Settemsøra, Elling Arntsen og Anne Eilertsdatter, - opphav?

[Aud Mari Kalland Sterten]

Hei,

I 1746 ble det holdt skifte etter Anne Eilertsdatter på Settemsøra.

Hun etterlot seg enkemannen Elling Arntsen og barna Arnt, Eilert, Hans, Elling, Jon, Anne, Ragnhild og Lisbeth.

Formyndere for barna var; Halvor Gjerstad, Tørris Sæter, Ole Betten og Gunner Rokstang, - om jeg nå har lest riktig.

Så langt har jeg notert dette om to av formynderne;

Halvor Gjerstad, er trolig identisk med Halvor Ellingsen, sønn av Elling Estensen f. 1692 og hans andre kone. Han var gift med Ragnhild Arntsdatter Reiten i sitt første ekteskap. ( Kilde; Halsaboka b. II, side 493 )

Tørris Sæter, f. 1712 er trolig identisk med Tørris Jonsen, sønn av Jon Tørrisen f. 1685 og Marit Arntsdatter. ( Kilde; Halsaboka B. III, side 20 )

Hvem var de to andre formynderne, - Ole Betten og Gunner Rokstang?
(Nå har jeg kun Halsaboka b. I og II hjemme, slik at jeg får ikke sjekket de to andre.)

Mvh Aud

Dette emnet har 19. november 2015 blitt flyttet fra Surnadal der det ble postet opprinnelig og der det har vært plassert i over 5 år, og til Halsa siden mesteparten av debatten i emnet handler om folk i Halsa på 1700-tallet. Og også siden trådstarter har bedt om det.

Tore, Moderator Møre og Romsdal

[Erling Myrbostad]

Hei, bladde litt i bøkene, men ser ikke umiddelbart utfra Halsaboka bind 3 hvem Ola Betten kunne være. Gunnar Rakstang er lettere å plassere, han var brukar på Rakstang øvre fra 1739 og utover. Men det står lite om ham i bygdeboka, namnet på kona er ukjent. De har ei kjent datter, Ragnhild, gift med Ola Jensson med ukjent opphav. Paret tok over garden, men ser ikke ut til å ha hatt barn.

Ble vel ikke mye klokere av dette!

Erling

[Aud Mari Kalland Sterten]

Det var ikke mye bygdaboka hadde om Gunnar Rakstang...

Likevel, - han var bruker fra 1739 og hadde ei datter Ragnhild. Elling og Anne hadde også ei datter Ragnhild.

Er farsnavnet til Gunnar nevnt?

[Tore Kristiansen]

For Rokstong må du ha Straumsnesboka bind 2.
Her jeg er nå har jeg hverken den eller Halsaboka bind 3, så jeg får ikke slått opp på Ole Betten heller.

Det var forresten en nydelig skrift du har funnet fram til.

Det står forresten Haluor Jengstad på den ene formynderen, men det må nok være Gjerstad skriveren har ment. Det er Jenstad i Romfo i Sunndalen, men Gjerstad virker mer sannsynlig.

[Tore Kristiansen]

Det var skifte etter en Ole Greissen Betten i 1757. Lenke. Skiftet ble holdt i huset til stesønnen. En av dem som var med og registrerte boet var Ole Olson Betten.

Det var en Ole Olson Betten i manntallet ved ekstraskatten 1762. Han var gift med Eli Toresdtr. Dette var vel vurderingsmannen i 1757, og kan også ha vært formynderen.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Flott, og takk til dere begge.

Jeg har notert noe om Jon Eilertsen Betten etter et besøk på Gunnerusbiblioteket. Der har de mange bygdebøker fra Møre, men de er ikke til utlån. Jeg får vel ikke tid til et nytt besøk før over helga...

Ole Greissen Betten var gift med enka Anne Eriksdatter.
Anne Eriksdatters første mann var Jon Eilertsen som det ble holdt skifte etter i 1733.

I skiftet er han ført som Jon Ellefsen, men det må vel være feilskrevet?

Jeg har en mistanke om at Anne Eilertsdatter og Jon Eilertsen på Betten var søsken. Jon er f. 1695, sønn av Eilert Jonsen, 50 år i 1701.

Kan det være slik at Ole Greissen Betten var formynder i 1746? Eller det kan være Ole Olsen Betten slik Tore foreslår.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg forsøker igjen, skiftet etter Jon i 1733.

[Tore Kristiansen]

Med det skiftet der ser det ut til at det var Ole Greissen som ble formynder i 1746.

I 1733 var Elling Arentsen Over Setter og Joen Tørressen Setter til stede på vegne av de umyndige.
Ole Greissen Betten ble formynder i 1733 også, for Eilert.

[Tore Kristiansen]

I skoskatten 1711 for Nordmøre var det kun to Eilert. Det var en Eilert på Betten. Den andre var i Steinsvika på Averøya.

[Tore Kristiansen]

Og i manntallet i 1701 for Halse tinglag var en av brukerne på Betten; Joen Eilertss. 50 år. Han hadde en sønn, Joen Eilertss. 6 år gammel, og en tjenestedreng Augustinus Olss. 22 år gammel.

Da er det vel samme Eilert i dette manntallet fra 1660-årene. Og her uten Eilert men med sønnen Tørris. (Husk at du må sjekke disse manntallene mot originalen, siden de er kjent for å inneholde feil.)

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg vil bare nevne at Jon Eilertsen og Anne Erichsdatter Betten hadde fem barn; Erich, Eilert, Hans, Tørris og Lisbet.

Elling Arntsen og Anne Eilertsdatter på Settemsøra hadde også en sønn Hans og ei datter Lisbeth.

Opphavet til Elling Arntsen blir det kanskje verre å finne. Ut i fra manntallet av 1701 ser det ut som Aasbø og Kaldberg kan være aktuelle gårder. Jeg får lese litt i Halsaboka b. II til i morgen.

Takk for god hjelp så langt.

Aud

[Tore Kristiansen]

Jeg tror du skal lese litt i bind 3 om Øver Seter også.
I 1701-manntallet var det en sønn der, Elling Arenss. 23 år gammel. Faren var Arent Knudss. 60 år.

Det kan være Elling som havnet på Settemsøra, siden skiftet i 1733 etter Jon Eilertson Betten, forteller at en Elling Arnsen Øver Seter var til stede på barnas vegne. Elling ble også formynder for et av dem.

[Tore Kristiansen]

Eilert var en av fire brukere på Betten i 1690. Alle brukte 0-1-12. De andre brukerne het Hans, Tore og Tøris. Eier var Aure prestebol.

På Øver Seter het brukeren i 1690-matrikkelen Arnt, og han brukte 18 marklag. Eier var Hr Johan som eide og bøkslet. På garden rett over i lista står det Hr Johan Mentzen, og det skal nok være samme mann.
(Hr Johan Mentzen eide hele eller deler av 13 navnegarder i Halsa tinglag i 1690. Til sammen eide han over 35 spann på Nordmøre i 1690. Kanestrømgodset var til sammenligning på litt over 21 spann. Jaja, sånn var det å være sogneprest....)

Men det betyr at Eilert i Betna og Arnt på Øver Seter ikke eide jord, og da utgår pantebøkene som kilde for å finne slektssammenhenger.

[Tore Kristiansen]

Jeg har ei kilde til som jeg har kopiert i Riksarkivet. Parykkskatten i 1711. Inkludert i den skatten var også 1/6 av tjenestefolkenes lønn, og i sogneprestenes innberetninger til fogden står det ofte navn på tjenestefolkene.

På Betten var det fire brukere; Hans Hans., Eilert, Ole Knuds, og Tørridtz Jons.
Eilert hadde ei tjenestejente: Lisbet Pedersdaatt. i løn og Klæder 1-2-0, og for dette måtte Eilert betale 1 ort.

Øvre Seter står ikke som det i lista fra sognepresten og heller ikke i skattelista fra fogden, men det er tre Setergarder fortløpende og den siste skal nok være Øvre Seter. På de to første het brukerne Jon Thorrids. og Iver Arentzs., mens på den siste Setergarden (Zætter) het brukeren Elling. Han hadde tjenestejenta Dorethe Erichsdaatt. i løn og Klæder 1-0-0, og for det måtte Elling betale 16 skilling.

De som hadde voksne eller halvvoksne barn, ser det ut til at ikke hadde tjenestefolk. Slik som det står i innberetninga fra presten om Ole Olssen Rognskog:
Angifver skriftlig ingen tieniste folch at hafve uden sine Egne børn der tiener ham i hans allerdom uden løn

[Erling Myrbostad]

Gunnar Rakstang het Gunnar Olsen.

Slo opp på Øvre Sæter i Halsaboka, bind 3. Der står bl.a.:

"Brukere på Oversæter i eldre tid: De første brukere her het Jon, en "kvinne" og Sigri. I 1657 er det Tore og Knut som er leilendinger her.
1. Tore hadde: 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 2 geiter, 1 sau og han betalte 21 skilling i kvegskatt.
2. Knut hadde: 1 hest, 12 kyr, 3 kviger, 9 geiter, 8 sauer og betalte 1 1/2 riksdaler 10 skilling i kvegskatt.

I 1661 betalte Knut Øversæter til Jakob Hansen leie av hele gården og svarte i leding: 2 pund smør og 4 pund mjøl og betalte i sakefall 4 ort.

I matrikkelen 1696 nevnes Arnt som bruker av 18 marklag. Hans fulle navn var Arnt Knutsen, trolig sønn av forrige bruker. Knut var da 60 år, altså født 1636 og hadde en sønn Elling 23 år gl. og som i åra 1706-1730 nevnes som bruker"

Sammenligner vi dette med det Tore skriver, er det vel trolig feil her i Halsaboka, det skal vel være Arnt som er 60 år og ikke Knut!

Ifølge Halsaboka er det kommet nye folk på Øver setra i 1739, da er det Elling Rognskog som er leilending.

Ellers står det under Jensstua Betten at Anne Eriksdatter (gift med Jon Eilertsen, senere med Ola Greissen), trolig er fra Indre Vullum. Nå er ikke forfatteren Vaagland spesielt heldig med slike antagelser i mange andre sammenhenger, men det kan jo være verdt å sjekke. Men jeg har nesten inntrykk av at han plasserer alle med patronym Eriks--- på Vullum.

mvh Erling

[Aud Mari Kalland Sterten]

Tore og Erling,

Her var det mye å arbeide videre med, takk skal dere ha.

Først til Kaldberget, Halsaboka b. II, side 138.

Under folketellingen 1701 nevnes Arnt Ellingsen som leilending. Han var f. 1660 og hadde to sønner;
Elling f. 1692 og Esten f. 1694.
Elling og Arnt-navnet kan tyde på at det var slektskap med folkene på Gjerstad og Reiten.

Omkring 1715 har en Søren tatt over som bruker av gården.

Nistu - Aasbø, Halsaboka b. II, side 459.

Gunder Thoresen var fødd ca. 1667, men de kildene vi har fått undersøkt, er tause om han.

- Så langt de opplysningene vi finner i Halsaboka.

I 1701-manntallet finner vi også en Elling Arenss. 11 år gammel på Aasbø, trolig en stesønn av Gunder. Han er etter det jeg kan se ikke nevnt i Halsaboka.

Det kan være Elling som havnet på Settemsøra, siden skiftet i 1733 etter Jon Eilertson Betten, forteller at en Elling Arnsen Øver Seter var til stede på barnas vegne. Elling ble også formynder for et av dem.

I matrikkelen 1696 nevnes Arnt som bruker av 18 marklag. Hans fulle navn var Arnt Knutsen, trolig sønn av forrige bruker. Knut var da 60 år, altså født 1636 og hadde en sønn Elling 23 år gl. og som i åra 1706-1730 nevnes som bruker. Sammenligner vi dette med det Tore skriver, er det vel trolig feil her i Halsaboka, det skal vel være Arnt som er 60 år og ikke Knut!

Jeg synes det ser ut som dette peker i en retning.

I 1719 ble det holdt skifte etter Ragnill Arntsdatter på Gjerstad. Hun etterlot seg enkemannen Elling Estensen og datteren Walborg på 4 år.
En av vurderingsmennene var Arnt Sæter, og Marit Estensdatter og Elling Arntsen hadde fordringer i boet etter Ragnill.

Halvor Ellingsen Gjerstad var en av formynderne på Settemsøra i 1746.

I Halsaboka står at Ragnhild Arntsdatter var fra Reiten, men vet ikke helt om vi kan stole på den opplysningen!

Aud

[Tore Kristiansen]

Tja, jeg skjønner ikke hvilken retning du mener det peker, Aud.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg synes det virker sannsynlig at Elling Arntsen kom fra Øvre Seter. Kanskje hadde han ei søster Ragnhild som ble gift på Gjerstad?

Men, - vi har svært få opplysninger om de to andre kandidatene fra Aasbø og Kaldberg, så det er mulig at jeg er litt for snar til å gjøre meg opp en mening?

[Tore Kristiansen]

Jeg og synes at Øvre Seter høres mer ut som retninga, ja.

Men du bør nok se litt på Kaldberget og Åsbø for å se om du kan finne noe som utelukker de kandidatene.

[Tore Kristiansen]

Den ene formynderen i 1746; Haluor Jengstad. Aud, du har identifisert ham som Halvor Ellingsen Gjerstad. For å bli formynder sjøl, må han ha vært myndig, og da må han ha vært 25 år gammel: Farens første kone var det skifte etter i 1719, som du har lenket til. Da må Halvor Ellingsen Gjerstad ha vært født ganske tidlig i neste ekteskapet til Elling Gjerstad. Ellers ville han ha vært for ung til å bli formynder i 1746. Jeg tviler litt på ham.

Jeg kikka i ei militærrulle fra 1703 og da så jeg et gardsnavn i Halse tinglag som står som ?engstad. Soldaten på linja over kom fra Åfarlia, og da kom jeg på at kanskje formynderen i 1746 kom fra Gjengstø og ikke Gjerstad? Kan Jengstad i skifteprotokollen ha vært en skrivefeil for Jengstød?

Nå har jeg heller ikke Halsaboka bind 3, her hvor jeg er, men jeg synes at Gjengstø passer littegrann bedre enn Gjerstad. Det er nabogarden til Betten. Kanskje Erling kan slå opp og se om det var en Halvor i Gjengstøa?
I manntallet i ekstraskatten i 1762 var en av brukerne i Gjengstøa Peder Halvorss. Kanskje en sønn av denne Halvor?

Det var ingen Halvor i Gjengstøa i 1701.

---------
I et tidligere innlegg har jeg kalt både far og sønn på Betten i 1701-manntallet for Joen Eilerts. Det ble jo feil. Jeg håper dere skjønte at jeg mente at det står i manntallet at faren het Eilert Joens. 50 år og sønnen het Joen Eilerts. 6 år.?

[Erling Myrbostad]

Halvor Olson brukar av 9 marklag i Negarden Gjengstø 1740 (Isak Olson bruker også 9 marklag). Sønnen Peder Halvorson, f. ca 1735, byksler 9 marklag i 1758 og ytterligere 9 marklag i 1770. Peder Halvorson var gift med Ildri Estensdotter Gjerstad, f. 1757. Peder død 1785, etterlot seg en sønn, Halvor Pederson, f. 1780.

Ellers kan nevnes at ifølge boka var det en av de tre brukerne på Gjengstø ca 1650 som het Elling. De andre var Erik og Peder Estenson. I lensregnskapet 1661-62 er bare Erik og Peder nevnt. I jordeboka 1664-67 er det Erik Estenson og Peder Ellingson som er brukere.

Erik Estenson f. 1602 hadde sønnene Even 6 år, Esten 4 år, Oluf 2 år og Hans 1 år. Peder Ellingsons far Elling var f. 1604.

I 1701 var brukerne Oluf Erikson, f. 1657, Oluf Nagekson, f. 1665, Ingebrigt Estenson, f. 1651 og Peder Pederson, f. 1651. Vanskelig å se noen sikker forbindelse til Halvor Olsen her.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Tore, du har et godt poeng angående Halvor.

Det ble holdt skifte etter Halvor i juli 1796.

Har så langt ikke funnet innførselen i kirkeboka, men jeg får lete videre.

Aud

[Tore Kristiansen]

Gjengstøa
I parykkskatten 1711 i sogneprestens oversikt heter brukerne Ole Erichs., Ole Nagelhus og Peder Pederss. I fogdens sammenstilling av parykkskatten står bare Ole Nagelhuus (to u'er hos fogden) fordi han var den eneste av de tre brukerne som hadde tjenestefolk. Ole hadde ei tjenestejente som het Marit Arentzdaatt.
Det står Oluf Nagelhus i 1701-manntallet også, og ikke det Vaagland har skrevet.

I matrikkelen i 1723 står de tre brukerne i Gjengstøa som Sven, Peder og Peder Estenss.

[Tore Kristiansen]

Hvis Halvor Olsen var fra Gjengstøa, var det som Erling har referert, to brukere i 1701-manntallet som begge het Ole.

Ole Erikson var 44 år gammel og hadde sønnene Erik 16 år, Hans 6 år og Isak 3 år gamle. Alle med farsnavnet Ols.
Erik Olson Gjengstø var det skifte etter 11. september 1719 på folio 346a i skifteprotokollen 1714-1720. Formynderen for Eriks eneste sønn ble broren Hans Olsen.

Erling nevner at Isak Olsen var bruker av 9 marklag i 1740. Kanskje var det den yngste broren av disse tre?

Hvis Halvor kom fra Gjengstøa, kan han ha vært en enda yngre sønn av Ole Erikson, men han kunne også ha vært sønn av Ole Nagelhus. I 1701-manntallet står det i margen utafor navnet hans; Corporal. Og da fant jeg ham igjen i militærrullene som Erlend E. Mæhlum har fotografert av. I kaptein Hans Emahus sitt kompani under korporaler står det Olle Pedersen Nagelhuus.

Nagelhus er en gard i Snåsa og skrives Navlus i dag. Forklaringa på navnet hos Rygh. (Fra Nafnlausa til Nagelhus og tilbake til Navlus.... Artig å se utviklinga av et navn.)

Hvis Halvor var sønn av korporal Ole Pederson Nagelhus, tror jeg de militære rullene litt seinere på første halvdel av 1700-tallet bør sjekkes. Det ville vært naturlig at en sønn av en korporal ble i det minste soldat. Kanskje han ble korporal som faren også?

Et annet forslag for å finne ut om brukerne i Gjengstøa, er kirkeregnskapene. Gjengstøa (og Betten) var eid av Aure prestebol, og da kan det være at det står noe i kirkeregnskapene, hvis de er bevart. Uansett bør du ta deg en tur til Statsarkivet, Aud.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk for alle opplysningene som har kommet fram om Gjengstøa.

I forbindelse med Tores lenke til skiftet etter Erik Olsen Gjengstø, så jeg tilfeldigvis at det også var holdt skifte etter Gunder Toresen Aasbøe i 1719.

Det har Vaagland tydeligvis ikke fått med seg ettersom han skriver at "Gunder Thoresen var fødd ca. 1667, men de kildene vi har fått undersøkt, er tause om han." Gunder Toresen var gift med Elen Arntsdatter, - og hadde to døtre med henne, Ingeborg og Ragnhild.

De to formynderne i skiftet var Ole Johansen Aasbøe som det ble skiftet etter i 1736 og Elling Estensen Gjerstad.

Jeg mener det står at formynderne var "deris søsters mænd"? Mulig jeg tolker dette feil.

Uansett, de to skiftene gir opplysninger om slektsforhold på Aasbø og Gjerstad som bygdeboka ikke har fått med.

Aud

[Tore Kristiansen]

Åå, det mangler mye i Halsabøkene.

Skifter er ikke brukt, og hvis de er brukt kan han ha lest feil. På en gard jeg har sett på i bind 4, er det henvisninger i bygdeboka til pantebøkene. I den gamle utgaven av bygdeboka står det til og med sidenumret i panteboka (men det er tatt bort i den nye utgaven). Da jeg sjekka pantebøkene, fikk jeg andre opplysninger enn det Vaagland hadde funnet ut. Jeg oppdaga til slutt at han bare hadde referert det som sto i panteregistret og ikke det som sto i selve pantebøkene.

Jeg mener det står deris fasters mand eller mænd i skiftet etter Gunder Toreson Åsbø. Da blir det i så fall mennene til farsøstrene.

[dn04339]

Dette har vært en artig tråd å følge. Dere er dyktige til å finne fram i skiftebøkene og ikke minst til å lese det som står der!


Når det gjelder Gjengstø i Betna, er det en forbindelse mellom denne garden og Arnøra på Settemsøra:
Johannes Olaus Kristenson Sættem (1866-1945) kjøpte det ene bruket i Gjengstøa og slo seg ned der sist på 1800-tallet. Han var direkte etterkommer etter Elling Arntson og Anne Eilertsdatter. Tilfeldig? Hvem veit?

Ha en interessant dag!

[Aud Mari Kalland Sterten]

Tore,

Det samme gjelder nok dessverre enkelte andre bygdebøker. Jeg har oppdaget en del feil fra heimbygda mi i Lensvikboka som vi beklageligvis finner igjen på DIS-treff, Geni.com osv.

Ingrid,

Takk for rosende ord.

Det er bare litt over ett år siden siden jeg begynte å arbeide med skifteprotokollene for Fosen, så jeg har fremdeles mye å lære. Men Tore bidrar heldigvis ofte med sin kunnskap og erfaring når det gjelder slekter på Nordmøre.

Interessant forbindelse mellom Arnøra og Gjengstøa i nyere tid.

Aud

[Tore Kristiansen]

Hei, jeg kom på en ting angående Ole Nagelhus i Gjengstøa.
I Halsaboka står det at i 1715 var det enka som var bruker på garden.

Siden han var korporal, kan kanskje skiftet stå i de militære arkivene? Da må du til Statsarkivet, og det er ikke bevart så mange militære skifter, men det kan være et håp.

Alternativt kan han ha dødd slik at skiftet kom med i protokollen før den som begynner i 1712. Den protokollen som er borte.

[dn23154]

Hei, har ikke finlest denne diskusjonen men siden jeg selv holder på med Elling og Arn-øra ser jeg at det er en teoretisk mulighet(aldersmessig, han er bruker i 1750 åra) at Elling f 1740, er sønn til Arnt Olson Røe f 1703 på Innerød i Halsa, mulig jeg tar helt feil men vil skjekke når jeg får lånt halsaboka som omhandler Rød

[Aud Mari Kalland Sterten]

Hei,

Fint at flere arbeider med familien på Arn-øra.

- Jeg stusser litt når du nevner Elling f. 1740.

Ekteparet Elling Arntsen og Anne Eilertsdatter fikk sitt første barn Arnt omkring 1718, vi må derfor anta at Elling er å finne i 1701-manntallet.

Se ev. Martinus Settem Surnadal hvor du finner referert fra Hans Hyldbakks Folk og heimar i Åsskard.

Mvh Aud

[dn21758]

Ser at det er spørsmål her om event. opphav til Anne Eriksdatter Betten. (Dette skulle vel strengt tatt ha vært under Halsa, men spørsmålet om hennes opphav er i denne tråden).

Skiftet etter Marit Olsdatter Indre Vullum den 10. des. 1742 gir vel svaret på det. Hun var gift med Lars Olsen, men hadde vært gift tidligere med Erik (Toresen Vullum):

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24642/153/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 650153.jpg

Barna var:

1. Ole Eriksen Liabø.

2. Anne Eriksdatter, gift Betten.

3. Ragnhild Eriksdatter, gift Vullum.

4. Beret Eriksdatter, død, men hadde vært gift med Arnt Larsen Lien/Tingvollia.

5. Rakel Eriksdatter, gift.

[dn21758]

Skiftet etter Beret Eriksdatter Lien i Tingvoll året før (den 28. nov.1741) viser oss noen formyndere på hennes barn som kan være av interesse her:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24642/59/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 650059.jpg

Her er nevnt Bård Larsen Bele, Jon Larsen Holmeide, Ole Eriksen Liabø, Søren Eriksen Vullum og Ole Greisen Betten som formyndere på barna utenom faren.

Ved skiftet etter Jon Eilertsen Betten som det er henvist til tidligere (i 1733) står bl.a. nevnt Arnt Larsen Reiten som formynder. Dette kan vel være den Arnt Larsen som ble bosatt i Tingvollia senere. Kanskje kan Bård Larsen være en bror av ham?

Skiftet etter Ole Eriksen Liabø gir nærmere svar på slektskapet:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24644/116/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660483.jpg

Skiftet er datert den 5. okt. 1751 og enken var Elisabet Knudsdatter. Barna var Erik, 20 år, Marit, 15 år og Knud, 12 år gammel.

Som formynder på Erik og Marit står deres søskenbarn Erik Jonsen Betten, en sønn av Anne Eriksdatter og Jon Eilertsen Betten.

Og nå kommer det fram at på den avdødes vegne møtte farens søstermenn, Jon Larsen Holmeide, Ole Gregoriussen (Greisen) Betten og Søren Eriksen Vullum, samt morbroren Søren Pedersen Røe.

Dermed må Ragnhild Eriksdatter ha vært gift med Søren Eriksen Vullum og Rakel Eriksdatter ha vært gift med Jon Larsen Holmeide.

Kona til Jon Larsen Holmeide døde den 15. juli 1764:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-203
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 670311.jpg

Her er hun oppgitt å hete Randi (ikke Rakel) Eriksdatter.

Mvh.
Kjell

[Aud Mari Kalland Sterten]

Hei Kjell,

Takk for at du deler dine funn. Det er så fint å finne skifter med sikre opplysninger som vi kan arbeide videre med.

Ja, denne tråden ble feilpostet, - jeg kan kanskje be moderator om å flytte den.

[dn21758]

Hei Aud!

Bare hyggelig. Ja, sikkert lurt å få flyttet denne tråden. Rart at moderator ikke har flyttet den tidligere, det pleier ellers å bli gjort ganske så kvikt.

Mvh.
Kjell

[Tore Kristiansen]

Da er emnet flyttet til Halsa fra Surnadal der emnet har "bodd" i 5 år.
Jeg som også er moderator, var aktiv i debatten fra første stund, og jeg diskuterte med meg sjøl om jeg skulle flytte emnet den gangen over til Halsa. Jeg har i årene etterpå også vært inne på tanken, men det har ikke blitt gjort, siden utgangspunktet var en familie i dagens Surnadal kommune.
Men debatten handler jo nesten bare om folk i Halsa på 1700-tallet.

Det er mange debatter i dette fylket som strekker seg over dagens kommunegrenser, og det er ikke lett å vite i hvilken kommune man skal plassere emnene, både for trådstartere og moderatorer.

Jeg lager et nytt emne i Surnadal med det samme navnet og med lenke til denne debatten her. Det emnet er låst, slik at ingen kan skrive noe der, og vi slipper da to emner om det samme.

Tore
Moderator Møre og Romsdal

[Tore Kristiansen]

Kjempeartig at Kjell kom med nye opplysninger i dette gamle emnet.

Og tilfeldigvis var jeg sjøl borti Arnt Larsen Lien for 2 uker siden, da jeg kikka på slekta til en slektning i Tingvoll. Men jeg hadde ikke fått tid til å se i skifteprotokollene, og derfor ble jeg svært så hyggelig overrasket over at opphavet til kona til Arnt i Tingvollia har blitt funnet. Hyldbakk kaller henne bare for Brit.

Det andre som er artig er at nå var det ei Eriksdatter som var fra Vullum (Volem) i Halsa. Det er en stående vits blant slektsforskere at bygdebokforfatter Vaagland skriver om en som Eriksen eller Eriksdatter at da kom de sikkert fra Vullum.
Men denne gangen stemte det.
Vaagland har også notert skiftet etter Marit Olsdatter i 1742 på sidene 59-60 i Halsaboka bind 1 og på side 112 i den gamle Halsaboka bind 1.

Det som kanskje ikke er så rart, men forteller litt om disse bygdebøkene, er at det ikke står om Ole Eriksen Liabø under Liabøen, selv om Vaagland skriver om han under Indre Vullum at "han dreiv visstnok 20 ml. i Liabøen kring 1735." (sitat fra Vaaglands utgave fra 1954)

[dn21758]

Jeg synes det er kjekt selv også, stammer fra Arnt Larsen i Tingvollia og kona Beret Eriksdatter (som altså var fra Indre Vullum) gjennom datteren Marit, som ble gift til Flemsæterhaugen. (Men Marit er ikke er med i bygdeboka under Lia.)

Det hadde selvsagt også vært kjekt å finne opphavet til Arnt Larsen, det ser i alle fall ut til at han også er fra Halsa, men har i alle fall plassert hans kone Beret om ikke annet. Og deres barn, utenom yngstesønnen Arnt f. 1741 må ha vært født før de kom til Lia, da de ikke er å finne i Tingvoll kirkebok. Siden Beret døde rundt den tiden sønnen Arnt ble født, er det høyst sannsynlig at hun døde på barselseng. Men dette hører ikke med til denne tråden her.

Ser også at Jon Larsen Holmeide ikke står i bygdeboka som gift med Randi/Rakel Eriksdatter, men med en helt annen. Vil allikevel tro, siden de har en sønn Erik, at Eriksdattera fra Indre Vullum i alle fall er mor til noen av de tre barna som er nevnt der. Synd at hun døde i 1764 da det ikke er skifteprotokoll fra akkurat det året og fram til 1766.

Mvh.
Kjell

[Tore Kristiansen]

Skiftedesignasjonene for årene 1763-1766 finnes i Statsarkivet, men der står det bare oversikt over den avdøde og umyndige i skiftene. Hvor mye de umyndige har arvet og hvem som var formyndere. I de listene er det ingen fra Holmeide i årene 1763-1765, dessverre.
(Gullik Flemsæterhaugen sto der.)

Arnt Larsen Lien står som 62 år gammel i 1749 i legdsrulla for Gagnatske kompani. En sønn Erik Arnsen Lien, 19 år.
Dette er ei kjekk liste for å finne alder på menn i 1748/1749. Det kan jo være at alderen ved begravelsen i kirkeboka er overdrevet. Men kanskje vi da finner Arnt i 1701-manntallet? Og sammen med en bror Bård som havnet på Bele?

[dn21758]

Takk skal du ha, Tore! Veldig kjekt med nye opplysninger!!!

Ja, skulle gjerne ha visst hvor Arnt Larsen kom fra.

Jeg har lurt litt på om det kan ha vært Rakel Eriksdatter som ble gift med Søren Eriksen Vullum, her står det ved ekstraskatten i 1762 ei Rakel Endresdatter sammen med Søren Eriksen, trolig som kårfolk hos dattera Anne Sørensdatter:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/47939/150/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 250155.jpg

Det kan jo hende at hennes patronym her er skrevet feil.

Det som gjør at jeg funderer på dette er at Jon Larsen Holmeides sønn Erik Jonsen fikk en datter Ragnhild, kanskje kan det ha vært Ragnhild Eriksdatter som ble gift med Jon? Da forutsetter det også at det er skrevet feil i skifteprotokollen at Ragnhild Eriksdatter var gift på Vullum, da det heller var Rakel som ble gift dit.

Å jada, her står det Ragnhild Eriksdatter som kona til Jon Larsen Holmeide i 1762:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/47939/24/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 250029.jpg


Artig!

[dn21758]

Ser at Vaagland har skrevet at Erik Toresen Indre Vullum døde i 1722, men han var død alt i 1719. Her fra tingboka, høsttinget på Hals i Halse tinglag den 3. nov. 1719:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31148/231/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 320231.jpg

Høyre side.

Der står lagrettemennene og der står det at Erik "Indrewollum" er død. Trolig døde han dette året.

Mvh.
Kjell

[Tore Kristiansen]

I et annet emne i Halsa har Ole Heggeset henvist til et skifte i Bekkebogen i Kvalvåg på Frei som gir oss fasiten på opphavet til Anne Eilertsdatter.

Her er et skifte på husmannsplassen Bekkebogen under Nord-Kvalvåg i 1738 etter Eli Andersdatter. Arvingene var søsknene eller barna deres.
https://media.digitalarkivet.no/view/24641/175

Skiftet ble holdt 4. juni 1738, og det står i skifteprotokollen 1736-1741, folio 180b.
Arvingene etter Eli Andersdatter på husmannsplassen Bekkebogen var foruten enkemannen Peder Kristensen, den avdødes søsken og deres barn.

1. Kjødelig bror Jakob Andersen Torjul, død og etterlatt seg 1 sønn og 3 døtre
   
   1. Sønnen Jakob Jakobsen, 15 år gammel. Han oppholdt seg hos enkemannen, og det betyr vel at han var i Bekkebogen. Formynder ble søstermannen Kristoffer Kristensen Settemsdal.
   2. Dattera Anna Jakobsdatter, gift med Kristoffer Kristensen Settemsdal.
   3. Dattera Mari Jakobsdatter, ugift, tjenende hos Christopher Røeg. Formynder ble søstermannen Kristoffer Kristensen Settemsdal.
   4. Dattera Elisabet Jakobsdatter, ugift, tjener hos Tore Seter i Torjulvågen. Formynderen hennes ble Arnt Jonsen Marhaugen, hennes morbror.
2. Kjødelig søster Anna Andersdatter Betten, død, og etterlatt seg 1 sønn og 2 døtre.
   
   1. Sønnen Jon Eilertsen Betten, død, og etterlatt seg 4 sønner og 1 datter. Alle barna bodde hos deres stefar Ole Greisen Betten.
      
      1. Erik Jonsen, 14 år gammel. Formynder ble Arnt Larsen Reiten.
      2. Eilert Jonsen, 12 år gammel. Formynder ble Elling Øverseter.
      3. Hans Jonsen, 10 år gammel. Formynder ble Jens Iversen Treekra.
      4. Tørris Jonsen, 8 år gammel. Formynder ble Ole Greisen Betten.
      5. Elisabet Jonsdatter, 14 år gammel. Formynder ble Jon Toresen Seter.
   2. Elisabet Eilertsdatter, gift med Jens Iversen Treekra
   3. Anne Eilertsdatter, gift med Elling Arntsen Øverseter (Mi utheving)

Da fikk vi en bekreftelse på hvilken familie Anne Eilertsdatter tilhørte, og at hun var søstra til Jon Eilertsen Betten ble her bekreftet. Og som bonus fikk vi også navnet på mora hennes og hvor hun kom fra.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Tusen takk for flere innlegg med nyttig informasjon om slektene på Betten, Vullum, Øvre Seter og nærliggende gårder. En særlig takk for siste innlegg fra Tore - med Ole Heggesets bidrag i form av et skifte på Bekkebogen i Kvalvåg på Frei fra 1738. Veldig bra jobba! Det er alltid fint å finne skifter som bekrefter teoriene. Mor Anna Andersdatter er virkelig en bonus. Vi ser alt for ofte at vår leting etter kvinnenes navn er forgjeves i områder der kirkebøkene ikke er bevart.

[Tore Kristiansen]

Og Anne Andersdatter Bettens mor kom fra Rognskog.
Det står sjølsagt ingenting under Torjul i Tingvollboka bind 2, side 249 (lenket til skannet bok av Nasjonalbiblioteket).

Men i skiftet etter Ole Olsen Rognskog 24. november 1670, Skifteprotokollen 1668-1676, folio 98a, får vi det forklart. Barna var Ole Olsen Sesbø og avdøde Lisbet Olsdatter Torjul. Der står også barna til Lisbet (Bård, Jakob, Anne, Anne og Eli) og navnet på mannen hennes, Anders Ellingsen Torjul.

Enka Siri Pedersdatter var representert med sin bror Peder Madsen. Hvem han var, vet jeg ikke. Har ikke leita heller. Men det var en rådmann i Trondhjem som het Peder Madsen (Hjort) på denne tida.

[Tore Kristiansen]

Og bare for å ta det siste jeg vet om forfedrene til Anne Eilertsdatter.

Om faren til Anders Ellingsen Torjul står det i Tingvoll bind 2, side 246 (lenke til skannet bok av Nasjonalbiblioteket). Omtalen av ham starter egentlig på siste linja på sida foran.
Men det som ikke står der, er at det var skifte etter Elling Bårdsen på Heggemsnes i Bøfjorden 30. november 1676: Skifteprotokollen 1676-1680, folio 22b.
Han har tydeligvis overlatt Torjulgarden til to av sønnene sine. Og fått seg ny kone og ny gard på Heggemsnes! I skiftet står navnet på de fire døtrene, to fra første ekteskapet og to fra ekteskapet med Kari Jonsdatter. Samt at farsnavnet hans blir kjent.

[dn21758]

Her er det mer om Kari Jonsdatter opphav og giftermål:

https://forum.arkivverket.no/topic/1881 ... %C3%A5lvik

Mvh
Kjell

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk til Tore og Kjell for ny og utfyllende informasjon.

Mvh Aud