Hvorfor?

[dn06358]

hvorfor er det så strenge bestemmelser når det gjelder dødsfall fram til vår tid? Jeg leter etter dødsdato til tre personer som er tilknyttet min slekt. Men ingen steder så finner jeg noe opplysninger om disse. Jeg mener også at det er for snevert og bare ha oppysninger om de som døde i tidsrommet 1995 - 2001. Det burde kunne gå litt lengrer bakover i tiden. De jeg søker etter er som følger: Inger Johanne født: 28/2-1923 og Knut Skjeldal født: 6/4-1919 som bodde i hardanger. Og Thorleif Christain Ranum som var født i 1901 i Trondheim, men som bodde i Oslo.

[Gry Onarheim Dahlmo]

Hei,

Torleif Christian Ranum ble begravet 6/5-1991 i Trondheim : Lenke her

Fint å søke her på Gravminner i DIS

Skjeldal finnes det mange av på samme søkested, men da i Voss.

[dn06358]

Tusen takk for hjelpen. Det var en lettelse.

[Laila Normann Christiansen]

Grunnen til at kirkebøkene med dødsfalls-innføringer er sperret, er fordi de inneholder dødsårsak. En dødsårsak som "selvmord ved henging" f.eks. er ikke noe å ha liggende åpent på nett - fram til vår tid- for pårørende som enda lever.

Gravminne-basen inneholder kun opplysninger om navn og datoer, derfor er den "lovlig" på nett. (Den er godkjent av Datatilsynet) så lenge vi ikke også legger ut navn på den som fester graven.


Fra http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_special=om
- Døde, begravede og dødfødte 1925
- Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2004

[Harald Søren Storaker]

Det burde vere mulig teknisk å sladde bort den høyre spalta av kikeboksida som viser dødsårsak. Det er dødsdatoen som slektsgranskere etterspør.

Men det beste ville vere om dei som registrerte kunne ha sladda vekk den lille promillen med dødsårsaker som er sensitive. Dødsårsak er i mange tilfelle nyttig helseopplysning, - er det hjertesvikt, diabetes etc i slekta? Det burde vere kurant å få slike opplysninger når ein person er død.

[dn17784]

Men det beste ville vere om dei som registrerte kunne ha sladda vekk den lille promillen med dødsårsaker som er sensitive. Dødsårsak er i mange tilfelle nyttig helseopplysning, - er det hjertesvikt, diabetes etc i slekta? Det burde vere kurant å få slike opplysninger når ein person er død.

Med den metoden ville sladdingen i seg selv vært en sensitiv opplysning. Dvs. en sladd ville peke ut enkeltdødsfallene med sensitiv dødsårsak.

[Liv Ofsdal]

Hei!!

Jeg har sakset følgende fra Digitalarkivets forum ang sladding av kirkebøker:

Lars Nygaard, Riksarkivet, 7.6.2006 15:46 (229)

Vi vurderer ved videre mikrofilming eller direkte skanning av kirkebøker å ta to bilder av hver side med begravede; ett med en papirstrimmel (sladd) over dødsårsaksrubrikken og ett uten. Det sladdede bildet kan da legges ut helt fram til vår tid, og byttes ut med det usladdede når det har gått 80 år siden dødsfallene på siden.

Det er altså meninga å sladde alle - ikke bare utvalgte - sånn at det ikke kommer fram hvilken innføring som inneholder sensitive opplysninger.

[dn09431]

Men jeg lurer forsåvidt på hvorfor dødsfall fra årene 1995-2001 ligger ute, når det samme ikke er tilfelle med de som døde før 1995. Er det noe spesielt med disse årene?

mvh DAG

[Liv Ofsdal]

Dag E. Søpler skrev:

Men jeg lurer forsåvidt på hvorfor dødsfall fra årene 1995-2001 ligger ute, når det samme ikke er tilfelle med de som døde før 1995. Er det noe spesielt med disse årene?

Regner med du mener den søkbare basen her? Dødsfall i Norge

Her er jo ikke dødsårsak nevnt så den er vel grei. Hvorfor det ikke ligger flere ute er vel fordi de ikke har fått registrert flere - ikke fordi det er noe spesielt med de årene - tror jeg?

Det jeg svarte på i mitt forrige innlegg gjelder de skanna kirkebøkene og ikke den søkbare basen som ligger ute på Digitalarkivet.

[Liv Ofsdal]

Ved å ta en titt på Dokumentasjon for dødsfallsbasen i Digitalarkivet så står det litt om basen der:

Dødsfall i Norge 1947- april 2001

Databasen er et uttrekk av det nasjonale dataregisteret over dødsfall meldt til skifteretten. De forskjellige sorenskriverembetene startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. Merk at dobbeltføringer kan forekomme: Hvis en person døde utenfor sitt sorenskriveri, ble dødsfallet meldt til det lokale sorenskriveri, såvel som til avdødes hjemmehørende embete.

Av hensyn til personvern har vi kun tatt med navn på avdøde, når vedkommende var født og død, embetet dødsfallet ble meldt i, og postnummeret til avdøde