Knut Bryn antyder at far til Lars Brath kunne hete Knut og muligens var fra Ringsaker. Han har i så fall kommet til Kongsberg i Sølvverkets tidligste historie
David O. Brath (1710-1753) og kona Anne Elisabeth Vogtlender (1716-1769) hadde flere barn og en av dem – Johan Henrich Ziegler Brath (1742-1827) - ble værende i Rollag etter farens død, antakelig i husholdet til onkelen Henderich. Johan giftet seg med Helge Kittilsdtr Stabek (1743-1807). De fikk 4 barn (Anne, Kristi, Kittil, Ole).
Henderich O. Brath (1718-1798) var gift med Magrethe Jacobsdtr (1707-1785). De hadde 3 barn som vokste opp – Jacob, Ole og Christian.
Jacob H. Brath (1745-1815) ble gift med Margit Kittilsdtr Fekjan (f. 1751). Han overtok klokkerstillingen etter faren, men ble avskjediget etter en omfattende rettssak hvor hans drikkfeldighet ble hovedsak. Foruten 12 barn med kona hadde han også utenomekteskapelig leiermål. Mange av barna vokste opp og det kom en betydelig etterslekt etter dem. Sønnen Henrich var i mange år skoleholder og klokker og en annen sønn Tor var også en tid klokker foruten lensmann og regnskapsfører. Dattersønn til Jacob – Knut Carlsen - ble i 1835 klokker etter onkelen Henrich og hadde stillingen i 43 år, helt fram til 1878. Knut var også ordfører i Rollag i mange år. Etterslekten til disse Brattene er det gjort rede for i bygdebøkene for Rollag (Knut Hoff og Even Tråen), om enn noe spredt over alle de fem bindene. Bøkene har imidlertid et digitalisert navneregister tilgjengelig på Rollag kommunes hjemmeside (61 oppføringer på Bradt og Brath).
Ole H. Brath (1749-1802) ble gift med Margit Olsdtr (f. 1744). De fikk en datter Margrethe (1783-1847). Familien er nevnt på flere husmannsplasser i bygden.
Christen H. Brath (1752 - e. 1814) ble gift med Helge Kittilsdtr Fekjan (1755 -1804), søster til Margit som var gift med Jacob. Christen var sersjant i det Numedalske kompani og samtidig også skoleholder. Etter at kona døde i 1804 reiste han og de fire barna (Henrich, Wiel, Ole, Margrete) fra Rollag – først til Tjøme hvor Christen var skoleholder og engasjert som underoffiser i kystvernet under krigen 1807-1814. Sønnen Ole Christensen Brath (1791-1832) vervet seg i den dansk-norske marinen i Stavern og kom senere til Karljohansvern orlogsstasjon i Horten hvor det vokste fram en stor etterslekt etter ham.
I Rollag har slektsnavnet to tilfang - begge dukker opp der på 1740-tallet. I juli 1739 gifter to brødre Brath seg i Rollag kirke med en ukes mellomrom. 3. juli Larts Tosvsøn Brath med Tønnj Larsdtr og 12. juli Biøn Tovssøn Brath med Groe Danielsdtr (MINI Rollag). Vi kan følge disse to familiene med sporadiske nedtegnelser i forbindelse med dåp og introduksjon fram til 1747. Da forsvinner de fra kirkebøkene.
Hovedbolken av Brath-slekten i Rollag kom til bygden i 1749 med klokkeren David Brath. Fra den familien kom det klokkere i Rollag i fire generasjoner de neste 129 årene. David døde brått i 1753 og samme året overtok broren Henderich stillingen. David og Henderich var sønner av bergmannen Ole Brath ved Sølvverket. Brødrene er sammen med far og nok en bror registrert i eksaminasjonsmantallet 1732. Faren, Ole Brath, var gift med Dorothea Ziegler og vi kjenner til 5 av barna - 4 gutter og 1 pike. I tillegg er det i samme manntall ytterligere 6 med slektsnavn Brath og som alle synes å være i samme slekt. Dette kommer fram ved å sjekke personene ut i Ministerialboken for Kongsberg (så langt tilbake som bøkene går) og så kryssrelatere populasjonen med faddere og dernest skiftene som for Kongsberg byfogds vedkommende er tilgjengelige i digitalisert form. Jeg har funnet 43 skifter hvorav 33 synes relatert til Kongsberg-grenen av Brath-slekten. De andre 10 er antakelig relatert til det Bratt-folket som kom til Kongsberg fra Årdal Kobberverk omkring 1740. Ut fra dette materialet har jeg konstruert et slektstre med utgangspunkt i bergmannen Lars Brath, født på Kongsberg i 1647 (Sølvverkets manntall av 1711) og død samme sted i 1724 (MINI Kongsberg). Konstruksjonen er et arbeidsverktøy hvor blant annet navnesosiologien er ment å hjelpe til med å finne spor videre bakover. Knut Bryn antyder at far til Lars Brath kunne hete Knut og muligens var fra Ringsaker. Han har i så fall kommet til Kongsberg i Sølvverkets tidligste historie
David O. Brath (1710-1753) og kona Anne Elisabeth Vogtlender (1716-1769) hadde flere barn og en av dem – Johan Henrich Ziegler Brath (1742-1827) - ble værende i Rollag etter farens død, antakelig i husholdet til onkelen Henderich. Johan giftet seg med Helge Kittilsdtr Stabek (1743-1807). De fikk 4 barn (Anne, Kristi, Kittil, Ole).
Henderich O. Brath (1718-1798) var gift med Magrethe Jacobsdtr (1707-1785). De hadde 3 barn som vokste opp – Jacob, Ole og Christian.
Jacob H. Brath (1745-1815) ble gift med Margit Kittilsdtr Fekjan (f. 1751). Han overtok klokkerstillingen etter faren, men ble avskjediget etter en omfattende rettssak hvor hans drikkfeldighet ble hovedsak. Foruten 12 barn med kona hadde han også utenomekteskapelig leiermål. Mange av barna vokste opp og det kom en betydelig etterslekt etter dem. Sønnen Henrich var i mange år skoleholder og klokker og en annen sønn Tor var også en tid klokker foruten lensmann og regnskapsfører. Dattersønn til Jacob – Knut Carlsen - ble i 1835 klokker etter onkelen Henrich og hadde stillingen i 43 år, helt fram til 1878. Knut var også ordfører i Rollag i mange år. Etterslekten til disse Brattene er det gjort rede for i bygdebøkene for Rollag (Knut Hoff og Even Tråen), om enn noe spredt over alle de fem bindene. Bøkene har imidlertid et digitalisert navneregister tilgjengelig på Rollag kommunes hjemmeside (61 oppføringer på Bradt og Brath).
Ole H. Brath (1749-1802) ble gift med Margit Olsdtr (f. 1744). De fikk en datter Margrethe (1783-1847). Familien er nevnt på flere husmannsplasser i bygden.
Christen H. Brath (1752 - e. 1814) ble gift med Helge Kittilsdtr Fekjan (1755 -1804), søster til Margit som var gift med Jacob. Christen var sersjant i det Numedalske kompani og samtidig også skoleholder. Etter at kona døde i 1804 reiste han og de fire barna (Henrich, Wiel, Ole, Margrete) fra Rollag – først til Tjøme hvor Christen var skoleholder og engasjert som underoffiser i kystvernet under krigen 1807-1814. Sønnen Ole Christensen Brath (1791-1832) vervet seg i den dansk-norske marinen i Stavern og kom senere til Karljohansvern orlogsstasjon i Horten hvor det vokste fram en stor etterslekt etter ham.
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
"Jeg har en" Bratt på Kongsberg som jeg ikke har funnet opphavet på, kan det være at ekspertisen her kjenner til den?
Christen Christensen Bratt født ca 1754 død 07.07.1818 på Kongsberg.
Såvidt jeg kjenner til var han gift tre ganger (kongsberg)
27.11.1799 med Berthe Hansdatter Bærum gravlagt 07.12.1805, Kongsberg
Ingeborg Olsdatter Lindaas bgr. 10.01.1807, Kongsberg
27.04.1811 Tore Maria Kristensdatter død 21.07.1831, Kongsberg
Ved skifte et Christen i 1818 er bare to av barna i live.
Christen Christensen Bratt født ca 1754 død 07.07.1818 på Kongsberg.
Såvidt jeg kjenner til var han gift tre ganger (kongsberg)
27.11.1799 med Berthe Hansdatter Bærum gravlagt 07.12.1805, Kongsberg
Ingeborg Olsdatter Lindaas bgr. 10.01.1807, Kongsberg
27.04.1811 Tore Maria Kristensdatter død 21.07.1831, Kongsberg
Ved skifte et Christen i 1818 er bare to av barna i live.
-
Bjørg Lunde
- Innlegg: 562
- Registrert: 29. desember 2004 kl. 17.09
- Sted: KONGSBERG
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
Det er trolig han som ble konfirmert her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=318#ovre Utifra dette ser det ut til at du må lete på Eiker.
I avskjedigelsesmanntallet 1805 står Christian Bradt, tømmermann, 49 år, døpt 1. søndag etter påske 1756 (dette året er trolig feil ettersom konfirmasjonen var i 1768), gift og har 1 barn å forsørge, tjente 8 rd. og fikk lønn i 5 år.
I avskjedigelsesmanntallet 1805 står Christian Bradt, tømmermann, 49 år, døpt 1. søndag etter påske 1756 (dette året er trolig feil ettersom konfirmasjonen var i 1768), gift og har 1 barn å forsørge, tjente 8 rd. og fikk lønn i 5 år.
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
Eiker mangler MINI mellom 1754 og 1764 så det er ikke enkelt å sjekke ut dåpsopplysninger på denne Christen. Dersom vi antar at faren var født på Kongsberg er det flere kandidater til farskapet. Fra 1740 årene var det to Bratte-folk på Kongsberg. Sogne-Brattene kom flyttende dit etter at Årdal kobberverk ble aviklet rundt 1740. Imidlertid var døpenavnet Christen evt. Christian et tradisjonsnavn hos den Bratteslekten som kom til Kongsberg i Sølvverkets første periode.
(Jeg skal ikke foregripe noe, men en hypotese er at det er forbindelse mellom Kongsberg og Bratter fra gården By på Ringsaker i Hedemark. I så fall kan det være interessant å merke seg at i regnskapene for Akershus len 1557-58 er nevnt to karer som het henholdsvis Erik Bratt og Christen Bratt som tjente for svennelønn på slottet og begge disse er senere knyttet til Ringsaker-Brattene, se. arkivar Erik Andreas Thomle i NST II 1929 s. 97-122. Her blir samme Bratte-grenen også knyttet til Sogn så det kan være en "ring som sluttes" på Kongsberg. Nå er vi imidlertid inne i det som enkelte kaller "vepsebolet Bratteslekt".)
I eksaminasjonsmantallet 1732 er det to faderløse gutter som heter Christian Bratt. Christian Petersen Bratt f. 1722 (sammen med broren Tille f. 1719) og Christian Christensen Bratt f. 1709. Sistnevnte kan være onkel til de to yngre guttene. Alle disse finner vi i MINI Kongsberg og mer kan vi kanskje få å vite når mantallene 1711 og 1724 kommer i digitalpensjonatet.
(Jeg skal ikke foregripe noe, men en hypotese er at det er forbindelse mellom Kongsberg og Bratter fra gården By på Ringsaker i Hedemark. I så fall kan det være interessant å merke seg at i regnskapene for Akershus len 1557-58 er nevnt to karer som het henholdsvis Erik Bratt og Christen Bratt som tjente for svennelønn på slottet og begge disse er senere knyttet til Ringsaker-Brattene, se. arkivar Erik Andreas Thomle i NST II 1929 s. 97-122. Her blir samme Bratte-grenen også knyttet til Sogn så det kan være en "ring som sluttes" på Kongsberg. Nå er vi imidlertid inne i det som enkelte kaller "vepsebolet Bratteslekt".)
I eksaminasjonsmantallet 1732 er det to faderløse gutter som heter Christian Bratt. Christian Petersen Bratt f. 1722 (sammen med broren Tille f. 1719) og Christian Christensen Bratt f. 1709. Sistnevnte kan være onkel til de to yngre guttene. Alle disse finner vi i MINI Kongsberg og mer kan vi kanskje få å vite når mantallene 1711 og 1724 kommer i digitalpensjonatet.
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
Takk for svar Bjørg og Helge.
Jeg kjente til denne konfirmasjon, men nevnte det ikke da jeg ikke følte meg trygg nok på at det var samme person. Har forsåvidt kikket etter ham på Eiker uten å finne noe.
Mantallet i 1805 var nye opplysninger for meg, men jeg har en nogen lunde tilsvarende opplysning fra et mantall fra 1812 som må sjekkes opp. Han har da en sønn og en datter.
Tidsmessig har vi et ektepar som passer bra inn, nemlig Christen Bratt og Marte Jensdatter. Men i følge skifte hadde de bare sønnen Jens.
Jeg kjente til denne konfirmasjon, men nevnte det ikke da jeg ikke følte meg trygg nok på at det var samme person. Har forsåvidt kikket etter ham på Eiker uten å finne noe.
Mantallet i 1805 var nye opplysninger for meg, men jeg har en nogen lunde tilsvarende opplysning fra et mantall fra 1812 som må sjekkes opp. Han har da en sønn og en datter.
Tidsmessig har vi et ektepar som passer bra inn, nemlig Christen Bratt og Marte Jensdatter. Men i følge skifte hadde de bare sønnen Jens.
Re: Bratt - Kongsberg og omegn
En utfordring!
Forbindelsen mellom By gård i Veldre og familien Bratt på Kongsberg på første halvdel av 1600-tallet.
Jeg har i tidligere omtalt det som er kalt ”vepsebolet Bratte-slekt”. Jeg velger å nå å introdusere en utfordring i håp om å engasjere kyndige folk i den hensikt å avdekke arkivmateriale som hittil ikke har vært satt i sammenheng med foreliggende problemstilling. Jeg er med andre ord ute etter en ”missing link” som muligens skjuler seg i Bergverksmuseets annaler (eller annet steds).
Først til Kongsberg.
I Sølvverkets manntall 1711 er oppgitt en Lars Bratt født på Kongsberg i 1647. En må anta at far hans har kommet til bergstaden før dette – sannsynligvis delaktig i sølvverkets anleggsfase årene 1623-1654. Vi kjenner ikke navnet på denne ”gamlefar” Bratt, ei heller hvor mange barn han hadde eller hvor han kom fra. I utgangspunktet antar vi at han i alle fall hadde en sønn – Lars. Det foreligger også et par andre hint som kan lede oss på vei.
Et av dem er at slekten framsto fra tidlig av med slektsnavnet heller enn patronymer. Dette var imidlertid ikke uvanlig på Kongsberg hvor det tilkom fagpersoner og arbeidskraft fra andre land og kulturer, mest tysk og dansk. I norsk bondekultur var det imidlertid ikke reglen. Navnetradisjonen hos Brattene synes å være standhaftig, noe som følger dem i de neste 250 årene. På 1650-tallet bør ættebevisstheten og referanser til slekt ha hatt vel så stor betydning for selvfølelse og sosiale relasjoner som for de senere generasjonene.
Fornavnstradisjonene kan muligens gi ytterligere bidrag til å gi fokus. Det er mulig Lars Bratt (1647-1724) ikke var enebarn. Dersom vi for enkelthets skyld holder oss til den ”familiekonstruksjonen” jeg har henvist til i tidligere innlegg, gir vi ham 4 barn – 3 sønner og en datter. Da får vi en likning basert på tellingen 1732, MINI Kongsberg og skiftene til å gå opp. De 3 sønnene het henholdsvis Lars, Christen og Ole. Lars d.y. har igjen 3 sønner, Lars, Knut og Peder. Hos de andre barna går navnene Christen og Ole igjen i flere generasjoner. For øvrig bærer navngivningen heretter selvfølgelig preg av mødrenes navnetradisjoner herunder også inngifte i danske og tyskspråklige familier.
Det har vært spekulert i om Kongsberg-Brattene kan ha kommet fra Vestlandet. Selv har jeg spesielt undersøkt denne muligheten for slektsmedlemmene som bosatte seg i Numedal, men har ikke funnet holdepunkter for dette.
Knut Bryn antyder Ringsaker som mer naturlig arnested og jeg har også hatt dette som en prioritert mulighet. Han tenker nok i denne sammenheng på gården By (Bye) i Veldre. Jeg har i et tidligere innlegg henvist til Erik og Christen Bratt som tjente for svennelønn på Akershus slott, nevnt i lensregnskapene for Akershus 1547-48. Christens skjebne vet vi lite om, men Erik hadde en bror som het Peder (Per) Bratt (d.f. 1592) og som bodde på By gård like ved for Veldre kirke i Ringsaker. Denne eiendommen er fra gammelt av en av Bjølstad-Brattenes arvetomter, et forhold som er beskrevet av E.A. Thomle i NST II 1929 og gjengitt og verifisert av Tore H. Vigerust i referat fra NSF temakveld om slekten Bratt i desember 1998.
En mener at Peder Bratt og kona Marit Torstensdtr hadde flere barn, men en kjenner bare en av dem Lauritz (Lars). Lauritz hadde igjen en sønn som het Lauritz og en datter Boel. I 1668 ble det holdt ting på arvegården By i Veldre vedrørende ødegården Lier som hørte til By. Her har arvingene etter Boel gått til sak mot arvinger etter Lauritz Bratt d.y., og blant disse er også en Ole By av Ringsaker. Ole er med nødvendighet av Bratteslekt og nå antakelig bruker av arvegården.
Jeg skal ikke trekke dette lenger i denne omgang, men merker meg navnene Lars, Peder, Ole og Christen. Disse går igjen hos den Bratte-grenen som på samme tid har etablert seg på Kongsberg og som alle bruker slektsnavnet Bratt.
Knut Bryn startet denne tråden. Etter som han har en fot innenfor Bergverksmuseets historiske avdeling, gir jeg utfordringen i første omgang til ham. Også alle andre som føler at de har relevante innspill i jakten på ”the missing link” er invitert.
Forbindelsen mellom By gård i Veldre og familien Bratt på Kongsberg på første halvdel av 1600-tallet.
Jeg har i tidligere omtalt det som er kalt ”vepsebolet Bratte-slekt”. Jeg velger å nå å introdusere en utfordring i håp om å engasjere kyndige folk i den hensikt å avdekke arkivmateriale som hittil ikke har vært satt i sammenheng med foreliggende problemstilling. Jeg er med andre ord ute etter en ”missing link” som muligens skjuler seg i Bergverksmuseets annaler (eller annet steds).
Først til Kongsberg.
I Sølvverkets manntall 1711 er oppgitt en Lars Bratt født på Kongsberg i 1647. En må anta at far hans har kommet til bergstaden før dette – sannsynligvis delaktig i sølvverkets anleggsfase årene 1623-1654. Vi kjenner ikke navnet på denne ”gamlefar” Bratt, ei heller hvor mange barn han hadde eller hvor han kom fra. I utgangspunktet antar vi at han i alle fall hadde en sønn – Lars. Det foreligger også et par andre hint som kan lede oss på vei.
Et av dem er at slekten framsto fra tidlig av med slektsnavnet heller enn patronymer. Dette var imidlertid ikke uvanlig på Kongsberg hvor det tilkom fagpersoner og arbeidskraft fra andre land og kulturer, mest tysk og dansk. I norsk bondekultur var det imidlertid ikke reglen. Navnetradisjonen hos Brattene synes å være standhaftig, noe som følger dem i de neste 250 årene. På 1650-tallet bør ættebevisstheten og referanser til slekt ha hatt vel så stor betydning for selvfølelse og sosiale relasjoner som for de senere generasjonene.
Fornavnstradisjonene kan muligens gi ytterligere bidrag til å gi fokus. Det er mulig Lars Bratt (1647-1724) ikke var enebarn. Dersom vi for enkelthets skyld holder oss til den ”familiekonstruksjonen” jeg har henvist til i tidligere innlegg, gir vi ham 4 barn – 3 sønner og en datter. Da får vi en likning basert på tellingen 1732, MINI Kongsberg og skiftene til å gå opp. De 3 sønnene het henholdsvis Lars, Christen og Ole. Lars d.y. har igjen 3 sønner, Lars, Knut og Peder. Hos de andre barna går navnene Christen og Ole igjen i flere generasjoner. For øvrig bærer navngivningen heretter selvfølgelig preg av mødrenes navnetradisjoner herunder også inngifte i danske og tyskspråklige familier.
Det har vært spekulert i om Kongsberg-Brattene kan ha kommet fra Vestlandet. Selv har jeg spesielt undersøkt denne muligheten for slektsmedlemmene som bosatte seg i Numedal, men har ikke funnet holdepunkter for dette.
Knut Bryn antyder Ringsaker som mer naturlig arnested og jeg har også hatt dette som en prioritert mulighet. Han tenker nok i denne sammenheng på gården By (Bye) i Veldre. Jeg har i et tidligere innlegg henvist til Erik og Christen Bratt som tjente for svennelønn på Akershus slott, nevnt i lensregnskapene for Akershus 1547-48. Christens skjebne vet vi lite om, men Erik hadde en bror som het Peder (Per) Bratt (d.f. 1592) og som bodde på By gård like ved for Veldre kirke i Ringsaker. Denne eiendommen er fra gammelt av en av Bjølstad-Brattenes arvetomter, et forhold som er beskrevet av E.A. Thomle i NST II 1929 og gjengitt og verifisert av Tore H. Vigerust i referat fra NSF temakveld om slekten Bratt i desember 1998.
En mener at Peder Bratt og kona Marit Torstensdtr hadde flere barn, men en kjenner bare en av dem Lauritz (Lars). Lauritz hadde igjen en sønn som het Lauritz og en datter Boel. I 1668 ble det holdt ting på arvegården By i Veldre vedrørende ødegården Lier som hørte til By. Her har arvingene etter Boel gått til sak mot arvinger etter Lauritz Bratt d.y., og blant disse er også en Ole By av Ringsaker. Ole er med nødvendighet av Bratteslekt og nå antakelig bruker av arvegården.
Jeg skal ikke trekke dette lenger i denne omgang, men merker meg navnene Lars, Peder, Ole og Christen. Disse går igjen hos den Bratte-grenen som på samme tid har etablert seg på Kongsberg og som alle bruker slektsnavnet Bratt.
Knut Bryn startet denne tråden. Etter som han har en fot innenfor Bergverksmuseets historiske avdeling, gir jeg utfordringen i første omgang til ham. Også alle andre som føler at de har relevante innspill i jakten på ”the missing link” er invitert.