Barn med samme navn - begge levde opp

[dn22799]

Må si jeg stusset da jeg så denne:

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ft ... 027&lnr=00

2 x Hans Mortensen (født henholdsvis 1877 og 1884), begge oppført som 'sønner', i folketellingen 1900.

Dåp, Hans Mortensen Granengen I (#27).
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Klokkerbok nr. 5 (1860-1879), Fødte og døpte 1877, side 138-139.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-72

Dåp, Hans Mortensen Granengen II (#27)
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Klokkerbok nr. 6 (1880-1899), Fødte og døpte 1884, side 29.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-32

Her er linkene til søsknenes dåp, også. Og vi ser jo at de alle fire - begge de to Hans'ene også - har samme foreldre.

Dåp, Marit Mortensdatter Granengen (#14)
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Klokkerbok nr. 6 (1880-1899), Fødte og døpte 1880, side 3.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-6

Dåp, Simen Mortensen Granengen (#28 )
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Klokkerbok nr. 6 (1880-1899), Fødte og døpte 1887, side 49.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-53

Hva kan være årsaken til dette; altså at de døpte to gutter med samme navn - noen som vet/kan tenke seg grunnen(e)? Har du sett noe slikt før?

[dn04977]

Heisann

Har sett masse av dette eg her på Sunnmøre, faktisk noen ganger med kun eit par år mellom barna, men meire ofte så er det fleire år i mellom.

Kvifor - Tja, oppattkallingsregler kanskje - Kan være så mangt

Mvh
Ingmar

[dn21920]

Jeg har også sett dette før og tenkte jeg burde sjekke om det var det samme her som med dem jeg har - og det var det.

Om dette er grunnen vet jeg ikke; men både hos deg og hos meg har bestefedrene samme fornavn og foreldreparet bærende samme patronym - hos deg Hans(en/datter) og hos meg fra Ole. Kanskje de rett og slett ønsket å kalle barna opp etter dem begge?

[Trine Lise Jensen]

Hei

Eller kan det rett og slett være at det første barnet var svakelig, så for å være sikre, kalte de opp et barn til med samme navn

Hilsen Trine Lise

[dn23714]

Jeg har sett det samme fenomenet i min familie, som har røtter bl.a. til Nordhordland (Lindås), Sunnhordland og Sogn (Hafslo).

I noen tilfeller har det en naturlig forklaring, i at det første barnet (eller de første) er døde, og senere søsken gis samme navn. I andre tilfeller er det flere med samme navn som vokser opp, og det er vel lett å tenke seg at det i slike tilfeller dreide seg om navn som hadde lang tradisjon i slekten, og som det var særlig viktig å bringe videre.

De var nok mer opptatt av denne form for navnetradisjon enn vi er idag.

[Tove Dahl Johansen]

Jeg har akkurat hjulpet en norsk-amerikaner med en sak hvor en Ole Olsen i Hjartdal, Telemark hadde to sønner, begge vokste opp og begge het Ole Olsen - så dette forekommer.

Tove DJ

[Thomas Alexander Jenseg]

Jeg har søstrene Kari og Kari fra (Sør) Aurdal, så dette er tydeligvis noe som ble gjort rett som det var....

[Eva Helene Erntsen]

Har også en Ole Olsen som ble far til tvillinger, begge ble døpt Ole. Antagelig i håp om at en av dem skulle leve opp. Noe begge gjorde.

[dn16031]

Jeg har to oldefedre som begge het Lars. Dette førte til at min farmors to brødre ble hetende Lars. Begge levde opp og har etterkommere

[Helge Bjerkevoll]

Ja dette er vel noe som har vært vanlig over hele landet.

I min oldefars søskenflokk fra Dovre er det Ole x 2, Marit x 2 og i tillegg en Mari.

Her ser det ut til å vær oppattkalling på alle.

Jeg har litt vanskelig for at det skulle være gardering for å beholde navnet i slekta.
Ville det ikke da være nermest å gi opp et barn? Så lenge det er liv er det jo håp.
Og det ville vel dessuten kunne påkalle vonde krefter som trakk i samme retning

Overtroa var vel nesten like stor tidligere som i dag

[dn22799]

Også jeg har litt vanskelig for å tro at det var for "å gardere seg" (særlig når det var mange år mellom de to navnlike
ungene), av samme grunner som Helge. Spesielt når det gjaldt enda tidligere tider enn mot slutten av 1800-tallet.

("Overtroa var vel nesten like stor tidligere som i dag" - og kanskje mangelen på sånt som både kreativitet, fantasi
og 'brukandes navn' var like stor, enkelte steder)

Tenkte først at den ene Hans'en nok måtte være såkalt 'uekte'. Og at moren til gutten sto på sitt, og ville at ungen
skulle oppkalles etter faren sin (eventuelt hennes far). Og at barnet (av forskjellige årsaker) vokste opp hos faren og
hans øvrige familie. Men: Neeeiii, da...

Tror at også Henning har et godt poeng.

Det er både fint og lærerikt å lese de forskjellige innspillene her.

[dn19333]

Hei på dere!
Jeg har aner spredt over store deler av landet.
Ofte har jeg kommet over to barn med samme navn og av samme foreldrepar der begge barna levde opp.
Har altid oppfattet dette som oppkallingsnavn.
Jeg mener at pike- / guttenavnene kan, ved enkelte tilfeller ha blitt avledet av oppkallingsnavnet som ønskes benyttet.
Hilsen Wenche

[Knut Helge Nebell]

Her er mitt bidrag til ”variasjon" i dåpsnavn .

Foreldre: Knud Christiansen og Maren Elisabeth Andersdatter
Sønner:
Christian Knudsen Dåp (christn) 1 jan 1795 Begravet 29 Jan 1818 Oppgitt til 27 år, som blir litt for gammel.
Christian Knudsen Dåp (christn) 27 okt 1799, Begravet 21 Jun 1801 1 ½ år
Christian Knudsen Dåp (christn) 24 okt 1802 Begravet 16 Jan 1803 12 uker
Dette er fra Svelvig, Hurum Prestegjeld

Det pussige her er at de to siste døde før den første, for etter alderen oppgitt ved begravelsen må det være den førstefødte som overlevde de to siste.
Nå er det en mulighet at de som døde er fra en annen familie da foreldrenes navn ikke er oppgitt ved begravelsen.

[Borgny Irene Aakvik Vorpbukt]

Har kommet over flere søskenflokker der to stk har samme navn.

Det som er nermest i tid er vel min farfars familie. De var 9 søsken.

nr 2 og eldste gutt het Ole PEDER (min farfar)
nr 4 og gutt nr 2 " PEDER Torvald
" 9 " " " 4 " PEDER

Da den siste skulle døpes, var det vist litt uenighet om navnet. Det blir hermet etter min oldemor at hun sa: " Vi får nå kall guten for Peder lell da" (lell=alikevell)

Han ble bestandig kaldt "Peder lell"

Min morfars mor hadde to søstre som het Ingrid f 1860 og 1864, begge vokste opp

[dn07416]

Fra virkeligheten:
På Naas i Drangedal var det to bønder som begge het Per.
Begge hadde to døtre som var døpt Kari, men for å skille dem fra hverandre hadde den ene Per kalt dem Kari og Kari Bø.
Den andre hadde kalt dem Kari og Kari Fjaagesund.
Det var viktig å vite hvem en var oppkalt etter!
Alle var jo Persdøtre.
[Kari Fjaagesund giftet seg forresten med broren til Kari og Kari Bø!)

Ikke så greit å vite hvem som var hvem, kanskje, men Kari Fjaagesund er min formor!

- - - - - - - - -

Og vi som er litt eldre og husker Thorbjørn Egners lesebøker, glemmer ikke fortellingen om odelsgutten på Heia som hadde to bestefedre som het Ola. Hvis gutten bare ble døpt Ola, ville de gå og lure på hvem av dem det var som var blitt oppkalt, så gutten fikk navnet Ola-Ola!
Det var en oppdiktet historie, men viser hvor viktig oppkalling var.

Hilsen Laila Kornstad.

[17887]

I min slekt har oppkalling flere ganger resultert i søsken med samme navn.
Et par eksempel:
Her er mine 2ganger tippoldefar med sine tvillingsønner fra første ekteskap; begge døpt Ole etter sine bestefedre som selvfølgelig het Ole begge to.
http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/we ... k=305#ovre

Min farmor hadde 3 brødre som alle het Ole. Den eldste døde som barn og de 2 sønnene mine oldeforeldre fikk senere ble begge døpt Ole (Stor-Ola og Litj-Ola).

[dn20182]

At oppkallingstradisjonen oppfattes som sterk, kommer godt til uttrykk i ei vise fra Valdres, som etter hukommelsen har omtrent denne strofa:

Han far heiter Ola, og farfar var Ola, og bror min, han Ola, er mykje til kar
Så kan du vel tenke eg sjølv heiter Ola, og son min, han Ola er sterk og hard.
Ola på Ola, og endå ein Ola, Ola me heiter på Valdresvis.
I Valdres er Ola den likaste guten, me vill' ikkje miss'en for nokon pris.