Bygdebasen, eit rammeverk for gards- og ættesoger

[Åse Wethal Holen]

Vik IT-Partnar AS har i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane sett i gong prosjektet Bygdebasen. Me tek sikte på å laga ei ramme for komplette gards- og ættesoger på Internett. Bygdebasen vil innehalda informasjon om både reine slektsdata og busetjingsdata.

Slektsdatabasar på Internett er ikkje noko nytt, men Bygdebasen vil gjera materialet fyldigare ved å leggja til fakta om gardar og bruk, bruksdeling, landskyld osv. samt kommentarar, bilete/multimedia og historiar knytte til personar. Innanfor lokalhistoriefaget har ein i dag god nytte av databasar frå til dømes Digitalarkivet og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Bygdebasen vil ta utviklinga eit langt steg vidare ved å knyta saman opplysningar frå alle desse basane og meir. Det vil resultera i eit heilt nytt og kraftig verktøy for lokalhistorikarar og slektsforskarar.
Les meir på: http://www.bygdebasen.no

[dn03975]

Dette var jo kjempespennende og elegant.

Tilgjengelighet: Tenkes prosjektet utviklet kun i "kommunal regi", eller kan de av oss som måtte fristes av å bygge noe ut omkring en gård vi har tilhørighet til på noe tidspunkt kunne bruke dette verktøyet?

Teknisk: Er det noen vurderinger omkring dublettering av personer? (Ref. import fra gedcom)

Tanke: Jeg tror (dessverre) det er noe rett i det dere sier om at trykte bygdebøker ikke nødvendigvis er fremtiden - vurdert i forhold til hva folk flest ønsker å bruke og å bruke mye penger på. Men personlig er jeg litt Ole Brumm; - ja takk begge deler..... Men deres prosjekt var jo ganske elegant når rapporter kunne eksporteres til pdf.


- Jarl -

[dn20561]

Gratulerer,

den siden likte jeg godt, dette er nok fremtidens bok vil jeg tro.... Nå blir det nok mange som starte slike prosjek fremover, det er og håpe..

Er også en tanke den kan kobles til kart/etc. Slike sider var det flere Komuner/Fylker som skulle spleise på..

Det ville gjøre mange søk lettere for oss slektsgranskere....

Takker for siden.

Mvh.
Helge Raudalshovde.

[dn03022]

Denne databasen reise mange spørsmål. F eks hva blir lisensen ? (Inntektene skal komme fra lisenser for å legge ut materiale.) Og hvorfor skal det være de som legger ut materiale som skal betale regningen, og ikke brukerne av innholdet ? Det reklameres med at når nye bygdebøker skal lages, kan man (dvs bygdebokforfatterne) bare laste ned ferdig innhold fra denne bygdedatabasen - men det betyr jo at de som legger inn data i databasen gir fra seg opphavsretten til sine tekster. Ergo skal de som har noe å bidra med betale for å legge inn, og deretter kan andre laste det ned for å publisere det under eget navn i en ny bygdebok. Hvilken himlende urettferdighet mot de opphavelige bidragsyterne.

[6878]

Bygdebøker er vel som regel kjøpt og betalt for av offentlige midler. Hvorfor skulle ikke dette kunne inkludere at man kjøper opphavsretten?

Ellers blir det jo litt enklere å piratkopiere ved å bruke denne løsningen, sammenlignet med publisering på papir, men ikke mindre ulovlig.

Jeg tviler på at det i dag er et stort nok marked (betalingsvilje) til at det vil være lønnsomt å etablere en tjeneste der brukerne betaler. Den dagen man har en generell, billig og kopisikker måte å selge digitale bøker på, og man har et tilbud på et par hundre bygdebøker, blir kanskje saken en annen.

Et spørsmål er hva som skjer hvis firmaet bak tjenesten går konk om noen år. Blir det da mulig å gjøre seg nytte av dataene, som det har kostet mange hundre tusen eller noen millioner å få fram, i andre programmer - slik at både tjenesten (om en i en annen variant) og dataene overlever? Same problemstilling gjelder også for et annet "bygdebok program" (dog mindre web orientert) som er under utvikling. Klarer kommuner å tenke lengre enn nesa rekker? Er det behov for standardisering?

[dn18098]

Med tanke på hva jeg har brukt av tid, penger og energi på å få fram mine data er i allefall ikke jeg interessert i å betale for at andre skal kunne bruke det uhemmet gratis. Dessuten kommer det faktum til at det kan(er?) være feil i mine data. Disse vil da bli spredt uten at jeg vet hvor og til hvem.

[dn03975]

Dere som kjenner bygdebokprosjekter:
Er det mange eksempler på at boksalg dekker forfatterhonorar?

Jeg har til nå tenkt at f.eks. kommunalt bidrag må dekke forfatter, og så kan de mer tekniske utgiftene (produksjon/trykking/distribusjon) dekkes av salg....!?

Jeg vet at dette ikke kan svares presist på, men hva er vanlig og mulig å tenke seg?

(Men som jeg indikerte er jeg også interessert i om Bygdebasen kunne være et verktøy for amatører....?)

(Jeg vet at vi har ulike meninger omkring dette med å dele materiale, men - som amatør - har jeg den holdning at mitt materiale ønsker jeg å dele fordi det ikke er "mitt", men hører til den slekt/familie som det omtaler. Min hovedinnvending mot helt åpen deling vil evt. knytte seg til kvalitet/risiko for feil. Men jeg kan selvfølgelig glede meg over at man oppgir referanser, - både av respekt for meg/den som har gjort et arbeid og fordi det gir bedre mulighet for å etterprøve/sjekke materialet.)

- Jarl -

[dn03022]

Spørsmålet om hvorvidt bygdebokforfattere får lønn av kommuner eller om bygdebokprosjekter er fullt ut kommunalt finansiert, er uvesentlige i forhold til de spørsmål jeg reiste ovenfor.

Der påpekes det nemlig at bygdebokbasen kan brukes til å produsere bygdebøker. Og at bygdebokproduksjonen tappet innhold fra bygdebasen i den hensikt å gjøre bygdebøkene bedre (f eks.). Spørsmålet er altså rettighetene (opphavsretten) til tekstene som ligger i bygdebokbasen, ikke spørsmål om rettighetene til innholdet i trykte bygdebøker. Det er jo ikke forutsatt at tekstene i bygdebokbasen er tappet fra trykte bygdebøker (selv om det også er en del av intensjonen, antar jeg).

[6878]

Det sies ingen ting på web-sidene om at den som legger inn info i basen gir fra seg rettighetene.

Det er vel ikke spesielt sannsynlig at man vil lage basen på en annen måte enn at data som er lagt inn av en kunde, IKKE kan publiseres av en annen, med mindre det foreligger avtaler (mellom typisk kommuner) som tillater dette. Publisering av en bygdebok fra basen betinger ikke at man skal kunne plukke hva man vil fra andre som har data i basen.

[dn03022]

Geir, her er et sitat:

"I ytterste konsekvens kan Bygdebasen verta så godt organisert og velhalden at den dagen ei bygdebok skal skrivast, kan ho hentast rett frå ein rapport frå basen. "

Hvordan tolker du dette med bakgrunn i opphavsretten til innholdet i bygdebasen ?

[6878]

Jeg tolker det slik at f.eks en kommune kan inngå en avtale med en f.eks en bygdebok/bygdebase forfatter som legger dataene inn i basen og at avtalen også også gir kommunen rettigheter til publisering av de samme data i en bok ved å kjøre en "rapport" som produserer boka. Det er denne "rapport" teknikken og dens resultat som er poenget med setningen, det sies intet om rettigheter.

I tillegg til det som er nevnt over kan det finnes andre avtaler som tillater at boka inneholder data fra andre rettighetshavere, men setningen betinger ikke noe slikt, heller ikke at at man må stjele fra andre rettighetshavere.

Tore, med all respekt, jeg tror du leser noe mellom linjene her.

[dn03022]

Kanskje jeg er alt for skeptisk. Etter din tolkning bør jo avtalen med kommunen (eller andre bygdebokutgivere) være inngått før innholdet publiseres i bygdebasen.

[Arnfinn Kjelland]

Til spørsmålet ovafor om boksal kan dekkje forfattarhonoraret: det er det som du sjølv nemner problematisk å gje eit fullgodt svar på. Det er td. spørsmål om kor mykje arbeid forfattaren skal gjere, t.d. med registrering av kjeldemateriale, innsamling og bearbeiding av kart- og bildeinformasjon o.l. - om det er råd å organisere delar av slik arbeid på "dugnad", med annan finansiering osv.

Viss dette skal vere eit einmannsprosjekt vil det raskt ta nokså mange år, og dermed kjem rentekostnader inn.

Eg har gjort nokre forsøk på å analysere og kalkulere økonomien i slike prosjekt:
- Busetnadssoga for Stryn: http://www.hivolda.no/attachments/site/ ... rb_157.pdf
- Ajourføring av Herøyboka: http://www.hivolda.no/neted/upload/atta ... rb_189.pdf
- Busetnadssoge for Haram: http://www.hivolda.no/neted/upload/atta ... at4-06.pdf

Som desse viser, er ikkje slike analyser enkle! Men det er i alle fall eit forhold som er nokså klart i høve spørsmålet: kostnadene til trykking av bøker har gått dramatisk ned dei siste ti-femten åra, og dermed vil salsinntektene utan tvil dekkje meir enn akkurat denne utgiftsposten. Men om dei kan dekkje eit heilt prosjekt er nok lite sannsynleg, som allmenn regel.

[dn03975]

Takk for svar.

Ellers forstår jeg jo at et bygdebokprosjekt (som kanskje er et snevert begrep ref. fokus på mediet....?) må bygge på faglig innsikt/standarder. Og det er ikke gratis. Allikevel blander vi vel litt snørr og barter når vurderingen av et svært interessant teknologisk konsept i stor grad handler om rettigheter og penger. Dette må vel, i alle fall prinsippielt, være to spørsmål....

- Jarl -

[dn18211]

Ja enig at dette er 2 forskjellige spørsmål.

Internett er i denne sammenhengen bedre en bøker.
Det er mange muligheter for linking til alerede åpne kilder.
For de bygdebøker som i dag ligger på internett er det vel fritt fram.

Bygdebøker og andre kilder som har opphavsrett i dag må
foreløpig ligge på venting.

Dis har flere lokallag som frivillig har transkribert kirkebøker,
registrert og fotografert gravminner.
Dette er et stort arbeid og jeg tror at lokallagene gjerne
på frivillig basis vil gjøre mye av arbeidet med sammenslåing av åpne
kilder på en brukbar måte. Dette gjør de jo i dag.

Hvis kilder med opphavsrett skal brukes må dette klargjøres med
Eieren(eierene). Det er 2 metoder skanning av eksisterende kilder.
eller (transkribering) til søkbare databaser. Begge deler er
interesant i denne sammenhengen.

Det burde kanskje utarbeides en standard for arbeidet
på linje med innsendingene til Digitalarkivet.

Når det gjelder slektsdatabaser som er det nye her
burde disse kvalitetssikers av lokallag for de forskjellige områder.
Man kan også legge inn evt.justering av kildenes innhold hvis det
samlet sett er logisk. Evt. gjøre rede for kilder som har motstridene
oppfatninger av fakta.

Jobb nr. 1 er å få forhandlet fram løsninger for rettighetene til å
legge bygdebøker og andre kilder ut på internett.

Mvh. Ronny Hansen.

[Arnfinn Kjelland]

Det er ikkje at eg skal vere spesielt kritisk, men Bygdebasen har visse metodiske utfordringar òg. Det å samle stoff og skrive ei bygdebok av gards- og ættesogesjangeren (eller busetnadssoge som eg vel å kalle det no i våre dagar) med vellykka resultat krev etter mine erfaringa andre arbeidsmåtar enn slektsgransking og "dugnad".

I kort-kortversjonen: bygdebokforfattaren samlar alle relevante kjeldeinnføringar i prinsippet for heile området ho granskar (vanlegvis ein kommune / prestegjeld) og heile den aktuelle perioden (vanlegvis frå slutten på 1500-talet til i dag). Så søkjer ho gjennom materialet og lenker saman alle personhendingar (dåp, vigsel, folketeljingsinformasjon, skifte, far ved dåp / vigsel osv.) som gjeld ein og same person, slik at ho får det vi kan kalle ei hendingsliste for vedkomande: alle kjeldeinnføringar i materialt som har vedkomande person i ei eller anna rolle. For eit prestegjeld med t.d. 1000 innbyggjarar i gjennomsnitt over 300 år eller 30 generasjonar blir det 30.000 personar x ein god del hendingar pr person.

Mange av hendingane inneheld så relasjonar (t.d. dåp, der en vanlegvis har barn, far og mor, men òg fadrar osv. - for ikkje å nemne odelssaker frå underretten på 16- eller 1700-talet som kan ha slektsrelasjonar i mange generasjonar bakover). Neste operasjon er så at bygdebokforfattaren koplar personane saman, dvs. stiller opp dei famileoppsetta vi finn att i bygdebøkene. Der bør alle i ein familie vere med - ikkje berre t.d. dei som har etterslekt (og som slektsgranskarane av naturlege grunnar har størst interesse av) - også dei minst 50 % som ikkje fekk etterkomarar, men som t.d. døydde som småbarn, bør kome med her.

Desse operasjonene er i prinsippet dei same som blir utført innafor fagområdet historisk demografi, under framandordet familierekonstitusjon.

Siste operasjonen i den reint personhistoriske delen av arbeidet med ei bygdebok består i å plassere familiane på dei bustadane (gardsbruka, husmannsplassane eller nyare bustadhusa) dei har budd på (og flytta mellom). Til det arbeidet nyttar bygdebokforfattaren vanlegvis folketeljingar, panteregister, dødsbuskifte osv. - og så gjerne ein "sekkepost" med ukjente eller uplasserte - slike ho ikkje klarer å plassere på ein bustad som er kjent i dag. Og for at lesarane skal kunne finne fram, må ho lage eit rimeleg godt krysstilvisingssystem som viser kvar personane som står i eit familieoppsett kom frå og / eller flytte til.

Undervegs i dette arbeidet har forfattaren vanlegvis samla dei kjeldene ho legg til grunn for å skrive ein kortare eller lengre prosatekst om den enkelte garden / plassen - gardshistoria.

Desse metodiske prinsippa er utvikla over drygt 100 år sidan den første bygdeboka innan denne sjangeren kom ut i Norge (Hurum, 1903). Eg seier på ingen måte at dei ikkje kan tilpassast Bygdebasen, eller det kan utviklast heilt nye metodar som sikrar kvaliteten minst like godt eller betre - men eg vil gjerne sjå korleis det er tenkt.

[6878]

Jeg tillater meg i det følgende å drømme litt ...

Det virker på meg som vi har minst to "produkter", Bygdebasen og BSS (se http://snohetta.no/oppdrag.htm ) som kanskje har startet i hver sin ende av produksjonsprosessen. Bygdebasen ser ut til å ha statret med presentasjon på web (og pdf) mens BSS har startet med "kildene" (og papirutskrift mhp bok). Kanskje tar jeg feil?

Jeg vil tillater meg å stille et spørmålstegn ved om det er marked for særlig mange komplette løsninger som starter med kildene i den ene enden og web-presentasjon/bokproduksjon i den andre enden. Eller sagt med andre ord, vil det offentlige være villig til å (del-)finansiere flere slike komplette løsninger.

Det vil kanskje på sikt være bedre å brekke opp funksjonaliteten i flere produktkategorier, en kategori for produksjonsdelen og en for presentasjonsdelen for web (og evt en for bok). Terskelen for å lage et produkt vil da bli lavere, og vi vil kanskje se flere konkurerende produkter i hver kategori.

For å realisere dette trenger man en standard for utveksling av informasjon mellom de ulike produktene. Standarden vil også ivareta et annet vesentlig behov, nemlig det å bevare resultatet av f.eks en bygdebokforfatters arbeid i elektronisk form slik at det overlever ulike produkter som vil komme og gå, og slik at resultatet kan videreutvikles i framtida.

Jeg vet at det ikke er trivielt å lage en slik standard, og at vi kanskje må se noen produkter gå i graven før man innser behovet, men det er lov å drømme ...

[dn18211]

Under les mer om bygdebasen.
nevnes kilder som i dag er tilgjengelige
på Digitalarkivet og andre arkiv.
Sitat
Bygdebasen vil ta utviklinga eit langt steg vidare ved å knyta saman opplysningar frå alle desse basane og meir.
Det vil resultera i eit heilt nytt og kraftig verktøy for lokalhistorikarar og slektsforskarar.
Jeg har forstått at intensjonene er å å knyte sammen opplysninger som er tilgjengelige i dag.
Mange av disse opplysningene er takket vare internett og seriøse institusjoner som Digitalarkivet
og RHD alment tilgjengelig..
Å samle sammen stoff som tidligere ikke er utført blir som å skrive en bygdebok
for områder som ikke er dekket i dag. Eventuelt forbedre tidligere utgivelser.
I slike tilfelle er jeg enig med Arnfinn Kjelland at velprøvede metoder må brukes.

Fra bygdebasens egen side sitat Ei bygdebok er i hovudsak eit oppslagsverk for slektsinteresserte
Jeg mener at dette også vil være interessant i et historisk perpektiv for alle.
Dette er jo menigmann og kvinne i Norge sine historie.

Fra Bygdebasens egen side sitat
Profesjonelle og eldsjeler i kommunen vil få direkte tilgang til eit brukargrensesnitt
der dei kan oppdatera og føya data til databasen.
Man går enda lenger og sier at publikum vil kunne rapportere feil og mangler i basen.

Når jeg i mitt forrige innlegg nevner Dis sine lokallag og Deres arbeider vil jeg karakterisere
disse som ekte ildsjeler . som jeg ser som like seriøse som hvilken som helst annen bidragsyter.
Mange av Digitalarkivets baser er i dag levert av lokale slektshistorielag og private har også levert bidrag.
Dette er et kjempearbeid som er utført på det vi kan kalle dugnad og
bør absolutt ikke undervurderes.

Arnfinn skriver følgende sitat


Der bør alle i ein familie vere med - ikkje berre t.d. dei som har etterslekt (og som slektsgranskarane av naturlege grunnar har størst interesse av) -
også dei minst 50 % som ikkje fekk etterkomarar, men som t.d. døydde som småbarn, bør kome med her.




Jeg tror slektsgranskere generelt er helt på høyde når det gjelder dette forhold.
Det hele er å ha tilgang på de rette kildene.

Dugnadsgjengen har også et fortrinn da de ofte konsentrerer seg om mindre områder og kan på den måten være istand til å finne flere og mer korrekte opplysninger.

Det kommer rapporter at kilder har feil opplysninger og retting av disse vil bli mere mulig i dag.
Vi kan tenke oss at tidligere forfattere av bygdebøker ville vært glad for den infrastrukturen internett tilfører oss for å hente inn data. Desuten finnes det bygdebøker fra forskjellige forfattere
som har motstridende opplysninger.
Dette burde nevnes i en bygdebase.

Eventuelle slektsdatabaser bør godkjennes av flere kompetente personer.
Å lage en slektsdatabase for et bygdebokområde er ingen lett oppgave selv om man har mange tilgjengelige gode slektsdatabaserdatabaser å arbeide ut fra.

Dette var egentlig flere emner men under samme tema.
Jeg tror at vi i hovedsak er enige men jeg måtte forsvare dugnadsgjengen og alle frivillige som har levert store betydningsfulle bidrag uten noen form for kompensajon for arbeidet sitt. Uansett hvem som bidrar med noe til bygdebokbasen er hovedsaken
å legge fram troverdige kilder.

Mvh.Ronny Hansen.

[dn18211]

Vi må se forskjellen mellom en bok og en database.

En bok er et endelig produkt når den går i trykken.

En Bygdebase er dynamisk og vil kunne forandres
og forbedres framover uten endelig tidsperspektiv.

Synes Bygdebasen er et godt forslag og håper og tror
dette vil bli framtiden.

Mvh. Ronny Hansen.

[dn03022]

Er det ingen andre som vil kommentere forslaget (i Bygdebasen) om at bidragsyterne skal betale ?

[6878]

Hvis du tenker på privatpersoner som skal bidra, har jeg vel mindre tro på folk er villige til å betale for å bidra, enn de er villige til å betale for å lese innholdet - se over. (Dessuten vil bidrag fra privatpersoner skape en del kvalitetssikringsproblemer, som noen har vært inne på over.)

Når det gjelder privatmarkedet får jeg visse assosiajoner til et luftslott på 90-tallet kalt Teleslekt.

Hvis bidragsyteren er en kommune, så vil man vel ofte gjøre dette i forbindelse med å utgi en bygdebok (jeg tror bygdebøker på papir vil være et must i minst 20 år til), og da blir det et vesentlig spørmål hvordan utlegging på nettet vil påvirke salget av boka - men det trenger ikke være så negativt? Det finnes nok en del kommuner som er villig til å betale noen titusner, ja kanskje 100.000, pr år for å ha bygdebøkene ute på nett. Da spørs det hvor mye det koster å få lagt inn dataene (kan bla innebære en god del "lenking"), eller om er gjort som del av bokproduksjonen.

Et alternativ er å legge inn data fra en gammel bok, og da spørs det hva dette vil koste. Men, da ville jeg nok på kort sikt heller sett en lavterskel løsning der alle landets kommuner scannet sine (utsolgte) bøker og la dem ut på nett som f.eks PDF. (Alle alternativer forutsetter at opphavsrettslige problemer kan løses, noe som ikke alltid er så enkelt.)

Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som negativ til konseptet Bygdebasen, men som andre har nevnt, det virker som man må ovekomme noen utfordringer.

[Arnfinn Kjelland]

For ordens skyld, mest informasjon om BSS finn ein her: http://tilsett.hivolda.no/ak/BSS/Busetnadssoge.html

Og til Ronny Hansen: det er i alle fall ikkje nødvendig å forsvare dugnadsgjengen i høve mine standpunkt. Eg har i alle samanhengar understreka at det i dag er umuleg å gjennomføre eit bygdebokprosjekt med godt resultat utan betydeleg friviljug innsats. Men den innsatsen må etter mitt syn konsentrerast om siste 3/4 av 1900-talet, da mykje informasjon er sperra for slikt bruk av personvernomsyn, samstundes som mobiliteten i samfunnet har auka drastisk. Det kan derfor vere særs vanskeleg å få oversyn over kva for familiar som har budd i eit bustadhus i denne perioden - og umuleg utan hjelp frå lokalkjende.

Men når det gjeld å behandle det eldre materialet, som altså etter mine erfaringar etter 25 år med ansvar for 4 relativt store bygdebokprosjekt må behandlast systematisk for heile det området ei bygdebok skal dekkje, er eg i tvil om det er muleg berre med friviljug dugnad. Men for all del - viss nokon vil prøve er ikkje noko betre enn det. (Dette gjeld ikkje kjelderegistreringsarbeid - det finst døme på at store delar av kjeldematerialet til ei kommune er registrert på dugnad / gratis; problemet er berre at i prinsippet bør absolutt alt registrerast ferdig før ein startar lenkearbeidet - all erfaring viser at det er mest rasjonelt.)

Og til økonomispørsmålet: eg er òg i sterk tvil om nokon vil både betale for å få legge inn sine data og deretter for å sjå dei att... Geir Thorud nemner Teleslekt; viss eg ikkje hugsar feil var deira "forretningsidé" at folk skulle betale for å få søkje i folketeljingsmaterialet og få vakre utskrifter av hushaldet xtippane budde på i 1900 og 1865. Det gjekk som mange av oss trudde det ville gå.

Det er elles ikkje berre tekniske spørsmål ved å legge ei heil bygdebok ut på nett - i alle fall ikkje viss ho inneheld personinformasjon opp til moderne tid. Da er det òg spørsmål om personvernet. Det kan tenkjast Apenes vil ha synspunkt på eit slikt tiltak.

[dn18211]

Til Arnfinn. Takk for linken til BBS. Dette var interesant lesing.
Skal studere dette nøyere.

Vi som diskuterer denne saken i dette fora har svært forskjellig
utgangspunkt for våre innlegg. Desverre ser det ut til at vi snakker
forbi hverandre.

Du nevner 2 ganger i innlegget ditt om å skrive om personer opp til
vår tid som du betegner dem. Jeg vet ikke hvordan Dere behandler
dette fenomenet. For oss amatører er det uaktuelt å gå utover
dagens sperrefrister for personopplysninger.

Når det gjelder det eldre og frigitte materialet er jeg fullstendig enig
i at det selvfølgelig er best å ha alle kilder på plass før man skriver en
Bygdebok. Det må jo være et must.
En slik bok vil ikke kunne forandres etter trykking.

Når det gjelder en bygdebokbase med åpne kilder er som jeg har nevnt
i et tidligere inlegg, en dynamisk prosess som kan bearbeides og forbedres
på lang sikt.

Vedr. økonomispørsmålet er jeg enig i at de forslag som er nevnt i prosjektet
virker uforståelig for meg.
Når det gjelder omtalen om Teleslekt så har jeg svært lite kjennskap til det.
Jeg tolker det slik at noen så mulighetene med databehandling og fikk noen
yver om fremtiden, som i dag er en realitet finansiert av Staten.

En bygdebokbase hvor det er mulig for (alle) å komme med korrigeringer
og tilegg vil ikke ha noen eier.

Det som koster penger her er å utvikle et program for å nyttigjøre seg
kilder og å få det brukervennlig. Noen må også drifte basen osv. som også
er et økonomispørsmål. Forandringer evt. tilegg må også kvalitetsikres
før det legges inn i basen.

Finanseringsmåte er Statstøtte, komunestøtte,
Foreninger med betalende medlemer eller betaling for å få innsyn i basen.
Som en liten avsporing kan det se ut som at slektsforsking og lokalhistorie
er blitt en av de største hobbyaktiviteter.

Det er interesant å lese at Dere proffesjonelle egentlig arbeider med det samme
for å bruke det for å lage bokutgivelser.

I den forbindelse har vi sett en gradvis og god tilnærming mellom proffesjonelle
og amatører i Digitalarkivet.

Som Dis medlem er jeg selvfølgelig interesert i Data i slektsforskingen.
Derfor synes jeg at prosjektet vi opprinnelig diskuterer er interesant.
Jeg ser også at prosjektet har fått offentlig støtte og at de har arbeidet med
prosjektet i flere år. Det er dette som er interesant for meg.
Da Dere proffesjonelle også har drevet med tilnærmet det samme i mange år
er selve datadelen i deres prosjekt interesant.

Mvh. Ronny Hansen.

[dn03022]

Ronny skriver: For oss amatører er det uaktuelt å gå utover
dagens sperrefrister for personopplysninger.

Er det noe slektsforskere i landet er kjent for, så er det at de i ekstrem grad fører slektene fram til idag. Uansett lovverk.

[gj04137]

Som opphavsmann og utviklar av Bygdebasen vil eg gjerne utdjupa nokre av dei synpunkta som er komme fram i denne interessante diskusjonen.

Det foerste er at somme reagerer paa at den som skal leggja ut innhald skal betala lisens, og den som bruker materialet skal faa det gratis. Det vi tenkjer oss er at ein organisasjon, til doemes ein kommune, eit historielag eller bygdelag, abonnerer paa tilgang til aa leggja ut data fraa eit avgrensa geografisk omraade. Organisasjonen oppnemner personar som har redaktoeransvar for det materialet som blir publisert, og kan gje tilgang til fleire personar som kan leggja inn og redigera data. Dette blir saaleis ikkje ein wiki i den forstand at alle kan leggja inn data, men opnar samtidig for at interesserte kan melda seg som registratorar.

For aa tydleggjera inntektsmodellen kan vi dra ein parallell til eit velproevd prinsipp, webhotellet. Eit webhotell fungerer slik at eit kommersielt selskap har ein serverpark og raske linjer til internett. Kundane er organisasjonar eller private som har innhald som dei vil gjera tilgjengeleg for publikum. Det er altsaa dei som legg ut innhald som betaler, ikkje publikum. Parallellen gaar og lenger enn det, for dei fleste webhotell tilbyr eit publiseringssystem som gjer det enkelt for kunden aa strukturera dataene sine. Eit typisk eksempel er ei nyheitsteneste der kunden legg ut bloggar, artiklar, bilete osv., til doemes norske ezPublish. Slik sett er ikkje Bygdebasen noko anna enn eit publiseringssystem som er spesiallaga til gards- og aettesoger.

Er det noen vurderinger omkring dublettering av personer? (Ref. import fra gedcom)

Aa utelukka dublettering kan aldri gjerast fullstendig teknisk sett, men det vi kan leggja til rette for er eit enkelt grensesnitt der systemet leitar etter personar med like opplysningar, og registratoren faar velja om han vil slaa saman personane. Legacy har eit godt system for dette.

Er også en tanke den kan kobles til kart/etc. Slike sider var det flere Komuner/Fylker som skulle spleise på..

Kart er allereie implementert, sjaa http://www.bygdebasen.no/gard.php?g=4 , lenka "Vis denne garden paa kartet".

Et spørsmål er hva som skjer hvis firmaet bak tjenesten går konk om noen år. Blir det da mulig å gjøre seg nytte av dataene, som det har kostet mange hundre tusen eller noen millioner å få fram, i andre programmer - slik at både tjenesten (om en i en annen variant) og dataene overlever?

Naar dataene foerst er komne inn i Bygdebasen, ligg dei noedvendigvis i ein streng logisk struktur, der det berre er spoersmaal om konvertering foer dei kan brukast i andre program. Det er uproblematisk aa konvertera slektsdataene til alle GEDCOM-kompatible slektsprogram. Bustad- og gardsdataene derimot er det som skil Bygdebasen fraa slektsprogramma, som vanlegvis har ein enkelt tabell med bustader. Bygdebasen er spesielt tilpassa norske forhold med gardar og bruk, og held orden paa ting som skyld og bruksdeling og til ei viss grad eigedomshandel.

Det er ikkje at eg skal vere spesielt kritisk, men Bygdebasen har visse metodiske utfordringar òg. Det å samle stoff og skrive ei bygdebok av gards- og ættesogesjangeren (eller busetnadssoge som eg vel å kalle det no i våre dagar) med vellykka resultat krev etter mine erfaringa andre arbeidsmåtar enn slektsgransking og "dugnad".

Bygdebasen som system tek ikkje stilling til korleis innsamlinga foeregaar. Poenget med nettstaden er at det er ein enkel og brukarvennleg presentasjon av eit komplisert materiale.

Naar det er sagt har vi under utviklinga av registratorsida i Bygdebasen ogsaa fokusert sterkt paa brukarvennlegheit. Det skjermbiletet der du registrerer personar, til doemes, er akkurat som eit slektsprogram der du kan leggja inn nye namn eller kopla eksisterande. Er det noko usikkert med personen eller familietilhoevet, kan du leggja inn eit notat som andre registratorar kan lesa, eller du kan diskutera det i eit forum.

Siste operasjonen i den reint personhistoriske delen av arbeidet med ei bygdebok består i å plassere familiane på dei bustadane (gardsbruka, husmannsplassane eller nyare bustadhusa) dei har budd på (og flytta mellom). Til det arbeidet nyttar bygdebokforfattaren vanlegvis folketeljingar, panteregister, dødsbuskifte osv. - og så gjerne ein "sekkepost" med ukjente eller uplasserte - slike ho ikkje klarer å plassere på ein bustad som er kjent i dag. Og for at lesarane skal kunne finne fram, må ho lage eit rimeleg godt krysstilvisingssystem som viser kvar personane som står i eit familieoppsett kom frå og / eller flytte til.

Til dette har Bygdebasen eit veldig godt verktoey, brukarskjemaet. Brukarskjemaet er eit grafisk grensesnitt der registratoren kan dela opp gardar, skilja ut partar, knyta folk til bustader, bestemma i kva tidsrom dei budde der, kva rolle dei hadde osv. Slik vert folk plasserte. Og ut fraa dette lagar og Bygdebasen eit utmerka krysstilvisningssystem, der fulle opplysningar vert oppgjevne under hovudbustaden (som registratoren har bestemt), medan andre bustader berre viser til denne. Paa kvar personside og familieside vert det og oppgjeve kvar den personen har butt. Brukarskjemaet femner sjoelvsagt om baade gardar, husmannsplassar, leilegheiter, uplasserte osv.

Desse metodiske prinsippa er utvikla over drygt 100 år sidan den første bygdeboka innan denne sjangeren kom ut i Norge (Hurum, 1903). Eg seier på ingen måte at dei ikkje kan tilpassast Bygdebasen, eller det kan utviklast heilt nye metodar som sikrar kvaliteten minst like godt eller betre - men eg vil gjerne sjå korleis det er tenkt.

Som vist ovanfor kjem Bygdebasen inn fyrst i presentasjonsfasen av dette arbeidet. I dei tilfelle der materialet skal byggast fraa grunnen av, kunne ein godt tenkja seg at BBS, som er tilpassa grunnarbeidet med ei bygdebok, vart brukt i denne fasen, og at ein utarbeidde eksportrutiner til Bygdebasen.

Eg maa elles skyta inn at for mange omraade, deriblant Vik og heile Indre Sogn, er det private eldsjeler som allereie har foereteke ei djupregistrering av slektsdata. Det me gjorde for Vik var saaleis aa importera dette i Bygdebasen, og dermed var slektsdataene paa plass og klare til korrekturlesing. Sidan sette me opp demoen med dei fire namnegardane, men som Arnfinn Kjelland seier er ikkje dette noka lett oppgaave. Det er baade tidkrevjande og vanskeleg. Ein skal likevel ikkje undervurdera amatoerar. Sjaa berre paa Wikipedia.

Profesjonelle og eldsjeler i kommunen vil få direkte tilgang til eit brukargrensesnitt
der dei kan oppdatera og føya data til databasen. Man går enda lenger og sier at publikum vil kunne rapportere feil og mangler i basen.

Som vevmeister av Bygdebasen har eg allereie faatt inn fleire tilbakemeldingar paa feil i basen, og desse gaar ogsaa til Vik lokalhistoriske arkiv som har teke paa seg aa halda basen frisk. Det er feil som og eksisterer i dei gamle bygdeboekene som ligg til grunn for materialet, men som aldri har vorte rapporterte derifraa. I Bygdebasen er feilrapporteringa eitt klikk unna. I tillegg kjem dette at Bygdebasen ikkje har nokon "deadline". Ein feil vert retta opp ein gong for alle, og resultatet er synleg med ein gong.

[Arnfinn Kjelland]

Organisasjonen oppnemner personar som har redaktoeransvar for det materialet som blir publisert, og kan gje tilgang til fleire personar som kan leggja inn og redigera data. Dette blir saaleis ikkje ein wiki i den forstand at alle kan leggja inn data, men opnar samtidig for at interesserte kan melda seg som registratorar.

Eg trur nok eg skjønar kva det er meint med dette, men terminologien er litt uryddig. Med registrator meiner ein vanlegvis personar som registrerer primærkjelder, t.d. kyrkjebøker, folketeljingar o.l. utan å gjere vurderinga av om ein person som er registrert som mor ved ein dåp er den same som er til stades i ei folketeljing, ført som død i ei jordfestingsliste osv. Arbeidet med å sette saman personhendingar frå primærkjeldene til personar er altså prinsipielt vesensforskjellig frå det å registrere kjelder. Viss eg forstår ideen her rett, er tanken at "registratorar" (slektsgranskarar o.a.) skal kunne laste inn sine meir eller mindre vellykka arbeid med å lenke personhendingar inn i Bygdebasen, og så skal den etter kvart bli betre og betre (der redaktøren og andre brukarar hjelper kvarandre).

Det kan godt tenkjast, men problemet med ein slik metode vil heile tida vere at ein ikkje vil ha kontroll på om dei enkelte personhendingane (rollene, t.d. barn ved dåp, onkel ved skifte, til stades ved folketeljing osv.) i primærkjeldene for det aktuelle området er rett lenka, lenka fleire gonger til forskjellige personar eller ikkje lenka i det heile tatt.

Det er derfor grunnprinsippet i BSS er at arbeidet med lenkinga ikkje bør påbegynnast før ein i det minste har alle hovudkjelder (kyrkjebøker, skifte, folketeljingar) ferdig registrert slik at alle hendingane og rollene i desse kjeldene er tilgjengelege. Så passar dette programmet i alle fall på a) at ein ikkje dobbellenker, og b) det viser fram dei hendingane / rollene som ikkje er lenka, slik at det kan vurderast om dei gjeld ein allereie oppretta person eller det bør opprettaste in ny av type "ukjent" o.l. Feillenking er sjølvsagt muleg, for det kviler på kompetansen til den som utfører lenkinga ("bygdebokforfattaren"). Slik har det alltid vore i bygdebokarbeid, utan omsyn til teknologi. Men BSS gir heilt nye høve til å søkje i heile kjeldematerialet når dette arbeidet går føre seg.

Om eg altså forstår tankane bak Bygdebokbasen rett, skal det ikkje leggast inn dataregistrerte primærkjelder, berre ferdig lenka og kopla personar som brukarane så ved hjelp av systemet kan plasserer ut på bustader og få oppretta krysstilvisingar mellom. Da blir nok nettopp kvalitetskontrollen i høve lenkearbeidet og primærkjeldene viktigaste oppgåve.

[Arnfinn Kjelland]

Ei lita presisering: arbeidsmåten eg skildrar om å lenke personhendingar er sjølvsagt ikkje noko som er spesielt for BSS, det er det grunnleggjande prinsippet i alt slikt arbeid, enten ein skriv hendingane over på lappar slik Odd Stensrud gjorde det for Vangsboka i 1970-åra, skildra i hovudoppgåva i informatikk(?) til Lars Nygaard i 1985, eller om ein nyttar BSS i dag.

Slektsgranskaren følgjer energisk slektslinjer, att og fram, over prestegjeldsgrenser og tilbake osv. Bygdebokskrivaren behandlar energisk alle hendingar, men (vanlegvis) strengt avgrensa til sitt område, prestegjeld, sokn, kommune (når vi ser bort frå kollegaen som arbeider med bøkene om Luster) .

[gj04137]

Du har forstått prosessen rett, og det er muleg at eg bruker omgrepet registrator upresist i høve til det som er vanleg terminologi. Men du blandar igjen korta - og tenderer til å setja eit amatørstempel på prosjektet - når du seier at

"registratorar" (slektsgranskarar o.a.) skal kunne laste inn sine meir eller mindre vellykka arbeid med å lenke personhendingar inn i Bygdebasen, og så skal den etter kvart bli betre og betre (der redaktøren og andre brukarar hjelper kvarandre)

Bygdebasen som system seier ingenting om kven desse personane som legg inn data er. Bygdebasen er verktøyet dei bruker, og å skulda systemet for dårlege data er som om Microsoft Word skulle fått skulda for ein dårleg avisartikkel. For systemet sin del kan det vera ein enkelt høgt kvalifisert person som har føtene godt forankra i den systematiske framgangsmåten som du skildrar, eller det kan vera eit historielag som gjer dette på dugnad, og til dømes deler bygda inn i roder. Korleis dei har komme fram til lenkinga seier heller ikkje Bygdebasen noko om. Om det er kartotekkort, BSS, gamle ættesoger eller private slektsbasar som det etter kvart finst mange av.

I tilfellet med demoversjon vår er det ein privat slektsbase som igjen er basert på innsamlingsarbeid ved Vik lokalhistoriske arkiv.

Bygdebasen er eit presentasjonsverktøy. Men han har ein stor fordel til felles med BSS, og det er kvalitetskontroll av dataene. Når dataene fyrst er komne inn i ein slik streng struktur, er det lett å til dømes lista ut alle personar fødde i soknet i 1832, lista ut alle som vandra ut, alle som forsvinn ut i det ukjende, alle som har ukjent opphav osv. Med slike lister for hand er det lett å korrekturlesa opp mot primærkjeldene, eller å granska nærare personar det knyter seg uvisse til.

[Arild Jarle Kompelien]

Et av hovedpoengene med å presentere gards- og slekthistorier på nettet må være fordelen av å kunne oppdatere opplysningene.

Torstein skriver: "Er det noko usikkert med personen eller familietilhoevet, kan du leggja inn eit notat som andre registratorar kan lesa, eller du kan diskutera det i eit forum."

Er dette noe som foregår på "baksida" av Bygdehistoria og ikke tilgjengelig for allmuen?Registratorene vil i praksis si de som har lagt inn stoffet. Er det de samme som skal avgjøre om de vil ta hensyn til mine forslag på rettelser?

Jeg hadde helst sett at slektshistoriedelen var mer åpen og problemorientert, at teksten til en familie tok opp divergerende synspunkter. Det vil i det lange løp muligens være inspirende for mange og forhåpentligvis føre til at flere slektsknuter kan bli løst. Kunne det f. eks. tenkes at hver person kan tilknyttes et notat der hvem som helst kan legge inn synspunkter (med argumenter)?


Og hva med økonomi. Hva tenker man seg det vil koste et slektshistorielag eller kommune å legge ut sin bygde/slektshistorie? Det er en kjent sak at mange kommuner bruker minst mulig på kultur utover det de er lovpålagt som f. eks. bibliotekdrift.

[dn18211]

Det er mye å lære ved å følge denne diskusjonen.
Jeg undres over følgende.

1 Hvordan finnanseres BSS.
2 Hvem har tillgang til BSS.
3 Brukes BSS for andre formål enn bygdehistorie.
4 Hvilke rettningslinjer bruker bygdebokutgivere i forhold til personopplysninger
utover dagens sperrefrister.

5 Hvis en bokutgivelse har personopplysninger ut over dagens
sperrefrister regnes disse da som åpne kilder til almen benyttelse

6 Hvis ja, hvor går skillelinjene mellom bokutgivelse og internettpublikasjon.
Det burde da være forfatterens autorisjasjon og ikke hvilke
medie man benytter.

Bygdebøker og bygdehistorie er en viktig kilde for ettertiden.
Forfattere av disse må betegnes som (profesjonelle) men det
forekommer feil og dette er umulig å rette opp.

Jeg er enig med A.Kompelien i forhold til åpenhet og villighet til
problemløsning.

Likevel : Hvis noe skal kvalitetssikres må noen nødvendivis gjøre
dette arbeidet.

Muligheten til dialog med registratorene og andre om hva som skal registreres,
vil via internett ha store fordeler i forhold til bygdebokforfattere og Deres
utgivelser av trykkte bøker.

Mvh. Ronny Hansen.

[gj04137]

Svar til Arild Kompelien.

Jeg hadde helst sett at slektshistoriedelen var mer åpen og problemorientert, at teksten til en familie tok opp divergerende synspunkter. Det vil i det lange løp muligens være inspirende for mange og forhåpentligvis føre til at flere slektsknuter kan bli løst. Kunne det f. eks. tenkes at hver person kan tilknyttes et notat der hvem som helst kan legge inn synspunkter (med argumenter)?

Akkurat dette er ein av kongstankane våre. Ved å knytta eit kommentarfelt til kvar person, familie, bustad osv., vil publikum og registratorar kunna diskutera seg fram til kva som er rette opplysningar. På same måte som publikum kan diskutera ein artikkel i ei nettavis. Slik vil det og kunna komma fram mange tilleggsopplysningar som publikum meiner bør vera nemnde.

[dn03022]

Når det gjelder spørsmålet om betaling for dem som legger inn data, så forstår jeg godt sammenligningen med et webhotell. Jeg har selv en webside som jeg har liggende hos et webhotell, og som jeg betaler årlig for å ha liggende der.

Men jeg ville tro at dem som betalte for å legge ut innhold, dermed ønsket å hegne om sitt eget, og holde det adskilt fra annet innhold, så jeg lurer på hvordan en ser for seg koblinger av innhold mellom disse ulike betalerne (kommunene, historielagene etc).

En liten vink om prisnivået hadde det også vært interessant å få frem.

[gj04137]

Men jeg ville tro at dem som betalte for å legge ut innhold, dermed ønsket å hegne om sitt eget, og holde det adskilt fra annet innhold, så jeg lurer på hvordan en ser for seg koblinger av innhold mellom disse ulike betalerne (kommunene, historielagene etc).

Det kan henda, men eg trur dette vil verta oppvegd av andre fordeler, til dømes at ein kan følgja flytting mellom områda, og at den store felles nettstaden vil trekkja til seg fleire brukarar enn eit enkeltståande prosjekt hadde gjort. Elles ser vi for oss at ein kommune eller eit område sine data kan verta markerte på ein spesiell måte. Det kan vera at kvar kommune har sin design/eigne fargar, at kommunevåpenet er med, eller liknande. Kjeldetilvisningar vil og knytast til kommunen.

[Arnfinn Kjelland]

Men du blandar igjen korta - og tenderer til å setja eit amatørstempel på prosjektet - når du seier at Sitat:
"registratorar" (slektsgranskarar o.a.) skal kunne laste inn sine meir eller mindre vellykka arbeid med å lenke personhendingar inn i Bygdebasen, og så skal den etter kvart bli betre og betre (der redaktøren og andre brukarar hjelper kvarandre)

Eg skjøner ikkje heilt korleis du kan meine eg blandar korta? Og eg seier meg lei viss eg kan oppfattast slik at eg stemplar prosjektet - men eg problematiserer ein del ting ved det. Og eg held fast - av lang erfaring - på at ein del slektsgranskarar gjer arbeid som ikkje er godt nok for bygdebokformål. Det kjem m.a. at av dei ofte berre har med slektslinene, ikkje fullstendig bustad- og flytteinformasjon.

Når det gjeld BSS, er programmet privatfinansiert av Snøhetta forlag a.s på Lesja (der eg er ulønna styreleiar), men med betydeleg støtte m.a. frå Kulturrået og det som for nokre år sidan heitte SND. Som det framgår av prosjektsida har prosjektet - særleg i utviklingsfasen - hatt bistand av ei referansegruppe. No, som programmet er operativt, kan det kjøpast av bygdebokutgivarar, som da får oppfølgjing etter behov (etter kva kompetanse bygdebokforfattaren har).

Den databasen som blir produsert vil innehalde personsensitiv informasjon viss prosjektet blir ført fram lenger enn sperrefristane (t.d. ved hjelp av spørjeskjema til hushalda i området). Men denne informasjone n blir ikkje formidla elektronisk på nokon måte. Databasen vil kunne brukast til forskingsformål, men da sjølvsagt innafor det forskingsetiske regelverket som gjeld. Det er planen å deponere dei databasane som blir bygd opp slik i ein offentleg arkivinstitusjon når bygdebokprosjekt er fullførte.

[gj04137]

Og eg held fast - av lang erfaring - på at ein del slektsgranskarar gjer arbeid som ikkje er godt nok for bygdebokformål. Det kjem m.a. at av dei ofte berre har med slektslinene, ikkje fullstendig bustad- og flytteinformasjon.

Det er eg så hjartans einig i, og det er og ein av dei tinga eg prøver å understreka med Bygdebasen. Det som skil prosjektet frå andre slektsprogram er blant anna at du kan leggja ut bustadinformasjon, skylddeling, kartfesting osv. og få ei gards- og ættesoge i staden for berre ei ættesoge.

[gj04137]

En liten vink om prisnivået hadde det også vært interessant å få frem.

Akkurat kor mykje me treng for å få hjula til å gå rundt har me diskutert lite, og det er vanskeleg å leggja fram tal. Men det som er sikkert er at prisen vil synka i takt med at volumet aukar, fordi meirarbeidet med drift ikkje samsvarer med auken i bruk. Eg vil tru at ein kommune av Viks storleik - ca. 3000 - kan få tilgang for eit tal i størrelsesorden ti tusen for året, i alle fall når volumet vert stort.

Vidare ser me for oss at prisen må variera med innbyggjartalet i området eller (kanskje enklare) kor mykje data kunden legg ut. Det er ikkje rimeleg at Bergen og Utsira skal betala same prisen.

Ein ting som kan halda prisen nede for den jamne kunden er om me kan selja spesielle utvidingar og tilpasningar etter behov. Det er eit velkjent prinsipp frå open kjeldekode-verda at ein gir vekk eit programvareprodukt, og lever av å selja tenester og skreddarsydde løysingar rundt dette. Viss ein kunde har kjøpt og betalt ei spesialløysing, kan så denne verta integrert i systemet i neste omgang, slik at neste kunde får det gratis. Slik vert produktet betre og betre og er framleis gratis samtidig som det genererer inntekter.