giftealder

[10875]

Jeg har en kvinne som er født i 1760 iflg foletelling i 1801 og død i 1813 som 53 åring. Problemet mitt er at hun giftet seg i 1774!! med en soldat som var 23 år. Er dette mulig??

[dn17500]

Det hendte vel den gang som nå at ei jente kom i "uløkka" allerede som 14 åring og måtte gifte seg med sin soldat.

[Tore Kristiansen]

Det er i så fall svært sjelden at du finner en 14-åring som gift.

Noen tips: Hun måtte ha vært konfirmert først, og du bør lete etter konfirmasjonen hennes og se når den var. Sjekk flere år både foran og bakover for å se etter andre kandidater med samme navn som din.

Siden du har en dåp på henne, vet du vel hvem foreldrene var? Da kan du se etter dåpene til barna til hun som ble gift i 1774 og se om slekta til hun som ble døpt i 1760 var faddere. Bodde hun i samme område som sine foreldre/slekt pleier de å være faddere.

Det sikreste er om du finner et skifte etter foreldrene til jenta som ble døpt i 1760, og kan sjekke at det virkelig er denne som ble gift med soldaten.

Du bør også sjekke begravede for å se om hun som ble døpt i 1760 levde opp.

Og gir folketellinga i 1801 samme resultat på alder på henne som begravelsen i 1813?

[dn20182]

I Christian Femtes norske lov 3-18-5 heter det:

"Trolovelse skal ikke holdis, som skeer i Drukkenskab, eller i nogens umyndige Aar, som agtis i Mands Person under tyve fulde Aar, og i Qvindis Person under sexten fulde Aar; Ej heller om een er ikke ved sin rette Fornuft og Forstand."

Medmindre det etter 1687 er kommet kongelige forordninger som fastsetter annen lavalder for trolovelse, var den for kvinner 16 år på det aktuelle tidspunkt.

Vennlig hilsen Kjetil Straume

[10875]

Det var et bra tips. Hun er konfirmert i pinsen (trinitatis?) 1773 som 15 åring. Det betyr at hun må ha vært 16 år når hun giftet seg i mai 1773. Da er det et annet problem. Hvis hun måtte gifte seg pga graviditet så må hun ha fått barnet før bryllupet. Er barnet da ekte eller uekte?

Jeg har ikke dåp på henne, men ifølge folketellingen er hun født i 1760 og hun bor sammen med riktig mann

[dn22204]

Jeg tror iflg kirken så er barnet uekte så lenge det er født før foreldrene er gift (altså utenfor ekteskapet). Noen prester skrev også uekte hvis barnet kom til verden før ni mnd etter de ble gift. Men jeg sett forskjellig praksis her fra prest til prest. Noen "godtok" at de giftet seg høygravid, og skrev ekte på barnet, andre til og med også giftemål etter at barnet var født, da sirlig antegnet ved dåpsinnførselen at foredrene giftet seg, gjerne med en dato.

Mvh
Petter Stene

[dn20182]

Det var ikke kirken, men enevoldskongens lov, som fastsatte hvem som var ektefødt.
I Christian Femtes lov av 1687 5-2-32 og 33 heter det:

32.
Egte-Børn ere de, som ere føde af Forældre der ere egte viede med hinanden, om end skiønt de kunde være føde, før end Forældrene vare komne sammen i Egteskab.

33.
Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.

- - - Men prestene skulle etter loven likefullt forby de trolovede å søke seng sammen førenn de til ekteskap var sammenviede..................

Les gjerne hele loven, her er mye interessant om ymse sider ved livets videreverdigheter:

http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5register.html

Vennlig hilsen Kjetil Straume

[dn20182]

Christian Femtes bestemmelser om hvem som regnes som ektefødt i loven av 1687 synes være en videreføring av bestemmelsen i Christian Fjerdes Norske Lov av 1604 (som for en stor del kun var en oversettelse av Magnus Lagabøters landslov), og hvor det i arvebolken kapittel VII bl.a heter:

"Det er low offuer alt landit, at naar en mand fester sig til en quinde, met guds low, oc begge deris samtycke: da bør de børn som hand eyer met samme quinde, alle at arffue, hvad heller de ere afflede før at de festis eller efter."

Vi kan merke oss at i begge lover er det i arverettsreglene disse bestemmelser er tatt inn. Christian Fjerdes lov adskiller seg noe fra Magnus Lagabøters landslov bl.a. ved å utelukke uekte barn fra arv etter far og farsslekten (se fotnotene til loven).

Barn født utenfor ekteskap hadde etter dette ikke arverett etter faren og hans slekt (og omvendt) før ved endring i arveloven av 1854 med virkning for dem som ble født etter 1. januar 1917. (Men en viss arverett kunne gis barnet ved at faren (ved tinglysing) "lyste barnet i kull og kjønn").

Her er lenke til Christian Fjerdes lov av 1604: http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr-IV-080.html

Vennlig hilsen Kjetil Straume

[10875]

Takk for alle innspill.

Jeg har nå følgende data på Thore fra Bygland:

10.03.1759 Gunni Aanebergers datter Nom Thore

Pinsen 1773 (trinitatis søndag) konfirmert Tore Gunnisdtr Skaare 15 år

28.05.1774 Dåp Knud Sedbergs uekte?? (danug?) barn i Oustad Kirke Nom Targrei

29.05.1774 bryllup Knud Targiesen Sedberg og Tore Gunnesdtr Frøysnes

Folketelling 1801 Bygland, Gård Sedberg, Knud Targiesen 51 år og Tore Gonnisdtr 41 år

22.08.1813 Død Tore Gunnisdtr Segberg 53 år

Forutsatt at disse dataene er riktige, er det en del uløste problem.

1. Kun konfirmerer seg 15 åring ( sannsynligvis 14 år) i mai 1773 og døper barnet 28.05. 1774. Forutsatt at barnet ikke er 3 måneder gammelt ved dåpen, hvorfor skulle hun da konfirmere seg så tidlig??

2. Hun har bodd på veldig mange gårder (Aaneberg, Skaare og Frøysnes) Dessuten er det vel vanlig å oppgi hvor du er født ved slike anledninger.

[Ketil Firing Hanssen]

Knud Sedbergs Drenge-Barn Tærgie er døpt 28. mai 1775, ikke 1774. Det er kun den første dåpen i kirkeåret 1775 som ble holdt i 1774 (26. desember).

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-82

Alderen ble vanligvis oppført som det år man var i. 15 år bør nok derfor tolkes som 15. år, altså fyllt 14. Men ut fra opplysningene som hittil er funnet, kan det se ut til at hun var 15 år og 2-3 måneder da hun giftet seg (forutsatt at du har funnet rett dåp).

[Remi Trygve Pedersen]

Hei.

Dersom Knud Sedbergs drengebarn Tærgie som Ketil har funnet døpt 28. mai 1775 og den den guttungen Arild nevner døpt 28. mai 1774 døpt Knud Sedbergs uekte drengebarn i Oustad kirke Nom. Targrei, er samme barn, så er det noe som ikke stemmer her.

Spesielt dersom det er riktig at Knud Targiesen Sedberg og Tore Gunnisdtr. Frøysnes gifter seg 29. mai 1774.

Dersom dette er riktig må i så fall den uekte ungen som da skal være døpt 28. mai 1775 og som er sønn av Knud Sedberg, ikke være sønn av Tore Gunnisdtr. Frøysnes. Årsaken til dette er at de giftet seg i 1774 (dersom det er riktig?) og da burde deres barn være nevnt som ekte i mai 1775.

Hva er rett?

Hilsen Remi

[Ketil Firing Hanssen]

Det finnes ingen uekte Targrei døpt 28. mai 1774, det er en feiltolkning av Tærgie døpt 28. mai 1775.

[Remi Trygve Pedersen]

Så linje 3 som Arild har satt opp inneholder 2 feil. Datoen er 28. mai 1775 og barnet er ekte.

De gifter seg 29. mai 1774, trolovet 14. nov. 1773, ser jeg i kirkeboken. Nederst høyre side.

Flott, da stemmer det mye bedre, selv om jeg synes ei jente født 1759, konfirmert 1773, trolovet 1773 er vel tidlig, men umulig er det ikke.

Hilsen Remi

[10875]

Dette var en overveldende respons, tusen takk for hjelpen. Nå har jeg vært inne på Deichmanske bibliotek og funnet fra Byglands gard og ætt 1, og ikke Byglandsboka skrevet av Bolling som jeg hadde tilgang til først.

Det ser ut til at jeg har rett person og rett dato. Dette bortsett fra deres førstefødte. Det var en skikkelig blemme!! Men hvorfor fikk de da lov til å gifte seg?????