Navnedag

[Otto Jørgensen]

Etter hvert er det flere og flere som ikke har døpt sine barn. Mange har da valgt alternativet til å ha en familie samling i form av Navnedag

Men hva er den innarbeidede betegnelsen på en navne dag (slik den erstatter dåp) på engelsk, fransk og tysk og vil alle innenfor disse språkfamiliene forstå og enes om dette begrepet?

[Else Berit Rustad]

Det kan vel bli vanskelig å finne et begrep som dekker. Navnedag finnes jo allerede på norsk, men det har jo en annen betydning enn den du er på jakt etter. Hvis dagen skulle tre isteden for dåpsdag, ville jeg synes navngivningsdag var mer dekkende. Om det finnes noe slikt i andre språk, vet jeg ikke.

Mvh
Else B.

[gj06882]

På engelsk brukes naming ceremony som fellesbetegnelse.

Wikipedia har en side om det på http://en.wikipedia.org/wiki/Naming_ceremony, men der var dessverre ikke noen lenker til samme siden på andre språk.

Et engelsk nettsted for vordende og nybakte foreldre har litt mere informasjon, på http://www.babycentre.co.uk/pregnancy/naming/namingceremony/.

I Norge brukes også navnefest. Det er også dette uttrykket som brukes av Human-Etisk Forbund. Jeg tror nok (ren spekulering) at de aller fleste vil først og fremst tenke på navnedag som det at de fleste vanlige navn har sin egen navnedag i kalenderen, siden disse har blitt gjort ganske populære i nyere tid av aviser, kalender- og almanakkforlag, osv.

[endring: la til litt om det norske uttrykket navnefest]

[dn03022]

Denne siste formen for navnedag har utspring i helgendyrkelsen, der de ulike helgnene ble minnet på navnedagen (oftest dødsdagen). Navnelisten har blitt utvidet og sekularisert på 1990-tallet, bl a av navneforskeren Kristoffer Kruken.

[Otto Jørgensen]

Tusen takk for bidragene.

Barnets navn skal innen 6 mnd meldes til Folkeregisteret. Og man tar vanligvis navnet raskt i bruk. Selve Navnedagen er ofte en sammenkonst hvor familie og venner er tilstede i et hyggelig samvær: Jeg tror at ordet Navnedag er et fult dekkende ord som godt kan stå på egne ben.

Vår tradisjon er ikke så innarbeidet i Engelsk tallende land.

Takk fo informasjon.

[Arild Jarle Kompelien]

Otto -

Navnedag kunne vært en grei betegnelse, men når navnedag allerede har en annen betydning enn den du tenker på, er muligheten for misforståelse åpenbar.

Om Navnefest er så veldig bra skal være usagt, men det er etter hvert en innarbeidet betgenelse som i det minste skulle være entydig. Brukt som hendelse i et slektsprogram vil det også fungere bra.

[6820]

Vil det ikke være like greit ikke å registrere noe som helst? Evt. i kommentar skrive at barnet hadde navnefest el.l. da og da?

Dåp er dåp - en kristen handling, i dag får barnet navn når det blir registrert i folkeregisteret med navn, om man døpes eller ikke. I gamle dager hadde liksom barnet ikke navn formelt før det var døpt, og man måtte døpe barnet. Slik er det ikke lenger.

I de fleste slektsprograms rapporter står der ingenting om ikke noe er registrert på dåp. Jeg selv registrerer såvel Navnefest og borgerlig konfirmasjon (merkelig ordbruk) som hendelser i en persons liv. Dette fordi det er hendelser og ikke noe definitivt som at barnet da får navn, like lite som at barnet blir konfirmert borgerlig. Konfirmere er å bekrefte 'noe'. Kristen konfirmasjon - da bekrefter man dåpspakten, men borgerlig konfirmasjon - hva bekrefter man da? Jeg ser på borgerlig konfirmasjon som en fest etter at en ungdom har fått en alternativ opplæring i etikk og normer etc, veldig OK - og en fin markering for overgang til voksenlivet, men bruken av ordet 'konfirmasjon gir ikke mening.