Ekteskap

[dn22866]

Hei.

Noen som kan fortelle noe om hva det innebærer når det står i kirkebøker: Forlangt av? I tilfelle jeg stusser over så er det fadderen som står der.. ?

På forhåmnd takk!

Espen

[Else Berit Rustad]

Det er den som har gått til presten for å forlange lysning.

Som oftest var det brudgommen selv, men det kan også ha vært en av forloverne, eller en av fedrene til brudeparet - eller en helt annen person.

Hvordan vet du forresten at vedkommende var en av fadderne? Kanskje du har opplysninger om brudeparets dåp/faddere fra før?

Mvh
Else B.

[dn22866]

Hei.

Takk for svar Else.
Det er samme navn som står både som fadder og "forlanger" så jeg regner med at det er samme mann.

For meg så høres det hele så rart ut. Hvorfor skal noen forlange en forlovelse? Er det bare en gammel måte å si at man har bedt om tilatelse til å gifte seg?

Espen

[Else Berit Rustad]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener når du sier "fadder". En fadder er et vitne i forbindelse med en barnedåp, og har ikke noe med vielser å gjøre.

Tidligere var det jo slik at det skulle lyses til ekteskap tre ganger før selve vielsen fant sted. Disse lysningene skjedde vanligvis i kirken tre søndager etter hverandre. Det var presten som "sto for" utlysningen, og den personen som gikk til ham for å forlange lysning var vanligvis en av de jeg nevnte i forrige innlegg.

Det var altså ikke noen som "forlangte forlovelse" - det som det ble bedt om, var at det skulle foretas lysning i kirken før vielsen fant sted. Grunnen til at lysning skulle holdes, var selvfølgelig at det skulle bekjentgjøres, slik at de som eventuelt hadde protester mot ekteskapet, skulle komme frem med dem.

Mvh
Else B.

[dn22866]

Du har jo selvfølgelig helt rett. Sitter å ser på foskjellige kirkebøker og har rotet litt Det er forlover som også er "forlanger".

Så dette med forlangende å lysning er nesten det vi har i dag som "hvis noen har noe å si på ekteskapet så tal nå eller for alltid ti.." ?

Takk for hjelpen Else, du er jo alltid så snill og svarer og tolker!

Espen

[Else Berit Rustad]

Just presis!

Såvidt jeg husker, var det fremdeles i begynenlsen av 1970-årene påkrevet med lysning. Disse skulle bekjentgjøres i Norsk Lysingsblad tre uker på rad. Hvis noen hadde innvendinger mot ekteskapsinngåelsen, måtte de henvende seg enten til presten (hvis det skulle være kirkelig vielse) eller til sorenskriver/byfogd dersom det gjaldt borgerlig vielse.

Nå finnes det antakelig andre metoder til å kontrollere oss alle sammen på....

Mvh
Else B.