Døpenavn i Norge - norske, nordiske eller andre utenlandske

[Kjell Halvorsen]

I en hovedoppgave om døpenavn 1710-1851 i Borre inklusive Horten i Vestfold, har forfatteren registrert navnene i følgende grupper: N(ordiske), H(jemlige), K(irkelige), T(yske), E(ngelske), F(eminiseringer), A(ndre) og S(lektsnavn). Bakgrunnen for denne gruppeinndelingen var bl a et forsøk på å gjøre det lettere å se en mulig endret navneskikk som følge av påvirkning utenfra.

Noen eksempler på døpenavn for jenter i de forskjellige gruppene:

N: Bodil, Gudrun, Inga, Live, Aase
H: An(n)e, Grete, Karin, Thea
K: Anna, Maria, Rakel, Sara
T: Bert(h)e, Hedvig, V/Walborg
E: Ann, Betsy, Helen, Lissi
F: Adolfine, Georgine, Jensine, Lovise, Ottersine
A: Camilla, Eleonore, Inanda, Regine

I et forsøk på å få til en tilsvarende oversikt for Skedsmo i Akershus (i noe mindre omfang), søker jeg kildebelagt informasjon som sier noe om hvilke døpenavn brukt i Norge i nevnte periode som kan grupperes som ovenfor, evt kategoriseres på andre måter. Finnes slik informasjon og kan evt noen peke meg i riktig retning ?

Mvh Kjell H.

[dn03022]

Kristoffer Krukens "Norsk personnamnleksikon" (Oslo: Samlaget) må da være til en viss hjelp for deg. Forøvrig synes jeg du burde fortelle oss forfatternavnet, utgiveråret og undervisningsinstitusjonen for hovedoppgaven du henviser til.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eg er litt usikker på kva du eigentleg spør om. Er det statistikk over namnebruk til ulike tider? Eller er det klassifiseringa av einskildnamn du spør om? Eller noko anna?

Klassifiseringa er ikkje utan vidare enkel. Kva tid skiftar eit namn klasse frå t.d. kyrkjeleg til tysk, engelsk eller heimleg. Er Georgine "feminisert" før eller etter importen? Og kva for skriftform skal ein legge til grunn. Det kan vere tilfeldig korleis presten skreiv (E)lis(a/e)bet(h) eller (S/C/Z)(i/e)(d)(s/c/z)(s/c/z)(i/e)l(l)(ie/ia/e/-). Sissel er utvilsomt "heimleg", men kva med Sissele eller Cicele.

Og namn som vert populære for ei tid kan godt ha vore kjende og brukte lenge - men utan å vere på topp-10 lista. Moteretningar kan like gjerne vere utløyste av heimlege tildriv som av påverknad utanfrå. Det vert ikkje lett å påvise at namnepopulariteten kjem av t.d. påverknad utanfrå.

[Kjell Halvorsen]

Takk til Tore og Ivar for kjappe svar.

Forfatter av den omtalte hovedoppgaven er Kirsti Rye Ramberg, 1981. ’Døpenavn. Borre inklusive Horten 1710-1852, Horten 1860-1979.’ Utrykt hovedoppgave i nordisk. Trondheim.

Ivar: Jeg spør egentlig om det er greit å nytte samme gruppeinndelinger av døpenavn som Kirsti Rye Ramberg. Hvis så, ønsker jeg å kildebelegge at denne klassifiseringsmetoden er akseptabel og kan dokumenteres. Da blir spørsmålet: hvor finnes kilden(e) ?

Svaret kan være pekeren fra Tore H. Vigerust ovenfor og jeg vil i første omgang ta for meg ’Norsk personnamnleksikon’.

Forøvrig setter du jo lyset på flere problemstillinger som er viktig å drøfte ifm personnavn/døpenavn og framstilling av statistikk for disse. Ikke minst normaliseringsproblematikken omkring navn som er skriftlig framstilt i ulike varianter av forskjellige prester i kirkebøkene men av samtida oppfattet som samme navn. For mitt lille prosjekt har jeg valgt å benytte en navnenormalisering som omtalt av professor Gulbrand Alhaug i 1992: ’Lemmatisering av namnevariantar – ein nivåmodell basert på norsk materiale’. Studia Anthroponymica Scandinavica, Tidskrift för nordisk personnamnsforskning – Årgång 10 – 1992.

Det er sjølsagt nesten umulig å påvise at forskjellige populære navn gjennom tidene har oppstått som følge av påvirkning utenfra, men ved hjelp av statistikk kan en i hvert fall peke på en mulig sammenheng.


Mvh Kjell H.