hi,
i am trying to find the folks of anne caterina joakimsen innset b-18 feb 1725 ostre oppland norway.
can anyone one find family lines on her going back in time?
she married anders erikssen innset b-1729
thank you, wiley
Anne Caterina Joakimsen - born 18 feb 1725
Moderator: MOD_Oppland
Re: anne caterina joakimsen
Hello all I can find is her fathers name is Joachim Pihl.But I will try to find more for you 
Re: anne caterina joakimsen
Joachim was married to Margretha Maria Stochfel 30.03 1719 in Gausdal.I have problems when I try to read the churchbooks.Maybe someone else can help you.
-
Jan Olav Skaug
- Innlegg: 238
- Registrert: 15. desember 2004 kl. 8.28
- Sted: SVINGVOLL
- Kontakt:
Re: anne caterina joakimsen
I found the following in this report:
Title: Two essays about Abraham Pihl Editor: Knut Imerslund Number: 4 Year: 2005 Pages: 104ISBN: 82-7671-456-0 ISSN: 1501-8563 Financed by: Keywords:Abraham Pihl Summary: This report contains two essays about the priest Abraham Pihl (1756–1821). Pihl was priest in the municipality of Vang in Hedmarken from 1789 to his death in 1821. He is however, better known for what he did besides his service as a priest. He was an astronomer and in 1805 wrote an article about how to use a chronometer to determine the longitude of a place. He also made meteorological observations for many years. In addition to this Pihl made clocks of different kinds. He made chronometers, he made big clocks on belfries, and floor clocks and clocks for the mantel piece. Pihl also made lenses, and his own field glasses and telescopes, as well as musical instruments, among other things an organ. Pihl worked as an architect on several occasions. For example he designed Vang church which burned down and was rebuilt between 1804 and 1810. At the end of his life he was especially interested in agriculture and the development of agricultural equipment. He built among other things Hedmarken’s first threshing machine, which was completed in 1805, and he made a chopping machine for straw. He introduced the plough as a replacement for the ridging plough, and he made a machine to extract oil from poppy seeds. In addition to this he built a brickworks, a mill and a spinning mill. He also introduced peat cutting and the sowing of autumn wheat. He was an enthusiastic gardener.
--------------------------------------------------------------------------------
Maybe someone can transelate th following:
2.0 Bakgrunnen
2.1 Familien Pihl
Abraham Pihls stamtavle kan følges bakover til en gård i Skåne i Sverige som heter Pihlhult. Til denne gården kom det på første halvdel av 1600-tallet en skotsk adelsmann som het William Netherwood, og som døde i1633. Han hadde tre sønner, hvorav den yngste ifølge Pihl & Pihl: Familien Pihl het Niels Ebbesen Pihl (Pihl & Pihl 1939:3). Denne Niels Ebbesen Pihl var gift to ganger, og han som på sett og vis kan sees på som en stamfar til den norske Pihl-slekta, Andreas Nielsen Pihl, var født her i 1654. Andreas var sønn i første ekteskap. Når faren etter hvert døde fra kone nummer to, ble situasjonen vanskelig for Andreas på grunn av arvingene etter stemoren. De så på ham som et hinder for at hele arven skulle blir deres. Han måtte 12 år gammel flykte til København. Her «gik han omkring paa gaten, og da han ingen kjendte og hungrede sterkt,begyndte han at grede.» (Pihl & Pihl 1939:22) Etter hvert ble Andreas Pihl tatt hånd om av Johan Vibe som var generalløytnant og visestatholder i Norge, og som eide og bodde på Lade gård ved Trondheim. Etter dramatiske hendelser i Holland, hvor Vibe antok at Pihl var blitt drept, men hvor han etter hvert kom til rette, fulgtehan med Vibe til Trondheim og giftet seg den 14. april 1684 med en kjøpmannsdatter som het Maren Nielsdatter Heberlein. Med henne fikk han 12 barn. Etter hvert ble Andreas Pihl nestkommanderende på Munkholmen i Trondheim. Dette var på den tiden (1680–98) den meget lærde rikskansler og greve Peder Griffenfeld (1635 – 1699) satt som fange på Munkholmen, etter intriger som han visstnok skal ha satt i scene i forhold til det danske-norske kongehuset og dansk adel. Griffenfeld ble etter hvert lærer i latin, gresk og hebraisk for Andreas Pihls eldste sønn Joachim (1689–1762). Det fortelles at Griffenfeldt på forhånd skal ha målt omkretsen på Joachims hode med sine hender for å se om han var begavet nok til studier! (Pihl & Pihl 1939:25f.) Joachim – vår Abraham Pihls bestefar – begynte på Trondhjems Katedralskole i 1700 og fullførte i 1707 eksamen artium. I en periode var han huslærer – eller informator, som det het den gangen – for de tre sønnene til sognepresten i Gausdal, Ole Stockfleth, før han i 1713 dro til København for å studere teologi. To år senere tok han teologisk embetseksamen. Deretter vendte han tilbake til Gausdal hvor han i 1717 ble utnevnt til personalkapellan av Stockfleth. I 1719 ble han gift med en av døtrene til Stockfleth som het Marie (1697–1734). Etter hvert ble Joachim Pihl både sogneprest i Gausdal og prost i Gudbrandsdalen. Joachim Pihls sønn, Andreas (1726–1781), gjorde en karriere som lignet mye på farens. Han studerte teologi og filosofi i København og ble i 1751 kapellan og senere sogneprest i Gausdal. Han giftet seg i 1754 med Marthe Christine Flinthoug (1732–1769). Med henne fikk han tre sønner og fem døtre, og vår mann, Abraham Pihl, var nest eldste sønn av dette paret. Han ble født i 1756. Abraham Pihl ble student i 1778 og teologisk kandidat i 1783. Da var han altså 27 år gammel. Det fortelles at han under sitt studieopphold i København studerte mye annet enn teologi, blant annet matematikk, mekanikk og astronomi. Umiddelbart etter at han var ferdig med studiene, fikk han et sogneprestembete i kommunene Lund og Flekkefjord. Året etter giftet han seg med Anna Cathrine Neumann, datteren til jernverkseier Jacob Neumann ved Hassel Jernverk på Modum. Hun var født i 1764, og var altså 8 år yngre enn Pihl. Hun levde til 1850. Pihl var prest i Lund og Flekkefjord i seks år, til 1789, da han ble utnevnt til sogneprest i Vang. I 1803 ble han utnevnt til prost. Pihl døde i Vang den 20. mai i 1821. Da hadde han levd i bygda i 32 år. Abraham Pihl og hans kone fikk 11 barn, hvorav 3 døde som spedbarn. 8 barn vokste altså opp. Abraham Pihl ble i 1785 utnevnt til astronomisk observatør i Norge. Dette var det hans lærer i astronomi ved Københavns Universitet, Thomas Bugge (1740–1815), som ordnet. Pihl fikk 100 riksdaler i året for å gjøre dette. Denne stillingen beholdt han til Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811. Han var også medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab og leverte jevnlig rapporter om sine astronomiske observasjoner hit. Etter hvert ble han medlem også av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han ble den 28. januar 1809 utnevnt til Ridder av Danebrogs-ordenen.
Title: Two essays about Abraham Pihl Editor: Knut Imerslund Number: 4 Year: 2005 Pages: 104ISBN: 82-7671-456-0 ISSN: 1501-8563 Financed by: Keywords:Abraham Pihl Summary: This report contains two essays about the priest Abraham Pihl (1756–1821). Pihl was priest in the municipality of Vang in Hedmarken from 1789 to his death in 1821. He is however, better known for what he did besides his service as a priest. He was an astronomer and in 1805 wrote an article about how to use a chronometer to determine the longitude of a place. He also made meteorological observations for many years. In addition to this Pihl made clocks of different kinds. He made chronometers, he made big clocks on belfries, and floor clocks and clocks for the mantel piece. Pihl also made lenses, and his own field glasses and telescopes, as well as musical instruments, among other things an organ. Pihl worked as an architect on several occasions. For example he designed Vang church which burned down and was rebuilt between 1804 and 1810. At the end of his life he was especially interested in agriculture and the development of agricultural equipment. He built among other things Hedmarken’s first threshing machine, which was completed in 1805, and he made a chopping machine for straw. He introduced the plough as a replacement for the ridging plough, and he made a machine to extract oil from poppy seeds. In addition to this he built a brickworks, a mill and a spinning mill. He also introduced peat cutting and the sowing of autumn wheat. He was an enthusiastic gardener.
--------------------------------------------------------------------------------
Maybe someone can transelate th following:
2.0 Bakgrunnen
2.1 Familien Pihl
Abraham Pihls stamtavle kan følges bakover til en gård i Skåne i Sverige som heter Pihlhult. Til denne gården kom det på første halvdel av 1600-tallet en skotsk adelsmann som het William Netherwood, og som døde i1633. Han hadde tre sønner, hvorav den yngste ifølge Pihl & Pihl: Familien Pihl het Niels Ebbesen Pihl (Pihl & Pihl 1939:3). Denne Niels Ebbesen Pihl var gift to ganger, og han som på sett og vis kan sees på som en stamfar til den norske Pihl-slekta, Andreas Nielsen Pihl, var født her i 1654. Andreas var sønn i første ekteskap. Når faren etter hvert døde fra kone nummer to, ble situasjonen vanskelig for Andreas på grunn av arvingene etter stemoren. De så på ham som et hinder for at hele arven skulle blir deres. Han måtte 12 år gammel flykte til København. Her «gik han omkring paa gaten, og da han ingen kjendte og hungrede sterkt,begyndte han at grede.» (Pihl & Pihl 1939:22) Etter hvert ble Andreas Pihl tatt hånd om av Johan Vibe som var generalløytnant og visestatholder i Norge, og som eide og bodde på Lade gård ved Trondheim. Etter dramatiske hendelser i Holland, hvor Vibe antok at Pihl var blitt drept, men hvor han etter hvert kom til rette, fulgtehan med Vibe til Trondheim og giftet seg den 14. april 1684 med en kjøpmannsdatter som het Maren Nielsdatter Heberlein. Med henne fikk han 12 barn. Etter hvert ble Andreas Pihl nestkommanderende på Munkholmen i Trondheim. Dette var på den tiden (1680–98) den meget lærde rikskansler og greve Peder Griffenfeld (1635 – 1699) satt som fange på Munkholmen, etter intriger som han visstnok skal ha satt i scene i forhold til det danske-norske kongehuset og dansk adel. Griffenfeld ble etter hvert lærer i latin, gresk og hebraisk for Andreas Pihls eldste sønn Joachim (1689–1762). Det fortelles at Griffenfeldt på forhånd skal ha målt omkretsen på Joachims hode med sine hender for å se om han var begavet nok til studier! (Pihl & Pihl 1939:25f.) Joachim – vår Abraham Pihls bestefar – begynte på Trondhjems Katedralskole i 1700 og fullførte i 1707 eksamen artium. I en periode var han huslærer – eller informator, som det het den gangen – for de tre sønnene til sognepresten i Gausdal, Ole Stockfleth, før han i 1713 dro til København for å studere teologi. To år senere tok han teologisk embetseksamen. Deretter vendte han tilbake til Gausdal hvor han i 1717 ble utnevnt til personalkapellan av Stockfleth. I 1719 ble han gift med en av døtrene til Stockfleth som het Marie (1697–1734). Etter hvert ble Joachim Pihl både sogneprest i Gausdal og prost i Gudbrandsdalen. Joachim Pihls sønn, Andreas (1726–1781), gjorde en karriere som lignet mye på farens. Han studerte teologi og filosofi i København og ble i 1751 kapellan og senere sogneprest i Gausdal. Han giftet seg i 1754 med Marthe Christine Flinthoug (1732–1769). Med henne fikk han tre sønner og fem døtre, og vår mann, Abraham Pihl, var nest eldste sønn av dette paret. Han ble født i 1756. Abraham Pihl ble student i 1778 og teologisk kandidat i 1783. Da var han altså 27 år gammel. Det fortelles at han under sitt studieopphold i København studerte mye annet enn teologi, blant annet matematikk, mekanikk og astronomi. Umiddelbart etter at han var ferdig med studiene, fikk han et sogneprestembete i kommunene Lund og Flekkefjord. Året etter giftet han seg med Anna Cathrine Neumann, datteren til jernverkseier Jacob Neumann ved Hassel Jernverk på Modum. Hun var født i 1764, og var altså 8 år yngre enn Pihl. Hun levde til 1850. Pihl var prest i Lund og Flekkefjord i seks år, til 1789, da han ble utnevnt til sogneprest i Vang. I 1803 ble han utnevnt til prost. Pihl døde i Vang den 20. mai i 1821. Da hadde han levd i bygda i 32 år. Abraham Pihl og hans kone fikk 11 barn, hvorav 3 døde som spedbarn. 8 barn vokste altså opp. Abraham Pihl ble i 1785 utnevnt til astronomisk observatør i Norge. Dette var det hans lærer i astronomi ved Københavns Universitet, Thomas Bugge (1740–1815), som ordnet. Pihl fikk 100 riksdaler i året for å gjøre dette. Denne stillingen beholdt han til Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811. Han var også medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab og leverte jevnlig rapporter om sine astronomiske observasjoner hit. Etter hvert ble han medlem også av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han ble den 28. januar 1809 utnevnt til Ridder av Danebrogs-ordenen.