Mordere og drapsofre

[Knut Bryn]

En søndag kveld i juni 1719 sto Lars Knutsen utenfor det lille huset sitt på Farnes i Øvre Årdal og så på været. Da dukket naboen Abraham Svendsen opp og Lars bestemte seg for å ta opp en sak med ham som konene deres hadde kranglet om. Det dreide seg visstnok om ei ku som til stadighet hadde beitet på feil grunn.

Samtalen utviklet seg til en krangel og Abraham følte seg nok litt truet for Lars var en sterk, ung mann og hadde attpåtil tatt seg en liten støyt denne kvelden. Abraham ville derfor ikke snakke noe mer med Lars og gikk inn i sin eget hus. Lars fulgte imidlertid etter og Abraham grep da - for sikkerhets skyld - etter en kniv. Det skulle han ikke ha gjort, for dette endte med at Lars fikk dødelige stikksår og døde av skadene. Enten henrettelsen eller gravstedet kan trolig knyttes til et sted i Øvre Årdal som tidligere ble kalt Abrahamsdokki.

Abraham ble dømt til døden og etter en lang prosess ble han halshugget i Øvre Årdal sommeren 1720. Akkurat når hans jordiske rester ble gravlagt, er ikke godt å si, for begravelsen eller jordpåkastelsen er ikke ført i kirkeboka. Det var vel heller ikke vanlig for mordere? Det er mye som tyder på at henrettelsen skjedde rundt den 11. august. Da ser vi nemlig at det ved en ganske alminnelig dåp opptrer tre uvanlige faddere, nemlig Stifts-Befalings-Mand Undal, Hr: Etats-Raad Gabel, Hr: Justis-Raad Dreyer som de er omtalt i kirkeboka.

Men hvordan gikk det med begravelsen av Lars? Det som forundrer meg, er at jeg heller ikke kan finne hans begravelse. Dette er ergerlig for da får jeg heller ikke vite alderen hans. Er det noen som vet noe om begravelser av drapsofre? Var det noe med slike legemer som gjorde at de ikke var verdige en vanlig begravelse?

[dn23027]

Det var vanlig å sette henrettedes hode på stake på retterstedet til skrekk og advarsel,- ofte kunne hodet stå der i lange tider, gjerne 1 år og mer. Og retterstedet var ofte åstedet, men praksisen varierte vel der kanskje. Finnes det saksdokumenter, står det kanskje nevnt? Jeg tviler på de begravde drapsmenn på vanlig måte med seremoni og merket grav. De ble vel helst gravd ned på ukjent sted, og uten kirkelig seremoni ble vel intet notert, med mindre presten gadd notere noe kanskje.

Selvmordere som var sinnsyke da de levde, kunne få en grav i vigslet jord, men uten seremonier. Var de ikke sinnsyke, ble de begravet utenfor kirkens område. Har sett en notis i kb der presten hadde skrevet hvilket område en ung pike ble begravet i etter selvmord. Det var ganske så langt unna kirken (over 1 km).

mvh

Linda W