Personvern, o.a.

[dn22799]

Jeg hører så mangt og mye forskjellig om for eksempel hva som er lov å offentliggjøre eller ei.

Noen hevder at det er tillatt å sitere ordrett fra slikt som bygdebøker, hvor det blant annet står om barn født i eksempelvis 1973 og 1979 - så lenge
kilden(e) er oppgitt (jfr. Åndsverksloven, m.v.). Mens andre igjen påstår at opplysninger om folk født i 1973 og 1975 er omfattet av personvernet
(og eventuelt andre regler), og dermed er forbudt. (I så fall; har forfattere av bygdebøker fått en eller annet slags dispensasjon(er)...?)

Ettersom det er både usikkerhet og forvirring omkring slikt som her beskrevet og annet som omfattes av personvern o.a. - og det dessuten stadig
er aktuelt; kanskje spesielt for oss slektsforskere, så vil jeg spørre: Hva er egentlig tillatt? Hvor går grensene - bokstavelig talt? Og hvordan lyder de
gjeldende lovtekstene, og hvor finner man disse? Hva er straffen(e) for brudd på loven(e)?

[Remi Trygve Pedersen]

For å svare deg på det enkleste: "Hvordan lyder de gjeldene lovtekstene". Det er Åndsverksloven som gjelder, den finner du her. Med disse tilleggene: Liste.

Remi

[dn04942]

Noen ganger kan det være greit å høre seg litt for hos ekspertisen. Det opprinnelige innlegget her har derfor fått en vurdering i Datatilsynet. De kommer med følgende bidrag:

Anmodning om veiledning til begrensninger og hva som er tillatt ifm bruk og
utlevering av personopplysninger
Datatilsynet viser til Deres e-brev av 8. januar 2009
Under forutsetning av at slektsforskningsdataene er knyttet til levende personer, og ikke
behandles til private formål, vil personopplysningsloven etter dette som hovedregel komme til
anvendelse. Loven pålegger den som er ansvarlig for behandlingen av personopplysninger en
rekke plikter, for eksempel plikt til å kunne vise til et gyldig rettsgrunnlag for behandlingen,
plikt til å behandle personopplysningene til et på forhånd spesifikt angitt formål, samt plikt til
å sørge for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte.
Et særlig interessant spørsmål i denne sammenheng er hvilket rettsgrunnlag slektsforskeren
må kunne vise til når slektsdata knyttet til nålevende personer publiseres på internett. Kreves
det alltid samtykke fra den opplysningene er knyttet til? Datatilsynet ser det hensiktsmessig å
trekke et skille mellom ulike opplysningstyper her. Forutsatt at opplysningene kun omfatter
personnavn og slektstilknytning, er tilsynet av den oppfatning at disse opplysningene kan
publiseres uten samtykke fra de(n) omtalte. Dette begrunnes med at personverntrusselen anses
liten, all den tid opplysningene til en viss grad allerede er offentlig tilgjengelig. Personer som
på eget initiativ fremsetter ønske om at slike opplysninger om en ikke skal publiseres, bør
imidlertid få medhold på dette punkt. Hvis opplysningene derimot er mer detaljerte enn
personnavn og slektstilknytning, anser tilsynet det for påkrevd å innhente samtykke fra den
som omtales, før personopplysningene publiseres. Personverninteressen vil her trolig veie
tyngre enn forskerens interesse i å publisere personopplysningene.
Man kan sitere fra verk som er offentliggjort uten tillatelse fra rettighetshaverne så fremt dette
er i samsvar med god skikk, og nødvendig for et formål jf åndsverksloven § 22.
Hva som er "god skikk" må vurderes konkret for de forskjellige verkstyper, og innen de
forskjellige bruksområder. Den grunnleggende avgrensningen ligger i lovens uttrykk "i den
utstrekning formålet betinger" - man skal aldri sitere for å slippe å skrive om det samme
saksforholdet selv, men bare dersom man har behov for å bruke sitatet for kommentar,
analyse, dokumentasjon e.l.
2
Når det gjelder sitatretten og opphavsretten til bygdebøker er dette et felt som faller utenfor
Datatilsynets arbeidsområde da dette reguleres i åndsverksloven. Nærmere informasjon om
dette kan man Kultur- og kirkedepartementet.

[Helge Bjerkevoll]

Flott Torill.

Vi kan vel da slå fast at det på nettet er tillatt å si at nn født 1970 er sønn av nm.

Men at nn født 1970 er sønn av ungkar nm ikke er tillatt.
Hva med at ho var halvsøster av? Det er jo en relevant slektstilknytning.


Jeg mener likevel at DIS bør handheve de regler de praktisere i dag.


Altså at vi ikke nemner nålevende personer med navn. Da unngår en tvilsomme slektsrelasjoner og vanskelig grenseoppgang.

Vi har jo den fine ordningen med PM uten at en behøver oppgi mailadresse.

[dn04942]

Jeg mener også at vi skal håndheve de reglene vi har. Men mener dette er et innspill for oss alle sammen som lurer på om og i så fall hva vi kan og vil legge ut om slekta på nettet