Bygdebøker: Retting med kildebelegg

[Astrid Ryen]

En del rettinger er kommet til bygdebøker for Møre og Romsdal som mangler det aller viktigste: nemlig kildebelegg.

Fortsetter det slik, er jeg redd hele prosjektet faller i fisk?

Noen andre med syn på denne saken?

[Tore Kristiansen]

Vi er glade for at folk er engasjerte og legger inn rettinger. Det kan gjøre at vi selv slipper å lete på feil steder, når feilene er rettet opp.

Det er mange som sitter med rettinger i bøkene sine, uten at de har skrevet hvilken kilde de har tatt det fra. I de emnene som du henviser til, er det stort sett opplysninger som er hentet fra andre opplysninger på andre sider/bind i samme bygdebokverk.

Vi kaller dette for en test eller pilot, nettopp for at vi i DIS skal lære hvordan vi skal gjøre dette. Både vi som organiserer det, og alle som legger inn rettinger. Det er også første gangen vi gjør noe slikt. Og nå er vi i en fase der vi lærer.

Derfor er det også kjekt med tilbakemeldinger, og jeg takker for både Astrids innlegg og innleggene til Erling i bygdebokforumet.

[Astrid Ryen]

Tore, jeg takker for ditt svar. Du har svart meg direkte på det jeg ville vite

Mvh Astrid

[Erling Myrbostad]

Hei,

Innlegget til Astrid var sikkert myntet på noen forsøk på korrigeringer jeg gjorde innledningsvis, og som for de fleste innleggs vedkommende var uten kildehenvisninger, noe som sikkert var lite veloverveid fra min side.

Jeg er helt enig med Astrid i at det må være kildehenvisninger, og har derfor etter fattig evne prøvd å rette opp dette på de aktuelle innlegg. Vi må likevel ikke bli så kildekritiske at vi siler vekk f.eks. munntlige overleveringer som kilder. Da har vi etter min mening tapt mer enn vi har vunnet, men det må selvsagt fremgå hva kilden faktisk er!

Ellers vil jeg oppfordre til at vi viser litt tålmodighet i en startfase, og lar arbeidsmåten gå seg til litt, de fleste av oss er lokalhistoriske amatører. Og så håper jeg at Tore fortsatt bruker litt tid på å veilede oss når vi bommer litt. Et kjempebra tiltak er det!

mvh Erling

[Tore Kristiansen]

Nå har vi litt erfaring med bygdebokforumet, og jeg vil spørre om synspunkter på dette med kildehenvisninger.

Det viser seg at mange, veldig mange, har rettinger i bygdebøkene sine. Men de har ikke notert kildehenvisning eller hvor opplysninga stammer i fra. (Det er vel først de siste tiårene at vi slektsforskere har vært litt mer nøye på det også. )

Min påstand som jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på er:
For andre som forsker i samme slekt, vil det være kjekt at alle rettinger kommer fram, selv om de ikke er belagt i kilder, for da vil vi i det minste kunne se at opplysninga som står i bygdeboka er omstridt.

Det er mulig i bygdebokforumet å diskutere opplysningene ved å svare på et innlegg, slik at vi mister ikke den muligheten. Hvis andre mener at rettinga som en har kommet med, ikke er korrekt, kan en legge inn et svar på innlegget og forklare det.

Nå er kildehenvisninger så mangt, og det trenger ikke være primærkilder som bl.a. kirkebøker eller skifteprotokoller. "Min gamle far fortalte meg dette"; er jo også en kilde. Men de fleste av oss, meg inklusive, har vel kanskje tenkt litt mer stramt når det står i forklaringa at

Rettingene skal være kildebelagte.

Så, hvilke kilder mener vi at vi skal akseptere i bygdebokforumet?

[Arild Jarle Kompelien]

Det er kanskje noe firkantet å si at alle rettinger må belegges med kildehenvisninger. Men i utgangspunktet bør det være slik.

Imidlertid er det slik at man ikke alltid har et konkret kildebelegg, men har resonnert seg fram til at noe må være feil. Da er det viktig at man argumenterer for hvorfor noe er feil. Å bare slenge ut at noe er feil uten å argumentere er verdilaust. Og som Tore er inne på - det fine med å få lagt ut rettelser, er at alle kan se det og eventuelt komme med innvendinger.

Hvis jeg legger inn rettelse og skriver at Ole Andersen Øverby f. 1763 ikke er sønn av Anders Olsen på Øverby, blir den påstanden for meg verdilaus hvis jeg ikke argumenterer for det.

Konklusjon - uten overbevisende kildebelegg kreves god argumentasjon.

Når jeg først er i gang, vil jeg også nevne en kjepphest: I rettelsene man legger inn er det viktig at man først gjengir det som er feil i en eller annen bok. Deretter er det viktig å ha et klart skille mellom det som står og det som skal være rettelse. Jeg har foreslått at man etter å ha gjengitt det man mener er feil, lager ei enkel overskrift kalt Rettelse på ei linje før man kommer med rettelser.

[6878]

Jeg er enig med Arild.

Hvis man skal lage en slik tjeneste bør man gjøre det skikkelig slik at vi ikke dynges ned av opplysninger uten kildehenvisninger og begrunnelse - de vil ofte bli tatt for god fisk av mange, og da kan vi lett havne i den situasjon at denne tjenesten virker mot sin hensikt.

Dessuten bør det være en viss terskel for å legge inn ting, tenk LITT på at du skaper unødig arbeid for andre hvis rettingen viser seg å være feil. Hvis man har fått informasjon fra en muntlig kilde bør man i det minste sjekke dette mot primærkilder (på nett) hvis det er mulig. Hvis det er uoverensstemmelse mellom f.eks to bind/sider i en bygdebok, bør man forsøke å bruke primærkilder for å finne ut hva som er rett - men finner man ikke noe i kildene har det selvsagt verdi å påpeke at det foreligger en uoverenstemmelse mellom to trykkte kilder. (Uoverenstemmelser av typen bestemor mente X og bestefar mente Y har liten verdi uten en god begrunnelse.)

Å f.eks skrive inn rettinger man har notert i en bygdebok, uten kildehenvisning og/eller begrunnelse, er uten verdi.

Hensikten med tjenesten er å sikre kvalitet, da må man faktisk tenke kvalitet framfor kvantitet.

Det skader sikker ikke å utdype problemstillingen i veiledningen for brukere.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Min påstand som jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på er:
For andre som forsker i samme slekt, vil det være kjekt at alle rettinger kommer fram, selv om de ikke er belagt i kilder, for da vil vi i det minste kunne se at opplysninga som står i bygdeboka er omstridt.

Jeg støtter Tores påstand fullt ut.

Selvsagt er det ønskelig at opplysninger er kildebelagt, men også andre opplysninger kan ha stor verdi. Det vil være synd om lista legges så høyt at man går glipp av informasjon som kan hjelpe oss videre i slektsforskningen.

Det er opp til oss som slektsforskere å vurdere opplysninger og sjekke påliteligheten. Dette gjelder også kildebelagt materiale. Bygdebøker er kjent for å inneholde svært mange feil og kildebelegget er ofte svakt. Derfor kan fora som belyser dette være svært nyttig.