Konene til Iver Toresen Aafarli f. ca. 1720. Hvem var de?

[dn21758]

Hei

For en god stund siden la jeg ut dette spørsmålet på digitalarkivet, uten å få svar på dette. Kanskje kan det være noen som kan hjelpe meg her?

Ved skiftet etter Iver Toresen Aafarli i 1762, viser det seg at enken er Eli Christensdatter. Men Iver hadde vært gift to ganger tidligere. Med tredje kona Eli hadde Iver sønnen Iver d.y. f. 1762. Ved farens skifte var formynderen hans Jostein Jonsen Reiten, som mora Eli ble gift med senere. Denne Iver d.y. ble kanskje bosatt på Korsnes.

Fra de to tidligere ekteskapa hadde Iver disse barna:

Med første kona:
1. Maria f. ca. 1751. Formynderen hennes var Ole Olsen Betten. Maria ble trolig ugift og bosatt i Betna.

2. Iver f. ca. 1754. Formynderen hans var farbroren Andreas Toresen Sæter. Iver ble gift med Elisabeth Salomonsdatter Liabøe og de ble bosatt på Stigan.

Med andre kona:
3. Peder f. ca. 1758, d. på Åfarli i 1763, skifte etter ham samme året. Formynder ved skiftet etter faren var farbroren Nils Toresen Aasbø.

4. Ester f. ca. 1759. Formynderen i 1762 var Peder Pedersen Elven.

Iver Toresen Aafarli var sønn til Tore Halvorsen Sæter død 1739 og kona Ane Nilsdatter f. Torjul. De hadde disse barna:

1. Berit f. ca. 1711.

2. Iver f. ca. 1720, se tidligere.

3. Nils f. ca. 1725, gift med Margrethe Christensdatter Aasbø f. ca. 1735 og bosatt der.

4. Andreas f. ca. 1736, gift med Ales Hansdatter og bosatt på Sæter.

5. Eli f. ca. 1737, gift med Ole Olsen Betten og bosatt i Pestu, Betten.

Er det noen som kan ha peiling på navnene til Iver Toresen Aafarlis to første koner?

Mvh. Kjell

[dn21758]

Denne var visst vanskelig Jeg har lurt på om Ivers andre kone kan ha vært en Pedersdatter og søster til denne Peder Pedersen Elven. Hennes og Ivers ene sønn er jo også Peder. Er det noen som vet mere om denne Peder Pedersen Elven?

Ivers første kone KAN jo ha vært en Iversdatter, siden sønnens navn er Iver. Men jeg vet som sagt ikke hvem hun kan være? (Jeg har selvsagt forstått at Iver også kan være oppkalt etter faren, men det trenger han jo ikke å være).

Er glad for innspill

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Ja, det er jo vanskelig i Halsa siden kirkebøkene brant 27. november 1783 og bygdebøkene er så dårlige.

Elven var en husmannsplass under Inner Vågland uten at det hjelper deg noe særlig? I ekstraskatten i 1762 står Peder Pedersen og kona Gjertrud Olsdatter der, samt sønnen Peder Pedersen. Det må jo bety at sønnen var født seinest i oktober 1750.

Er det ingen skifter etter konene i skifteprotokollene?

[Tore Kristiansen]

Det står i bygdeboka at Peder Pedersen kanskje kommer fra Pestu, Vågland. Der står han på side 189 nevnt som farbror i et skifte etter Anders Pedersen i 1755. Jeg har ikke sjekket dette skiftet, og av det jeg har sett av bygdebokforfatterens andre avskrifter av skifter, bør nok dette sjekkes nærmere.

[dn21758]

Hei Tore!

Takker for svar!

Bygdeboka for Halsa har ikke med så mye av dette som jeg har skrevet her, så den har jeg på en måte avskrevet. Men jeg tenkte at kanskje det kunne være noen som vet noe, man kan aldri vite, det er jo en av grunnene til at det blir lagt ut spørsmål i dette foraet, og jeg har jo flere ganger fått nyttig informasjon fra andre.

Samtidig så tenkte jeg vel også at noen av disse personene kan være slike som andre leter etter, så da kan det jo være nytte i å legge det ut av den grunnen også. I Halsaboka står det f. eks ingenting om hvor Iver iversen Stigan kommer fra, og dette er jo avklart her.

Siden Peder Pedersen Elven var formynder, så var det naturlig å tenke at han kan være en nær slektning. Så takk igjen for det du har om denne mannen!

Mvh. Kjell

[dn21758]

Ser at jeg har glemt å skrive at Iver Iversen Stigan var gift to ganger, første kona var Guri/Guru Olsdatter Betten, andre kona var Elisabeth Salomonsdatter Liabøe.

[dn21758]

Kan ta med litt mere om Iver Iversen Stigan og hans barn. Det kan jo være av interesse for noen og jeg synes ikke det er så mye å finne om dem i Halsaboka:

Iver giftet seg første gang i 1786 med Guru Olsdatter Betten som døde 47 år gammel den 4. juli 1800 på Stigan.

Deres barn:
1. Iver f. 1787, død ugift på Hundhammer, Tustna den 20. des. 1850.

2. Gjertrud f. 1788, død i Betna 15. sept. 1859. Sammen med Nils Nilsen Betten hadde hun tvillingene Jørgen og Anders f. 19. jan. 1828, men begge døde bare noen dager gamle.

3. Anna f. 1790, død 22. des. 1818 på Stigan.

4. Ole f. 19. sept. 1792, død 21. febr. 1802 på Stigan.

5. Eli f. 1795.

6. Marith f. 8. juni 1797, gift 21. okt. 1827 med Nils Svendsen og først bosatt Kletteli, senere Stigan. De fikk datteren Gurå f. 27. nov. 1827. Sammen med Halsten Olsen Vaagen fikk Marith sønnen Jakob Halstensen Stigan f. 14. febr. 1820.

7. Guri/Jøraan f. 9. mars 1800, d. 3. mai 1800, 9 uker gammel.


Iver ble altså oppattgift med Elisabeth Salomonsdatter Liabøe og de fikk barna:

1. Guro f. 27. des. 1801, død 29. sept. 1803.

2. Ragnhild f. 1. juli 1804, død 29. april 1857 på plassen Måvikja under Hundhammer, Tustna, gift 30. okt. 1831 i Halsa krk. med Henrik Andersen Sandvik f. på Eide 31. mars 1805. Ragnhild hadde datteren Guri f. 25. juli 1827 med Jens Olsen Betten.

3. Ole f. 17. mai 1805, gift 2. juli 1837 med enken Ildri Ingebrigtsdatter Hundhammer f. Sæterbø. De ble bosatt på Hundhammer på Tustna. Sammen med Karen Hansdatter Taknes hadde Ole datteren Anne f. 1867, og sammen med Sigri Olsdatter Hals hadde han sønnen Ole f. 21. nov. 1832.

4. Iver f. 26. febr. 1810, gift 5. okt. 1838 med Marit Hansdatter Haltvik og ble bosatt på plassen Trommen under Hundhammer på Tustna.

5. Guru f. 9. mai 1813, død 7. april 1814.

Iver Iversen Stigan døde 11. april 1814 og gravlagt på samme dag som datteren Guru den 20. april 1814.

Enken Elisabeth Salomonsdatter Stigan giftet seg igjen den 19. okt. 1817 med Ingebrigt Sivertsen Gjerstad. De bodde på Stigan da de fikk datteren Gurå i 1818. Gurå døde 3/4 år gammel den 9. okt. 1818.

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Du kan kanskje legge den informasjonen inn i dette forumet også?

Jeg har allerede lagt inn noen rettinger til Halsabøkene.

[dn21758]

Hei Tore!

Jeg kunne vel egentlig det, men har ikke Halsabøkene så jeg aner ikke hvilken side eller bind det stod på dette om Stigan.

Ellers så er dette informasjon jeg lenge har hatt. Det meste har jeg funnet i kirkeboka, men som du ser også en god del fra skifteprotokollene, uten at jeg har notert noen sidetall der. Så da blir det vel dårlig dokumentasjon i dette tilfellet.

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Ok, jeg skjønte ikke at du ikke hadde Halsabøkene. Da skal jeg referere litt av det som står om Peder Pedersen Elven under Vågland i Halsaboka bind 4/side 189.

Det refereres et skifte etter Anders Pedersen i Pestu på Vågland og hans skifte er datert 4. april 1755. Han var gift med Gurå Iversdatter og de var uten barn. Bygdebokforfatter Vaagland nevner arvingene etter Anders som overtok garden etter sin far, Peder Andersen kring 1720:

"1. Enka Gurå Iversdatter
2. Farbroren Peder Pedersen Elven, husmann under Indre Vågland
3. Avdødes bror Joen Pedersen Engnesset.
4. Morbroren Nils Pedersen, som var død og lot etter seg 3 barn: 1. Amund Nilsen Liabø, 2. Peder Nilsen Liabø, død og lot etter seg en sønn Ole Pedersen og dattera Magnhild Nilsdatter som også hadde livsarvinger.

5. Morbroren Ole Olsen Liabøe, død og lot etter seg 2 barn: 1. Eldri Olsdatter, gift, 2. Gunhild Olsdatter, gift.

6. Morbroren Augustinus Olsen Liabøe. Med omsyn til sistnevnte mente de andre arvinger at han ikke hadde noen rett til arv etter avdøde, da han hadde bodd hos Joen Olsen Sagen og oppretta skriftlig kontrakt dem imellom. Herom ble det lagt fram dokument. Det er ikke nærmere opplyst hvordan det gikk.

7. Morbroren Knud Olsen Liabøe, død og lot etter seg 4 barn: 1. Ole, myndig, 2. Magnhild, ugift, 3. Siri, umyndig, 4. Kari Knudsdatter, ugift

8. Avdødes moster Ingeborg Olsdatter, død og lot etter seg 2 barn: 1. Ole Andersen, død og lot etter seg 5 barn: Bård, Joen, Marit, Lisbet og Maria, 2. Ingeborg f. 1715 ugift"

------------------
Her er det noe merkelig med benevninga av arving nr. 2. Hvis han var den eneste broren i live, skulle han vel ha delt boet sammen med enka og ikke delt med sine farbrødre og morbrødre?

Jeg har ikke tilgang til dette skiftet i 1755, har du det og kan sjekke hva som står der?

Den neste brukeren i Pestu blir Peder Pedersen fra Oppistu. Det som også er merkelig er at under Pestu står det at "Kring 1720 overdro Peder Andersen gården til sin eldste sønn Anders Pedersen."
Mens det etter skiftet til Anders Pedersen ramses det opp Oppistufolk som overdro de delene som neste bruker, Peder Pedersen, ikke eide selv, og under Oppistu går det fram at i 1719 og i noen år framover brukte brukeren der, Trond Eriksen, både Oppistu og Pestu. Kanskje Vaagland mente at Oppistufolkene eide begge gardene, men at det kunne være to forskjellige brukere?

I alle fall mye merkverdig i Halsabøkene.

[dn21758]

Takk skal du ha Tore!

Ja, det var rart at farbrødrene og morbrødrene var arvinger her. Det skulle vel være enka Gurå og arving nr. 3, hans bror som skulle være arvinger ved skiftet i 1755.

Desverre så har jeg ikke skiftet, men jeg kan skaffe det fra biblioteket her på Smøla, tror de har de aktuelle rullene der. Det hadde virkelig vært interessant å lese det, for om mulig
å forstå hvorfor de andre (far- og morsøsknene) var arvinger ved dette aktuelle skiftet.

Kan prøve å skaffe meg dem i løpet av morgendagen, dersom de da ikke er på utlån!

Mvh. Kjell

[dn21758]

Jeg ringte i dag og fikk tilsendt microfilmen, men desverre så var det ikke den riktige. Den var fra 1755 men begynte ikke før senere på året, så jeg må skaffe meg den som er foran i serien, og det kan ta noen dager, da biblioteket ikke er åpent hver dag. Men servicen var upåklagelig, bibliotekaren ordnet til og med at den ble hentet og bragt til meg, det er ikke dårlig!

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Ja, det er god service på Smøla!

Tenkte i dag at jeg skulle se på panteboka om det var noe der, men jeg fikk ikke tid. Måtte hjelpe noen andre med leting etter slekt på DIS-Kristiansunds ukentlige treff på biblioteket mandag ettermiddager. Jeg skal nok få sett i panteboka i løpet av noen dager, det kan jo være at det står noe der som kan gi noen opplysninger.

[Jonny Lyngstad]

Det er utrolig mye feil i Halsabøkene. Den eldste delen skulle vært gjennomgått på nytt før man trykte det opp igjen. Her er feil avskrift eller mangler i avskriftene i omtrent alle skifta som er brukt i den eldste delen. Det samme ser ut til å gjelde også det stoffet som er henta fra justisprotokollene.

Jeg ser at Tore Kristiansen har fått lagt ut de 2 skifta fra Skålvika som jeg har brukt som eksempler under mine kurs i tyding av gotisk skrift. Det er bra, men det er nok enda mer å hente i disse skifta enn det Tore skriver om. Her er enda flere detaljer som gir opplysninger om brukerne og deres slektsforhold.

Jeg skal gi dere et par eksempler på mangler og feil i den familien som dere nå skriver om under Pestua, Vågland, Halsaboka b. 4, s. 188ff.

På s. 188 står det: ”Ole Olsen døde i 1678. Han lot etter seg enka Anne Didriksdatter. Om hun hadde barn, er ikke kjent. Muligens ei datter.

I skifteprotokoll nr. 2 for Nordmøre, s. 121b er det skifte den 14. mai 1678 etter Ole Olsen på Vågland. Arvinger var enka etter ham ”Anne Dirichsdaatter,” samt deris uti ekteskapet sammenavla barn: Henrik og Ole Olssønner, og Lisbet Olsdtr., alle umyndige. På barnas vegne var deres avdøde fars søskenbarn Ole Olsen på Liabøen.

På samme side under brukeren Peder Andersen står det at han var framme på sommertinget for Halsa den 16. juli 1703. Ifølge Halsaboka skal han ha solgt til sin kones bror Erik Andersen Mogstad 1 øre 16 mrkl. i garden Hånes i Sunndal prestegjeld. Videre står det i Halsaboka: ”Det var enighet mellom partene innbyrdes om at Peder Andersens søster Anne Andersdatter eller broren O. Dragsetøren igjen kunne løse inn eiendommen, --.”

Det som står på s. 239 i Tingbok nr. 8 for Nordmøre den 16. juli 1703, er at han selger til konas bror Erik Andersen ”Naehstad” 1 øre 6 mrkl. i ”Hoaas” i Sunndal. Det står ikke Mogstad. Jeg får det til å være ”Naehstad” altså Nastad i Straumsneset.
Videre står det i tingboka: ”at Søsteren, dito Peder Andersens qvinde Anne Andersdatter, eller børn, bemeldte Ofuer Drag(e)r 1 øre 6 mrkl. maa igien indløse naar Gud hende eller dem der til raad og lejlighed gifuer.” Det står også at Erik Andersen ”Naehstad” fra før eide 2 øre 12 mrkl. i ”Hoaas,” og at han nå kom til å eie til sammen 1 spd. 18 mrkl. i Hoås med bøksel.

Her går det fram at kona til Peder Andersen Vågland het Anne Andersdtr. og var søster til Erik Andersen Nastad. I Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 3, s. 211 finner vi barna etter Anders Iversen på Nastad og hans kone Anne Knutsdtr. De hadde en sønn Erik Andersen som tok over på Nastad og ei datter kalt Anne Andersdtr. som på skiftet etter mora i 1692 var gift med Peder (Andersen) Fløystad. Under Fløystad, Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 1, s. 497, finner vi en Peder Andersen, men der er ikke nevnt navnet på hans kone.

Under Nastad, Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 3, s. 212, er nevnt skiftet etter Anne Knutsdtr. i 1692. Her står det at boet eide følgende jordegods: ”2 øre i Nastad, 1 spann 18 marklag i Hafsåsen i Sunndal og 1 øre 6 marklag i Oppdal.”

På skiftet etter Anne Knutsdtr. på Nastad den 4. april 1692, skifteprotokoll nr. 4 for Nordmøre, s. 137 b, står det at boet eide 2 øre i Nastad, 1 sp. 18 mrkl. i ”Hofaas” i Sunndal og 1 øre 6 mrkl. i Oppdal. På skiftet fikk Erik Andersen utlagt 2 øre i Nastad pluss ”Echones vorpe.” Broren Augustinus fikk 2 øre 12 mrkl. i Hoås, samt 20 øre i Oppdal, mens søstera Anne fikk 1 øre 6 mrkl. i Hoås og 10 mrkl. i Oppdal. Under Hoås, Sunndalsboka b. 2, s. 266, står det at ”Auden Ivarsen Aspen og Peder Andersen Fløystad i Straumsnes” i 1696 utstedte bøkselbrev til Anders Steingrimsen på hans brukerpart i Hoås. Under Hafsåsen går det fram at denne garden var krongods til 1729.

Under brukeren Peder Andersen Vågland står på s. 188 i Halsaboka b. 4 at han på tinget 30. oktober 1708 var saksøkt for gjeld, 23 rdr. 1 ort 17 sk. Her står det at det ble tatt utlegg i 4 mrkl. i hans bruk på Vågland. Denne saka finnes i Tingbok nr. 9 for Nordmøre, s. 117. Her går det fram at han pantsatte ”hans paaboende OddelsGaard Wogland schylder 1/2 Spand med Bøxel.” Et 1/2 (spann) ble den gangen skrevet som j med et strek midt på j-en. Det går også fram at det var hans kone som møtte fram på tinget, da Peder Andersen ”iche kand Møde for svaghed.”

Jeg tror at det her er snakk om flere personer i tidsrommet 1660 – 1720 med navn Peder både på Fløystad og kanskje også på Vågland. Peder Andersen Våglands kone i 1703 het Anne Andersdtr. og kom fra Aspaslekta på Nastad. Samtidig er hun i 1692 og 1696 gift med Peder Andersen og de bor på Fløystad, mens de ved manntallet i 1701 bodde på Vågland, ifølge Halsaboka.

Den Anders Pedersen som tar over som bruker i 1720 på Vågland behøver ikke å være sønn av den Peder Andersen som var gift med Anne Andersdtr. fra Nastad. Ifølge skiftet i 1755 etter Anders Pedersen, s. 307 a, skifteprotokoll nr. 9b for Nordmøre het hans farbrødre:
Peder Pedersen Elven, Jon Pedersen Einesset og Nils Pedersen, mens hans morsøsken var: Morbroren Ole Olsen Liabøen, morbroren Augustinus Olsen Liabøen, morbroren Knut Olsen og morsøstra Ingeborg Olsdtr.

Dette skiftet fra 1755 kan du, Kjell, gå skikkelig gjennom når du får mikrofilmen. Jeg har skumlest det og funnet at det er mange feil i bygdeboka i avskrifta av dette skiftet. Se også på neste brukeren, Peder Pedersen. Ifølge bygdeboka skal vi ut fra dette skiftet fra 1755 finne ham eller kona, Siri Knutsdtr. Jeg skjønner ikke dat vi gjør det.

Bare på disse 2 sidene er det drøssevis av feil både om folket, jordegodset, hvor mange dyr de hadde på garden i 1755, etc. Jeg blir i alle fall motlaus når jeg skal leite tak i personer fra disse bøkene. Jeg må heile tida inn i originalkildene for å sjekke om det som står der, er korrekt.

[Tore Kristiansen]

Kjell, jeg kikket i panteboka for Nordmøre men det var dessverre ikke noe navneregister for panteboka 1751-1766. Det var et navneregister for panteboka foran denne, og det er register for panteboka for Kristiansund i denne perioden. Men dessverre er det ikke noe register for denne svært interessante perioden for Nordmøre.

Det burde sikkert vært laget for i 1750 og 1752 kom husmannsforordningene (I 1752 het den også forordningen om feste- og bygselsedler), og det førte nok til et økende antall tinglysninger; også av gamle kontrakter.

[dn21758]

Slettet.

[dn21758]

Det er bare å se bort fra det siste spørsmålet ang. hvem som var foreldrene til Anne Iversdatter og moren til Ole Olsen Betten da jeg mener å ha funnet svaret selv.

Mvh. Kjell

[dn21758]

Slettet.

[dn21758]

Hei!

Jeg vil bare opplyse om at jeg har sendt over informasjonen som jeg har funnet når det gjelder Anne Iversdatter Åfarli og hennes halvbror Ole Olsen Betten sin slekt til Per Nermo. Dermed blir dette lagt inn av ham på hans slektsside, så kan den som vil se det der. Også slekta til Iver Toresen Torjulsæter, senere Åfarli, blir nå med der. Det var bl.a skiftet etter Einer Olsen Betten i 1734 som var med å løse gåten:


Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24640/474/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 640474.jpg

Og når det gjaldt opphavet til Ingri Einersdatter Betten f. Nordvik i Stangvik, så ble denne grensetvisten mellom Blekken og Betten i 1736 viktig (se høyre side):

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31154/46/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 330443.jpg

Jeg har selvsagt også brukt andre kilder.

Dette bare til orientering for den som er interessert.

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Du har tydeligvis funnet hvem den første kona til Iver Toresen Åfarli var, siden du nevner henne i det innlegget som står mellom de to innleggene som er slettet?

Men for orden skyld, slik at informasjonen ligger her: Skiftet etter Anne Iversdatter Bakken (Åfarli kalles for Bakken) 7. august 1756 starter nederst på folio 394b i skifteprotokollen 1755-1760. Enkemannen het Iver Toresen Bakken, og deres barn var:

1. Sønnen Iver Iversen 4 år gammel, formynder ble farbroren Andreas Toresen Seter
2. Sønnen Tore Iversen, 14 dager gammel, formynder ble faren sjøl
3. Dattera Maria Iversdatter, 4 1/2 år gammel med formynder morbroren Ole Olsen Betten

Anne Iversdatters far, døde nok i 1759, for 20. august 1759 var det skifte etter ham. Det står ikke i skifteprotokollen, men i skiftedesignasjonene i amtmannsarkivet. Det var skifte etter Iver Isachsen Aafahrlie, og de umyndige arvingene var:

1. Iver Iversen, 5 år og formynderen ble Faderen Iver Thoresen Aafarlie
2. Marithe Iversdatr, 7 år og formynderen ble Ole Olsen Betten
3. Ingrie Iversdatr ugift, 25. Ingri arvet like mye som Iver og Marit til sammen. Hennes formynder ble Lars Hansen Betten.

Det står også at avdøde Iver Isaksen hadde vært formynder for Hans Datter Ingrie Iversdattrs Mødrene arv, og Ligesaa for Joen Andersen Meegaard Moder Arv, men siden sistnevnte var blitt myndig hadde han overtatt den arven.

Likeså står det i skiftedesignasjonene for perioden Fra 1te January till 31te Julj Anno 1760 at det ble holdt skifte 18. januar 1760 i Halse tinglag etter Ester Pedersdatr Aafahrlie. De umyndige arvingene var

1. Peder Iversen, 2 år og han arvet i løsøre 9-3-7-1/3 med formynder farbroren Nils Toresen Åsbø.
2. Ester Iversdatr, 1/4 år og hun arvet i løsøre 4-3-15-2/3 med formynder Morfaderen Peder Pedersen Elven

Og dagen etter, 19. januar 1760, var det skifte etter Giertrue Olsdattr Aafarlie. Jeg vet ikke hvor hun kommer inn i bildet i denne familien, men de umyndige arvingene var, og på disse tre står det ikke oppgitt alder:

1. Ingrie Iversdattr ugift. Hun arvet 5-3-5 i løsøre og formynder var Lars Hansen Betten
2. Iver Iversen, umyndig. Han arvet i løsøre 3-3-11 1/3 og formynderen var faren Iver Åfarli
3. Maria Iversdattr, umyndig. Hun arvet i løsøre 1-3-17 2/3 og Ole Olsen Betten var formynderen.

I neste legg i skiftedesignasjonene, dem for resten av året 1760 var det skifte etter Eli Arnsdatter Elven i Halse tinglag den 2. september 1760. De umyndige arvingene var

1. Arnt Pedersen, 18 år, arvet 4-0-15 1/4, kurator Anders Olsen Stolsmo
2. Peder Iversen, 2 år, arvet 1-1-13 1/15, formynder Fadrbr Niels Toersen Aasbøen
3. Ester Iversdatter, 1/2 år, arvet 0-2 18 8/15, formynder Modrbr Peder Pedersen Elven

-----------------------------------
Men det var ikke dette jeg i utgangspunktet skulle ta opp her. Jeg skulle bare komme med en rettelse til det første innlegget, der du skriver

Med tredje kona Eli hadde Iver sønnen Iver d.y. f. 1762. Ved farens skifte var formynderen hans Jostein Jonsen Reiten, som mora Eli ble gift med senere. Denne Iver d.y. ble kanskje bosatt på Korsnes.

Denne Iver Iversen havnet på Klaven på Ertvågøya. Det kommer fram i et skifte på Bettennaustet i 1837. Skiftet etter Ane Abrahamsdatter er det første som står i skifteprotokoll nr. 30 (1838-1841) og den begynner på folio 276a.
Arvingene etter Eli Kristiansdatter var sønnen Iver Iversen Klaven, død, og etterlater seg dattera Maret, og dattera Britt Iversdr, død og som etterlatter seg dattera Eli Olsdatter Åfarli!

Om Iver Iversen Klaven står det i Tustnaboka bind 3, side 296. Der mener bygdebokforfatteren at Iver Iversen Stigan og Iver Iversen Klaven er en og samme person.
Britt Iversdatter kan i stedet være Britt Larsdatter. Men jeg har ikke hatt tid til å se etter om Eli Kristensdatter Åfarli ble gift flere ganger og med hvem. Skiftet etter henne kan nok også finnes.

Eli Olsdatter som var Eli Kristensdatter datterdatter og havnet på garden Åfarli (Bakken) kan være henne som var hos søskenbarnene til Britt på Seter i Skålvikfjorden i FT1801. Navnene på de tre jentene på Seter Agnete, Ane og Malene, står også i skiftet på Bettennaustet i 1837.
Dåpen til Eli Olsdatter tror jeg kan være denne i 1793 (lenke til transkribert kirkebok). Jeg har skrevet om Elis mulige far i emnet Kamsvågskiftet i 1800 i Tingvollforumet. Se under Lars Eriksens arvinger, nr. 2c.

[dn21758]

Her er skiftet etter Eli Christensdatter Bakken (Åfarli):

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24648/217/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 680217.jpg

Som du ser så var hun gift andre gangen med Lars Olsen og hadde med ham døtrene Britt Larsdatter og Anne Larsdatter. Dermed blir vel patronymet på den Britt du skriver om i det store Kamsvågskiftet; Larsdatter. Eli Christensdatter var selv fra Åsbø og søster til Margrethe som var gift med Nils Toresen Torjulsæter, bror til Iver Toresen Bakken el. Åfarli. Nils var bruker på Åsbø.

Ole Olsen Betten som var formynder for Maria Iversdatter var en halvbror av Anne Iversdatter Åfarli, Marias mor. Han var født ca. 1721 og døde i 1785, 63 1/2 år gammel. Han ble gift med Eli Toresdatter Torjulsæter, og altså en søster til Iver Toresen Åfarli, så her var det tette familiebånd. De hadde sønnene Tore og Einar. Tore Olsen Betten ble gift med Synnøve Nilsdatter Torjul (det står feil om henne i Halsa bygdebok, men det er ingen stor nyhet akkurat). Jeg har sendt over alle opplysningene til Per Nermo, og han har lagt dem ut på sin side. Ole Olsen Betten tok etter hvert over gårdparten som hans morbror, Einar Olsen Betten hadde. Ole Olsen Betten og Anne Iversdatter Åfarli hadde altså samme mor, nemlig Helga Olsdatter Betten. Hennes mor igjen var Ingri Einarsdatter Betten f. på Nordvik i Stangvik, det var derfor en Ingri blant barna til Helga i ekteskapet med Iver Isaksen.

Gjertrud Olsdatter Åfarli var en ugift søster til Anne Iversdatters mor, Helga Olsdatter, opprinnelig fra Betna. Gjertrud og Helgas bror, Einar Olsen Betten, var bruker der, var gift, men døde uten barn, dermed ble det søstrene som arvet etter ham da han døde.

Jeg følte at dette emnet ble en eneste lang enetale fra meg, derfor slettet jeg innlegg jeg har lagt ut. Jeg mener å ha oversikten over denne slekta selv, jeg vet også at Iver Iversen havnet på Klaven, men takk allikevel for at du skrev det.

Mvh.
Kjell