Definisjoner - begravelse, bisettelse, jordfesting (else)

[18215]

Hei!

Hva er definisjonen på begravelse, bisettelse, jordfestelse, (kanskje flere)........ ?

Finnes det forklaring på dette noen steder på nettet?

Hilsen Bjørn Dahler

[Helge Bjerkevoll]

Omtrent samme tema har vært diskutert før. Kanskje denne kan gi noen svar?

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... E5kastelse

[gj01971]

Her det også et tema som berører emnet. http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker

Alf Thore

[18215]

Takk for hjelpen så langt.

Hilsen Bjørn Dahler

[Knut Bryn]

Slektsfaglig utvalg har vurdert å lage en ordbok over ord slektsforskere kan støte på i de mest vanlige originalkildene på nettet. Jeg vil derfor benytte anledningen til å lansere utkast til forklaringer på de begrepene Bjørn Dahler tar opp. Synspunkter på tekstene mottas med takk:

Begravelse: Opprinnelig brukt om selve gravleggingen av en avdød. I dagligtale nå gjerne brukt om hele begravelsesseremonien som begynner med en samling i kirke eller annet forsamlingslokale med taler, sang osv. og som avsluttes ved graven. Andre betegnelser er gravferd og jordfestelse. I gamle dager var det vanlig at familien og evt. en kirkegraver sørget for selve gravleggingen en god stund før den kirkelige handlingen. På landet kunne det mange steder gå uker (om vinteren flere måneder) mellom hver gang presten kom for å holde gudstjeneste, og de avdøde måtte begraves raskt. Det kjente maleriet "En bondebegravelse" av Erik Werenskiold viser en slik begravelse. En av familien eller en annen betrodd person leser noen ord fra en andaktsbok e.l. Senere kom presten og foretok jordpåkastelsen.

Bisettelse: Seremoni i kirke eller annet forsamlingslokale når en avdød av en eller annen grunn ikke skal begraves i tilknytning til seremonien. Begrepet brukes bl.a. ved kremasjon. Urnenedsettelsen kan finne sted flere uker etter bisettelsen. Når en avdød skal gravlegges på et annet sted enn der familien ønsker å samle slekt og venner til en kirkelig eller borgerlig høytidelighet, kalles denne gjerne bisettelse.

I gamle dager kunne fornemme personers kister/sarkofager settes i et gravkapell. De ble altså ikke begravet i vanlig forstand. Den kirkelige seremonien ble da kalt bisettelse [Kilde: Ordbog over det danske sprog].

Jordfestelse: Det samme som begravelse. Begrepet muligens også brukt om jordpåkastelsen.

Jordpåkastelse: Prestens handling ved graven under en begravelse. I gamle dager var det vanlig at familien og evt. en kirkegraver sørget for selve gravleggingen en god stund før den kirkelige handlingen. På landet kunne det mange steder gå uker (om vinteren flere måneder) mellom hver gang presten kom for å holde gudstjeneste, men begravelsen av den avdøde skjedde i løpet av noen få dager. Jordpåkastelsen kunne da forberedes ved at en stav ble satt ned i jorda på graven i kontakt med likkista. Da presten kom, ble staven tatt opp og presten kastet jorda ned i hullet. På det kjente maleriet "En bondebegravelse" av Erik Werenskiold viser en slik stav som stikker opp av graven.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eg trur kanskje utvalet undervurderer innsatsen som krevst for å lage ei god ordbok (og vi har ikkje bruk for ei dårleg).

Eit opplagt døme er "Jordfestelse". Dette ordet, eller rettare det tilhøyrande verbet ("Naar jordfæstet") er ein rubrikk i kyrkjebok-skjemaet frå 1877, og kjem i tillegg til "Døds-Datum" og "Naar begravet", t.d. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-241 Eg vil seie at kyrkjebøkene er ei relativt sentral kjelde....

"Jordfæstelse" finst ikkje i Kalkars ordbok for eldre dansk http://www.hist.uib.no/kalkar/
og Ordbog over det danske sprog seier at "Jordfæstelse" http://ordnet.dk/ods/opslag?id=471041 kom inn i dansk frå svensk midt på 1800-talet. Og på svensk kan det tyde "kaste jord på" (ifl. Svenska Akademiens ordbok), utan at det er nemnt i ODS. Det kan altså verke som om det er ein skilnad mellom dansk i Danmark og dansk i Noreg (jf. kyrkjeboka ovanfor og nedanfor).


Ein del av problemet er at om ein les glosene bokstaveleg, kan det verte gale. I 1820-skjemaet er det rubrikkar for "Dødsdag" og "Begravelses-Datum",
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-211. I mange tilfelle er det opplagt at liket er lagt i grava lenge før den andre datoen, og at det då må vere dato for jordpåkasting - som er den kyrkjelege handlinga. Men det kjem ikkje fram frå ordbruken - du må kjenne til praksis og lovverk for å vite det. Etter kvart tok prestane i bruk den andre rubrikken til to datoar. Somme presiserte "begr." og "jordf.", t.d. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-246 . Andre sette berre inn to datoar i denne rubrikken, utan å spesifisere.

Ein annan del av problemet er at ordbruken varierer over tid. Det som er "rett" i 1730 kan vere direkte feil i 1890. Og det som er rett i kyrkjeboka til éin prest, kan vere noko anna i boka til grannepresten.

Det ville kanskje vere like greit at folk lærte seg å bruke dei ordbøkene som alt ligg på nettet.

[Knut Bryn]

Takk til Ivar for et godt innlegg med en velbegrunnet skepsis til idéen om å lage ordbok. Jeg deler denne skepsisen fullt ut. Det er derfor ikke snakk om å begynne å skrive en slik ordbok fra A til Å, og så legge den ut på nettet. Vi tenker oss en lang prosess der ambisjonen i starten ikke er noe annet enn å sette spørsmål og svar om ord og begreper i slektsforskingen i system. Hensikten med innlegget mitt ovenfor var ikke noe annet enn å forsøke å oppsummere diskusjonen.

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg synes ideen med å lage ei ordbok er god.

At en del begreper er problematiske og vanskelige å gi eksakte definisjoner på burde ikke være ei hindring. Et poeng blir da å få fram denne usikkerheten. Og med publisering på nettet ligger det godt til rette for at begreper kan justeres med medvirking av brukerne.

Rundt begraving er det som Ivar er inne på mye usikkerhet. Som et tillegg kan nevnes begrepet Gravfesting brukt av noen prester - gravfestet NN 7. juli. Hva legger presten i det?