Hvem ble valgt som faddere generelt sett på 1800 tallet ?

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Hei

Jeg lurer på hvilke "kjøreregler" som gjalt fra 1800 til 1880 ca ved valg av faddere ? Var det familie, nære venner normalt sett, eller kunne det velges helt fritt ? Kunne det variere fra sted til sted ?

Jeg må erkjenne at jeg kan forlite om dette, og trenger sårt mer kunnskap for å forhåpentligvis kunne komme meg videre.

[dn22204]

Hei Liv,

Dette kunne nok variere fra sted til sted. Mange trakk inn til byene i den perioden der, og da hadde de nok ikke nødvendigvis familie rundt seg. Så da ble venner valgt. Det er vel ingen regler for hvem som kan være faddere, men familie eller venner av familien er ofte der. I tillegg kan man risikere å se en klokker, en kirkesanger etc.

Jeg har en kjempenøtt (!) i Vågå i Oppland.
På en dåp hos en av mine husmannslektningers døtre finner jeg følgende faddere:
1. Løientnant Ulrich Rejnhold Ziegler
2. Landhandler Poul Andvord
3. Krigsraad Andreas Molbech Lundh
4. Fru Anne Marie Lundh f Bjerregaard
5. Jof (jomfru) Kirstine Margrethe Bjerregaard

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-33
Nummer 11, Anne. Foreldre: Huusfolk Hans Olsen og Synnev Stenersdatter Sørumseje

Jeg har absolutt ingen forklaring på hvorfor disse fra overklassen var faddere for dette barnet. De øvrige barna, også døpt i samme kirke, hadde "normale" faddere.

Jeg pleier å notere fadderne i dåpsinnførselen, og om det er slektninger hvis jeg ønsker å dokumentere at levde på det tidspunktet (f.eks grandonkler eller grandtanter), så lager jeg en hendelse på de personene.

Mvh
Petter Stene

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Tusen hjertelig takk for svar

Da har jeg ikke vært helt på viddene i min tankegang
Skulle jo gjerne ønske at det fantes "fasitsvar" i slektsleterverdenen men det gjør det jo ikke

Jeg får bare gjøre som jeg har gjort, ta vare på data jeg finner og lete med lys og lykt etter andre mulige koblinger som kan vise et slektskap på annet vis.

Tusen takk igjen for godt svar

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det var ingen reglar om kven som skulle vere fadder, bortsett frå - som det er formulert i Kristian Vs Norske Lov - "... Faddere til Daaben, som ere ærlige og uberygtede Folk; Dog maa dertil ej fleere bedis, end fem af Mands og Qvindis Personer tilsammen. " http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_05.html

På Søre Sunnmøre (som er området eg kjenner best) var det vanlegvis nære grannar som var faddrar (dei kan, men treng ikkje, vere slektningar). Når det står ein fadder som ikkje er nær granne, kan dette vere ein slektning. Dette gjeld for 1700-talet og eit godt stykke inn på 1800-talet. Det var også skikken (eg trur ikkje eg har sett unnatak) at jenter hadde tre kvinner og to menn som faddrar og gutar tre menn og to kvinner.

På 1700-talet var det regelen at born skulle døypast innan 8 dagar. Når dette vart praktisert, var det enklast med faddrar som var i nærleiken. Praktiseringa var litt ymse, og vi har ikkje begge datoane (f. og dp.) før tidleg på 1800. Då ser vi at 8-dagarsregelen stort sett vart praktisert t.d. i Volda, medan folk i Ørskog ofte let det det gå 2-3 veker.

[dn04942]

Jeg har inntrykk av at "fadderregler" varierte med hvor i Norge man befant seg.

I Gauldalen som jeg har samlet mest informasjon om ser jeg både at det er slekt, naboer og også at det er ofte at fornavnet til barnet fins blant fadderne. Her er jo også de aller fleste i slekt og jeg prøver å studere dette noe nærmere.

På den andre siden, i Oslo, finner jeg ofte at det er folk som bor i samme kvartal eller samme gård som er foreldrere. I tillegg gjerne en eller et par slektninger.

Videre har jeg hatt en del med Eidsbergsfolk som flyttet til Nittedal å gjøre og lagt merke til at det for enkelte barnedåper møtte fram tilresiende fra Eidsberg ved dåpen, dette er snakk om dåp før 1900.

[Oddvar Munro-Jenssen]

I de opplysningene jeg har funnet om min slekt er fadderne slektninger og naboer.


Mvh

Oddvar Munro-Jenssen

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Tusen takk for flotte svar alle sammen, dette var veldig nyttig for meg

[Ola Morken]

Andreas Molbech Lund var premier løytnant ved Vågeske komp. 1811-1813.
Ulrich Reinhard Ziegler var pr.løytn. og kaptein samme komp. ca 1823-1837.
Kan det være slik at disse var innkvartert på gården?

[Helge Bjerkevoll]

Har sett litt på faddere i siste halvdel av 1800-tallet fra min hjembygd, og tror skikk og bruk dengang er omtrent som i dag. slektninger, naboer og det som trolig var venner av familien.

Ser forøvrig at husmenn og selveiere her i bygda var i samme fadderflokk og at en plassmannsdtr godt kunne stille sammen med en selveiersønn som fadder. Her er det kanskje stor forskjell på Vestland og "Prøysenland"?

Da min farmor ble døpt nyttårsdag 1875 kom 5 av fadderne fra bruket som dåpsbarnets morfar bygslet plass av. 2 sønner, datter og 2 svigerdøtre av jorddrotten.
Den 6. i fadderflokken var morfaren.

Det en da kan undre seg over var om det var på grunn av godt vennskap eller om det var fordi det var status å stå på kirkegulvet uansett stand til dåpsbarnet?

Mvh. Helge
 

[dn03975]

Dette er interessant.

I tillegg til at det at en person er nevnt som fadder er en hendelse i dennes liv (som bør registreres) så tegner vel også fadderlista et bilde av fadderbarnets families sosiale krets. Og slik er det mer enn slektskap som dokumenteres.

Jeg har også flere ganger sett - i bystrøk - arbeidskolleger som faddere. Skomaker hos skomaker og toller hos toller.

- Jarl -

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Takk alle sammen for flotte innspill, dette er lærerikt og nyttig

[Helge Bjerkevoll]

Hva med minstealder på faddere i de ulike perioder.
Dette kan jo i noen tilfeller være med å avgrense aktuelle kandidater.

Har et tilfelle fra 1870-tallet hvor jeg har 2 kandidater. En som ikke er fyllt 17 år og farfaren på nesten 80.
Var ungdommen utelukket?

[Remi Trygve Pedersen]

Uten at jeg vet det med sikkerhet så tror jeg at nedre "aldersgrense" for å være fadder var at man var konfirmert. Tror ikke der var noen øvre aldersgrense.

Remi

[Per-Olav Broback Rasch]

Jeg tror en fadder må være konfirmert siden de skulle være med på å lære den døpte kristen tro. Godt mulig det krevde noe mer, f. eks at man var myndig.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Dagens reglar
http://www.kirken.no/index.cfm?event=doLink&famId=3510
seier minst 15 år og medlem i eit kyrkjesamfunn som godtek barnedåp.

[dn04942]

Konfirmert var kravet. I tillegg kan en ofte få noe signal ut fra hvor i rekkefølgen fadderen er listet opp. Det begynner oftest med gifte og ender med ungdom. Noen ganger kan de første være enker/enkemenn. Ihvertfall er dette mønster jeg finnre fra Gauldalen

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Torill: Veit du om det var eit formelt krav om å vere konfirmert (og ikkje berre "praksis"), og evt. kor lenge dette kravet galdt? Det kan neppe ha vore innført før ca. 1770-80 (dvs ikkje mindre enn 35-40 år etter at konfirmasjonen vart innført, 1736) - og det gjeld ikkje i dag.

Kristian Vs Norske lov (1687) seier berre "... Faddere til Daaben, som ere ærlige og uberygtede Folk." Etter kvart (etter at konfirmasjonen var innført) var kanskje ikkje ukonfirmerte 25-åringar rekna som "uberygtede Folk"....

[dn04942]

Pt gjelder følgende regler:

Minst to av fadderne må være medlemmer av Den norske kirke og de andre enten medlem av et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp, eller iallfall si seg enig i at barnedåp er berettiget.

Så hva er da å være medlem? Sakser dette fra kirken.no:

Bestemmelser om medlemskap
Du kan ikke samtidig være medlem både av Den norske kirke og av et annet trossamfunn.
Personer som flytter til Norge, blir medlemmer av kirken ved dåp, eller ved innmelding, dersom du er døpt i et annet kirkesamfunn (enten dette er i i Norge eller ditt opprinnelige hjemland).
Det finnes dessuten en del tilleggsbestemmelser om barns tilhørighet til kirken:

Udøpte barn under 15 år: Disse står i en mellomstilling når det gjelder kirkemedlemskap. Når begge foreldrene er medlemmer av Den norske kirke, hører deres barn inn under kirken fra fødselen av. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte. Disse betegnes som ”tilhørende Den norske kirke”. Men etter fylte 18 år hører ingen udøpte inn under Den norske kirke.
Barn (under 18 år) hvor minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke skal regnes som ”hørende inn under” kirken dersom ikke annet er meddelt det lokale menighetskontor (”kirkebokfører”).
Personer over 15 år, kan selv melde seg ut av, eller inn i, Den norske kirke.
Se også § 3 i Kirkeloven av 1996.


Rettigheter og plikter som kirkemedlem
Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:

Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger.

Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.

Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.

Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.

Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen.
En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.

Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen.
Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.

Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.

Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.

De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.

******
Slike regler har endret seg over tid og må studeres grundig bakover for å gi et mer presist svar for hver enkelt tidsperiode.

I Gauldalen ser jeg at de som blir konfirmert, de opptrer rett etter som faddere, tror ikke jeg har hatt en eneste ukonfirmert fadder.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Torill: Dagens reglar kjenner eg. Dei står i lenkja eg viste. Det du skriv, stemmer ikkje heilt med regelverket.

Når du skreiv at "Konfirmert var kravet.", så tenkte eg kanskje du hadde sett på formalitetane bakover i tid.

[dn04942]

Chr. Vs lov sier at fadderne skal være "ærlige og uberygtede folk". Det har ikke vært noe krav i loven om at de skal være eller at det skal undersøkes om de er troende kristne. Dette må jo holdes opp mot de løfter fadderne er med på, nemlig å oppdra dåpsbarnet i troen.

Det området der jeg har sett på svært mange dåpshandlinger er unge mennesker først fadder etter at de er konfirmert.

[Arild Jarle Kompelien]

Man bør kanskje være forsiktig med å synse for mye, men et viktig skille gikk ved når man gikk til Guds bord for første gang, eller mottok nattverd som det også heter. Har sett noen ganger på tinget at unge vitner blir vraket, fordi de ikke hadde gått til Guds bord. Det å være fadder er også ei vitnehandling, så en skulle tro samme regelen gjaldt her.

Jeg tror derfor dette var det vesentlige. Selve konfirmasjonen var vel ikke så viktig, men den var viktig som en forberedelse til å gå til den første nattverd. Slik at det er nattverden som er vesentlig. Man kan se det samme ved en del vielser der det blir opplyst når og hvor ektefolkene sist gikk til nattverd. Konfirmasjonen derimot kom "seint" inn i bildet, og man måtte ha regler før den tid.

I et hefte om gamle skikker i øvre Solør ble det hevdet at man tidligere prøvde å få en kvinnelig fadder som ammet barn. Jeg har ikke undersøkt om det kan ha rot i virkeligheten.

[dn22204]

Fra "Kirkerett" av Kristian Hansson 1957 (et kanonfunn på et loppemarked tidligere i år), side 102.

"Ved dåpen skal det være minst to faddere, som gjør tjeneste som vitner og dessuten pålegges visse oppgaver med hensyn til barnets religiøse oppdragelse m.v., alterb. side 84. Foreldrene kan være faddere sammen med to eller flere andre, derimot ikke alene. Fadderne bør være over 15 år (fotnote 1) og skal være ærlige og uberyktede folk (N.L. 2-5-5) Heri ligger at presten må kunne nekte å godta som faddere personer som etter alminnelig kristen moraloppfatning beviselig fører et lastverdig liv. Ikke-kristne kan ikke være faddere. Derimot kan dissentere være det, såfremt de ikke forkaster barnedåpen, likeså personer som ikke tilhører noe trossamfunn, når de ikke fornekter den kristne tro (skr 18, april 1898, 2 desbr1910). Etter N.L. 2-5-5 skulle faddernes antall ikke være over 5. Dette påbud er imidlertid bortfalt ved sedvane. Fraværene personer kan inntegnes som faddere, men kirkeboken skal inneholde opplysning om at vedkommende ikke er tilstede. Presten må sørge for at det utenom foreldrene er minst to faddere til stede ved dåpshandlingen. Stedsfortredere for fraværende faddere kan ikke godtas (skr 3 desbr 1925).

Fotnote 1: Noen bestemt aldersgrense er ikke lovfestet. Kirkedepartementet har i en skr. av 30. november 1936 uttalt at den sedvanemessige regel om 15 år bør opprettholdes, jfr også Broch: Norsk kirkeret s 127."

Forkortelser:
N.L. Norges Lover
skr Skrivelse

Mvh
Petter Stene

[Arnfinn Kjelland]

Eg har med interesse lest dette emnet. Ved Høgskulen i Volda har vi eit prosjekt der slike merkelege tilfelle som Petter viser i innlegg 2 er av interesse.

Informasjon om prosjektet og kva vi er på jakt etter har eg nettopp lagt ut på Brukarforum: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... ak=n#anker

Eg lagar òg eit eige emne her i Slektsforum med krysstilvisingar.

[dn22799]

I Hof i Vestfold brukte de følgende (lokale?) "kjøreregel", og fadderne var som oftest:

Familiens eldste.
Et gift vennepar.
En ung pike (bortimot eller over konfirmasjonsalder), ugift og helst tilhørende familien.
En unggutt (samme som over når det gjelder alder, ikke gift, og også gjerne et familie-
medlem).

Har notert meg at dette mønsteret vedvarte over mange ti-år.

Det virker som om det var en veldig fin og god tradisjon; hvor begge kjønn samt alle
aldersgrupper blir representert - fra den nyeste verdensborgeren og til den eldste

[dn03663]

Hei Liv,

Jeg har en kjempenøtt (!) i Vågå i Oppland.
På en dåp hos en av mine husmannslektningers døtre finner jeg følgende faddere:
1. Løientnant Ulrich Rejnhold Ziegler
2. Landhandler Poul Andvord
3. Krigsraad Andreas Molbech Lundh
4. Fru Anne Marie Lundh f Bjerregaard
5. Jof (jomfru) Kirstine Margrethe Bjerregaard

Jeg har absolutt ingen forklaring på hvorfor disse fra overklassen var faddere for dette barnet. De øvrige barna, også døpt i samme kirke, hadde "normale" faddere.

Hei Petter.

Her ville jeg mistenke noe kokkelimonke. Kan en fra denne overklassen være den virkelige faren?
Hvordan var denne fødselen i barnerekken? Den første?

Andre forklaringer. Har foreldrene til barnet bodd i samme bygd hele livet, eller kan en/begge hatt med sosiale forbindelser fra tidligere oppholdssted?

Har en av foreldrene tjent hos en av disse overklassefolkene, og slik hatt en spesiell forbindelse, som gjør at vedkommende har fått med seg noen flere av sine som faddere?

Hvordan var mønsteret ellers i bygden på den tiden? Hvor vanlig var det at husmannsfolk hadde en eller flere overklassefolk som faddere?