Historisk befolkningsregister (HBR)
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
- Arnfinn Kjelland
- Innlegg: 424
- Registrert: 29 nov 2004 08:56:33
- Sted: VOLDA
- Kontakt:
Historisk befolkningsregister (HBR)
Som mange i DIS veit, løyvde Noregs Forskingsråd i 2009 2 mill. kr til eit forprosjekt for utvikling av eit nasjonalt befolkningsregister.
Informasjon om prosjektet ligg her: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html
I romjula kom det opp ein debatt på Digitalarkivet om dette prosjektet: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... manr=74653
som eg eller andre i prosjektet ikkje var merksame på. Som innlegg 29 la eg derfor ut noko meir informasjon om kvar prosjektet står pr i dag.
Det som tilfeldigvis ikkje er nemnt der, er elles at DIS er representert i den av arbeidsgruppene som ser på den opne delen av HBR inkl. wiki-løysinga.
Informasjon om prosjektet ligg her: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html
I romjula kom det opp ein debatt på Digitalarkivet om dette prosjektet: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... manr=74653
som eg eller andre i prosjektet ikkje var merksame på. Som innlegg 29 la eg derfor ut noko meir informasjon om kvar prosjektet står pr i dag.
Det som tilfeldigvis ikkje er nemnt der, er elles at DIS er representert i den av arbeidsgruppene som ser på den opne delen av HBR inkl. wiki-løysinga.
- Knut Bryn
- Innlegg: 368
- Registrert: 16 des 2004 12:31:46
- Sted: OSLO
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
DIS er, som Arnfinn skriver, representert i arbeidsgruppa. Saken ble diskutert i styremøte 23. januar i år. Siden undertegnede da satt i styret, benytter jeg anledningen til å fortelle litt fra diskusjonen. Mange av de motforestillingene mot prosjektet som er trukket fram i Digitalarkivets debattforum, kom også fram på møtet:
Til tross for disse argumentene var Styret likevel enig om at DIS helt klart er tjent med å delta i dette prosjektet. I tillegg til at utfordringene i prosjektet selvsagt er meget spennende for slektsforskere, så er det nettopp ved å delta at DIS kan bidra til å redusere de ulempene som er nevnt ovenfor. Spesielt viktig blir det å påvirke den måten som den endelige databasen blir presentert på. Usikkerhet må komme tydelig fram og det bør være muligheter for brukerne å legge inn opplysninger om mulige feil etc. DIS-Norge har oppnevnt Espen Berg og Per Steinar Håklev til å representere DIS i arbeidsgruppa.
Til slutt vil jeg nevne at Island har hatt en sånt befolkningsregister i mange år. Jeg har selv hatt glede av det ved et par anledninger.
- 1) Selv om de fleste personer som man finner i dåpslistene 1800-1909, vil kunne gjenfinnes i folketellingene 1865 - 1910, i emigrantlistene, som begravet i kirkebøkene osv., så vil det være mange som ikke vil bli gjenfunnet uten svært mye individuelt arbeid.
2) For en god del av de "persongjenfinningene" som faktisk vil bli registrert, vil identifikasjonen være feilaktig.
3) Prosjektet skal først og fremst dekke et behov for demografisk o.a. forskning og da spiller innvendingene i 1) og 2) liten rolle hvis registeret er korrekt for 80-90 % av antall individer. For slektsforskere vil særlig 2) kunne være en stor felle. Spesielt nybegynnere med kullsviertro på det andre har funnet ut, vil gå i denne fellen.
4) Hvis man lykkes meget godt med å etablere et befolkningsregister fra 1800 og framover, så vil innholdet i norsk slektsforskning endres drastisk, - kanskje med mindre rekrutterigsmuligheter for DIS (og NSF).
Til tross for disse argumentene var Styret likevel enig om at DIS helt klart er tjent med å delta i dette prosjektet. I tillegg til at utfordringene i prosjektet selvsagt er meget spennende for slektsforskere, så er det nettopp ved å delta at DIS kan bidra til å redusere de ulempene som er nevnt ovenfor. Spesielt viktig blir det å påvirke den måten som den endelige databasen blir presentert på. Usikkerhet må komme tydelig fram og det bør være muligheter for brukerne å legge inn opplysninger om mulige feil etc. DIS-Norge har oppnevnt Espen Berg og Per Steinar Håklev til å representere DIS i arbeidsgruppa.
Til slutt vil jeg nevne at Island har hatt en sånt befolkningsregister i mange år. Jeg har selv hatt glede av det ved et par anledninger.
Med vennlig hilsen
Knut Bryn
Moderator/Slekter
Knut Bryn
Moderator/Slekter
- Arnfinn Kjelland
- Innlegg: 424
- Registrert: 29 nov 2004 08:56:33
- Sted: VOLDA
- Kontakt:
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Som historikarar skal vi vere forsiktige med å spå om framtida
Eg trur nok den verkeleg store gevinsten for slektsforskarar gjennom HBR vil kome gjennom vesentleg betre organisert (og lettare tilgjengeleg) transkriberte versjonar særleg av kyrkjebøkene (og dei vil det blir lagt opp til transkribering av også før 1801) + 1891-teljinga, som er på veg ut på DA i bildeformat i nær framtid. Norsk regnesentral arbeider med datastruktur og grensesnitt for slik transkribering, som vonleg kan testast allereie i forprosjektfasen (i år). Da blir utfordringa for slekstgranskarane i større grad å vurdere om dei personane ein kan finne att kringom i landet gjennom mindre grundige tolkingar av kjeldene verkeleg er den ein leiter etter eller ikkje.
Og om HBR kan føre til at "beingrinda" for perioden 1801 og framover lettare let seg rekonstruere, vil det framleis i overskueleg framtid vere oppgåver nok med å finne kjøt på ho i alle andre kjelder som etter kvart blir tilgjengelege på nettet. Skal eg driste meg til å spå er det at den voldsomt lettare tilgangen til kjeldene dei siste åra - som held fram i stort tempo - vil føre til auka tilstrøyming til DIS/NSF.
Eg trur nok den verkeleg store gevinsten for slektsforskarar gjennom HBR vil kome gjennom vesentleg betre organisert (og lettare tilgjengeleg) transkriberte versjonar særleg av kyrkjebøkene (og dei vil det blir lagt opp til transkribering av også før 1801) + 1891-teljinga, som er på veg ut på DA i bildeformat i nær framtid. Norsk regnesentral arbeider med datastruktur og grensesnitt for slik transkribering, som vonleg kan testast allereie i forprosjektfasen (i år). Da blir utfordringa for slekstgranskarane i større grad å vurdere om dei personane ein kan finne att kringom i landet gjennom mindre grundige tolkingar av kjeldene verkeleg er den ein leiter etter eller ikkje.
Og om HBR kan føre til at "beingrinda" for perioden 1801 og framover lettare let seg rekonstruere, vil det framleis i overskueleg framtid vere oppgåver nok med å finne kjøt på ho i alle andre kjelder som etter kvart blir tilgjengelege på nettet. Skal eg driste meg til å spå er det at den voldsomt lettare tilgangen til kjeldene dei siste åra - som held fram i stort tempo - vil føre til auka tilstrøyming til DIS/NSF.
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Jeg tror Knut er for pessemistisk når han tror at "en god del" av de registrerte personidentifikasjonene vil være feilaktig. Noen vil sikkert være det, men det kan da ikke være snakk om mer enn enn et fåtall. Ikke 10%.
Det er vanskelig å ha noen mening om medlemsutvilkingen i foreningene. Men er det én sak for i hvertfall er overdrevet i prosjektdokumentene, så er det troen på at de store folkeskarer vil melde seg som frivillige kildeavskrivere. Her (når det gjelder den frivillige arbeidsinnsatsen i prosjektet) tror jeg prosjektgruppen har tatt litt lett på problemet.
Det er vanskelig å ha noen mening om medlemsutvilkingen i foreningene. Men er det én sak for i hvertfall er overdrevet i prosjektdokumentene, så er det troen på at de store folkeskarer vil melde seg som frivillige kildeavskrivere. Her (når det gjelder den frivillige arbeidsinnsatsen i prosjektet) tror jeg prosjektgruppen har tatt litt lett på problemet.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Det er rart hvor lite oppmerksomhet og debatt det skaper når styret i DIS bestemmer seg for å delta i et prosjekt som potensielt innebærer et kollektivt selvmord for foreningen på lang sikt.
Jeg har i tråden på Digitalarkivet gitt min støtte til prosjektet fordi jeg ser at utviklingen uungåelig går i retning av slike baser, men etter hvert som flere detaljer kommer fram er jeg blitt mer i tvil om dette er lurt. Kanskje har vi mer å tjene på at utviklingen går i krabbefart enn med lyntog fart.
Den tilstrømningen av medlemmer som Arnfinn mener vil komme av ytterligere digitalisering av kilder har jeg liten tro på i utgangspunktet – jeg vet ikke hva Arnfinn baserer påstanden på.
Jeg reagerer på at det framstilles som om DIS har så mye å tjene på prosjektet, og at DIS har blitt med på et prosjekt som vil rulle og gå uansett fordi man da kan påvirke prosjektet. Sannheten er vel at dette prosjektet er helt avhengig av å ha med seg DIS for å få gjort avskrifter – Forskningsrådet kommer neppe til å betale flere hundre millioner for å få gjort den jobben. Verdien av det DIS får igjen for å delta er en bagatell i forhold til det man yter, og er en bagatell i forfold til de negative konsekvensene som kan ha for foreningen. Dette prosjektet blir en flopp uten støtte fra DIS (eller en rik onkel). DIS trenger derfor ikke stå med lua i hånda i prosjektet. Mye av det som skal komme slektsforskerne til gode vil komme uansett om dette prosjektet gjennomføres eller ikke.
Et vesentlig moment som gjør at jeg nå har blitt betenkt over prosjektet er, som det framkommer på Digitalarkivet, at prosjektet skal prioritere kvantitet framfor kvalitet, f,eks vil dette også gjelde ved avskrift av kilder. Jeg har vært involvert i en nokså omfattende kildeavskriftsaktivitet i over 10 år, og har lært at noe av det dummeste man kan gjøre er å prioritere kvantitet framfor kvalitet. Det er på lang sikt den mest ressurskrevende måten å gjøre jobben på (kan sammenlignes med det noen gjør i buksa når det er kalt) og man får også en stor jobb med å rette opp disse feilene som har spredd seg til forskjellige dokumenter. Skal DIS engasjere seg må kvaliteten settes i høysetet. Vi trenger ikke enda et Familysearch. Statistikerne må finne seg i at det tar lengre tid å realisere registeret fordi man ønsker å prioritere kvalitet.
DIS må nok fokusere på andre ting enn detaljer i et datasystem i dette prosjektet.
-----
Et interessant spørsmål blir hvem som skal ha rettighetene til resultatene fra prosjektet? Kan f.eks privatpersoner laste ned utdrag av registeret eller kildeavskriftene for å bruke dem i sitt slektsforskningsprogram? Eller må man kjøpe programvare til flere titusener for å kunne nyttegjøre seg dataene?
Jeg har i tråden på Digitalarkivet gitt min støtte til prosjektet fordi jeg ser at utviklingen uungåelig går i retning av slike baser, men etter hvert som flere detaljer kommer fram er jeg blitt mer i tvil om dette er lurt. Kanskje har vi mer å tjene på at utviklingen går i krabbefart enn med lyntog fart.
Den tilstrømningen av medlemmer som Arnfinn mener vil komme av ytterligere digitalisering av kilder har jeg liten tro på i utgangspunktet – jeg vet ikke hva Arnfinn baserer påstanden på.
Jeg reagerer på at det framstilles som om DIS har så mye å tjene på prosjektet, og at DIS har blitt med på et prosjekt som vil rulle og gå uansett fordi man da kan påvirke prosjektet. Sannheten er vel at dette prosjektet er helt avhengig av å ha med seg DIS for å få gjort avskrifter – Forskningsrådet kommer neppe til å betale flere hundre millioner for å få gjort den jobben. Verdien av det DIS får igjen for å delta er en bagatell i forhold til det man yter, og er en bagatell i forfold til de negative konsekvensene som kan ha for foreningen. Dette prosjektet blir en flopp uten støtte fra DIS (eller en rik onkel). DIS trenger derfor ikke stå med lua i hånda i prosjektet. Mye av det som skal komme slektsforskerne til gode vil komme uansett om dette prosjektet gjennomføres eller ikke.
Et vesentlig moment som gjør at jeg nå har blitt betenkt over prosjektet er, som det framkommer på Digitalarkivet, at prosjektet skal prioritere kvantitet framfor kvalitet, f,eks vil dette også gjelde ved avskrift av kilder. Jeg har vært involvert i en nokså omfattende kildeavskriftsaktivitet i over 10 år, og har lært at noe av det dummeste man kan gjøre er å prioritere kvantitet framfor kvalitet. Det er på lang sikt den mest ressurskrevende måten å gjøre jobben på (kan sammenlignes med det noen gjør i buksa når det er kalt) og man får også en stor jobb med å rette opp disse feilene som har spredd seg til forskjellige dokumenter. Skal DIS engasjere seg må kvaliteten settes i høysetet. Vi trenger ikke enda et Familysearch. Statistikerne må finne seg i at det tar lengre tid å realisere registeret fordi man ønsker å prioritere kvalitet.
DIS må nok fokusere på andre ting enn detaljer i et datasystem i dette prosjektet.
-----
Et interessant spørsmål blir hvem som skal ha rettighetene til resultatene fra prosjektet? Kan f.eks privatpersoner laste ned utdrag av registeret eller kildeavskriftene for å bruke dem i sitt slektsforskningsprogram? Eller må man kjøpe programvare til flere titusener for å kunne nyttegjøre seg dataene?
- Arnfinn Kjelland
- Innlegg: 424
- Registrert: 29 nov 2004 08:56:33
- Sted: VOLDA
- Kontakt:
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Til dei som ikkje følgjer med på Brukarforum på DA: Kåre Bævre har skrive eit innlegg der (56) der han gjer grundigare greie for særleg transkriberingsproblematikken i prosjektet.
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 3976
- Registrert: 18 nov 2004 09:47:39
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Svært interessant!
Et DIS-medlem lagde en løsning med nettbasert transkribering av kirkebøker for et par år siden. Der kunne brukere skrive av bare en post fra ei kirkebokside. Det var også lagt inn i løsninga at en annen skulle korrekturlese innføringa.
Jeg så framtida for transkribering da jeg så den løsninga.
Det var enkelt, og det kunne gjøres via nettet.
Et DIS-medlem lagde en løsning med nettbasert transkribering av kirkebøker for et par år siden. Der kunne brukere skrive av bare en post fra ei kirkebokside. Det var også lagt inn i løsninga at en annen skulle korrekturlese innføringa.
Jeg så framtida for transkribering da jeg så den løsninga.
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Jeg har skrevet et svar på Kåre Bævres innlegg - også det ligger på Brukerforumet.
Re: Historisk befolkningsregister (HBR)
Jeg synes DIS-Norges representanter i styringsgruppen skal arbeide for at prosjektet får en norsk startside (dagens er på engelsk).
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter