Anna med barnet

[dn10908]

Jeg var på Herøy gamle kirkegård, Sunnmøre. Der var det ei spesiell grav: Et jernkors med inskripsjonen "Anna med barnet". Fortellinga om denne Anna er noe kjent, hun døde under en uforløst fødsel og ble begravet. Den tid kunne de sette ned ei rør til kista hvis ikke det var prest til stede slik at denne kunne foreta jordpåkastelse ved ei senere anledning. Noen oppfattet lyder gjennom dette røret, og grava ble åpnet. Anna skulle ha vært skinndød, og ungen var født da de åpnet kista, men for sent. Begge var døde.

Hvem var denne Anna? Etter litt leting fant jeg at hun var født på Gjørv, Inderøya. Under gravkorset ligger ei gravplate med navnet på hennes mann,I C Brun. Han var tolloppsynsman i Herøy, men født i Beistad. Han var en meget fargerik person. Gjennom morslekta var han i slekt med Wesselfamilien (Tordenskjold). Han prøvde seg som dikter og forfatter, blant annet sendte han et noe fantasifullt teatermanus til Ibsen for gjennomsyn. Noen mener at noe derfra brukte Ibsen senere som inspirasjon til Peer Gynt. Han hadde vel håp om en karriere i likhet med sin slektning Johan Herman Wessel. Johan Christopers oldefar var en av de atten barn, sønner tolv og døtre seks hvorav kun en ble Tordenskjold. Men Tordenskjolds brorsønn, Johan C. Bruns gammelonkel, banket en gang opp en del franske offiserer fordi de snakket stygt om danskekongen. Kongen gav da denne rett til å bruke navnet Tordenskjold etter sin onkel. Han bodde senere i Kristiansund: Tordenskjoldsgården, og -brygga. Det er vel disse som Lossiusene tok over senere?

Dette er vel ikke noe spørsmål om slekt, men mer en utfordring hvis noen vil granske i slektene om dette ekteparet som ble bosatt på Sunnmøre. Annas liv endte tragisk, Johan Chr. Brun var en svært fargerik person. Mange historier lever ennå etter ham. Og med de slektningene som her nevnes, hadde han også gode inspirasjonskilder.

Fakta:
Anne Margretehe Irgens Holst, f. 6.okt 1799 , Gjørv på Inderøya, død i barsel 12. des 1841, Herøy, sunnmøre. Foreldre: Claus Irgens Holst, f. 1767 på Røros, og Johanne Sophie Randulf, f. 1768 i Singsås. Anna g 30. okt 1819 m Johan Cristopher Brun, foreldre Johan Mangelsen Brun og Helene Fredrikke Støren.

[dn16031]

Dette var interessant lesning!! Anna var 6-menning til min tipp-tipp-tippoldefar. Ikke så nær slekt altså, men likevle. Jeg vil veldig gjerne se/høre/lese flere historier om disse personene.


mvh
Torill
aasegg krøll bluezone punkt no

[dn10908]

Arti at du var i slekt med Anna! fant en lenke om hennes slekt:
http://www.hognes.net/web/povel/pafg05.htm#2704

Men du som slekter fra Bjørnør kan få vite at hennes svigermor var datter av sogneprest i Bjørnør, Johan Støren, senere Hitra og Stjørdal. Støren var gift med datter av sin sin forgjenger i Bjørnør, Christopher Wessel, Tordenskjolds bror. Det var sønnen hans som banket franskmennene på ei kneipe i København.

Støren tok navnet etter heimplassen Støren. Under svenskehærens inntog i Gauldalen i 1718 ble familien hans røvet av svenskene og faren drept. Gutten kom til presten og fikk omsider selv gå i prestelære.

[Sivert Monsen]

Må skrive noen ord her da dette er nytt for meg.
Den faren du nevner til sist i ditt innlegg
som blev drept av svenskene er nytt for meg.
Det kan nok stemme da jeg finner ham i kirke
boka for Soknedal .Gravlagt 24 juni 1718 52 år Johan Johansen Stenbroen.Han var far til Johan Støren .Dette står det ingen ting om i Bygdeboka
for Soknedal.Lurer på hvor du har denne kilden fra
da jeg ikke har hørt om soknedalinger som blev
tatt av dage men mye plyndring av gårder er
beskrevet da svenskene for her i 1718.
Denne Johan Johansen var ved Håkkådalsgruva eller Budalens kobberverk og blev der kjent med jordtausa i Stenbro som var setertaus på Stenbruvollen.Den ligger like ved den gamle gruva
Det må ellers bemerkes at Johan Johansen var av
tysk ett som kom til gruvene på Inset.
Frants Franck fra Sangerhausen i.Tyskland

Sivert Moen

[dn10908]

I forbindelse med 250-årsjubileet for Roan kirke (Bjørnør) i 1952 skrev Henrik Guttelvik et hefte der også prestene omtales. Om J.Støren står det:"Hans far ble drept av svenskene, da de under den store nordiske krig gjorde innfall i Trøndelag". I 1984 ble dette heftet fornyet av Lars K. Hunnes. Han bruker tydeligvis samme kilde. Hunnes skriver som fortsettelse: "..Straks etter ble moren plyndret og fratatt alt hun eide. Moren oppdrog sønnen med stor besværlighet inntil 1726, da stedets sogneprest Bendix Friis, tok ham i huset og "holdt ham til studeringer..."
Ingen av de to oppgir primærkilde, men det er tydelig at de har belegg for sine opplysninger. Begge har også med portrett av J. Støren.

[7870]

Hei, Eivind!
Både Guttelvik og Hunnes har nok henta opplysningane om Johan Støren i sokneprest Andreas Erlandsen sin bok: "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift". På s.337 står desse opplysingane om Johan Støren. Elles har eg i fleire samanhengar "møtt" Johan Støren i ulike kjelder, både på Hitra og i Stjørdalen. Han var ein av evnerike, fattige gutar som i 1730-40-åra fekk høve til å studere og bli prest. Rektor Benjamin Dass på Trondheim katedralskole gjorde ein god innsats for desse. Dei vart ikkje tatt vel imot av prestekollegar frå embetsstand, men desse karane visste kva fattigdom var, og nettopp dette var kanskje grunnen til at dei ofte hjalp fattigfolk og sympatiserte med dei som hadde det vanskeleg. Støren gjorde det.
Erlandsens bok er digitalisert og er å finne på Digitalarkivet.

[Sivert Monsen]

Hei både Eivind og Svein
Etter å ha lest både deres innleg og henvisniger
er jeg av den oppfatning at Johan Johansen Stenbro
far til Johan Støren døde før Svenskene kom til
til Trøndelag i 1718.Har lest om Armfeldts innmars
på høsten 1718 lenge etter at Johan var gravlagt:

Med hilsen Sivert Moen