Peder Nikolai Dreyer

[Karen Marie Skarshaug]

Jeg ønsker å få tak i informasjon om Kaptein Dreyer, også kjent som " Dreyer på stubben"
Jeg driver i dag ¨gården der han døde i 1808.
Hvis noen kjenner til han eller familien hans er jeg veldig intressert å få kontakt med disse.

Jeg kan treffes på e-post

[email protected]

Med vennlig hilsen

Karen Marie Skarshaug

[Lars Elvrum]

se norsk biografisk leksikon (under Drejer).
Henrik Angell har skrevet om Sjuårskrigen for
17. mai 1814. Litt om slekta hans i slektsbok for
familien Heltberg (svært amerikansk verk som antakelig bare finnes på Statsarkivet i Tr.heim?)

[Lars Elvrum]

sjekk også innlegg om lorents Dreyer nedenfor.

[Stein Aage Sørvig]

Hei, jeg driver den gården han ble født, Survika i Namsos kommune (tidligere Fosnes).
Jeg har skrevet en artikkel i årbok for Namdal historielag for 2005 om "Dreyer på stubben", send en mail til [email protected], så skal jeg sende filen til deg.

mvh
Stein Aage Sørvig

[Morten Nordhagen Ottosen]

Vær litt kildekritiske ved bruk av Angells bok om krigen 1807-14: den er skrevet i en tid hvor militære triumfer og idealer hadde en tendens til og overdrives ganske kraftig. Når det gjelder Dreyer på stubben tror jeg også dette er en ganske kraftig overdrevet hendelse. Han nevnes bare i en bisetning i Staffeldts rapport fra trefningen ved Trangen, og - om han så var på stubben - omlag 100 før maskingeværet, 50 år før bakladergeværet og 40 år før riflede geværløp ble vanlige i Europas hærer fantes det faktisk farligere ting å gjøre enn å stille seg høyt på en stubbe under en trefning. Personlig tror jeg Dreyer er mer et produkt av norsk nasjonsbygging på 1800-tallet enn hva som faktisk skjedde i solørskogen i april 1808. Jeg driver fortsatt en del kildegranskning på dette feltet, så vi får se hva mer jeg måtte finne.

[lars elvrum]

En slik kritisk holdning til krigshistorie og ikke minst Henrik Angell er både nødvendig og bra. Jeg har arbeidet med krigen 1807-14 i flere år og var heller ikke spesielt forutinntatt i utgangspunktet. Underveis har imidlertid forståelsen for den svært vanskelige situasjonen landet var i økt, med uår og kamp mot overmektige fiender. Også Gr.loven 1814 var en protest og et opprør mot omverdenen. Det finnes en god del ukjent materiale om hvordan nordmenn følte de hadde verdier de ville kjempe for, blant annet brev fra kaptein Drejer og andre namdalinger som hadde radikale tanker om endringer i forvaltning og næringsliv og kritikk mot enkelte embetsmenn i tiden før 1807. Svært mange ukjente skildringer av krigen og nøden. Folk på Tr.lagskysten bløffet eng. krigsskip ved å stille opp kvinner og barn med stenger i hendene, så det så ut som menn med våpen (karene var mobiliserte), dette fikk landgangsbåtene til å snu. Det var de små mennesker og enkle forhold som preget både motstanden og Grunnloven. Forsvaret av elementære rettigheter og respekt for de små nasjoner. Jeg mener at den oppmerksomhet Drejer fikk ikke først og fremst dreide seg om militarisme og helteopptreden. Det blir sikkert interessant å se hva du kommer frem til. Mitt eget arbeid vil kanskje ta ti år til, jeg tråler norske og utenlandske arkiv og holder på med ca. 10 forskjellige emner. Utrolig mye materiale ligger urørt i arkivene.