Samiske familier i troms

[dn23492]

Har i det siste jobbet litt med mine samiske aner i Finnmark og prøver nå å nøste opp om det er samiske forfedre også på min bestefars side i Troms. I motsetning til folketellingene fra Finnmark så oppgir ikke folketellingene i Troms personenes etnisitet. Finnes det andre lister der jeg kan finne ut av det? Har prøvd å se i kirkebøkene også, men uten hell så langt.

Slekta er fra Ibestad-området.

[dn23027]

kan ikke hjelpe med navn, men det var ikke så veldig mange samer der, Tabell 2.1 Kan jo være greit å ha i minne når du leter:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=490576

Mvh
Linda W

[gj07540]

Det skal da være etnisitet merket på mange i folketellinger for troms. Om du søker i aktivet til universitetet i troms, så har de en litt nyere utgave enn digitalarkivet, og du skal finne litt mer oppdateringer der når det kommer til etnistet.

Om du bruker avansert søk på http://www.rhd.uit.no/folketellinger/fo ... nsert.aspx så ser du selv.

Velg først "etnisitet" (ikke skriv noe i det feltet), så "fødested" = (exmpl ibestad) 1917 eller 19* for hele Troms. Så får du nok opp en del l lf f osv.. Husk å merke av helt oppe at du skal vise etnisitet i resultatet.

Nå er det litt forskjellige måter de har merket samer i forskjellig folketellinger. Enkelte har exmpl fin (som visst nok KAN være både same og finne, sier noen.. men de flester sier det er samer) enkelte lap (da kan det ofte være nomadiserende samer).. eller finlap.

Når du får LL, så kan det i en telling bety at begge foreldre var samisk. Får du NL, så er far norsk og mor samisk, og LN= far samisk, mor norsk. Blandet eller B blei vel brukt mye for å gjøre samer og andre mer norsk. Enkelte sluttet å skrive etnisiteten og kaldte de bare blandet. Du finner gjerne noen merket som norsk, men kikker du lengre bak i tidligere tellinger, så kan de være merket norsklappisk (bl/nl/ln) eller også faktisk at de er av rein samisk slekt. Mye rot, men dette hører med til historien hvor samer mer eller mindre blei tvunget til å bli mer norsk.

Jeg husker ikke i farten hva de forskjellige etnisitetsmerkene betyr i de forskjellige tellingene, men du finner forklaring om du googler etter det.

[gj03489]

Min erfaring er at opplysninger om folks etniske tilhørighet virker noe tilfeldig og inkonsekvent ført i folketellingene. Jeg har f.eks. sett at en familie er oppgitt å være norsk, mens den nært beslektede nabofamilien er oppført som samer. For det gamle Ibestad eksisterer det imidlertid flere eldre utgivelser av bygdebøker som ofte kan være nyttige å lese. Her står det ofte mye interessant om de enkelte bygder, samtidig som man får en viss informasjon om gårder og familier. Med dette som utgangspunkt er det bare å oppsøke kildene.

[Gunnhild Synnøve Engstad]

Etnisk tilhørighet er ikke enkelt. Og vi går ofte i fellen se på fortidens samfunn med vårt verdisyn av idag.

Våre folketellinger er fra en periode hvor fornorskningsprosessene ble sterker og sterker. Norge var en ny stat og i rivende økonomisk utvikling. Den industrielle revolusjons virkning. Dette var også darwinismens tidsalder med skallemålinger m.m. Samer ble betegnet som laverestående rase.

Hvem skal fastsette etnisk tilhørighet og etter hvilke kriterier? Vi har opplysninger om etnisitet fra folketellingene, kirkebøker og Friis etnografiske kart m.m. Det jeg har sett er at en person kan i forskjellige folketellinger og ved forskjellige kirkehendelser være registrert med forskjellig etnisk tilhørighet. Fra Kvænangen har Ivar Bjørklund i sitt arbeid med bygdeboka påvist hvordan storparten av befolkningen ble norsk over en til to generasjoner uten masseinnvandring. Er det ikke naturlig når det er i tiden dengang status og fremtidsrettet være norsk og ikke same? I våre dager søker vi å være noe som skiller oss ut fra andre. Det er status være anneledes idag.

At nært beslektede ble betegnet med forskjellig etnisitet er ikke unaturlig. Selv idag ser vi eksempler på det med harde diskusjoner i familier og mye såre følelser pga etnisk egendefinering.

Et hjelpemiddel i din søken kan være Friis sine etnografiske kart som viser talespråket på hver gård. http://www.dokpro.uio.no/friiskartene/1861/1861oversikt.html

Jeg har selv jobbet med min etnisitet utfra mine forfedre i Finnmark og Troms. Ble ikke enkelt tilslutt med begrepene kvener og samer. Fastboende fra Karesuandoområdet som flytter til Norge? Er det same eller kvæn eller hva? Og hva oppfattet våre forfedre seg selv som?

Uansett utrolig spennende lærerikt felt søke på og jeg ønsker deg lykke til i ditt slektsgranskingsarbeid.

[gj03489]

I de tradisjonelt samiske bygdesamfunnene i Sør- og Midt-Troms har folk ofte hatt blandet etnisk opphav, dvs. at mange familier hadde både samiske, kvenske og norske aner. Selvsagt har fornorskningsprosessen vært sterk, og det kan synes som om slike "blandede" familier har hatt en tilbøyelighet til å definere seg selv som norske. Fornorskingsprosessen kan vel grovt sett sies å har"slått inn" allerede på l800-tallet i dette området, med det resultat at folket i f.eks. noen av markebygdene i Sør-Troms mistet språk og kultur og ble"norsk" relativt tidlig. I tillegg har vi den gamle sjøsamiske befolkninga, som ble assimilert på et enda tidligere tidspunkt. Når det gjelder opplysninger om etnisk opphav i folketellingene, så er det én sak hva enkeltpersoner oppfattet seg som hva angår etnisk tilhørighet, en annen sak er hva slags kriterier som skulle vektlegges i registreringsarbeidet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=490565

Ellers kan det henvises til Astafjord bygdebok (bd 2) av Lars Ivar Hansen. Her står det endel om utviklinga i de samiske befolkningsgruppene (kystsamer, reindriftssamer) i området det er snakk om.