Ellen Jonsdatter, f . Meldal ca. 1770?

[Lars Elvrum]

Søker hennes foreldre. Hun var mor til Kattugle-Anne i Ingdalsmarken.
Hun kom fra eller havnet i omstreifermiljøet i Meldal. Det var mangel på arbeidsfolk den gang, så storgårder på Innherred så seg nødt til å hente tauser osv fra "Dalene", det har falt meg inn at det var et miljø av løsarbeidere eller omstreifere rundt gruvedriften Meldal, Røros, Selbu osv. Folk på Innherred var litt skeptiske til disse tj.pikene, litt mer viltre og spontane enn bygdepiker flest? Hun hadde dårlig helse og kom på legd i Meldal allerede før 1800?
Presten Parelius kjente ikke foreldrenes navn. Noen tips?

[Inger Johanne Bjørnaas]

Hvilke kilder har du å holde deg til her ? Vet du når Kattugle-Anne var født ? Hvor er disse i 1801 ? Oppgi de eksakte opplysningene du har rundt disse personene, så er det større sjanse for at det går an å finne noe.

Har du forresten sjekket kirkeboka og ikke funnet foreldrenes navn oppgitt der ?

Beste hilsen Inger

[dn03296]

På Svenskmoen, Kvikne er muligens Jon Olsen Meldal en mulighet.
Han var gift 2 ganger. Datteren Dordi Jonsdatter fra annet gifte var muligens fkr 1770, da hennes datter Johanna var f 1801

[Lars Elvrum]

Takk for nyttige tips! Denne Jon Olsen Meldal interessant, kan ha hatt en datter utenfor ekteskap (nemlig Ellen Jonsdatter), i Statsarkivets utgave av Kvikneboka II s 102 har noen satt parentes rundt opplysningen at hans far var sønn av presten Meldal der, så Jon kan ha opphav i Meldal (dette var delvis gruvearb).

Det vil si at Jons far Ola Knutsen Meldal kan ha kommet fra Meldal, slo seg ned på Slettvoll i Kvikne 1693. En datter, Goro, ble gift med Hans Olson. Pussig nok kommer navnet Hans Olson også inn i bildet med Ellen Jonsdatter, han oppga han som far til Kattugle-Anne, født på Bragstad i Inderøy 25. des. 1795. Senere opplyses at han påtok seg farskapet som en formalitet.

Den siste Hans Olson var fra Meldal, ikke gift, spillemann og omstreifer, en Ellen kjente fra før.
H O vanlig Meldalsnavn. Ellen var på Inderøy bare en periode, kom hjem til Meldal med sin datter, levde delvis i legd og delvis på loffen, når hun fant legdelivet for ensformig. Som svært mange omstreifere ikke med i folketellingen 1801. De aller fleste opplysninger om Ellen og Kattuglefolket finner man i tilfeldig materiale. Dette har jeg mer eller mindre kontroll på. Derimot går jeg til Tr.slekt for å få evt tips om
Ellens og Hans' opphav!

[dn03296]

Du finner forfedrene til Jon Olsen Meldal på min Hjemmeside:

http://leskjerv.seria.no/aner/15391.htm

[Inger Johanne Bjørnaas]

Akkurat hvilke opplysninger er oppgitt i forbindelse med fødsel/dåp til Kattugle-Anne, f. på Bragstad i Inderøy 25. des. 1795 ? Står hun oppført som døpt i kirkeboka der ?

Vet du hvor lenge Ellen Jonsdt. bodde i Meldal ? Evt. når hun døde ? Fikk hun flere barn ?

Hvilke andre opplysninger har du om Kattugle-Anne ? Fikk hun barn ? I tilfelle kan navn være en ledetråd.

Beste hillsen Inger

[Inger Johanne Bjørnaas]

Vet ikke om dette har noe med disse å gjøre, men fant følgende i Eilert Sunds fantefortegnelse 1842/1845:(http://www.lor.no/lor/1845.htm)

Hans Bynæssing. Vanker på 1840-tallet sammen med Svart-Elen.

Svart-Elen. Hun har flere barn med Sivert Vang, men har i 1845 forlatt ham og slått seg sammen med Hans Bynæsing.

Sivert Andersen Vang. Bror til Bernt Vang og Johannes Vang og påtruffet med dem i Trondheim i 1845. Han reiste sammen med Svart-Elen, med hvem han har flere barn. Følget kaltes Brødrene Vang. Brødrene skal være født på Inderøen, og streifer nå om som skjebindere.

Her opptrer navnene Elen og Hans. Brødrene Vang har forbindelse til Inderøy der Kattugle-Anne ble født i 1895. Kan dette være de samme som du etterlyser ?

Beste hilsen Inger

[Inger Johanne Bjørnaas]

Har funnet ei Eli Jonsdt. på Jerpstad i Meldal (i1801) som kan være en kandidat. Hun har to uekte barn, den yngste Anne Eriksdt., 5år. Hennes første datter, Marit, finner jeg døpt i Meldal i 1790, men Anne har jeg ikke funnet døpt. Kan det være denne Eli Jonsdt. du leter etter ? Eli og Ellen ble jo ofte brukt om hverandre. Kan Anne Eriksdt. være Kattugle-Anne, og at enten farsnavnet er feil, eller Erik er den riktige faren hennes ? Dette blir jo spekulasjoner, men kanskje noe å jobbe ut fra ?

<a href=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11636&gardpostnr=71&personpostnr=1389&merk=1389#ovre>Lenke</a>

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Takk for uvurderlige opplysninger. Nesten som å lete etter nåla i høystakken, hadde ikke regnet med respons på dette spørsmålet. Får arbeide videre ut fra de to tipsene.

Jeg brukte navnet Kattugle-Anne fordi historien har stått flere ganger i avisene osv, jfr. også Ingdalsboka s. 235. Her er litt mer eksakte opplysninger, hun var døpt Anne Marie, den egentlige far antas å være offiseren Carl Motzfeldt på Bragstad. En tvillingsøster døde en
time etter fødselen. Presten på Inderøy opplyser at Anne Maries mor, Ellen Jonsdatter, tidligere hadde et barn, men dette barnet kjente verken han eller Meldalspresten nærmere til. En familie som befant seg litt utenfor det etablerte bygdesamfunnet? Ellens første barn kan jo tyde på at Jerpstad er et brukbart spor?

Senere slo Anne Marie seg sammen med Arnt Gulbrandsen fra Østlandet, de fikk barna Anne Johanne + en datter jeg ikke har navnet på her og nå. Disse får jeg komme tilbake til, det var en bråte barn utenfor ekteskap. Skal prøve å følge slekta deres videre. Detaljer om dem har jeg ikke lyst til å bruke plass på i denne sammenheng.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Jerpstadhalsen var i alle fall en avsidesliggende plass, så slik kunne det nok godt passe.

Skal prøve å se om jeg kan finne noe mer om henne i Meldal. Synes imidlertid det er mye som tyder på at vi har funnet den riktige Ellen. Om hun er dem samme som Svart-Ellen er et helt annet spørsmål.

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Overveldet over den hjelp du gir meg, du har nok brukt atskillige timer, det spørs om jeg hadde kommet noen vei uten deg! Tror du det finnes spor av Halsan/Lykkja og Munksprangstuggu (plassen nedenfor) idag? Ellens halvsøster (uekte barn?) bodde på Halsan, mens det ser ut som Jon Williksen (Ellens og Ingeborgs far) også hadde egen plass og jord iflg FT 1801. Isåfall kan Ellen og foreldrene ha bodd på Munksprangstuggu, hvor det eksisterte en gammel stue da "første" husmann iflg bygdeboka flyttet inn (Meldal 4, s 235). Eller en annen plass på Jerpstad.

I tilfelle du skulle lete, det slår meg at Halsan ligger så nær Rennebu. Da var det kanskje ikke så rart at Anne Marie og Arnt (Kattuglefolket) valgte å slå seg ned der oppe i marka ved Geitastrand, det var den rene invasjon av rennbygger i Husdalen og andre steder på Geitastrand 1700- og 1800tallet. Kanskje hadde de slektninger på en del gårder på G.strand? Nevner det bare, hvis du i farten kommer over noe.

Kattuglefolket levde ca 30 år i ei barhytte, etter at Arnt døde, bodde tre generasjoner noen år i hytta, mens Anne Maries halvbror, Carl Motzfeldt, var stiftamtmann og bodde i Stiftsgården. Litt av en kontrast!

[Lars Elvrum]

Det er ganske pussig å merke seg følgende i denne saken:

Hvor lite glad folk i Inderøy var for å få tj.piker fra Dalene, og hvor uvillige prestene i Meldal og Inderøy var til å innrømme at Ellen Jonsdatter hadde noen tilknytning der. Presten Tønder kan ikke finne Ellens datter i kirkeboken 1795, og Parelius mente familien neppe hadde særlig med Meldal å gjøre (begge deler går klart frem av kirkebøkene). Typisk for bygdekommisjonene som på liv og død ville slippe senere fattigutgifter når Ellens barn senere skulle plasseres i legd. På 1800-tallet hadde man stotterkonger som bl.a skulle sørge for at omstreifere ikke slo seg ned. Slike presteattester må derfor tas med en klype salt!

[Inger Johanne Bjørnaas]

Ellens datter, Anne, f. 1795, finnes ikke nevnt som døpt i kirkebøkene for Meldal og Rennebu. Kanskje de er utelatt med vilje for å slippe senere fattigutgifer, som du nevner ? Eller kunne Anne ha vært døpt i Inderøy ? Ellers var det vel mange av omstreiferbarna som ikke er nevnt i noen kirkebok.

At presten ikke kjente til Ellens foreldre kunne jo skyldes mange ting. Kanskje var han forholdsvis nyansatt. Det kan jo forresten være en mulighet å sjekke communikantprotokollene for å se om Eli Jonsdt. Jerpstadhalsen og hennes foreldre gikk til nattverd jevnlig.

Selvsagt kan det jo også hende at vi slett ikke har funnet Ellens riktige foreldre. Synes likevel det er mye som stemmer overens.
Skal ved tid og stunder prøve å se om jeg kan finne noe mer om dette folket i kirkebøkene eller andre tilgjengelige kilder.

Når det gjelder Jerpstadhalsen og Munksprangstuggu har jeg snakket med en nabo av meg, og han sier at akkurat beliggenhet til disse plassene ikke vites idag - bare området hvor de lå.

Det er slett ikke umulig at folkene fra Jerpstadhalsen hadde slekt i Geitastrand-området og derfor havnet der. Skal ha et våkent øye på det når jeg leter i diverse kilder.

Det hadde jo vært moro å fått mer klarhet i dette.

Beste hilsen Inger

[Steinar Gilde]

Hei.
Lurer litt på om Kattugle-Anne var av taterslekt? I tilfellet måtte det være på morsiden. Begrepet omreisende eller tater var ofte brukt på folk som oppholdt seg i distriktet, men som ikke var fastboende der. Var det slik at kun folk av taterslekt ble nevnt som omreisende, eller var det et generell benevnelse på folk i bevegelse. Har noen peiling på om Arent Gulbrandsen kom fra Elsrud, Wige sokn, Norderhov, Buskerud. Var han også av taterslekt?
Mvh SG.

[Lars Elvrum]

Vi har ingen opplysninger om at Anne og Arnt var av omstreiferslekt. Halsan var kanskje den bratteste husmannsplass i Meldal, det fortelles at barn på slike steder forlot hjemmet i 8-årsalderen for å bli tiggere. Faren kanskje død, og mora klarte ikke å forsørge barna. Et barn gikk fra Mørekysten til Oppdal, men onkelen der kunne ikke ta seg av gutten og sendte han bort (ble senere kjent med Anne på Orkanger).

Arnt var fra plassen Øren under Holte ved Sperillen (idag Ringsaker kommune), skal sjekke gårdsnavnet når jeg kommer hjem. Faren Gulbrand Nilsen, mora het Siri. Håper det snart kommer en bygdebok der, men noen vet kanskje mer om dem? Daglønnede kunne den gang tjene flere månedslønner pr. dag (hele lønnssystemet på etterskudd pga inflasjonen under krigen), i kjølvannet av krigen kom nesten en hel generasjon av plassbarn i drift fra bygd til bygd (mer spennende enn å gå som dreng eller taus i avsides, stille grender).

Anne og Arnt falt tidlig ut av arbeidslivet, begge var mye syk, de trengte hjelp, men samfunnet hadde dengang ikke noe tilbud til slike. De siste årene lå Arnt syk og elendig i barhytta uten legehjelp. Eilert Sundt har øyensynlig ikke regnet dem som omstreifere.

[Steinar Gilde]

Hei Lars.
Takk for sist og takk for informasjonen. Dette er som om å få et lite gløtt inn i storstua gjennom dørsprekken. Historien rundt dise folka er meget spennende og reiser mange spørsmål. Jeg er gira på å få vite mest mulig både på godt og vondt, om Anne og hennes slekt. Hennes første sønn, Andreas, var min tipptippoldefar og han har etterlatt seg en stor etterslekt på fosen med røtter i Roan.
Hilsen SG.

[Lars Elvrum]

Det er lite galt å si om disse folkene, Arnt gjorde aldri noe galt, Anne hadde en sak i sin ungdom (muligens som hevn for at hun ble behandlet nedlatende), de var lovlydige og fredelige mennesker. Ville regnet det som en ære å nedstamme fra dem. Skal arbeide i ca. 10 år med dette materialet og andre emner, så får jeg se hva det blir til.

Arnt konfirmert i Viker kirke 24. okt 1824, født ca 1806. Jeg oppga feil farsnavn, det var Gulbrand Thorsen (ikke Nilsen), mora Sigrid Arnesdatter Holteeidet. Arnt og Annes yngste datter, Siri, har jeg leita voldsomt etter. Hun forsvinner ca. 1856, pussig nok dukker det opp en pike, Siri Arntsdatter som blir gift i Viker kirke med en gutt av Arnts slekt? det året. Hun oppgir farens navn som Arnt Hansen. Kan jo være andre grener av familien - fant dette på Family Search. Også Gudmund, bror til Andreas har stor etterslekt. Jeg har ca. 20 eksempler på familier som slo seg ned i villmarka på lignende vis, og vi kan bare tenke på Finnskogene lenger sør. Det gjør ingen skade å bli konfrontert med de enkle forhold mange vokste opp i langt oppe i skogen den gang.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Det lønner seg å sjekke opplysninger fra Family Search i de originale kildene. Det er mye feilopplysninger der. Prøvde å se om det fantes scannede kirkebøker for Viker, Norderhov, Buskerud men de første sidene i 1856 var ikke med. Der ville det sannsynligvis vært oppgitt farsnavnet til Siri.

Synes også det er spennende med slekta til Kattugle-Anne. Det hadde vært moro å bekrefte/avkrefte hennes tilknytning til Halsan og Meldal.

Fant forresten Halsan nevnt på et gårdskart i Meldal (NIJOS), så de må likevel ha en viss formening om hvor det var. Det var ganske høyt oppe ved Ramberget, like oppom Halsbekken.

Beste hilsen Inger

[Aud Mari Kalland Sterten]

Fra Stadsbygd 1848-1857,

Arent Gudbrandsen, Ingdalsmarken, 55år
Gravlagt 5 april 1857.
Han er ført som død 1 juli 1856.

Mvh Aud

[Lars Elvrum]

Vet noen om dette var vanlig i andre bygder? I Lensvika lå fattige og legdslemmer ofte ubegravd vinteren over. På Selbustrand klaget syke og gamle over at de sjelden kom seg i kirke, for det var unge og kraftige menn som ble foretrukket til å ro kirkebåten, andre kunne bli stående igjen på bredden. Kirkeveien kunne være lang og besværlig for mange den gang.

[Steinar Gilde]

Kattugle-Annes sønn Andreas var en tid i Roan. Han flyttet derfra på 1840-tallet. I FT for 1900 er en Andreas Hans. Udhog registrert som husfader i Kalveskinsgaden 1. Han er gift med Karen Nilsd. fra Tønseths prgj. Nå gjenstår å finne ut om hvor de ble gift. Rimelig å tro at dette skjedde etter 1847.

Prøver å legge til en link:
<a href=http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f61601&gardpostnr=907&personpostnr=12155#nedre>Lenke</a>

Mvh SG

[Steinar Gilde]

Det skulle nå liksom være FT 1865 da. Ellers kan jeg ikke se at Andreas og/ eller kona bor i Trondheim under FT 1875. SG

[Lars Elvrum]

Ingen ekspert på dette med slektsforskning, men forsøker meg litt likevel. Kan jo være den Andreas Hansen gift med Karen som 1866 bodde i Vestre gate, deres datter Eline Marie døpt i Domkirken 15. april 1866. Konfirmert i Domkirken? 3. oktober 1880, Andreas og Karen Nilsdatter bodde da i Vollabakken hos smed Bogevold. Andreas for tiden tømmermann.

Trondheims adressebøker (står i skranken Statsarkivet, Dora): En tømmermann Hansen holder til på Voldsmindes grund pr 1892, snekker A. Hansen Nedre Bakklandet 74 rundt 1890, arbeidsmann Andreas Hansen Vilmandsv. 2 1890 og Dronningens gt 56 i 1892. 1894 nevnes tre Andreas Hansen, en i Innherredsveien 30, en maskinarbeider AH Taraldgårdsv. 9 og arbeider AH Skolegata 7. Av disse ar bare AH i Innherredsv. 30 igjen i 1897. Hvis vår Andreas bodde i Kalvskinnsgt. 1 i 1865, jobbet han kanskje hos Klem, Hansen " Co (stort garverfirma). Karen synes å ha gått bort før 1888, selv begynte han vel å dra på årene, ville vært 80 år 1904.

At han har "etternavnet" Uthaug 1865, tyder på at Anne Marie har rett når hun opplyser at sønnen Andreas oppholdt seg på Uthaug tidlig på 1840-tallet. Kanskje ble begge sønnene oppfostret der. Andreas kan ha arbeidet på Storfosna på det store garveriet som Uthaugs tidligere eier Holtermann drev der, han hadde også Fosens største br.vinsbrenneri der.

Mon tro hvor det ble av Eline Marie?

[Anne Lise Hovdal]

Till innlegg 7 her: Svart-Elen kan ikke være den Elen Jonsdatter som er beskrevet født ca 1770 i denne tråden. Jeg har forsket for noen andre, og Svart-Elen får barn så sent som i 1830. Da er jo den Elen Jonsdatter som det skrives om her 60 år, og altfor gammel til å få barn. Jeg har også fått greie på at Svart-Elen egentlig het Elen Abrahamsdatter Henzel på svar på Digitalarkivet.

[Lars Elvrum]

Hun ble vanfør og kom i legd ganske tidlig. Hun var antakelig oppegående og kunne til en viss grad klare seg selv, man skaffet henne en liten stue, var med til Fosen rundt 1830 da Anne Marie og Arnt ble plassert i arrest med barna på Uthaug. Det er to legdekoner i Ørland ved navn Ellen Jonsdatter, den ene døde i Gjølga i Bjugn, den andre på Leksa (skal etterlyse om disse der).

Hva med Ellens far Jon Veliksen (hvis Jerpstadhalsan er hennes barndomshjem)? Han kom fra Rikstad iflg Meldal IV side 237. Kan jo bety at han hadde vært dreng på Rikstad. Det var en mengde barn på husmannsplassene som dukket opp i siste halvdel av 1700-tallet, de ble sendt bort som tauser og drenger i vid omkrets i distriktet.

Har noen kandidater til Jons far Velik (for alt vi vet i Hemne, Bjørnør, Ørlandet, Hølonda eller andre steder)? Jon Veliksen født 1739 ifølge
bygdeboka. Vet ikke om Velik er så vanlig navn?

[9244]

Jerpstadhalsen var en husmannsplass under Jerpstad Synstigard, alle husa er forlengst bortryddet, men tomta vises fortsatt. Plassen lå ved den gamle ferdselsveien fra Meldal til Rennebu, og veien dit opp er bratt, men selve tunet og ekrene ligger på ei stor flate med god utsikt over bygda. Munksprangstuggu er også bortryddet, men også disse hustuftene vises godt. Hvis det er ønskelig, så ta kontakt så kan jeg vise hvor husa stod

[Steinar Gilde]

Noe fra Meldalsboka bind 4 og litt tolkning ?

Jon Jerpstadhalsan/ Halslykkja og kone Ane Sivertsdatter f. 1731 bodde på plassen i 1760-åra. Han døde 1762. De hadde barna (1) Knut f. 1760, gm 1790 med Eli Olsdtr. Aa. (2) Sjur f. 1762, som bygsla plassen i 1793.
Sjur (Sivert) ble gift i 1793 med Ingeborg Jonsdtr. f. 1767. Hun var datter til Jåddå Asmarsdtr. Resell f. 1743 og Jon Velliksen Rikstad f. 1739.
Sjur og Ingeborg fikk barna: Jon f. 1793, Knut f. 1795, (Han ble gift med Sigrid Olsdtr. Jerpstadvollen). Jåddå f. 1798 (døde 14 dager gammel), Jon f. 1799 og Anne f. 1806.
På plassen bodde også søstra til kona, ”Eli Jonstr” f. 1764. Hun hadde 2 uekte barn: Marit f. 1790 (far var Lars Halsteinsen Lien fra Orkdal ?), og Anne Eriksdatter ? f. 1796.
Enka Ane Sivertsdtr f. 1731 ble (i følge Family search), etter mannens død, gift på nytt 9 nov 1769 med Joen Willichsen.
Under folketellingen 1801 for Jerpstadhalsen er Sjur Jonsen og kone Ingeborg Jonsdatter husmenn på Halsen. Det nevnes også en Jodda Rasmusdatter på 59 år som er konens moder. Antar at Rasmusdatter er feilskriving for Asmarsdatter.?
Ane Sjursdtr. og Joen Williksen er også husmannsfolk med jord.( De er begge i sitt andre ekteskap ?). Deres datter Eli på 33 år, bor også der med døtrene Marit 11 år og Ane 5 år.
Jeg tolker det slik at Jådda er mor til både Eli og Ingeborg og at Joen Williksen er deres far, men at han ble gift med mor til svigersønnen Sjur.
I skannede kirkebøker for Meldal er en Ingeborg Jonsdatter Jerpstadhalsen død 2 okt 1832, 68 år gammel. Likeså er en Eli Jonsdatter Jerpstadhalsen død 26 mars 1837, 68 år gammel. Dette kan vel være søstrene Ingeborg og vår Eli, mor til Anne (Kattugla) ? Anne (Kattugla) hadde tilnavnet Halsen da hun giftet seg med Arent i 1847. Steinar..

[Lars Elvrum]

Da har vi antakelig Ellen Jonsdatter brakt til hvile. Egentlig var Ellen og de to guttene midlertidig plassert i legd på Ørlandet, til man fikk avklart deres hjemstavn (noe Meldal ikke var synderlig hjelpsom med). Tidspunktet for Ellens død passer også bra for da Anne og Arnt valgte å slå seg ned i marka, de har nok tatt seg av henne av og til, kanskje mistet de enhver rett til Jerpstadhalsan da slekta døde ut der?

Disse husmannsplassene som grodde opp i hopetall på 1700-tallet fikk sannelig en tøff tilværelse med alle periodene med uår, nød, tildels krig!

Til Kari-Elin! Et alle tiders tilbud. Bare gi beskjed når det passer, og hvor vi skal møtes. (Er selv avhengig av buss). Kanskje Steinar har lyst til å se stedet? Jeg kjenner noen Lillemo i Børsa, samme slekt? Blir en opplevelse å se plassen!

[9244]

Jeg har spurt meg for om det finnes noen "levende" minner fra Jerpstadhalsen ( vi uttaler det "Hasjain") og det som kan være mest av interesse i den forbindelse er at ei fra Hasjain slo følge med tater, men kom att etter ei stund. min kilde hadde ikke hørt om barn eller samboer/ ektemann i forbindelse med dette, men jeg kan formelig høre sjokket etter denne hendelsen enda.
Jag så noe om en "smed Bogevold" i et av de tidligere innlegga på denne sida. Bogevold er navnet på en gard en kilometer unna Hasjain. det har sikkert ingen betydning for saken(e) man nå er det iallefall nevnt.
Hvis vi skal på tur til Hasjain så foreslår jeg at vi venter til våren, etter at snøen har gått men før graset har kommet så langt at det dekker novsteiner og kjellerhull. eventuelt at vi tar det helt øyeblikkelig før snøen kommer. Ta kontakt på telf. 72 49 67 58 eller 918 04 602

[Lars Elvrum]

Er nok fortsatt en helt uutømmelig kilde om gamle dager i Meldal. Det hender man opplever folk (f.eks. på landsbygda i Danmark) som forteller stubber om folk som levde på 1700-tallet. Kjente en mann på Storfosna som kunne fortelle om sin bestefar, han var født 1795 (altså 19 år i 1814), forøvrig tremenning med kapellan Nannestad i Meldal, som det går slike fryktelige spøkelseshistorier om (hans fraskilte frue). Synd man ikke tenkte på å benytte anledningen til å spørre de gamle mer da man var yngre.

Hvis det ikke kommer en langvarig godværsperiode fremover, foreslår jeg at vi venter til våren. Vi sees!

[Steinar Gilde]

Hallo.
Det med Meldalstur høres spennende ut. Jeg har bil og tar på "haikere"

Etter det jeg kan se så bodde Anne Jonsdatter (f. 1816) på Bogevold i 1841. Hun fikk der, som pike, sønnen Nils med sin tilkomne mann, Lars Nilsen fra Lyngen, født i Tønset prgj. De ble senere bosatt på Aspli. Anne er forøvrig datter til Marit Larsdatter f. 1790. Marit igjen var halvsøster til Kattugle Anne. Marit ble vel boende resten av sitt liv hos Anne på Aspli.
Mvh Steinar.

[Lars Elvrum]

Blir vel snart den rene slektssaga (som den svenske kvinnelige forfatter, husker ikke navnet, Sandemo? - barnebarn av Bjørnstj. Bjørnson). Da Siri ble døpt på Hølonda ca 1837 var det også noe med fadderne der, tidligere meldalinger? Rart å få knyttet familiebåndene, hvordan de holdt sammen i vanskelige tider.

Guttene Gudmund og Andreas ser ut til å ha nytt godt av støtte fra høyere hold, noen trekker i tråder hele tiden? Holtermann på Storfosna kjøpte Lade gård på 40-tallet og tok med seg noen husmannsfolk fra øya. Skaffet han Andreas jobb i Trondheim? Det meste av fabrikkarbeid osv. var sesongbetont den gang, slik at man gikk uten inntekt i perioder. Andreas fortsatte muligens delvis som garver i byen. Gudmund var i noen år dreng hos domkirkevergen, det får meg til å tenke på at Holtermanns bror var prest i amtet og at Holtermann selv arrangerte kirkemøter på Lade. Et miljø av gode mennesker som gjorde mang en velgjerning (glemt i dag) i en hverdag preget av bekymring og usikkerhet. Folk på Storfosna savnet Holtermann, antydes det. Interessante glimt fra bylivet den gang, med temmelig vanskelige forhold for noen og hver, men kontakt/støtte fra slekt og venner både i byen og på landet.

[Steinar Gilde]

Hei Lars.
Vår Siri Arentsdatter, 23 år, ble gift med en Jakob Hansen, 40 år, i Indset kirke 21.12.1858. Jakobs far var Hans Iversen og hennes far var Arent Guldbrandsen. De flyttet til Hemne, se lenke:
<a href=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=105&filnamn=f61612&gardpostnr=127&personpostnr=812&merk=812#ovre>Lenke</a>

Litte mere om Siris etterslekt.

SIRI ARENTSDATTER, f. 14 feb 1836, døpt 4 apr 1836 i Hølonda kirke., konfirmert 29 sep 1850 i Stadsbygd kirke. Hun giftet seg med JAKOB HANSEN, gift 21 des 1858 i Indset kirke., f. 20 mar 1819 i Tynset prgj., bosted (per) 1865 på Lenes, Hemne.
Barn:
i INGEBORG JAKOBSDATTER, f. 25 mai 1859 i Kvikne prgj., dåp 17 jun 1859 i Kvikne prgj., bosted (per) 1865 på Lenes, Hemne.
ii KAREN KRISTINE JAKOBSDATTER, f. 21 jul 1865 i Hemne.
iii HANNA JAKOBSDATTER, f. 5 sep 1869 på Lenes, Hemne., dåp 24 okt 1869 i Hemne kirke.
iv IDA SEVERINE JAKOBSDATTER, f. 19 apr 1874 på Ødegård, Hemne., dåp 31 mai 1874 i Hemne kirke.

Jakob og Siri fikk bare jenter etter det jeg kan se. Tar jeg ikke feil, så fikk Karen Kristine datra Ingeborg i 1885 med en John ? Karen Kristine ble så gift med Hans Nilsen f. 1869 på Gjerstadli i Hemne. De fikk datra Ellen 1 juni 1899 i Trondheim. De bor i 1900 på Rønningsletten i Trondheim.
Hilsen Steinar.

[Steinar Gilde]

Var litt snar på labben her. Karen Kristine er ikke indentisk med den Karen som ble gift med Hans Nilsen og bosatt på Rønningsletten 10 i Trondheim. SG.

[Steinar Gilde]

Det virker som om at Sigrid flyttet til Tynset på sine gamle dager ?

<a href=http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=30&filnamn=f00437&gardpostnr=501#nedre>Lenke</a>

SG.

[Lars Elvrum]

Det gjorde godt å finne dette villmarksbarnet. Det hadde jo vært fint å finne et fotografi av Sigrid, kanskje hun levde et godt stykke inn på 1900-tallet. Generasjoner født på 1900-tallet bør man kanskje ikke legge ut på internett, aldri godt å si hvordan vedkommende reagerer. Hadde vi møtt Sigrid, kunne hun nok ha fortalt oss mangt av interesse, var vel bare ett år da de bosatte seg i marka.

De tre andres etterslekt har jeg delvis oversikt over. Gudmunds barn havnet i Trondheimsområdet, Andreas muligens to døtre, Anne Johanne fikk ca. 6 barn som vokste opp i Stadsbygd prestegjeld. Ifølge tradisjonen utvandret noen til Amerika, men har ikke fulgt opp hvor det ble av Anne J's barn. Skal gjerne sende navnene til deg Steinar, hvis du som pasjonert slektsforsker ønsker oppdatering i dine systemer. Nå er det vel bare Jon Veliksens opphav som er en gåte, det andre har gått som en drøm og har langt overgått hva jeg kunne forvente. Stor takk!

[Inger Johanne Bjørnaas]

Det er en god stund siden jeg har vært inne på denne debatten nå, og her har det kommet mange opplysninger, ser jeg.

Har prøvd å stille opp opplysningene for å få bedre oversikt, og har kommet til dette resultatet:

Anne Marie, f. 1796, Bragstad, Inderøy. (Kattugle-Anne)

Sønn Andreas Hansen Uthaug, f. ca. 1823. Han var gift med Karen Nilsdt. f. ca. 1824, Tynset prestegj.. Bodde i 1865 i Kalskinnsgt. Trondheim.

Anne Marie slo seg sammen med Arnt Gulbrandsen Øren (u/ Holte), Ringsaker, Sperillen, f. ca. 1806 (ved død oppgitt f. ca. 1801), død 1.7.1856, begr. 5.4.1857, Statsbygd. Hans foreldre var Gulbrand Thorsen og Sigrid Arnesdt. Holteeidet.

Anne Marie og Arnt hadde to døttre:

1) Anne Johanne Arntsdt.

2) Siri Arntsdt., f. 14.2.1836 (døpt på Hølonda, konfirmert i Statsbygd, gift på Innset 21.12.1858 med Jakob Hansen, f. 20.3.1819, Tynset. De bosatte seg i Hemne. Først på Lenes, senere på Ødegård.

Siri og Jakob hadde følgende barn:

a) Ingeborg Jakobsdt., f. 25.5.1849, Kvikne

b) Karen Kristine Jakobsdt., f. 21.7.1865, hemne

c) Hanna Jakobsdt., f. 5.9.1869, Lenes, Hemne

d) Ida Severine Jakobsdt., f. 19.4.1874, Ødegård, Hemne

Anne Marie (Kattugle-Anne) hadde også en sønn, Gudmund. Hvem som er hans far kommer ikke fram her.

Hadde Anne Marie og Arnt flere barn ? Sammen eller hver for seg ?

Hvem var far til Andreas ?


Anne-Lise, det var veldig fint å få sjekket ut Svart-Ellen av saken.

Lars, du spurte om foreldrene til Jon Velliksen. Jeg har i min base at det er Vellik Olsen Rikstad, gift 12.6.1737, Meldal, med Eli Jonsdt. Stene (Nordgard), f. 1706.

Jeg har navn på 3 barn.

Guru, f. 1738, Jon, f. 1739, Mildri, f. 1743.

Jon Velliksens foreldre: (ref. s. 26, bind 3, Gard og ætt, Meldal).

Ole Velliksen Bjørset, Herut, f. Hove, 1661, d. 1741 og kona Guri Ingebrigtsdt., f.1671, d. 1739 (skifte)

De hadde følgende barn:

1) Gunhild, f. 1702. Reiste til Nordland

2) Ingebrigt, f. 1704, tok over gården. Han var forresten forlover da Vellik Olsen og kona giftet seg i 1737.

3) Vellik, f. 1708, g.m. Eli Stene og flytta til Rikstad

4) Brit, f. 1712, g.m. Nils Hågensen

5) Sigrid, f. 1716

Kunne også godt tenkt meg å være med til Jerpstadhalsen og Munksprangstuggu. Det er ikke så langt herfra i luftlinje, men jeg har aldri vært der noen gang. Naboen min visste heller ikke hvor tuftene var.

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Litt av en dag for meg med alle disse viktige gjennombruddene. Skal finne dere i telefonkatalogen og bli enige om en dag som passer ut på våren, så kan vi rusle varsomt og tankefulle over gjengrodde stier og hustomter. Her gikk den gamle pilegrimsleden, hvor langveisfarne stanset opp og beundret Meldal nedenfor i all sin prakt sommerstid. Mang en martnasfarer fra Oppdal osv har kanskje overnattet her oppe, med hest og lass i gårdsplassen. Plassene her oppe kortvarige eventyr, livet var for krevende og folk ga opp.

Se Fosen nr. 216 Andreas Hansen og 2067 Gudmund Arntsen om de to andre barna til Anne Marie. Det var vel takket være livet oppe i marka at paret fikk beholde jentene så lenge, ellers hadde også de blitt tatt fra dem. Arnt tryglet i 1831 om at man ikke måtte ta fra dem de to guttene og at han selv ikke måtte bli skilt fra sin familie og sendt tilbake til Ringerike. I datidens legdesystem tok man sjelden hensyn til familiene, som ble spredt for alle vinder.

[9244]

Jeg synes bare det er trivelig om flere vil være med på tur til Munksprangstuggu og Jerpstadhalsen ( er det forresten av interesse å se på restene etter sætra på Jerpstadhalsen? ) Apropos pileprimsleden, så er det sikkert ikke alle som vet hvorfor det heter Munksprangstuggu,så jeg tenkte jeg kunne bidra med min versjon siden det er en spennende historie. Den går tilbake til svartedaustida på midten av 1300-tallet, da var det mange mennesker som på grunn av pest og uår ble munker, og i Trøndelag var visstnok Svartmunker og Gråmunker mest utbredt. Dette var personer som hadde avlagt fattigdomsløfte. En av disse munkene ( enten Svartmunk eller Gråmunk )var på vei over fra Meldal til Rennebu på den gamle vinterveien som gikk over Jerpstadhalsen da han falt (sprang) utfor der det idag heter Munkspranget og landet omtrent der den senere Munksprangstuggu ble bygd. Det er vel lett å se for seg en vinter uten de store snømengdene, men med et farlig islag overalt, og med bratte og høye stup hadde han ikke en sjanse.
Ellers gikk den gamle kongeveien på den andre siden av elva ( ved Grut var det skysstasjon) men siden mange i Rennebu sognet til Meldal kirke så var det nok livlig trafikk over Hasjain fra de gardene og plassene som lå på "vår" side av elva også.
Når du blir ferdig med din gransking av slekta på Jerpstadhalsen, så håper jeg at jeg kan få et ekaemplar. Jeg har nok ingen slektsforbindelser dit, men det kunne vært interessant å ha til min private "gårdshistorie".

Hilsen Kari-Elin

[Lars Elvrum]

Håper å få til noe om villmarksfamilien i Kattugla, eventuelt om ti år. Anne Marie var borti noe lignende i Meråkerfjellene, tjente hos en familie der i 3 år fra ca. 1811, uår da snøen la seg i september. Hele Ferengrenda "ulovlig" ryddet noen år tidligere, en gutt på gården dømt til døden da han ville hevne at faren (forrige eier) måtte gå fra gården pga den strenge Stahlin som hadde kjøpt området. Ulmende følelser bureiserne i deres enkle rønner og skur. Hun kunne fortelle om det dramatiske Meråkertoget til Trondheim i 1813. Det var muligens den rene folkebevegelse som nå presset på for å få seg en rydningsplass eller en marginal husmannsplass i "uren, luren, himmelturen" hvor folk falt utfor stup som på Jerpstadhalsan. Anne Marie mente det var umulig for dem å få selv den bratteste li som husmannsplass, derfor slo de seg ned i Kattugla.

Kanskje Steinar er den rette til å få hennes slekt inn de riktige skjemaer og former, fra 1600-tallet av, er selv interessert i å gå gjennom bygdebøker osv for å se hvor de hadde forbindelser på gårdene i dalen og i byen. Finne noe av det gamle samfunnet, slik var livet for mang en familie den gang. Burde vel en gang betale de som hjelper meg med dette.

Naturligvis sjeleglad for å bli med til setra, hvor Anne Marie tråkket sine første skritt som gjeterjente.

[Steinar Gilde]

Gudmund og Karen ( død 1918 ) fikk disse barna i Trondheim.
Gustav 1863, Karen 1865, Knut(1868-1954) og Karoline (1871-1961). Knut ble gift med Grete Hovd i 1923 og de fikk datra Kari i 1924. Kari ble gift Johansen og flyttet til Sverige. Fikk Gudmund og Karen flere barn? Lurer på pike Kalla Arntsen er av samme familie? Hun bodde også i Innherredsveien 63 i 1920. Mvh Steinar.

[Lars Elvrum]

Du ser ut til å få med deg det aller meste. Kalla kan vel være samme person som Karoline Lovise (død 1961). Selv om vi her kommer over i Sverige, kanskje best å være forsiktige med å legge ut navn fra 1900-tallet. La oss isteden begrense det til våre private lister.

Er nok en svær slekt i Meldal og andre bygder! Familiebilder i Sverige? Alt om adr/yrker i Adressebøkene (etternavn Arntsen).

[Inger Johanne Bjørnaas]

Hvilke barn hadde Kattugle-Anne ? Tror det var nevnt et sted i denne debatten at det var en del utenfor ekteskap også.

Det hadde vært fint med en oppsummering.

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Anne Maries barn ble født utenfor ekteskap alle sammen. Hun og Arnt Gulbrandsen gift på et senere tidspunkt.

Andreas f. 1822. Far Hans Tørrisen/Toresen
Gudmund f. 1830. Far Arnt Gulbrandsen
Anne Johanne f.1833? Far Arnt Gulbrandsen
Siri f. 1836 Far Arnt Gulbrandsen

Anne Johanne (Vakker-Anne) f. i Tukthuskirken, har ikke helt nøyaktig årstall her. Det var henne jeg mente når jeg snakket om en bråte barn utenfor ekteskap, de har jeg ikke halt "i land" enda.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Tusen takk, Lars. Er veldig interessert i denne familien, og kunne godt ha tenkt meg og kommunisert med dere på e-post. Jeg har frisurf-adresse og ibjoerna. Har dere e-post adresser ?

Beste hilsen Inger

[Steinar Gilde]

Hei!
Andreas Hansen døde i Trondheim 19.12.1887, bosted Aasveien. Gravlagt fra Ila kirke 24.12.1887. Han nevnes da som gift tømmermann.
Når det gjelder Anne Johanne så ble hun i "satt" alder gift 12.12.1893 i Bakke kirke med vedhugger Carl Peter Andersson fra Vermland. Han bodde da i Strandveien 29. Kan ikke finne dem i FT 1900, så de har vel kanskje åkat til Sverige?
Gudmund Arntsen ble gift første gang 13.4.1856 i Bakke kirke med Gjertrud Larsdtr. Berg f. 1829. De fikk datra Antholine Gjertine 1.7.1856. Gjertrud døde 13.7.1861 og gravlagt fra Domkirken 21.7.1861. Dagen før sin død, fødte hun et barn som døde. Gudmund ble på nytt gift 20.7.1862 i Domkirken med Karen Lorentse Knutsdtr f. 4.5.1832, døpt 11.6.1832 i Beistad kirke. Hennes foreldre var Knut og Ane Nilsen. Karen ble gravlagt 3.10.1918 på Lademoen kirkegård. Deres sønn Knut ble konfirmert i Ekne og Gudmund nevnes da med yrke som graver ved Domkirken. Kan i farten nevne at Knuts søster Karoline Lovise fikk datra Olga Karoline 7.10.1892, hun ble døpt i Ila kirke 27.11.1892. Hennes far var ungkar Oskar Adolf Olsen fra Kr.sund. Karoline Lovise døde ugift 2.11.1960. Som Lars sier så er det mye å hale i land enda. Mvh Steinar med e-mail: [email protected]

[Lars Elvrum]

Et litt annet arbeidsliv i byen den gang. Om sommeren var Gudmund klokkerdreng/graver osv, ellers i året baker eller hva som var å oppdrive. det hendte at slike bakere da var noen uker ute i et fiskevær når det var skreifiske osv. By og gårdsarbeid gikk av og til sammen.

At Anne Johanne forlot Stadsbygda var nytt for meg. Synes Carl Peter A minner meg om navnet på far til et av hennes barn, har det ikke her og nå, kanskje noen av barna eventuelt ble med til Sverige. Noen av barna skal ha utvandret til Amerika. Skal sende deg listen i posten, Steinar.

Setter pris på engasjementet og interessen fra Inger, er nok en del lignende livsskjebner fra gamle dager både her og der. En kjenning av Kattuglefolket bodde under en berghaller ved Rossvatnet i Børsa, det er satt opp et skilt på stedet. Har ikke e-mail, men Steinar har nok mer om slekta enn jeg. Hva betyr frisurf-adresse og ibjoerna? Adgang for folk uten e-mail?

[Steinar Gilde]

Anne Johanne fikk etter det jeg ser tre døtre:
1. Johanne Marie f.24.11.1856, døpt i Hemne 22.2.1857. Far var Johannes Eriksen Svenby, Gudbrandsdalen ?
2. Hanna f.30.3.1860, døpt i Stadsbygd 10.6.1860 fra Ingdalsstrand. Far var Bersvend Olsen Storsand, Nordmøre ?
3. Serianna f.5.11.1862, døpt 1.2.1863 i Stadsbygd fra Ingdalsmark. Far var Johan Olsen Walle, Fredrikstad ? (Vanskelig å tyde doktorskrifta i kirkebøkene )

Andreas Hansens datter Antholine Gjertine f. 1.7.1856 og døpt 30.11.1856 i Trondheim, ble gift 1.10.1887 i Domkirken med bakersvend Hans August Eriksen Berg f.5.2.1867 i Tr.heim. De fikk datra Vilhelmine Hansine 31.10.1887, døpt 26.12.1887 i Domkirken fra Erling Skakkes gate. Denne familien er heller ikke å finne i FT 1900. Som Lars nevner så emigrerte mange av Kattugle-Annes etterkommere (barnebarn), men noen ble vel i gamlelandet og fikk etterslekt ? Her er det mye å finne ut for iherdige slektsforskere som liker utfordringer. Mvh SG

[Lars Elvrum]

Det var nødsår i Meldal 1812 og 1813, pussig nok gode avlinger på enkelte gårder som Lillebuan, muligens også på fjellgården Alvåsen i Orkdal(har funnet en spennende skattebok for disse årene pluss når det ble høstet inn senere på 1800tallet der). Kan det være hungersnød som førte til at Jon Veliksen døde på vårparten 1813?
Kanskje ikke så rart at enkelte ga seg ut på vandring istedenfor å gå og vente på at de skulle sulte ihjel på husmannsplassen? Det var også meget vanskelige tider da Anne Marie og Arnt tok med seg barna og Anne Maries mor på en tur til Fosen rundt 1830.

[9244]

Kan det kanskje tenkes at det var noe slags slekt i Fosen-distriktet ettersom de dro ut på vandring dit? Jeg har forstått det slik at de var i slekt på Resellgjerdet på Å i Meldal, og derfra utvandret det en familie til Sandstad på Hitra, hvor disse spredte seg videre vet jeg ikke, men det kan være at det etterhvert var onkler og tanter, søskenbarn og tremenninger spredt utover et større område?

[17887]

Fra kirkebokavskrift Ørlandet:
Marts 1832 tilflyttet til Mælan
Knud Sivertsen Jerpstadhalsen, 35, Meldalen
kone Sigrid Olsd., 39 - for å "bruge gaard".

[17887]

I Årbok for Meldal historielag, 1969:
"På forskarferd i Meldal" av Ola Grefstad.
På side 25 er det et bilde av Munksprangstuggu.
Fra side 24 og 25:
"Monksprangstuggu ved Jerpstad var falleferdig da Stigum, Berg og eg var der. No er ho diverre nedriven. Det er sørgjeleg at ikkje bygdemuseet sikra seg denne stuggu. Ho var ikkje meir falleferdig enn at ho kunne flyttas til museet, mykje dårlegare hus har vorte flytta til museum med godt resultat. Denne vesle husmannsstuggu var eit eineståande minne om dei harde tidene då folk ikkje kunne stilla store krav, men livnæra seg som best dei kunne og finna seg i dei forholda dei var fødde til. Det var ei særleg lita stuggu av triromsplanen med loft over. Kammerset der var svært lite, berre så vidt at senga fekk rom:
1,40 x 1,7 m, eller knapt 2,5 m2. Berg sa at det var det minste soverommet han hadde målt opp. Når ein veit kor uendeleg mange hus Berg har målt opp rundt ikring i heile Noreg, skjønar vi eigentleg kor særmerkte dimensjonane i Monksprangstuggu var. Sjeldan var det også at to av glasa i denne stuggu hadde blyinnfatning."

[Lars Elvrum]

Glad for tipsene om Sandstad og Mælan (Bjugn?), ser i Sandstadboka s. 264 at en Anders Olsen Resellgjerdet kjøpte Stubgården i Sandstad 1812, havnet senere på Vedøya (så jeg kanskje er i slekt med Kattugle-Anne selv, stammer fra Ole Gjøåsen som flyttet til Vedøya fra Orkdal på denne tiden). En liten utvandring til kysten fra magre forhold i innlandet. Mælan må jeg vente med til Eilert Bjørkviks bygdebok kommer.

Over et hus på Isle of Man står skiltet "Lite hus, men stor fred", men det var også ofte store familier og livlig i de små husmannstuene (det står et slikt knøttlite hus på Reksterhaugen, Storfosna, nesten som et dukkehus). Hadde nok mang en historie å fortelle, godt at noen tar vare på et og annet fra gamle dager, også hus.

Tiggerfølger søkte seg ofte til bortgjemte strøk, i de store bygdene var det mange som tigget og de var ikke velkomne. Det gikk ikke veier den gang mellom alle bygder, og en kunne møte følgene på alle stier og tråkk i marka. Slik var også ferdselen for vanlige folk. Anne Marie forteller at de gikk seg bort i Fillanområdet og kom først frem til folk sent på kvelden 1. juledag (det var forresten hennes fødselsdag, noe hun sikkert ikke var klar over). Alle lys i grenda var slukket, folk hadde gått til sengs.

[17887]

Mælan FT 1865:

<a href=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f61627&gardpostnr=437&merk=437#ovre>Lenke</a>

[17887]

Om det er av interesse, døde Knud Sivertsen Mælan, kaarmand, 71 aar, 07.06.1867 - begravet16.06.
02.02.1868 døde Sigrid Olsdtr. Mælan, kaarenke, 74 aar, begravet 23.02.1868.

[9244]

Anders Tellevsen Resellgjerdet f. 1769 gift med Berit Hansdt. Brun, f. 1780 flyttet til Sandstad på Hitra ca. 1809 - 1810. I bygdaboka for Meldal, bind 4, side 347, står en del skrevet om denne slekta som kan være av interesse.

[Lars Elvrum]

Kanskje en og annen meldaling av nostalgisk legning også tok bilder av Munksprangstuggu? Falleferdige hus har en egen evne til å vekke fotografers interesse. Nevner det bare, hvis man kjenner til slike fotos, eller f.eks noen har tegnet stua (vet ikke om Ingvald Svinsås også drev og tegnet?). Sånt som Halsan og setra på plassen finnes det vel ingen gamle fotos av. (Er nok jeg som begynner å bli kravstor og bortskjemt).

[9244]

Jeg har snakket med eier og etterkommer i Munksprangstuggu og funnet ut at det eksisterer et bilde derifra. Eier skrøt ikke av kvaliteten og skarpheten på bildet, men det viste visstnok veldig godt hvordan stuggu tok seg ut fra nedsida. Hun var villig til å låne bort bildet for kopiering hvis det var ønskelig, ellers hadde hun en del opplysninger om slekta attover helt fra da hennes tipp-tipp satte opp stuggu. Det får vi eventuelt komme tilbake til pr. brev. Ellers hadde jeg en prat med Ola Grefstad som var med på oppmålinga av stuggu på 1960-tallet. Han er nå ansatt på Sverresborg museum, og husket godt at han var med på oppmålinga den gangen. Han trodde at Hilmar Stigum tok noen bilder også, men var ikke lenger helt sikker på dette. På Sverresborg hadde de ingenting liggende om dette, så han anbefalte at jeg tok kontakt på Bygdøy folkemuseum i Oslo, der hadde de tatt helg da jeg ringte, så jeg får prøve igjen over helga. Hvis dette er av interesse så håper jeg at du kan være med å betale regningen hvis det blir dyrt?
På Halsan finnes det ingenting av fotografier hverken av hus eller folk, det var auksjon etter Sjur Halsom og husa ble solgt rundt om i bygda. Stallen ble til eldhus på Sørvollen (Jerpstad), stuggu ble til nystuggu på Lyngen (Jerpstad) og uthuset kom til Bergekra Sølberget (Meldal) ellers så finnes det en del inventar som har hørt til på Halsan. Etter at alle husa ble bortrydda så ble det satt opp en høylåve på Halsan, denne ble senere flyttet til Rennebu (og vises godt fra hovedveien). Av sæterstuggu finnes det ingen minner. Høyst sannsynlig var det ikke noe mer å samle på så den ble bare revet og oppbrent.

[Lars Elvrum]

Jeg skal uansett pløye gjennom arkivet på Bygdøy, få kopier av tegninger fra oppmåling osv. Stigums bilder kan jo fortsatt befinne seg i familien, eller på museet. Ville vært alle tiders med fotos innenfra huset, f.eks det lille kammerset. Hvis det ikke haster, kan jeg ordne dette og du få alt du ønsker etterpå. Hadde jo vært spennende å få prate med eieren du nevner, hvis vedkommende husker detaljer innenfra og fortsatt er opplagt/interessert i å få besøk.

I byen er det firmaet Øien og Indergård (Erl. Skakkes gt, inngang fra sidegaten) som kopierer best og billigst? (A3 i farger ca kr 30, A4 kr 16), skauningene har visst gått mann av huse til dem med alle sine gamle fotos (de spør deg om du kommer fra Skaun). Skal påta meg å kopiere, hvis du betror meg bildet av Munksprangstuggu (min adr Pb 3050 Lade, 7441 Tr.heim). Står nystuggu på Lyngen Jerpstad fremdeles? Takk for hjelpa, dere meldalinger er noe spesielt. Lå Halsan nordvendt, så det var en av de siste steder i bygda hvor snøen forsvant om våren?

[17887]

I 1987-utgaven av årboka for Meldal historielag er det også et bilde av Mikkel og Johanna Jerpstadvold
og Marit Rigstad har skrevet om Munksprangstuggu og sine besteforeldre på side 41 og 42.

[9244]

Takk til Aud for tips om bilde fra Munksprangstuggu, jeg kan sende kopi til Lars hvis det er ønskelig? Bildet er tatt av Hilmar Stigum i 1967 og jeg synes det ville vært merkelig hvis han hadde nøyd seg med bare ett bilde fra plassen, så i Oslo ligger det sikkert mye spennende. Jeg kan faktisk tenke meg noen foto selv, og eieren og etterkommeren på plassen kunne sikkert tenkt seg noe også. Hun mistet mye i brann for noen år siden. Det kan vi sikkert komme tilbake til når vi skal på tur? Vi kan besøke henne også på samme turen, det er sikkert helt ok.
Det er fortsatt mange minner fra hvordan det så ut innvendig i Munksprangstuggu, men når det gjelder bilder så tror jeg Aud Marion har det mye klarere enn meg!
Halsan ligger delvis nordvendt, jeg TROR at det var denne delen av plassen som ble først ryddet, men ingenting ligger direkte i sørhelling hvor det ble tidlig snøfritt og godt til kornjord, hadde det vært det, så hadde det ligget en fullverdig gård der allerede på den tid da husmannsplassen ble ryddet, men utfra det jeg har sett fra andre bortryddede husmannsplasser i bygda så kunne ikke denne vært blandt de dårligste heller. Blandt annet så er det en bit av innmarka som kalles "Lin-ekra". Men dette er helt subjektivt fra meg, en annen person kan kanskje komme til en annen konklusjon?

[9244]

På Norsk folkemuseum på Bygdøy er det en dame som heter Anne Thommesen som sitter i arkivet som steller en del med disse sakene. Hun arbeider mandager og onsdager.
Jeg uttrykte meg ikke helt klart da jeg sa at husa på Halsan ble nystuggu på Lyngen. PÅ lyngen var det oppført ei (lita) trønderlånn med dagligstuggu på den ene enden og gang og kammers på den andre siden, huset på Halsan ble brukt til å forlenge lånna slik at det kom fram ei "ny stue" eller et nytt rom og som ble brukt til finstue. Derimot står stallen sånn bortimot slik som den var den gang da den sto på Halsan, det blir jo ikke helt det samme, men kan kanskje være bedre enn ingenting? Jeg skal få tatt en kopi av det private bildet av Munksprangstuggu og sende deg det når jeg synes at jeg får anledning, men det kommer til å ta litt tid.

[17887]

Litt mer fra Årbok for Meldal historielag,1973 denne gangen, side 43.

"Nokre glimt frå legdene si tid".

- "Til Jerpstadlegdet blev Eli Jonsdatter Halsen henlagt da Kommissionen intet svar havde fået paa deres Ansøgning om at fa hende på Hospitalet".
(Dette var i 1808 ).

[17887]

Hei Lars

Sender deg kopier fra årbøkene i dag.

mvh Aud Marion
(meldaling, bosatt på Ørlandet)

[Lars Elvrum]

Nesten overveldet av den hjelp jeg får!

Omtalen i årbok for 1973 av Halsen og Jerpstadlegdet kan jo være den endelige bekreftelse på at vi har funnet Ellens hjemsted? Legderegnskapene finnes visstnok, får vel ta en titt på dem.

[Steinar Gilde]

Hei Lars og andre impliserte.
Søkte en gang under Fosen etter Andreas Hansens opphav. Etter at "en" hadde fattet interesse for folket inne på Ingdalsmyra, begynte bitene å falle på plass. Stor takk til deg Lars og takk for skriftlig hjelp. Jeg har nå fått brukbar oversikt over "bevegelsene" til Anne Marie, hennes barn og barnebarn. Kan legge til at Eline Marie (Andreas Hansens datter), ble gift og bodde i Tr.heim under FT 1900, med et navn som telleren hadde skrevet til Celine.

<a href=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01601&gardpostnr=8025&personpostnr=37572#nedre>Lenke</a>

Hanna Bersvendsdatter (Anne Johanne Arntsdatters datter)dro antagelig til USA.

<a href=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=EMITROND&gardpostnr=44152&personpostnr=44152#nedre>Lenke</a>

Så var det Karen Kristine Jakobsdatter (Siri Arntsdatters datter). Hun dro antagelig en snartur til Amerika. Der borte fødte hun i 1889 datra Johanne. Under FT i 1900 er hun gift og har 4 barn. Det rare er at hun nå er bosatt i farfarens antatte fødedistrikt Norderhovd. Er det bare en tilfeldighet, eller noe slektsgreier?

<a href= http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... 4489#nedre>Lenke</a>

Mvh Steinar

[Lars Elvrum]

Interessante kopier fra Aud M Røen! (Kjente Johanna Røen på Jorhusmo ved Løkken, hennes mann var da gått bort, kanskje en slektning?). Årbok 1987 med bilde av de gamle i en hyggelig stuekrok, julestas og norske flagg. Var nok ikke lagt inn strøm i Munksprangstuggu, dengang båret vann og ved, spunnet og vevet, laget mat på gammelmåten i mange hjem i Meldal. Barna var med bestefar på bildet og samlet ved til tjærebrenning, på lasset til handelsmannen ullsekker, tresaker, tjæretønner, smør og egg så sent som 1940-tallet? Gjerne bedre plass på sleden eller kjelken når man kom fra butikken enn når man dro dit.

[9244]

Hvis det fremdeles er interesse for en tur til Jerpstadhalsen, så foreslår jeg at vi forsøker en gang mellom nå og 1. juni. Ta kontakt eller bli enige dere mellom først.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Jeg vil i alle fall gjerne bli med. Dere må imidlertid bestemme datoen. Vi snakkes.

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Det kan tenkes at Munksprangstuggu er et villspor, ble brakt på bane av meg fordi FT 1801 nevner to husmenn med jord (som iflg bygdebok og etternavn bodde på Halsan). Det er nesten utenkelig på en husmannsplass med ei ku og tre sauer, sjelden eller aldri tillatt fra bondens side. Ved nærmere ettersyn ser vi at Jon Veliksen den gang var 63 år og kona 70 år, et gammelt husmannspar hadde anledning til å ta inn yngre slektninger på plassen til å hjelpe seg. Det var sikkert det som skjedde da Sjur og kona flyttet inn til det gamle paret, med konas gamle mor osv.

Dermed ble det ganske fullt på Halsan, det var altså et meget uheldig tidspunkt da Ellen Jonsdatter vendte hjem fra Inderøy med sitt nyfødte barn. Hun hadde ikke noe annet sted å dra, i tillegg så skrøpelig at man forsøkte å få henne innlagt på Trondheim hospital. Ikke så rart at Ellen med de to små pikene var nødt til å dra rundt på bygda for å ta tilfeldig arbeid og delvis be om allmisser.

Bygdeboka forteller også at den siste Munksprangstuggu kom en gang på 1820-tallet, tidligere hadde denne bygningen stått på en annen av Jerpstadgårdene. Hvorfor man absolutt skulle ha en stue her i bratteste kleiva, kan man undres på, kan det ha sammenheng med bekken og det lille "fossehjulet" vi så på tomta? Uansett har nok Kattugle-Anne vært innom stua mang en gang, både før og etter at den kom i lia nedenfor Halsan. Det kan neppe ha vært pga det bratte, lille åkerstykket at det lå en plass her? Kan Anne Marie og Arnt forgjeves ha prøvd å få overta denne plassen (Anne Marie nevnte at de kunne ikke engang få den bratteste li som husmannsplass, og hun hadde ikke lenger helse til å ta seg tjeneste på en gård)?

[Inger Johanne Bjørnaas]

Bekken hadde nok helt sikkert betydning for plasseringen av Munksprangstuggu. Det var nok heller ikke jordbruk de livnærte seg av på plassen, selv om de nok hadde dyr der ettersom det var fjøs.

Anne og Arnt ble nok ikke sett på med særlig verdige øyne. Det skulle ikke så mye til før man ble sett ned på dengang. Tanken din om at de "kunne ikke engang få den bratteste li som husmannsplass" kanskje var myntet på Munksprangstuggu var interessant.

Takk for en trivelig tur, alle sammen.

Beste hilsen Inger

[Lars Elvrum]

Til Steinar: Den mystiske Hans Tørrisen Mausundvær og andre som vanket om i Trøndelags bygder.

Det kan være interessante slektsbånd til Østerdalen og Gudbrandsdalen for personer man forgjeves leter etter opprinnelsen til. Maurits Fugelsøy nevner et sted at mange fra Østlandet kom ut til Hitra og Frøya i nødsårene: - Jeg er fra Lesja, Gu-bere (dvs. trøste og bære). Hadde man ikke familie (arb.kraft), fikk man ikke husmannsplass osv, måtte kanskje ta sesongarbeid og endte til slutt opp som omstreifer. Andreas Hansens far kan ha sin bakgrunn på Østlandet.

En del marginale plasser i Ingdalsmarka og på Geitastrand hadde slektninger i Tolga, Rendalen, Tynset, mens andre i slekta dro ut til Bjørnør, Hitra, Hemne, Agdenes. Ofte enkle leveforhold, det ble en kulturkollisjon når folk fra skogsbygdene og innlandet kom ut til avsides kyststrøk som Lensvika. Noen vakte oppsikt, som Kattuglefolket (litt påvirket av livsstilen i grenseområdene). Man holdt nok litt kontakt med slekta både i innlandet og på kysten.

Siri har muligens kommet i kontakt med en slik slekt delt på flere områder. Furuvikfamilien (Børsa I s. 21 og 44) hadde visst røtter på Tolga, bodde også på Geitastrand (G.strandboka s. 155), en av sønnene holdt til bl.a i huler og barhytter, en søster havnet på plassen Ingdalsslettet. På den tiden ble visst Kattugleområdet på nytt tatt i bruk av folk med Østlandsbakgrunn, kanskje i slekt med Furuvikfamilien (antakelig i en mer permanent koie bygd av Thams til tømmmerhoggere som holdt til året rundt her oppe i flere år). Kanskje etterkommere av østlendinger som drev skogsarbeid der opp, senere til Kattuglehaugen i Rissa. Tilfeldige strøtanker.

[17887]

Jeg fant denne dåpen i KB for Ørlandet (nederst på sida) - kanskje er den kjent fra før ?
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-49

mvh Aud Marion

[Steinar Harry Gilde]

Andreas er rette mannen, selv om hans fars etternavn er utydelig. Om det står Thoresen, Toresen eller Tørrisen er vanskelig å si. Jeg finner ikke Andreas konfirmert i Ørland, Bjugn eller Bjørnør, men han er registrert utflyttet fra Ørland til Bjørnør (Stokkøya) i ØK sept. 1843. Han er reg. tilbakeflyttet til Ørland i Bjørnør/Roan kirkebok mai 1845, selv om han i 1847 ble far til gutten Anton på Guttelvika på Stokkøya. Har stor etterslekt i Roan og på fosen i dag. Jeg har ikke noe om Andreas før han dukker opp i Trodheim i 1865. Da er han gift og bor i Kalveskindsgata 1. I 1866 fikk han datra Eline Marie. Andreas fikk også etterslekt på sørsiden av Trondheimsfjorden og sør for Sinsenkrysset. Eline Marie ble gift Rohde. Mvh Steinar G.

[17887]

Nå fant jeg tilfeldigvis Andreas sin konfirmasjon i 1839 - nr 4 nederst på sida - i Hospitalskirka:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-17

mvh Aud M

[17887]

Her er også Ane Johannas fødsel/dåp i 1833 - nr 2 på høyre side:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-17

[Steinar Harry Gilde]

Kjempefint at du fant dette. Her står Andreas sin far tydelig nevnt som Hans Thoresen. Jeg er overveldet over hvor mye som er blitt funnet ut om denne slektgreina som levde for over 150 år siden. Takker så mye for hjelpa. Hilsen Steinar.

[17887]

Hei
- enda en konfirmasjon; Ane Marias:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-8

mvh Aud Marion

[Inger Johanne Bjørnaas]

Synes det ved dåpen til Andreas i 1822 står at moren, Anne Marie, var enke. Kjenner noen av dere til dette ?

Beste hilsen Inger

[17887]

Ja visst står det enke ! Det la jeg faktisk ikke merke til. Hvor og når kan hun ha
blitt gift, da ? - og med hvem ?

mvh Aud Marion

[gj05619]

Hei!

Hjertelig takk for en interessant debatt!

Det er utrolig hva dere har funnet om Anne Marie Carlsdatter og Arnt Gulbrandsen. -Siden
Kattugelgården ligger bare ei halvmil heimefra, er jeg vokst opp med tradisjonen om denne familien, og skrev i 1989 en artikkel i Årbok for Orkdal historielag om familien mest basert på tradisjonen om disse folkene og div. avisartikler. Artikkelen inneholder et kartutsnitt som viser hvor Anne Marie levde de siste ca. 25 år av sitt liv. Mange av de ubesvarte spørsmålene jeg den gang hadde, er nå besvart.

Etter det jeg kan se, mangler bare Anne Maries endelikt. Hun døde hos Tore Olsen Ingdalsmark i Hovelsdalen 11.6.1864, og ble begravet som en av de første på den nye kirkegarden ved Lensvik kirke 25.9.1864. "Fattiglem Anne Ingdalsmark omtr. 70 år".

Ingdalsboka side 236 har denne beskrivelsen av boligen til Anne Marie og hennes familie hentet fra gamle skrifter: " en liden Hytte eller saakaldet Koje opført av Torv og Tørre Kviste, netop af utseende som den Tømmerhuggere indretter for sig til Ly om vinteren".

Ennå finnes nok mye stoff rundt denne familien, men jeg håper jeg slipper å vente i 10 år på boka om disse folkene Lars! Takk for sist forresten. Kartet jeg fikk har fått plass på hytteveggen min!

Mvh John Tore

[17887]

Her er ekteskapsinngåelsen til Anne Maria og Arnt - 3. febr. 1847 (nr 38 ):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-195
- Anne Marias sivile status er "pige"; da har hun vel ikke vært gift tidligere ...

[Aud Mari Kalland Sterten]

Her er dåpen i Inderøy i 1795, tvillingene Ane Maria og Ane, høyre side: www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16418&idx_id=16418&uid=ny&idx_side=-220

Mvh Aud.

[Steinar Harry Gilde]

Må bare vise et bilde av Siri Arntsdatters mann Jakob Hansen.
Hilsen Steinar.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Gulbrand født 2 nov 1830, døpt 5 des 1830 i Meldal. www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2433&idx_id=2433&uid=ny&idx_side=-92

Arnt er ikke ført som far til Gulbrand, det skal være en Anders Larsen Rønningen fra Ørlandet.

Gudmund Udhaug konfirmert i Ørland i 1846, jeg tror det står født 2/11 -30 Meldal ?
www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2389&idx_id=2389&uid=ny&idx_side=-249

Aud.

[Steinar Harry Gilde]

Hei.
Ved dåpen til Guldbrand (senere Gudmund) ble et oppdiktet navn brukt som barnefar. Spesielle omstendigheter gjorde vel at Arnt ikke ville komme frem i offentligheten akkurat da. Gulbrand ble kanskje oppkalt etter sin bestefar Gulbrand Thorsen som bodde på plassen Holteeie på Nes i Ådalen, ikke så langt fra Hedalen Stavkirke. Ved konfirmasjonen til Gudmund er foreldrene nevnt med fornavn, som riktig er.
Mvh Steinar.