Ingalill BB
Leiermål
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Leiermål
står beskrevet som "ulovlig og straffbart" i en bok jeg har. Tippoldemor hadde to slike lovbrudd og da lurer jeg veldig på hva straffen for dette kunne være? Med tanke på at ingen i familien har visst om at barna var uekte før nå, nesten 140 år, etter de var født var vel skammen straff nok men....
Ingalill BB
Ingalill BB
Re: Leiermål
Den største straffen var nok, opplevde nok de fleste. offentlig skrifte, altså at de måtte bekjenne synd og anger i kirkefolkets påhør. At ugifte mødre heller ikke ble introdusert i kirken etter dåpen var nok også for noen tøft nok. Loven sa vel at barnefaren skulle bøte med 12 daler, og moren 6. Ved gjentatte forseelser, så ble bøtene større, med de risikerte også tukthus og annen straff.
Jeg kan nevnte min "slektsrekord" i antall leiermål er 6, Gurue Sivertsdatter fra Skogn senere Verdal fikk først to barn med to forskjellige fedre, deretter tvillinger (den ene døde kort tid etter fødselen) med den tredje, og så igjen tvillinger før hun giftet seg og fikk en attpåklatt til - som ble min tipp tipp oldefar. Jeg ville tro at hun måtte ha blitt straffet for dette, og det står på lista mi over ting å gjøre på SA Trondheim.
Mvh
Petter Stene
Jeg kan nevnte min "slektsrekord" i antall leiermål er 6, Gurue Sivertsdatter fra Skogn senere Verdal fikk først to barn med to forskjellige fedre, deretter tvillinger (den ene døde kort tid etter fødselen) med den tredje, og så igjen tvillinger før hun giftet seg og fikk en attpåklatt til - som ble min tipp tipp oldefar. Jeg ville tro at hun måtte ha blitt straffet for dette, og det står på lista mi over ting å gjøre på SA Trondheim.
Mvh
Petter Stene
- Arild Kompelien
- Innlegg: 1632
- Registrert: 17 nov 2004 23:39:27
- Sted: BERGEN
Re: Leiermål
For 140 år siden ble det ingen straffesak for ett leiermål.
Og i Petters eksempel ser jeg "bare" fire leiermål, ikke seks. Om resultatet ble tvillinger var det likevel bare et leiermål.
Og i Petters eksempel ser jeg "bare" fire leiermål, ikke seks. Om resultatet ble tvillinger var det likevel bare et leiermål.
hilsen
Arild Kompelien
Arild Kompelien
Re: Leiermål
Jeg forholder meg til prestens inntegnelser på de respektive dåp. Vi hadde en diskusjon på DISchat omkring ene tvillingen som døde 16 dager gammel, og ble enige om at den burde telle også.
Mvh
Petter Stene
Mvh
Petter Stene
Re: Leiermål
Arild Kompelien skrev:For 140 år siden ble det ingen straffesak for ett leiermål.
Og i Petters eksempel ser jeg "bare" fire leiermål, ikke seks. Om resultatet ble tvillinger var det likevel bare et leiermål.
Jeg er helt enig med deg: Tvillingfødsel er og blir selvsagt èn fødsel (enten begge de små overlever eller ei).
Og til sist giftet jo damen seg; og det yngste barnet hennes (født i ekteskapet) var altså ikke resultatet av
et leiermål.
- Arild Kompelien
- Innlegg: 1632
- Registrert: 17 nov 2004 23:39:27
- Sted: BERGEN
Re: Leiermål
Leiermål har i hovedbetydning ingenting med barn å gjøre, men betegner et ulovlig samleie. I tidligere tider betydde det samleie utenfor ekteskap. Man kunne derfor bli dømt for leiermål uten at det ble barn av det. I praksis var det likevel slik at barnet ble et bevis på at leiermål hadde funnet sted. Om det ble ett barn eller tvillinger av leiermålet var uinteressant.
hilsen
Arild Kompelien
Arild Kompelien
Re: Leiermål
For å dobbelsjekke så gikk jeg igjen gjennom døpte i Vuku mellom 1827 og 1834 og fant et barn til som jeg ikke hadde funnet fra før. Så det bringer i hvertfall tallet til 5:
1. 1824 Uekte barn Martha. "Begges første leiermaal"
2. 1827 Uekte barn Johana "Karlens 1ste og Qv (inde) Menniskets 2det Lejermaal"
3. 1831 Johanes "karlens 1ste og qvundemenneskets 3die leiermaal"
4. 1834 Uekte barn Jonetta (tvillingbarn) "karlens 1ste og qvindemenneskets 4de leiermaal" Tvillingsøsteren Martha døde 21 dager gammel.
5. 1837 uekte barn Seriana og Mali (tvillingbarn) "karlens 1st og qvindemenneskets 5 leiermaal
Da er det fornuft i tallene, etter at nummer 3 kom på plass. Da telles ikke tvillingene, og følgelig skal ikke den tvillingen som døde telles med. Slektsrekorden står således ved 5.
Mvh
Petter Stene
1. 1824 Uekte barn Martha. "Begges første leiermaal"
2. 1827 Uekte barn Johana "Karlens 1ste og Qv (inde) Menniskets 2det Lejermaal"
3. 1831 Johanes "karlens 1ste og qvundemenneskets 3die leiermaal"
4. 1834 Uekte barn Jonetta (tvillingbarn) "karlens 1ste og qvindemenneskets 4de leiermaal" Tvillingsøsteren Martha døde 21 dager gammel.
5. 1837 uekte barn Seriana og Mali (tvillingbarn) "karlens 1st og qvindemenneskets 5 leiermaal
Da er det fornuft i tallene, etter at nummer 3 kom på plass. Da telles ikke tvillingene, og følgelig skal ikke den tvillingen som døde telles med. Slektsrekorden står således ved 5.
Mvh
Petter Stene
Re: Leiermål
En av mine formødre i Ål i Hallingdal fikk 6 barn utenfor ekteskap:
1)Asle Knutson døpt 13.10.1748 med Knut Asleson Skattebøl som far
2)Holge Knutseon døpt 15.11.1750 med samme far som til den første
3)Sindre Olsen døpt 29.05.1754 med Ola Torgeirsen Sundrebrei som far.
Etter dette ble hun dømt til 8 års tukthusstraff, men hun ble nok ikke så streng overvåket siden hun presterte å få 3 barn til utenfor ekteskap med en mann som satt i fengsel for
militærnekting(det er ikke sikkert han var fengsel på samme tid som henne). Med Nils Hansen Storelien fikk hun disse barna:
4)Hans Nilsen født ca 1755
5)Anders Nilsen født ca 1751-57 som er min ane videre.
Etter det 5. barnet fikk 6 års tukthusstraff, så da gikk altså straffen ned i forhold til etter 3.gangs leiermål!!!
6)Birgit Nilsdatter døpt 20.05.1762.
Etter 3 barn utenfor ekteskap med Nils Hansen Storelien ble de faktisk gift 21.12.1763(kansje kan noe av årsaken til at de ventet så lenge var at de begge måtte sone sine straffer først??) . Det siste barnet deres fikk i ekteskap:
7)Ingebjørg døpt 15.05.1768.
Straffene for leiermål var vel strengere jo lengre bak en kommer i tid. Tror det var stor forskjell slik på mine på 1700-tallet her, og det som skjedde for 140 år siden som beskrives her. Kanskje var det også forskjeller fra landsdel til landsel Jeg har også en formor i Rana på Helgeland som i 1718 oppga 3 aktuelle fedre til sitt barn, og der var straffen bøter, kagstrykning(offentlig rising), gapestokken i 2 søndager i 2 timer etter prekenen og forvisning fra sognet.
1)Asle Knutson døpt 13.10.1748 med Knut Asleson Skattebøl som far
2)Holge Knutseon døpt 15.11.1750 med samme far som til den første
3)Sindre Olsen døpt 29.05.1754 med Ola Torgeirsen Sundrebrei som far.
Etter dette ble hun dømt til 8 års tukthusstraff, men hun ble nok ikke så streng overvåket siden hun presterte å få 3 barn til utenfor ekteskap med en mann som satt i fengsel for
militærnekting(det er ikke sikkert han var fengsel på samme tid som henne). Med Nils Hansen Storelien fikk hun disse barna:
4)Hans Nilsen født ca 1755
5)Anders Nilsen født ca 1751-57 som er min ane videre.
Etter det 5. barnet fikk 6 års tukthusstraff, så da gikk altså straffen ned i forhold til etter 3.gangs leiermål!!!
6)Birgit Nilsdatter døpt 20.05.1762.
Etter 3 barn utenfor ekteskap med Nils Hansen Storelien ble de faktisk gift 21.12.1763(kansje kan noe av årsaken til at de ventet så lenge var at de begge måtte sone sine straffer først??) . Det siste barnet deres fikk i ekteskap:
7)Ingebjørg døpt 15.05.1768.
Straffene for leiermål var vel strengere jo lengre bak en kommer i tid. Tror det var stor forskjell slik på mine på 1700-tallet her, og det som skjedde for 140 år siden som beskrives her. Kanskje var det også forskjeller fra landsdel til landsel Jeg har også en formor i Rana på Helgeland som i 1718 oppga 3 aktuelle fedre til sitt barn, og der var straffen bøter, kagstrykning(offentlig rising), gapestokken i 2 søndager i 2 timer etter prekenen og forvisning fra sognet.
Re: Leiermål
Mange har aner med leiermål på samvittigheten. Problemet i slektsforskning blir da ofte at man har fars navn, men få, eller ingen andre opplysninger.
Finnes det noen form for offentlig protokoller, kanskje register over avsagte dommer eller lignende, slik at vi kan skaffe oss flere opplysninger omkring barnets far? Kanskje på de ulike avdelingene av Riksarkivet? Hvor lang tid etter fødsel vil det i så fall være sannsynlig å lete?
Jeg antar også at Anne Lise har rett, når hun hevder at "Straffene for leiermål var strengere jo lengre bak en kommer". Finnes det noen form for forskning omkring temaet? Noe statistikk, kanskje?
Selv har jeg denne uken bladd gjennom alle bidragssaker i Statsarkivet for Kristiania Amt 1860 - 1880 uten at jeg fant hva jeg lette etter. Da begynner slektsforskning å bli ganske annerledes enn å søke frem sine aner via FT og kirkebøker, hehe.
Finnes det noen form for offentlig protokoller, kanskje register over avsagte dommer eller lignende, slik at vi kan skaffe oss flere opplysninger omkring barnets far? Kanskje på de ulike avdelingene av Riksarkivet? Hvor lang tid etter fødsel vil det i så fall være sannsynlig å lete?
Jeg antar også at Anne Lise har rett, når hun hevder at "Straffene for leiermål var strengere jo lengre bak en kommer". Finnes det noen form for forskning omkring temaet? Noe statistikk, kanskje?
Selv har jeg denne uken bladd gjennom alle bidragssaker i Statsarkivet for Kristiania Amt 1860 - 1880 uten at jeg fant hva jeg lette etter. Da begynner slektsforskning å bli ganske annerledes enn å søke frem sine aner via FT og kirkebøker, hehe.
-
Per-Olav Broback Rasch
- Innlegg: 1655
- Registrert: 12 nov 2005 20:11:03
- Sted: BODØ
Re: Leiermål
Kjell Olaussen skrev:Finnes det noen form for offentlig protokoller, kanskje register over avsagte dommer eller lignende, slik at vi kan skaffe oss flere opplysninger omkring barnets far? Kanskje på de ulike avdelingene av Riksarkivet? Hvor lang tid etter fødsel vil det i så fall være sannsynlig å lete?
Tingbøkene inneholder mye informasjon om leiermålsaker, men straffen ble lettere opp gjennom årene, slik at 1860-1880 er det vel lite av den slags. Har selv bare sett i disse bøkene på 1600-og 1700-tallet.
Vennlig hilsen
Per-Olav Broback Rasch
Per-Olav Broback Rasch
Re: Leiermål
Tenkte meg nok det. Vi får se hvor desperat jeg blir etterhvert..........
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2960
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Leiermål
Synes denne siden forteller en god del om temaet:
http://www.arkivsenteret.no/site/?q=node/73
Her står det blant annet:
"Fram til 1812 måtte både mor og far bøte om de hadde fått barn uten å være gift – de ble straffet for ”leiermål”. Opplysninger om leiermålsbøtene finnes i tingbøkene og i arkivene etter Politi og Fogd"
http://www.arkivsenteret.no/site/?q=node/73
Her står det blant annet:
"Fram til 1812 måtte både mor og far bøte om de hadde fått barn uten å være gift – de ble straffet for ”leiermål”. Opplysninger om leiermålsbøtene finnes i tingbøkene og i arkivene etter Politi og Fogd"
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2960
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Leiermål
Per-Olav skrev:
Tingbøkene inneholder mye informasjon om leiermålsaker, men straffen ble lettere opp gjennom årene, slik at 1860-1880 er det vel lite av den slags. Har selv bare sett i disse bøkene på 1600-og 1700-tallet.
Tingbøkene er nå skannet og ligger på nett.
Dette er jo (i allefall for min del) vanskelig stoff å finne frem i. Noen bøker er kanskje såpass fint skrevet at en kan finne frem til navn på personer en har mistanke om er de en søker.
Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med søk etter leiermålsstraff i tingbøkene. Og har noen formening om i hvilket tidsrom en skal lete. Kunne saken komme opp før en fødsel, eller var det som regel etter fødselen. Tett etter fødselen eller kunne det gå år?
Jeg har et par uknekte nøtter fra andre halvdel av 1700-tallet.
Re: Leiermål
Eg har bladd i Tingbøker frå Sunnmøre sorenskriveri frå siste halvdel av 1600-talet og litt ut over på 1700-talet. I disse bøkene er der mange saker om leiermål. Ein del saker er nokså detaljerte, og gir innblikk i tida då. Føler faktisk et eg kan ’bli kjend’ med enkelte, heilt annleis enn berre å sjå eit namn og eit årstal.
Her er t.d. ei sakfrå 1654, side 4a og 4b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28673/9/
Her er t.d. ei sakfrå 1654, side 4a og 4b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28673/9/
- Arild Kompelien
- Innlegg: 1632
- Registrert: 17 nov 2004 23:39:27
- Sted: BERGEN
Re: Leiermål
Å leite etter et bestemt leiermål i tingbøkene kan være tidkrevende. I tillegg er det ikke sikkert det ble sak av leiermålet dersom det hele ble ordnet med fogden i all minnelighet. På slutten av 1700-tallet ble det dessuten lempet en del på praksisen med å starffe leiermål med bøter.
En raskere måte, i første omgang, kan være å leite i Sakefall i Fogderegnskapene. Sakefall gir oversikt over all bøtelegging og er ei kilde som er rask å gå gjennom.
En raskere måte, i første omgang, kan være å leite i Sakefall i Fogderegnskapene. Sakefall gir oversikt over all bøtelegging og er ei kilde som er rask å gå gjennom.
hilsen
Arild Kompelien
Arild Kompelien
-
Per-Olav Broback Rasch
- Innlegg: 1655
- Registrert: 12 nov 2005 20:11:03
- Sted: BODØ
Re: Leiermål
Arild skrev:En raskere måte, i første omgang, kan være å leite i Sakefall i Fogderegnskapene. Sakefall gir oversikt over all bøtelegging og er ei kilde som er rask å gå gjennom.
Anbefales. Veldig oversiktlig i de tilfeller jeg har sett på. Mye godt lesestoff. Legger ved et eksempel fra 1715-1716.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Re: Leiermål
For oss som sliter med å lese skrifta fra denne tidsperioden, kan det mange ganger være veldig vanskelig å finne fram når vi leter etter slekta generelt, og i leiermålssaker spesielt.
Selv om jeg fikk tak i straffesaka mot min 3x tippoldefar for leiermål i Tromsø 1820, forsto jeg knapt navnene som var nevnt i papirene.
Benytter derfor anledningen til å skryte uhemmet av Linda Wathne og Else B. Rustad som brukte både tida si og ikke minst kunnskapene sine til å tyde papirene for meg
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?p=462805
Å si takk for dette arbeidet strekker liksom ikke til
Hilsen Trine Lise [/u]
Selv om jeg fikk tak i straffesaka mot min 3x tippoldefar for leiermål i Tromsø 1820, forsto jeg knapt navnene som var nevnt i papirene.
Benytter derfor anledningen til å skryte uhemmet av Linda Wathne og Else B. Rustad som brukte både tida si og ikke minst kunnskapene sine til å tyde papirene for meg
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?p=462805
Å si takk for dette arbeidet strekker liksom ikke til
Hilsen Trine Lise [/u]
Den som ikke spør, får heller ikke svar..
Re: Leiermål
Kanskje et prosjekt for dataregistrering ?
Vil ant også ha interesse utenfor slektsforskerkretser.
(PS. UiO har vel registrert noe?)
Vil ant også ha interesse utenfor slektsforskerkretser.
(PS. UiO har vel registrert noe?)
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2960
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Leiermål
Takk for alle gode og oppklarende innspill.
Med mine begrensninger i å forstå gammel skrift er nok leting i Sakefall i Fogderegnskapene første skritt. Så da må en vel først finne ut hvilke fogderi som er relevant og deretter skaffe seg kildene i rette arkiv. Så vidt jeg har forstått ligger dette materialet i Riksarkivet, 415 hyllemeter.
Mvh Helge.
Med mine begrensninger i å forstå gammel skrift er nok leting i Sakefall i Fogderegnskapene første skritt. Så da må en vel først finne ut hvilke fogderi som er relevant og deretter skaffe seg kildene i rette arkiv. Så vidt jeg har forstått ligger dette materialet i Riksarkivet, 415 hyllemeter.
Mvh Helge.