Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Hei.
Er det noen som vet om en omregningstabell for husdyr, hus, husgeråd, andre eiendeler osv.
Når man vet hva ting var verdt, f.eks. fra skiftene, hvordan kan det regnes om til dagens verdi?
Er det noen som vet om en omregningstabell for husdyr, hus, husgeråd, andre eiendeler osv.
Når man vet hva ting var verdt, f.eks. fra skiftene, hvordan kan det regnes om til dagens verdi?
Med vennlig hilsen
Greta
Greta
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Eg er vel redd for at dei fleste freistnader på slike samanlikningar vert nokså meiningslause.
Ei ku frå 1791 var noko heilt anna enn ei ku frå 2011; mykje mindre vekt, mindre produksjon, meir nøysam i kosten, m.m.
Smør eller turrfisk (som var verdimål på 1700-talet) hadde ein heilt annan kvalitet enn dei same mengdene smør og turrfisk i dag.
Vi har gull, sylv og kopar (også verdimål på 1700-talet) i mengder som ville vere ufattelege for 220 år sidan.
Vi må naturlegvis sjå bort frå den verdien ting har pga at dei er 220 år gamle; vi må samanlikne nylaga ting 1791 med nylaga ting 2011 - med same kvalitet; og 20 år gamle ting frå 1791 med 20 år gamle ting i 2011, osv.
Og likeins må vi sjå bort frå kvalitetstapet ved 220 års lagring. Nytt smør 1791 mot nytt smør 2011, osv.
Sanninga er vel at dei fleste tinga og dyra som er verdsette i skifte omkring 1791, knappast ville ha nokon særleg økonomisk verdi i dag.
Ei ku frå 1791 var noko heilt anna enn ei ku frå 2011; mykje mindre vekt, mindre produksjon, meir nøysam i kosten, m.m.
Smør eller turrfisk (som var verdimål på 1700-talet) hadde ein heilt annan kvalitet enn dei same mengdene smør og turrfisk i dag.
Vi har gull, sylv og kopar (også verdimål på 1700-talet) i mengder som ville vere ufattelege for 220 år sidan.
Vi må naturlegvis sjå bort frå den verdien ting har pga at dei er 220 år gamle; vi må samanlikne nylaga ting 1791 med nylaga ting 2011 - med same kvalitet; og 20 år gamle ting frå 1791 med 20 år gamle ting i 2011, osv.
Og likeins må vi sjå bort frå kvalitetstapet ved 220 års lagring. Nytt smør 1791 mot nytt smør 2011, osv.
Sanninga er vel at dei fleste tinga og dyra som er verdsette i skifte omkring 1791, knappast ville ha nokon særleg økonomisk verdi i dag.
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
I tillegg må det takast omsyn til kva verd den enkelte tingen hadde for ein person i samtida, nettopp fordi det var knapt med goder. Det galdt å skaffe mat og klede. Då var nok ei ku som me idag reknar som ring og ubrukeleg fordi ho mjølka kanskje 800 liter, mot 6 - 14.000 liter idag, likevel verdfull. Skifta den gongen er detaljerte med lausøyra - "den avdødes gangklæde" hadde økonomisk verdi. Så seint som på 1970-talet var det framleis detaljert registrering av lausøyra i dødsbu i t.d. Oslo (på landet er det stundom enno det). Folk hadde ikkje i overflod. Men i dei seinare åra er det ved slutting av bu under offentleg skifte for Oslo skifterett (seinare byfogdembete) gjerne protokollert: Innbo og løsøre er fordelt i minnelighet og holdes derfor utenfor utlodningen, da det ikke har arveavgiftsmessig betydning.
Venleg helsing Kjetil
- Knut Bryn
- Innlegg: 368
- Registrert: 16 des 2004 12:31:46
- Sted: OSLO
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Det er mange som har stilt seg dette spørsmålet, men det finnes nok ingen fasit. Alle gode forsøk på å regne verdien av 1700-tallets riksdaler om til dagens kroneverdi skjærer seg bl.a. fordi sammensetningen av forbruket var så forskjellig fra vårt og fordi varene produseres på helt andre måter. Prisutviklingen for varene har derfor fulgt helt forskjellig løp.
Likevel er det mange som har prøvd seg på denne omregningsøvelsen. Så også Norges Bank. For noen år siden hadde de et prosjekt som het "Historisk-monetær statistikk for Norge". Fra dette prosjektet finnes flere rapporter, bl.a. "Tilbakeblikk på norsk pengehistorie" fra 2005. Rapporten inneholder en artikkel av Ola Honningdal Grytten om lønnsutviklingen i Norge fra 1726 til 2003. På grunnlag av en rekke forskjellige forskningsarbeider gjør Grytten bl.a. et forsøk på å kvanitifisere reallønnsutviklingen i denne perioden (se figuren nedenfor).
Som det framgår av figuren, var reallønnen for industriarbeidere (dvs. bergverksarbeidere) 2.000-3.000 kr/mnd i siste halvdel av 1700-tallet, regnet i 2003-kroner. Nå har ikke jeg studert grunnlagsmaterialet for denne artikkelen, men 5 riksdaler/mnd var en vanlig månedslønn for gruvearbeidere omkring 1750. Dette skulle bety at realverdien av 1 riksdaler rundt 1750 tilsvarer ca 500-600 kr i dagens kroneverdi (jeg har da regnet med inflasjonen fra 2003 til i dag).
Et sånt regnestykke inneholder en mengde forutsetninger og sier ikke noe annet enn hvilken størrelsesorden vi kan si at verdien var. Jeg har sett andre regnestykker som gir en verdi på rundt 1000 kr for 1 riksdaler. Da er det andre betraktningsmåter og forutsetninger som ligger til grunn. Kanskje de er like riktige som i mitt regneeksempel.
Likevel er det mange som har prøvd seg på denne omregningsøvelsen. Så også Norges Bank. For noen år siden hadde de et prosjekt som het "Historisk-monetær statistikk for Norge". Fra dette prosjektet finnes flere rapporter, bl.a. "Tilbakeblikk på norsk pengehistorie" fra 2005. Rapporten inneholder en artikkel av Ola Honningdal Grytten om lønnsutviklingen i Norge fra 1726 til 2003. På grunnlag av en rekke forskjellige forskningsarbeider gjør Grytten bl.a. et forsøk på å kvanitifisere reallønnsutviklingen i denne perioden (se figuren nedenfor).
Som det framgår av figuren, var reallønnen for industriarbeidere (dvs. bergverksarbeidere) 2.000-3.000 kr/mnd i siste halvdel av 1700-tallet, regnet i 2003-kroner. Nå har ikke jeg studert grunnlagsmaterialet for denne artikkelen, men 5 riksdaler/mnd var en vanlig månedslønn for gruvearbeidere omkring 1750. Dette skulle bety at realverdien av 1 riksdaler rundt 1750 tilsvarer ca 500-600 kr i dagens kroneverdi (jeg har da regnet med inflasjonen fra 2003 til i dag).
Et sånt regnestykke inneholder en mengde forutsetninger og sier ikke noe annet enn hvilken størrelsesorden vi kan si at verdien var. Jeg har sett andre regnestykker som gir en verdi på rundt 1000 kr for 1 riksdaler. Da er det andre betraktningsmåter og forutsetninger som ligger til grunn. Kanskje de er like riktige som i mitt regneeksempel.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Med vennlig hilsen
Knut Bryn
Moderator/Slekter
Knut Bryn
Moderator/Slekter
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Ja, nettopp det, Knut. Det var et interessant innlegg!
Venleg helsing Kjetil
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Knut: Det kan vere tenleg å skilje mellom tal-rekning og røyndom.
Honningdal har rekna på tal. Det er tal-leik og statistikkøvingar for statistikarar, ikkje historieforteljing. Han gjev sjølv svært gode grunnar for at desse historiske tal-seriane ikkje fortel noko særleg om røyndomen og at dei ikkje gjev noko svar på spørsmål som dei Greta stiller her.
Honningdal har rekna på tal. Det er tal-leik og statistikkøvingar for statistikarar, ikkje historieforteljing. Han gjev sjølv svært gode grunnar for at desse historiske tal-seriane ikkje fortel noko særleg om røyndomen og at dei ikkje gjev noko svar på spørsmål som dei Greta stiller her.
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Hei alle tre,
joda Knut sin tabell gir svar på det jeg spurte om, samtidig er det fint å bli minnet om at 1700-tallet ikke er sammenlignbart med 2000-tallet.
Før en gang spurte jeg om verdien av 250 rein og da fikk jeg også et veldig utførlig svar som lærte meg mye om før og nå verdi, nettopp som du Ivar skriver om.
Tusen takk alle tre, som vanlig kan man være sikker på utførlige svar i Slektsforumet
joda Knut sin tabell gir svar på det jeg spurte om, samtidig er det fint å bli minnet om at 1700-tallet ikke er sammenlignbart med 2000-tallet.
Før en gang spurte jeg om verdien av 250 rein og da fikk jeg også et veldig utførlig svar som lærte meg mye om før og nå verdi, nettopp som du Ivar skriver om.
Tusen takk alle tre, som vanlig kan man være sikker på utførlige svar i Slektsforumet
Med vennlig hilsen
Greta
Greta
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
- no trur eg vi skal gå litt varsamt mellom snubletrådane her....
Det eg sa - og det eg meiner Grytten sjølv seier - er at hans statistikk ikkje er eit svar på du spurde om. Iallfall skriv han fleire sider med argument for at det ikkje er et slikt svar. Det er statistikk for statistikarar eller for statistikken sin eigen del. Kva som skulle vere føremålet med å lage dette, må dei svare for sjølve - men det kan ikkje utan vidare tolkast slik Knut gjer.
Det eg sa - og det eg meiner Grytten sjølv seier - er at hans statistikk ikkje er eit svar på du spurde om. Iallfall skriv han fleire sider med argument for at det ikkje er et slikt svar. Det er statistikk for statistikarar eller for statistikken sin eigen del. Kva som skulle vere føremålet med å lage dette, må dei svare for sjølve - men det kan ikkje utan vidare tolkast slik Knut gjer.
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Men - Ivar, var ikkje hovudbodskapen til Knut dette, då:
"Det er mange som har stilt seg dette spørsmålet, men det finnes nok ingen fasit. Alle gode forsøk på å regne verdien av 1700-tallets riksdaler om til dagens kroneverdi skjærer seg bl.a. fordi sammensetningen av forbruket var så forskjellig fra vårt og fordi varene produseres på helt andre måter. Prisutviklingen for varene har derfor fulgt helt forskjellig løp."
Såvidt eg då kan skjøne, er dette synspunktet temmeleg parallelt til det som både du og eg har uttrykt tankar om i denne tråden?
"Det er mange som har stilt seg dette spørsmålet, men det finnes nok ingen fasit. Alle gode forsøk på å regne verdien av 1700-tallets riksdaler om til dagens kroneverdi skjærer seg bl.a. fordi sammensetningen av forbruket var så forskjellig fra vårt og fordi varene produseres på helt andre måter. Prisutviklingen for varene har derfor fulgt helt forskjellig løp."
Såvidt eg då kan skjøne, er dette synspunktet temmeleg parallelt til det som både du og eg har uttrykt tankar om i denne tråden?
Venleg helsing Kjetil
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Kjetil: Dersom Knut hadde avslutta der du sluttar sitatet, ville du hatt rett. Det faktumet at han i det heile dreg inn Grytten sin rapport inn i denne tråden, seier noko anna.
Re: Verdien av ting på slutten av 1700-tallet
Javel, men eg har oppfatta Knut som at han er reservert, når han vidare skriv "Likevel er det mange som har prøvd seg på denne omregningsøvelsen", og så refererer kva det har vore prøvd på - men dette kan han sikkert sjølv best gjera greie for, om han vil.
Venleg helsing Kjetil