Arvinger etter nålevende personer

[dn21210]

Finnes det noe sted hvor man (før arvelater dør) kan få vite hvem som vil komme til å være arvinger etter personer som lever i dag?

[6878]

http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html

[Ketil Firing Hanssen]

Se også http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____3431.aspx

[dn20182]

Reglene i arveloven av 3. mars 1972 inneholder uttømmende regler om hvem som er en persons arving. Man arver enten i kraft av slektskap, ekteskap eller testament. Den som ikke har livsarvinger (dvs. direkte etterkommere, altså barn, barnebarn, oldebarn osv.) har rett til å bestemme over hele sin etterlatte formue ved testament. Vedkommende kan i testamentet tilgodese personer både i og utenfor sin slekt, eller juridiske rettssubjekter som f.eks. foreninger, stiftelser osv. Du har i prinsippet ingen mulighet til å få vite hvem som måtte være arving i hht. testament, da testator selv bestemmer om testamentet skal være kjent eller ikke. Det er ingen registreringsordning for testamenter før arvelateren dør. Mange testamenter oppbevares ved tingrettene (tidl. skifterettene), men domstolene har ingen adgang til å opplyse om innholdet mens testator lever. Et testament kan alltid tilbakekalles eller endres så lenge testator lever og er åndelig klar, dvs. "testamentsfør".
Den som har livsarvinger, jfr. ovenfor, har kun rett til ved testament å forføye over 1/3 av det som blir den etterlatte formue ved dødsfallet (her gjelder i tillegg noen spesialregler).
Denne såkalte "frie tredjedelen" kan vedkommende disponere som ovenfor nevnt.
Hvis personen sitter i uskiftet bo etter en tidligere avdød ektefelle begrenses testasjonsretten til 1/3-del av halve uskifteboet.
En gjenlevende ektefelle har alltid rett til ektefelles minstearv. Minstearven er 6 x grunnbeløpet i folketrygden (G = kr. 63.892), altså f.t. kr. 383.352 når avdøde ikke hadde livsarvinger, men 4 x G om avdøde hadde livsarvinger. Ektefelles minstearv går foran all annen arv, både til livsarvinger og testamentsarvinger. Minstearven kan ikke begrenses ved testament.
Om det ikke foreligger testament, er avdødes søskenbarn (fettere og kusiner) de fjerneste arvinger som har rett til arv etter loven. Foreligger ikke testament og det ikke finnes så nære slektninger som nevnt, er det staten som arver.
Dette er kun hovedreglene om arv, for nærmere detaljer kan du lese loven.
Vennlig hilsen Kjetil Straume

[dn21210]

Takk skal dere ha - jeg har kanskje ikke formulert spørsmålet mitt helt klart - jeg er godt kjent med regelverket og loven. Det jeg spør om er om det er mulig å finne ut hvem disse personene er (navn) innen arvelater dør. er det noe register e.l. der man på forhånd kan få vite hvem som er registrert som kommende arvinger til en nålevende person?

[dn20182]

Når det gjelder vordende testamentsarvinger, følger av det jeg skrev ovenfor at ingen offentlig myndighet har innsikt i hvem disse er før et gyldig testament trer i kraft ved testators siste siste og endelige åndedrag. Derfor finnes selvsagt ikke register over disse.
Det føres heller intet offentlig register med det formål å ha oversikt over vordende slektsarvinger. Det betyr at for å finne slike slektsarvinger må man benytte ordinær genealogisk metode, noe som blir litt vanskelig når det gjelder nålevende personer, om ikke personen selv vil gi opplysningene. Folkeregistrene har fortegnelse over den enkelte kjernefamilie, men i det tidsrom disse registrene er unntatt offentlighet, vil du ikke få opplysninger uten å ha lovhjemmel for å innhente dem.
Vennlig hilsen Kjetil Straume

[dn20182]

Det kan tilføyes at tingretten ikke har plikt til å lete etter arvinger. Hvis dødfallet anmeldes til retten gjennom et gravferdsbyrå, pleier det vanligvis å være oppgitt en eller flere slektsarvinger, evt. testamentsarving, evt. kontaktperson derfra. Da undersøker retten med disse hvem som kan være arvinger i boet. På landet pleier lensmannen undersøke med anmelderen hvem som er slektsarvinger. Ofte har lensmannen ut fra lokalkunnskap tilstrekkelig opplysning om avdødes slektsarvinger. Tingretten undersøker også om det foreligger et deponert testament der, men har ikke lovbestemt plikt til å gjøre det. Hvis det ikke foreligger opplysninger om hvem som er boets arving, overlates normalt til evt. oppnevnt bobestyrer å gjøre undersøkelser om dette. Som en kuriositet kan jeg nevne at en arving en gang ble funnet kun ut fra opplysning om fornavn og at vedkommende i 1945, som barn, bodde i en leilighet med utsikt til en bestemt fontene. På grunnlag av det lovhjemlede formål, ble det den gang gitt innsyn bl.a. i en folketelling som ennå var sperret.

Hvis en aktuell arving ikke melder sitt arvekrav foreldes arvekravet 10 år etter arvelaterens død. Foreldelse avbrytes ved å melde kravet til tingretten innen fristen. (arveloven §75).

Vennlig hilsen Kjetil Straume.