Pantebok, Borge, Nordland, 1890-tallet

[gj06158]

Trenger hjelp til å tyde dette:

[dn20182]

På venstre side:

LNo 98 aa 1, Skyld 0,36 Øre, tilhørende Jens Ulriksen.
thinglæst 3d Septbr. 1890
Auktionsskjøde (solgt af J. P. Bordevick som Pantekreditor) til Handelsmand P. C. Olsen paa LN. 98 aa for Kr 400,00, dat. 17. Marts,thinglæst 1. April 1891
Skjøde fra P. C. Olsen til Schjøning Amandus Holm paa lnr. 98 aa for 800 kroner for hvilken Kjøbesum sælgeren forbeholder sig Pantret paa 1ste prioritet i eiendommen, dat. 30. mai 1890, thinglæst 1. juli 189(2?).
Skadesløsbrev fra Schjøning Amandus Holm Jensen R..kdal til (H?)ougens Sparebank for 760 Kroner med 1ste Prt. i denne Eiendom, dat 28 Juni, thl. 15 Juli 1893.
Udpantning hos Schjøning Jensen for f...dskat 96, ligning for 95, ... (brandsk.?) 95, 96 Kr. 25,26 med ... ... afholdt 23 Septr., thl. 1(8?) des. 1897.

På høyre side:

Halsan overført til Pag 278
BNr 2 (?)
.... Jens Ulriksen
Hjemmelen iorden !
2/7 1906 Panteretsforbeholdet for 800 Kr aflyst. Pb 5-490
1/5 1901 aflyst. Panteb. 4-267
L (lov av) 6/3 1869 § 1

Noe av skriften er utydelig og liten - så forbehold om feil i lesningen (jeg håper Else B. tar en titt!)

Det kan tilføyes at lov av 6/3 1869 var: "Lov angaaende visse Heftelsers Udslettelse af Pantebøgerne samt angaaende Mortifikasjon m. V." I lovens § 1 var det bl.a fastsatt at når 10 år er forløpt fra tinglesing av en utleggspanteheftelse, opphørte dens gyldighet som heftelse og den skulle da slettes "ex officio", dersom den ikke innen fristen var tinglest på nytt. Denne loven er nå erstattet av regler i tinglysingsloven og av mortifikasjonsloven.

[gj06158]

Tusen takk

Hvis jeg forstår det rett var det Jens Ulriksen som hadde Rekdal frem til 1891, da J. P. Bordevick solgte gården som pantekreditor til handelsmann P. C. Olsen for kroner 400. (Men burde det ikke vært Jens Ulriksen som solgte gården, og hva er en pantekreditor?). Senere forstår jeg det sånn at P. C. Olsen solgte bruket rundt 1891 til Schønning Amandus Holm Jensen (sønnen til Jens Ulriksen). For hvilken kjøpesum av kroner 800 selgeren forbeholdt seg panterett på 1. prioritet i eiendommen. (Luerer på hva det innebar å ha panterett på 1. prioritet?).

[Paul Johan Hals]

Skal bidra med en liten tilføyelse i et av tomrommene.

ligning for 95 og 96 samt brandsk 95 og 96 kr 25,26 med

1. prioritet vil si at kravet går foran alle andre krav som måtte foreligge.

Mvh Paul

[dn20182]

Her er vi inne i tidligere tiders lovgivning for inndrivelse av fordringer. Det som har skjedd er at Bordevick, som hadde tilgode penger av Jens Ulriksen (og hadde pant i eiendommen til sikkerhet for sitt krav), har begjært tvangsauksjon fordi hans tilgodehavende ikke ble betalt.
En pantekreditor er den som f.eks. har lånt ut penger til eiendommens eier, og har fått panterett i låntakerens eiendom til sikkerhet for at lånet blir betalt tilbake. Akkurat som når vi idag låner penger i en bank for å kjøpe eiendom eller leilighet.
Årsaken til at P. C. Olsen solgte eiendommen tilbake til Jens Ulriksens sønn kan meget vel tenkes å være at denne sønnen har truet med odelssøksmål. Hvorvidt han hadde odelsrett er ikke mulig å se av panteboken her, da måtte man vite hvor lenge hans far, eventuelt sammelagt med forfedres eiertid, har vært eier av eiendommen, og forutsetningen er videre at eiendommen kunne betegnes som "Jord paa Landet". Etter datidens lovgivning skulle det ikke mye til før en eiendom fylte de kvalitative krav for å være odelseiendom, under forutsetning av at den ikke lå innenfor en bygrense. Et eksempel: I en gammel dom er en villaeiendom i Asker med 1,9 dekar hage/dyrket mark, etter tidligere odelslovgivning ansett for å være odelsjord. Dagens odelslov har andre kvalitative krav, bl.a. mht minsteareal m.v.
1. prioritet: Hvis flere har panterett i samme eiendom får de prioritet i den rekkefølge deres panterett er tinglyst på eiendommen, dvs. 1., 2., 3. prioritet osv. Tilsvarende gjelder for andre heftelser som tinglyses på en eiendom Hvis ikke et tvangssalg/tvangsauksjon gir høy nok kjøpesum til å dekke alle pantekrav og/eller heftelser dekkes de i den rekkefølge de har prioritet. Det innebærer da at den som har for dårlig prioritet ikke får dekket sitt krav gjennom panteretten (men beholder selvsagt sitt krav som usikret fordring mot skyldneren). Etter gjennomført tvangssalg/tvangsauksjon slettes alle krav som ikke fikk dekning ut fra sin prioritet, i panteboken/grunnboken/tinglysingsregisteret. Det er altså selve tinglysingen som slettes, mens kravet mot skyldneren likefullt består (som en fordring uten særskilt sikkerhet).
I dette tilfellet synes kjøpesummen ikke være blitt betalt samtidig med at Schjøning kjøpte eiendommen, istedet har han fått kreditt hos selgeren, som selvsagt ville ha 1. prioritets panterett til sikkerhet for salget på kreditt.
Det litt pussige i dette tilfellet er at banken for sitt skadesløsbrev tinglyst i 1893, og som har betinget seg 1. prioritet for sitt krav, ikke har kunnet få dette fordi panterettsforbeholdet allerede var tinglyst på foranstående prioritet og ikke ble slettet før i 1906.

[Paul Johan Hals]

Det må vel være en skrivefeil i panteboken. Slik jeg leser det selger Bordewich skjøtet til Olsen 17. mars 1891 (Ulriksen fikk skjøtet tinglyst i sept 1890 så det kan ikke være før det). Olsen selger det til S.A. Holm 30 mai 1890, 10 måneder før han fikk det

Mvh Paul

[dn20182]

Ja, det ser faktisk ut til å kunne være en skrivefeil, og det er sannelig ikke særlig ofte å se i pantebøkene.

Men det er også en annen mulig og sannsynlig forklaring: Hvis vi ser øverst, står slutten av en setning:

denne Eiendom der nu får
Lno 98 aa 1 osv.
thinglæst 3. Septbr. 1890

Dette betyr at Lno 98 nettopp er blitt utskilt fra et annet bruk. Sammenhengen kan være at tvangsauksjonen allerede tidligere forlengst er avholdt, mens auksjonsskjøte ennå ikke er utstedt, bl.a. fordi dette gjorde det nødvendig å skille ut Jens' eiendomspart først. Derfor kan tvangsauksjonsskjøtet til Olsen være utstedt en god tid etter Olsen fikk antatt sitt auksjonsbud, og ble reell eier eiendommen ennå uten å ha tinglyst hjemmel, og derved etter han som følge av sitt tvangsauksjonskjøp allerede hadde utstedt skjøte til Schjøning, mens sistnevnte skjøte ikke kunne tinglyses før Olsen selv hadde fått hjemmel ved at namsretten utstedte auksjonsskjøte til ham og det ble tinglyst.
For å få svar på sammenhengen her må man undersøke dokumentene om selve tvangsauksjonen.

Vi skal også huske på at det som innføres i disse registrene kun er utdrag fra det enkelte dokument. Skal man være sikker på et dokuments innhold må man undersøke selve dokumentskopien som idag beror enten hos Statens kartverk eller ved det aktuelle statsarkiv. Ved eventuell tvist er det selve dokumentet og dets innhold som har rettsvern gjennom tinglysingen.

[Paul Johan Hals]

Takk for en god forklaring Kjetil. Jeg hadde oversett 1-tallet i det første løpenummeret. Det gjør jo en viss forskjell.

Håper Th. Fredriksen er innom tråden igjen så han også ser det.

Mvh Paul

[gj06158]

Takk for god hjelp til begge to

[gj06158]

Her er hele siden fra panteboken, hvis det hjelper på uklarhetene. Husmannsplassen Halsan (dvs. bnr. 2) ble utskilt fra bnr. 1 i 1890, så det var vel defor eiendommen ble tinglyst på nytt.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eg trur ikkje Kjell sitt framlegg til forhistorie kan stemme heilt, sjølv om det er ikkje så lett å lese historia til bruket berre frå denne sida av protokollen. Matrikkelen i 1886 http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste ... 862&gnr=43 viser at LNr 98aa1 har skyld 36 øre, medan Halsan har to Lnr 98aa2, 98ab2 og ei skyld på 20 øre (Venteleg 10 øre på kvart Lnr). I panteregisteret ser vi det er ført inn ny skyld 0,46 mark (46 øre) under den "nye" (frå revisjonen i 1836/38). Det høver med 0,36 + 0,10 til Halsan. Om bruket har eksistert før 1836/38 er uklart - men garden har iallfall eksister (har gammalt matrikkelnr ved revisjonen i 1836/38).

I Matrikkelen ser vi også at der er eit Lnr. 98b, og eit 98ab1, i tillegg til dette som er 98aa1.
Det vil seie at 98a må vere delt i 98aa og 98ab. Deretter er Halsan frådelt med ein del frå kvar av desse igjen. Delingane kjem ikkje fram i panteregisteret, men det er vist til eit skjøte i 1836 på Lnr. 98a og 98b. Om nummeret 98aa øvst på sida er heilt original (dvs at det ikkje er føya til ein a eller to), kan innførsla i 1836 også vere upresis - eller skrivaren har tenkt at "98a" femna om både 98aa og 98ab. Det kan ein sikkert få greie på ved å bla litt i panteregisteret. Dei andre bruka skal ha sine eigne sider.

[dn20182]

Eg er i sterk tvil om matrikkelen 1886 i det heile er til serleg vegleiing om kva det er halde tvangsauksjon over, og når tvangsauksjonen blei halden her.

Som ein ser, er det 12. juni 1856 tinglyst ein obligasjon frå Ulrik Christiansen til Bordewich for 60 Spesiedalar. Det er ikkje urimeleg å rekne med at mishald av denne ligg til grunn for tvangsauksjonen. (Jens fekk heimel til eigedomen i 1862 med påhefte av panterettsutlegg til fleire personar. Dette har klårlegvis vore krav som var innmelde i dødsbuet, utan at desse krava tidlegare hadde panterett i eigedomen, men krava blei overtekne av den nye gardeigaren som del av oppgjeret for eigedomsovertakinga og med pant i eigedomen. Tilsvarande ordningar er det høve til i dagens skiftelov.)

Pantegjelda som frå tidlegare hefta på eigedomen måtte han i alle høve taka over som del av oppgjeret, medmindre denne blei innfridd i samband med skiftet. Skiftet i 1862 vil gjeva svar på kva effektiv gjeld til Bordewich var på dette tidspunktet.

Ser ein på høgre sida for innførselen av Bordewichs obligasjon, står det med tydeleg skrift "Slettet i h t L (lov) 8/6 1907. Men under dette står det noko med svak skrift, og eg meiner å lesa noko slik: ... efter Aucti.. 12/7 1886. Det skulle ikkje undre meg mykje om dette er datoen for tvangsauksjonen.

Elles skal ein generelt vera merksam på at tinglysing berre er ei rettsvernshandling som ikkje alltid fortel om tidfestinga av dei reelle rettslege tilhøva. Ingen har plikt til å tinglyse sitt erverv av eigedom eller sine rettar i eigedom. Tinglysing kosta (og kostar) pengar og var ikkje turvande før ein kom til eit vegskille der andre skulle få tinglyst pant i eigedom eller skulle få tinglyst heimel etter erverv. Det er difor ofte ikkje tidsmessig samsvar mellom den rettslege handlinga og tinglysinga av denne. Slik var det før, og det same gjeld idag. I tillegg må nemnast at krava til dokumentasjon av heimelsgrunnlag for tinglysing var mindre "byråkratisk" før nogjeldande tinglysingslov av 1935 blei sett i kraft. Etter dagens tinglysingslov har grunnboka (tidl. panteregisteret) sokalla "positiv og negativ troverdighet". Tinglysingslova av 1935 var i si tid revolusjonerande for registrering av rettslege tilhøve som kjem fast eigedom ved, og har vore eit førebilete for andre land. Enno har nokre land, som t.d. Spania, eit tinglysingssystem som kan synest langt meir primitiv enn 1935-lova.