Praksis ved føring av kirkebøker

[Paul Johan Hals]

I forbindelse med dåp av ”uægte” barn finner jeg ofte at faren er betegnet som ”Ungkarl” og moren som ”Pige”. Men i noen tilfelle (før 1850, de som jeg har sett) har jeg registrert at det har stått ”Confirmered Ungkarl”, ”Confirmered Dreng” og ”Confirmered Pige”. I et tilfelle sågar ”Uconfirmered”. At det ble anført hvis far/mor ikke var konfirmert er jo forståelig, men jeg har lurt på de andre tilfellene. Var det vanlig i slike tilfelle å anføre at de var konfirmert eller var det muligens det at far/mor var svært ung, men dog konfirmert?

Grunnen for dette spørsmål er at jeg har søkt etter foreldre til et barn født i 1845. Det synes som om moren kan være identifisert. Hun er i så fall ca 18 år, men som far er det flere muligheter, noen på ca 25 år og en på ca 19. I dette tilfelle stå det ”Konf.” foran navnet på begge foreldre.

Kan noen informere om dette?

MVH Paul

[Per-Olav Broback Rasch]

Var det vanlig i slike tilfelle å anføre at de var konfirmert eller var det muligens det at far/mor var svært ung, men dog konfirmert?

Jeg tror det betyr at foreldrene, eventuelt bare en av dem, er unge, men konfirmert. Da snakker man vel om 15-20-åringer vil jeg tro. Uekte barns foreldre var ofte unge, og da var det kanskje viktig å opplyse om de hadde bestått konfirmasjonen, som kanskje hadde noe å si for ugjerningen de hadde gjort?

[Paul Johan Hals]

Takk for svaret Per-Olav.
Det er samme tankebanen jeg har fulgt, men da jeg har relativt liten erfaring med å bla i de gamle skriftene er det jo godt å få vite andres mening også.

MVH Paul

[Per-Olav Broback Rasch]

Ikke at jeg heller er noen ekspert Paul

[Paul Johan Hals]

Jeg registrerte i ditt første svar, Per-Olav at du skrev "tror". Jeg tror det samme (så da er vi to "troende"). Det vi får håpe på er at det dukker opp noen som "vet".

MVH Paul

[Per-Olav Broback Rasch]

Ja, det hadde jo vært det beste

[dn22799]

Lurer på om det kan ha noe med til enhver tid gjeldende myndighetsalder å gjøre, dette...?

Nå er denne (altså myndighetsalderen) som kjent 18 år. For ikke så altfor mange år siden var den 21, og myndighetsalderen har jo vekslet aldri
så lite opp gjennom årtidene.

(Husker da et eldre søsken av meg måtte ha våre foreldres tillatelse/underskrifter; for å kunne gifte seg. Da var h*n bortimot 20 år...)

Kanskje en gutt var for henholdsvis "dreng" og "konfirmered dreng" å regne, fram til han ble myndig? Og at han ved vielse ble innført som "ungkar",
etter at hans myndighetsalder var nådd?

Og at jenta var "konfirmered pige" i tiden mellom konfirmasjon og myndighetsalder, og ble for "pige" å regne, straks hun ble myndig...?

Bare en tanke, dette... Fra nok en "troende"

[Paul Johan Hals]

Hei Kristine.

Takk for bidraget.
Du er inne på noe der. Ble engang fortalt, av min far tror jeg, at rundt 1920 måtte en ha foreldrenes tillatelse til å gifte seg hvis en var under 21, altså umyndig. Dersom en var under 18 år måtte en i tillegg ha kongens tillatelse, representert ved fylkesmannen. Om eller når dette er endret har jeg ingen formening om, men da jeg ble myndig (i 1965) var alderen fortsatt 21 år
Når det gjelder bruken av ordet ”dreng” så var det jo også betegnelsen på en gårdsgutt (fast ansatt gårdarbeider). Vanligvis sto det vel ”Ungk. Dræng” i de tilfellene.
Håper det kommer flere innspill.

MVH Paul

[dn20182]

Her er det nok bare én ting å gjøre: Undersøke i eldre lovgivning. Såsnart det blir tid skal jeg gjerne gjøre det.
Vennlig hilsen Kjetil Straume

[Paul Johan Hals]

Det høres lovende ut Kjetil. Takker så mye

Jeg er litt spent

MVH Paul

[gj00026]

Og at jenta var "konfirmered pige" i tiden mellom konfirmasjon og myndighetsalder, og ble for "pige" å regne, straks hun ble myndig...?

Fram til 1863 var kvinner umyndige - først under far eller annen verge, deretter under ektemannen. Bare enker kunne "bestemme sjøl". Så distinksjonen mellom konfirmert pike og pike kan ikke ligge der.

Man måtte være konfirmert for å kunne gifte seg eller være fadder. Det er sikkert derfor man tidvis finner opplysninger om at foerldrene til uekte barn var konfirmerte eller ikke (kanskje med tanke på om paret kunne gifte seg). Det fantes neppe noen lovregulering mht hva presten skulle skrive i kirkeboka, det var opp til presten og hans "dagsform", og dermed er det også umulig å gi noen sikker tolkning mht alder i enkelttilfeller av "ukonfirmert dreng". I sjeldne tilfeller kunne jo forresten folk bli langt opp i 20-åra før de passerte konfirmasjonen.

[Paul Johan Hals]

Ja ja, der røk det halmstrået, men jeg får se meg om etter et annet. Det finnes sikkert noe jeg kan skille kandidatene etter (ref 1. inlegg i denne tråden), det er vel bare å bruke øynene samt den grå substansen som ligger like bak dem.

Takk skal du ha, Kristian. Om det ikke hjalp meg i dette tilfelle så har jeg i hvertfall lært noe.

MVH Paul

[dn22799]

Hei igjen, Paul.

Vi er nødt til å merke oss at det meste skjedde (og fremdeles skjer) i epoker:
Det fantes lover, regler og følgende praksis som holdt stand i 10 år, andre ditto i 100 år
(innen sine respektive områder).

Dét som gjaldt i 1700, gjaldt ikke nødvendigvis i henholdsvis 1750, 1800, 1850 eller 1900.

Vi må ta for oss (og lære av) historien, etappevis... Epoke etter epoke

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Berre eit spørsmål til avklaring: Dette med "confirmered pige/dreng", er det noko du har funne mange stadar (dvs. brukt av mange prestar) - eller er det noko ein einskild prest har brukt? Er det andre som har sett "confirmered pige/dreng"? (og kan det då vere i den same boka som Paul har sett i?)

For eigen del har eg sett "uconfirmered pige" - og det er ei viss meining i å presisere dette. Men eg kan ikkje hugse eg har sett det presisert at ein/begge foreldra er konfirmert - og det er heller ikkje så lett å sjå kva poenget med dette skulle vere.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Berre eit spørsmål til avklaring: Dette med "confirmered pige/dreng", er det noko du har funne mange stadar (dvs. brukt av mange prestar) - eller er det noko ein einskild prest har brukt? Er det andre som har sett "confirmered pige/dreng"? (og kan det då vere i den same boka som Paul har sett i?)

For eigen del har eg sett "uconfirmered pige" - og det er ei viss meining i å presisere dette. Men eg kan ikkje hugse eg har sett det presisert at ein/begge foreldra er konfirmert - og det er heller ikkje så lett å sjå kva poenget med dette skulle vere.

[Paul Johan Hals]

Hei igjen Kristine.

Javisst endrer lover og regler seg. Det må man bare konstantere, og akseptere. og dersom det ikke var bestemt, eller vanlig at slike data som "konfirmert" ble innført ved dåp av "uægte" barn er jeg der jeg begynte og må se etter andre måter å angripe problemet på.

Hei Ivar.
Jeg har eksemplene fra kirkebøkene i Hadsel i Nordland fra ca 1820 til ca 1850. Jeg kan ikke med sikkerhet si at jeg husker å ha sett dette andre sted, i hvertfall ikke for noen jeg var på jakt etter opplysninger om
Det begynte med nr 4 Anna Margrethe
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-62

Senere fant jeg fler på tidligere innføringer da jeg lette etter kandidater til foreldrene
Det er en tråd om dette under Nordland/Hadsel

MVH Paul

[Paul Johan Hals]

Hei Ivar

Jeg la inn feil link i farta. Dåpsbarnet het Anna Martina og er nr 36
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-65
men i begge tilfelle står det konf. på foreldrene. Min tankegang var at de muligens var svært unge, men konfirmert. Så kom Kristians inspill og dermed var jeg like langt.
Som du sier er det en viss mening i å presisere det hvis en eller begge IKKE var konfirmert. Det kan jo tenkes at presten(e) i Hadsel i denne perioden har sett det like viktig som å anføre ekte/uekte, selv om det ikke var noe krav om det.

MVH Paul

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Om barnet var ekte eller uekte, dvs. legitimt eller ikkje legitimt, hadde mest med arverett å gjere (og difor kan vi t.d. finne definisjonen av "ekte" i arvebolken av Kristian Vs Norske Lov, ikkje i kyrkjebolken). Det var nok viktigare enn om foreldra var konfirmerte. Vi ser at det var ei eiga kolonne for "om ægte eller uægte".

Dersom det ikkje strøymer på med døme på "confirmered Ungkarl" frå ymse bøker, hellar eg mot at dette er noko Hadsel-presten har funne på. Og hans tankar om dette får vi nok neppe greie på.

[Else Berit Rustad]

Støtter Ivar her! Jeg vet ikke hvor mange hundre kirkebøker jeg har lest i de siste 40 år, men det er ingen av dem som er ført konsekvent slik som det fremkommer i tråden her. Av og til har det vært nødvendig å anmerke at barnefar/-mor har vært "uconfirmeret", men det er rene unntakstilfelle, vil jeg si.

Hadde det vært faste regler for denne typen kommentar eller hva en skal kalle det, ville vel det ha blitt gjenspeilet bl.a. i de nye skjemaene for kirkebokføring som kom tidlig på 1800-tallet?

Bare til orientering: Jeg har liten eller ingen erfaring med kirkebøker nord for Trondheim!

Mvh
Else B.

[Paul Johan Hals]

Brukte noen timer etter mitt forrige inlegg på å gå gjennom "Døpte i Hassel" (Hadsel). Fant at i nesten samtlige tilfelle "Uægte" har presten anført om foreldrene var konfirmerte. Untakene var hvis faren var gift på annet hold. (I de tilfellene ble det bare registert for moren). Det var nok bare presten(e) i Hadsel som noterte det for eventuelt senere bruk.

Jeg vet ikke om det var flere prester der i den perioden, men etter håndskriften i bøkene kan det virke slik.

Stort mer er det vel ikke å si om dette.

Jeg vil takke samtlige som har hjulpet med å utrede dette.

MVH

Paul

[Remi Trygve Pedersen]

Jeg har vært bort i lignende kommentarer i kirkebok nr. 1 for Ål i Buskerud. Da under dåp av uekte barn og under publice absolverede.

Remi

[gj07903]

Ser at denne tråden er av litt eldre dato, men vil bare føye til en liten ting:

Ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmare som betyr stadfeste / bekrefte. Så da er det en mulighet at Conf. ikke står for konfirmert - som i kirkelig handling - men at far (og moderskapet?) er bekreftet? - og det er vel ikke uvanlig at en allerede gift mann ikke bekrefter farskapet.

Bare et lite tankespinn

Arnhild