Hva vil skje med slektforskermaterialet vårt?

[Oddvar Munro-Jenssen]

I dag så jeg en artikkel om at noen ville kaste mange gamle aviser fra 1800-tallet. Da jeg leste dette kom jeg til å tenke på en annen ting. Det er mange som sitter på veldig mye materiale som de har samlet gjennom slektforskingen. Gamle brev, dagbøker m.m og ikke minst fotografier. Det er snakk om mange orginale dokument som ikke kan erstatte av noe publisering på nett. Det gir et unikt innblikk i livet slik det ble opplevd av våre forfedre. Det er også mye som fremtidige slektforskere kan ta tak i og jobbe videre med.
Men hva skal skje med dette den dagen vi ikke er her mer? Vil det ende på søppelhaugen sammen med alle de andre "ubrukelige tingene" som arvingene har overtatt eller står det noen klar til å overta? Det være seg arkiv eller kanskje en slektforskerbase?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Dette trur eg du må ta opp med arvingane dine.... - og dei kjenner du vel best sjølv.

Men eg trur vi må innsjå at dei lause trådane vi har liggande og (kanskje) skal ta fatt på ein gong - dei kan der vere vanskeleg for andre å ha nytte av. Dersom nokon i det heile skal ha nytte av eit granskings- eller samlingsarbeid, må den som let det etter seg ha dokumentert og journalført temmeleg systematisk og oversiktleg det han/ho har gjort og tenkt.

Dersom du tenkte på ei form for avleverings-ordning, vil det vere nokså verdilaust dersom ikkje nokon finn fram i det avleverte.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for svaret. Det er kanskje noe i det at de løse trådene vi har liggende vil være vanskelig for andre å ta fatt i. Imidlertid antar jeg at vi som driver med slektforskning holder "løse tråder" utenfor basen og har de for seg. Når bitene faller på plass blir det flyttet over til basen.

Mange oppdager gjennom letingen at de har felles slekt med andre rundt omkring, og der kan de opplysningene som har vært samlet inn være til nytte for andre. Gjennom DIStreff har de mulighet til å ta kontakt med andre som forsker på samme slekt for å få ytterligere opplysninger. Og med dagens slektprogram er det ikke vanskelig for våre etterkommere å finne fram i det avleverte materialet.