Hva gjorde 'Knægten" på gårdene på 1600-tallet?

[Sigmund Jakobsen]

I manntallet for 1664-1666 finner jeg ganske ofte personer som kalles Knægt eller Knegt.
Det dreier seg om gårder i Rogaland. På enkelte bruk som har en dreng eller to, kan det også finnes en Knægt.
Gammel dansk ordbok gir mange betydninger av ordet, og alle synes å gjelde yngre mannspersoner. Var knekten en form for gårdsbestyrer?
Jeg legger også merke til at det som regel ikke oppgis alder for knektene, mens bonden og drengen som regel får alderen hengt på.
Er det noen som kan fortelle noe om knektens rolle på gården?
Mvh
Sigmund
http://vagshaug.no

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Otto Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/ forklarar det med "Tjener".

Ordbog over det danske sprog http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Kn%C3%A6gt seier "(stor) dreng ell. (især) ungt menneske (paa en 17-18 aar);" men også
"(foræld.) menig soldat; især: landsknægt (jf. ogs. Fod-, Rytter-, Styk-, Trosknægt). "

- så det kan neppe vere ein som styrer noko særleg - og iallfall ikkje garden. Dersom "dreng" kan vere vaksen, er det vel rimelegast å tru at "knegt" er yngre.

Alternativt at det er ein som er utskriven til verneplikt. På den tida hadde gardar, eller grupper av gardar plikt til å stille med ein utrusta soldat. Knekten kan vere ein som er, eller har vore soldat. Det kan forklare mangelen på aldersoppgåver. Alderen var m.a. for å skilje mellom dei som var tenestedyktige (noverande og framtidige) og dei som ikkje var det (for gamle). For dei som alt var i teneste, eller var ferdige, var dette mindre interessant.

[dn18596]

Om du søker i Manntall 1663-66 for Nordmøre prosti II, på status som begynner på "kn" får du svar: "Fann 197 av 5209 personar på 173 forskjellige gardar". Ved en rask sjekk så er de fleste 25 +/- 5 år. En er 5 (?) og noen få er over 30 eller under 20. Av navnene å dømme er flertallet sønn til oppsitter, men det stemmer ikke alltid.

I Sør-Trøndelag fant jeg en knekt som jeg tror er den samme som er husmann på nabogården ett par år efter. Dette kan tyde på att det er vernepliktige soldater.

[Sigmund Jakobsen]

Takk for innspill, Ivar og Niels.
Det som forundret meg, var at det fantes så mange av dem, og at de i Ryfylke fogderi 1766 gjennomgående er ført uten alder, mens bønder og drenger som regel er oppført med alder.
Under opplisting av husmenn finnes også enkelte knekter, også disse uten alder, mens øvrige husmenn er ført med alder.
Mvh
Sigmund

[Ivar Ståle Ertesvåg]

På det meste vart det vel skrive ut ein soldat for kvar "heilgard" (skatteklasse) eller for to "halvgardar". Om du veit kva det tilsvarar i dette området, så har du eit tal å samanlikne med. Dersom "knektane" er tidlegare utskrivne også, kan det fort verte 2-4 pr gard.