Hvem er "Stamfar" eller "Stammor"

[Laila Normann Christiansen]

Hvordan definerer man "Stamfar" ?
Ser av to til folk etterlyser opplysninger om "stamfar", hvem er egentlig det?

Den første som kom til en bygd?
Den første som begynte å bruke et slektsnavn?
Den første som kom til en spesiell gård?
eller??

Lurer fælt på hvem jeg skal sette som vår slekts stamfar.....

[dn10731]

Hei. Jeg lurer på det samme.

Stamfar er vel den personen som alle nulevende mennesker ætter fra. Men han får vi ingen nytte av innen slektsgransking. Har kun sett ei tavle som hadde den karen med. Husker jeg ikke helt feil var tavla på 86 ledd.

Ellers kan eldste kjente mannsperson i hver slekt benevnes som Stamfar. D.v.s., hver enkelt slekt har sin egen Stamfar.

Mvh Ellef Ellef

[6878]

Den nevnte stamfaren svømte vel runt som et molekyl i et eller annet hav eller noe slikt.

Spørmålet er kanskje ikke hvem som er stamfaren, men hvem som er etterkommere av en stamfar (mor) ? Da får ordet mening.

[Liv Ofsdal]

Heisan!!

Begrepet Stamfar er brukt i en slektsbok jeg har.
Her er ordet brukt om den eldste mannsperson som forfatteren av boka fant sikre kilder om.

Dette stemmer godt med Ellefs beskrivelse av begrepet:

Ellers kan eldste kjente mannsperson i hver slekt benevnes som Stamfar. D.v.s., hver enkelt slekt har sin egen Stamfar

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ein "stamfar" er ein mann du stammar frå - og "stammor" ei mor du stammar frå. Kvar person har mange, og kvar (heil-)syskenflokk har sitt eige sett med stmafedre og -mødre som er ulik alle andre sine sett.

"Stamfar" vert også nytta i meininga "første mannsperson i ei slekt"- men det føreset at ei slekt har berre éi linje, og det vert nokså meiningslaust.

[Arild Jarle Kompelien]

Ellers kan eldste kjente mannsperson i hver slekt benevnes som Stamfar. D.v.s., hver enkelt slekt har sin egen Stamfar.

Mvh Ellef Ellef

Man kan undre litt videre i samme gate:

Eldste kjente kvinne blir da stammor?

Når jeg har fem mannspersoner som synes å være like gamle, betyr det at jeg har fem stamfedre og ei stammor?

Og hva er "hver enkelt slekt"?

Når en mann og ei kvinne fra to slekter får barn sammen, hvilken slekt tilhører barnet?

[dn10731]

Hei. Nå spør dere vrangt. Hva som er korrekt og "vedtatt benevnelse" har jeg ingen formening om.

Jeg fortsetter i alla fall å nytte benevnelsen stamfar om eldste kjente mannlige person innen hver slekt. Dette utrykket har jeg hørt og blitt vant med, lenge før jeg visste hva slektsgranskning var.

Sett at jeg tar for meg etterslekta etter en Ola Donk som døde på begynnelsen av 1700-tallet. Fra før vet jeg at Ola Donk ætter fra Sigurd Bonde som døde før 7.feb.1482. Sistnevnte er den eldste anen til Ola Donk jeg har funnet. Derfor kaller jeg Sigurd Bonde for slektens stamfar.

Mange vil nok kalle Ola stamfar for Donk-slekta. Skal ikke kverulere for mye rundt dette. Men hva hvis vi setter Ola som proband og finner både hans forfedre og etterkommere? Da tror jeg ikke mange vil kalle Ola for stamfar.

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

Missforstå meg ikke. Nu må jeg ro, kraftigere enn jeg før har rodd. Hva jeg legger i ordet stamfar er sikkert ikke det rette i enhver sammenheng. Sier ikke at noen av dere andre bruker begrepet feil.

Sjølsagt har også jeg mange forskjellige stamfedre og -mødre. Dette avhengig av hvilken slekter jeg kopler meg inn på. Kopler jeg meg inn på den før omtalte Ola Donk , regner jeg Sigurd Bonde som stamfar. Men jeg slekter jo ikke kun fra Ola.

Mvh Ellef Ellef

[Arild Jarle Kompelien]

Ellef - Jeg vet ikke hva som er rett, har ikke klare svar, bare undrer meg. Jeg går og går, men kommer ikke fram. Må ha gått meg vill, går i ring og ser ikke skogen for bare trær?

Mitt poeng, i likhet med Lailas første innlegg, er at jeg har problemer med begrepet stamfar. Det gir liksom ikke meining, eller sier veldig lite. Hvis jeg f. eks. kun kjente til mine 4 oldefedre, må det bety at jeg har 4 stamfedre, men ingen bestemt stamfar. Eller vil den eldste av disse oldefedrene bli stamfaren?

Har også problemer med begrepet slekt i betydningen ei bestemt slekt som også kan bli navngitt. Jeg vet f. eks. ikke hva jeg skal kalle mi slekt. Ser jeg bakover i tid, er det ei sann blanding av folk fra forskjellige steder som har giftet seg med hverandre og fått barn gjennom mange generasjoner. Hvem av disse hører til samme slekt? Jeg kan vel si at alle er mi slekt, men mine to bestefedre kan umilg høre til samme slekt når de ikke er i slekt med hverandre.

En snakker om adelsslekter som Benkestokk, Smør og Rustung. Men hvilken slekt blir barnet når Benkestokk og Smør får barn sammen? Eller når dette barnet får barn med en fra Rustung osv.

[dn10731]

Arild - lett er det ikke. Jeg har heller ikke noe godt svar. Desto mer vi forsøker klarlegge begrepet stamfar, desto flere floker finner vi. Men vi forstår nok hva som menes når vi i bøker eller trykkte artikkler støter på benevnelsen.

Dersom jeg forsøkte greie ut etterslekta etter den før omtalte Sigurd Bonde, og kom framover til Ola Donk. Jeg kunne sikkert sagt at Ola ble stamfar for Donk-slekta, uten at dette var feil. (At jeg sjøl fortsatt regner Sigurd Bonde som stamfaren blir en annen skål, neppe feil det heller).

Oldefaren min kjøpte i 1854 bruket jeg nå er eier av, Mikkelsplassen. Blir kanhende rett å si at han ble stamfar for Mikkelsplass-slekta. Dog regner jeg oldefars eldste kjente mannsperson som stamfar for slekta på Mikkelsplassen.

Er ikke uenig med noen av dere. Skulle derimot noen påstå at Stamfar kun er å finne i en slekts rene mannslinjer (agnatiske) ser jeg på slikt som et gufs fra fortiden. Sjøl om dette gyset fra svunnen tid kan være rett for det jeg vet.

Gir meg nu, ellers blir jeg bare dummere og dummere. Mvh Ellef Ellef.

[dn22258]

Den første som kom til en bygd?
Den første som begynte å bruke et slektsnavn?
Den første som kom til en spesiell gård?
eller??

Her er en variant:
Min 5. tippoldefar Lars Lauritzsen Stabel regnes som "stamfar" for Stabel-ætta på gården Gjørv på Inderøy, N-T, til tross for at hans forfedre er kjent flere hundre år tilbake i tid.

For meg er jo ikke denne 5. tippoldefar mer stamfar enn de 127 andre på samme nivå, heller ikke den eldste kjente anen min regner jeg som stamfar.

M v h Dagfinn Hopen

[Laila Normann Christiansen]

Dette er spennende! det var ikke bare meg som var usikker på dette ordet....

[Helge Bjerkevoll]

Hei

Er ikke dette så enkelt at alle og enhver selv definerer hvem som er deres stamfar, stammor eller stamfedre/mødre.


Når det i slektssammenheng dukker opp en person som er er en av mine forfedre så sier jeg kanskje at dette er jo en stamfar.

Bør vi legge så mye mer i begrepet?

Ellers så kan det jo være greit for de som vil starte et slektstre fra en bestemt person å betegne den første personen som stamfaren eller stammoren.

Med vennlig hilsen Helge

[gj00026]

Jeg vil si at en person er stamfar/stammor for alle sine etterkommere. Siden jeg er etterkommer av mange, har jeg mange stamfedre. Jeg rangerer ingen av dem foran noen andre, verken med hensyn til agnatiske/kognatiske linjer eller med hensyn til hvor lenge siden det er siden de levde. Derfor snakker jeg som regel om mine aner, min eldste kjente ane e.l. framfor stamfedre/stammødre.

Derimot gir det mening å snakke om felles stamfar/stammor i den forstand at det er en person som jeg og en annen ætter fra. For min tremenning og meg, er f.eks. et av mine oldeforeldrepar felles stamfar og stammor. Min oldefar flyttet fra Sogn og Fjordane til Vestfold, og tok etternavnet Hunskaar hjemmefra. Han er stamfar for familien Hunskaar (alle sine etterkommere) i Vestfold, men ikke mer stamfar for meg enn mine andre aner.

Når vi først er inne på terminologi, hadde det også vært moro å spikke litt flis med dem som snakker om at "jeg er direkte etterkommer av" og "jeg nedstammer fra N i direkte linje". Betyr denne presiseringen at det også går an å være indirekte etterkommer, eller nedstamme i indirekte linje? Dette fascinerer meg fra tid til annen!

[dn10731]

Uttrykkene "jeg er direkte etterkommer av" eller "jeg nedstammer fra N i direkte linje" vet sikkert alle hva betyr. Ubrutte mannslinjer. For meg lyder slikt noe "snobbete", ja nærmest som en kald gufs fra slektsgranskningens barndom.

Går vi ut fra eldre stamfedre, har de nok adskillig flere indirekte etterkommere enn såkalte direkte. Et eller annet kvinnelig ledd finnes da i rekken.

En annen sak er at mange bruker betegnelsen "direkte etterkommer", "agnatisk etterkommer"eller "mannlig etterkommer" i slektsbøker og genealogiske artikkler. Der kan det være nødvendig. Men skulle en kar komme bort til meg å presentere seg som direkte etterkommer etter NN, ville jeg uvirkårlig sammenligne han med tegneseriefiguren Jens von Bustenskjold. (Hvis tippoldefar var kusk for keiseren av Østerike, dersom jeg ikke minnes feil).

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn18553]

Uttrykkene "jeg er direkte etterkommer av" eller "jeg nedstammer fra N i direkte linje" vet sikkert alle hva betyr. Ubrutte mannslinjer.

Jeg synes ikke begrepet "ubrutte mannslinjer" er så veldig oppklarende - hva skulle i såfall en brutt mannslinje være?

[dn10731]

Her er det blitt mye flisespikkeri og kverulering. Et forsøk på forklaring medfører sikkert enda mer av den slags

Med "brutt mannslinje" mener jeg en etterkommerlinje hvor vi ett eller flere steder finner en kvinne. "Ubrutt mannslinje" er derimot en ren mannslinje.

Som et eksempel trekker jeg nok en gang fram denne Sigurd Bonde som døde før 1482.
Min oldefar var agnatisk etterkommer av den karen, men ikke jeg. Her ble den rene mannslinjen til meg brutt, da jeg ætter fra oldefars datter (min farmor).

Alle forstår sikkert meningen i de forskjellige benevnelsene, dersom godsida legges til. Til og med gamle kverulanter som meg forstår de fleste lignende benevnelser jeg gjennom tidene har sett og hørt.

Mvh Ellef Ellef

[gj00026]

Jeg hadde faktisk ikke tenkt meg den meningen av "direkte etterkommer", så der fikk jeg noe nytt å fundere på. Mitt siste avsnitt var mest et forsøk på å være humoristisk, men det ble et interessant ordskifte ut av det likevel.

[dn03022]

Jeg antar en uttrykket brutt mannslinje kan sidestilles med det mer vanlige utttrykket "utsloknet på mannssiden".

[dn10731]

Et par spørsmål litt utenfor sjølve tråden:

Her finnes sikkert en mengde slekter i dette land, hvis stamfedre levde på 14-1500 tallet. l flere av disse slekter kan vi også følge den agnatiske linjen (den direkte mannslinje eller den ubrutte mannslinje) fram til i dag. Men finnes her slekter fra før 1350, hvor slike linjer kan følges til nutiden?

Hva med de "rene kvinnelinjer". Hvor langt bakover i tid har noen registrert disse linjene?

Mvh Ellef Ellefsen.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Dei fleste av oss er nok etterkomarar både etter folk som levde i 1350, og etter folk som levde på 14- og 1500-talet.

Men kvifor er linjer med berre menn meir interessante enn andre linjer?

[dn10731]

Mest for kuriositetens skyld jeg spurte etter linjer med bare menn. Ikke at de er mer verd.

Da jeg også også spurde etter rene kvinnelinjer, skulle det gå "opp i opp". Har sett linjer trukket fra både Odin og kinesiske keisere, men ingen rene manns- eller kvinnelinjer fra før svartedauen.

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn03022]

Ætten fra Kleppe i Vågå (midten av 1400-tallet og senere) kan føres ytterligere tilbake et par generasjoner i Gausdal (slekten List), dvs til slutten av 1300-tallet, eventuelt også til 1350. (E Hougen i NST XIII.)

[dn10731]

Ætten fra Kleppe i Vågå (midten av 1400-tallet og senere) kan føres ytterligere tilbake et par generasjoner i Gausdal (slekten List), dvs til slutten av 1300-tallet, eventuelt også til 1350. (E Hougen i NST XIII.)

Heisann. Det var ukjent for meg at den slekta i det hele tatt kan følges så langt bakover. Da har kona, hvis mange forfedre var fra Vågå og Gausdal, trolig langt eldre kjente stamfedre enn meg.

Hvorfor jeg i det hele tatt bryr meg om agnatiske linjer er nok noe som min generasjon (60 +) ble flasket opp med. Den gang hadde vi historietimer på barneskolen, og Snorre ble ofte trukket fram. Sjøl om det var kongesagaer, hørte vi lite om andre linjer enn mannslinjene.

Sjøl finner jeg flere ganger både Ringnes-ættens stamfar og Gulsvik-ættens stamfar i anesirkelen min. Begge disse har jo agnatiske linjer som kan følges fra 1400-tallet og frem til i dag. For endel år siden trodde jeg det var nærmest unikt at far til sønn linjer i vanlige bondeætter fra Buskerud kunne følges i så mange ledd.

En av mine tippoldefedre var agnatisk etterkommer i 12. ledd fra Sigurd Bonde (Gulsvik). En av hans utallige sådanne etterkommere bare i dette leddet. 3 av tippoldefars sønner, deriblandt min oldefar, hadde for ca. 10 år siden tilsammen 28 agnatiske etterkommere i live. 2 andre av tippoldefars sønner emigrerte og forsvant sporløst i N.Y., mulig de og hadde slike etterkommere. Nok om akkurat dette. Og med de store ungeskokkene i Gulsvikætta, har nok Sigurd Bonde hundrevis, trolig tusenvis, av nulevende etterkommere i rene mannslinjer.

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn03022]

Ringnes-ætten fra Krødsherad går på mannssiden tilbake til ca 1400, muligens også helt til ca 1330, mens Gulsvik-ætten fra Flå, etter min mening ikke kan føres lenger bakover rent agnatisk enn til Sjurd eller Sigurd Bonde omkring 1460-82 (min artikkel om sistnevnte slekt i tidsskriftet Gjallarhorn, 1997).

[dn10731]

Ringnes-ætten fra Krødsherad går på mannssiden tilbake til ca 1400, muligens også helt til ca 1330,

Takker for opplysninger.
Har nå lagt ut et spørsmål i Slektsforums *Etterlysninger > Buskerud > Hallingdel > Krødsherad* Ringnes-ættens stamfar?

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn05459]

Hei, alle.

Jeg ser jo at det kanskje kunne være en arbeidsgruppe verdig å lage et felles referanseverk for slektsforskere.
Hva med en ordbok hvor man slår fast definisjoner slik at man nytter felles terminologi?
Da unngår man kanskje noen missforståelser.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

...å lage et felles referanseverk for slektsforskere.
Hva med en ordbok hvor man slår fast definisjoner slik at man nytter felles terminologi?
Da unngår man kanskje noen missforståelser.

Det føreset at alle er samde om ordbruken og følgjer ordlista. Det har vi ymse røynsler med her i landet Du kunne byrje med "filleonkel" (eller søkje på nettet etter diskusjonane som har vore tidlegare).

[dn03022]

Det finnes nok av ordbøker for slektsforskere med begrepsdefinisjoner. Problemet er at disse ikke leses.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eg vil halde fast på at "problemet" (om ein vil kalle det det) er at det ikkje er semje om definisjonane av omgrepa (t.d. "stamfar" og "slekt"). Definisjonsordbøker kan i beste fall klargjere dei ulike syna.