Da jeg skriver bok søker jeg informasjon om alt som berører Stavanger Støberi & Dok. Historier, bilder, dokumenter, info om skipene, rederne som kontraherte fartøyene mm. Alt av interesse!
Om du har opplysninger så vennligst ta kontakt:
E-post: [email protected] eller tlf. 94 49 70 54.
Info om Stavanger Støberi & Dok finner man her: http://erlingjensen.net/SSD/stoberi.htm
Mvh
Erling Jensen
Stavanger Støberi & Dok
Moderator: MOD_Rogaland
Stavanger Støberi & Dok
Sist redigert av dn21491 den 11. mars 2008 kl. 12.06, redigert 1 gang totalt.
Re: Stavanger Støberi & Dok
"Dampskipet til venstre i bildet er Stavangerskes kysthurtigrute Rogaland, bygget i 1929 ved Stavanger Støberi og Dok." "Til høyre er JADARLAND som tilhørte Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab, Sandnes. Pr.1936 gikk JADARLAND i kystruten Sandnes-Stavanger-Oslo.2 "ROGALAND gikk pr.1936 i kystruten Bergen-Oslo."
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Re: Stavanger Støberi & Dok
Stavanger Støberi & Dok
Stavanger Støberi & Dok ble grunnlagt av ingeniør Carl Brun i 1851. I de første årene holdt bedriften til på Roaldsøy.
Etter forhandlinger med Andreas Gitlesen, lyktes det å få en tomt i Spilderhaugviken. Her var det gode havnemuligheter
Skipsbyggingen startet med reparasjoner fra 1863. I 1860-årene ble det store inntektstap for Stavanger fordi flåten måtte dokksettes i Storbritannia. I 1871 ble støperi og verkstedbedriften i Spilderhaugviken utvidet med en tørrdokk. Dokken ble tatt i bruk i 1873. I 1870-årene ble det bygd to tørrdokker og en mindre slipp, en verkstedbygning, en maskinhall samt ballastkaier. Den siste dokken ble bygd i 1879, og prisen på det hele var på 140.000 kr. Bedriften var da klar til å bygge dampskip.
På denne tiden var seilskipsflåten i meget sterk vekst. Det var derfor fullt kjør ved bedriftens vedlikeholdsavdeling. Dampskipene begynte å konkurrere med seilskipene, og man tok sikte på dampskip bygd av jern. Den 13. juli 1882 gikk det første dampskipet av stabelen. Det fikk navnet ”Nora”, og var konstruert av skipsreder Ths. Falck. (1829-1889).
Det ble bygd både lasteskip og passasjerskip ved bedriften. I september 1883 ble skipet ”Kong Olav” levert fra DSD.
Det ble bygd 35 dampskip, 17 ble levert til byens redere, resten var utenbys kontraheringer.. Bedriften reparerte skip og produserte gjenstander i støpegods, for eksempel kirkeklokkene i St. Petrikirken. I 1862 åpnet T. Kleiberg utsalg av bedriftens støperiproduksjon i Østervåg 17.
Omkring 1900 hadde bedriften nærmere 500 ansatte. Det var syv forskjellige verksteder på dokken i følge jerndreier Tobias Kvia. Bedriften hadde følgende verksted:
- Maskinverksted
- Kjeleverksted
- Modellverksted
-Møbelsnekkerverksted
- Kobberslagerverksted
Smie og støperi
Før i tiden var arbeidstiden ved ”Dokken” fra kl. 06.00 om morgenen til kl. 18.00 om kvelden med en halv time pause og en halv time middag. Rundt år 1900 var lønnen 3 kr om dagen, mens læregutten fikk 5 øre pr. time. En arbeider gikk utkjørt hjem etter 11 timers hard innsats. Dokken hadde sin egen sykekasse, slik at arbeiderne fikk sykepenger hvis de skadet seg under arbeidet eller ble syke.
I 1889 ble det nødvendig med eksamen og sertifikat for maskinister. Stavanger Maskinistskole ble opprettet i 1891. Nå var det nødvendig med praksis hvis en ville bli skipsoffiser. I 1895 ble det trykt en katalog over bedriftens støpjernprodukter.
I 1919 var det rundt 700 arbeidere ved Støberiet, mens det i 1927 var det bare 160 ansatte. Det ble arbeidet med en sammenslåing med Stavanger Støberi & Dok og Rosenberg Mekaniske Verksted. Denne sammenslåingen fant sted i 1930. De siste båtene som var bygget ved bedriften var D/S Rogaland og D/S Vardvik i 1930. Fram til 1930 bygde verftet jern og stålskip, for det meste lastefartøy for norske rederier.
Stavanger Støberi & Dok ble grunnlagt av ingeniør Carl Brun i 1851. I de første årene holdt bedriften til på Roaldsøy.
Etter forhandlinger med Andreas Gitlesen, lyktes det å få en tomt i Spilderhaugviken. Her var det gode havnemuligheter
Skipsbyggingen startet med reparasjoner fra 1863. I 1860-årene ble det store inntektstap for Stavanger fordi flåten måtte dokksettes i Storbritannia. I 1871 ble støperi og verkstedbedriften i Spilderhaugviken utvidet med en tørrdokk. Dokken ble tatt i bruk i 1873. I 1870-årene ble det bygd to tørrdokker og en mindre slipp, en verkstedbygning, en maskinhall samt ballastkaier. Den siste dokken ble bygd i 1879, og prisen på det hele var på 140.000 kr. Bedriften var da klar til å bygge dampskip.
På denne tiden var seilskipsflåten i meget sterk vekst. Det var derfor fullt kjør ved bedriftens vedlikeholdsavdeling. Dampskipene begynte å konkurrere med seilskipene, og man tok sikte på dampskip bygd av jern. Den 13. juli 1882 gikk det første dampskipet av stabelen. Det fikk navnet ”Nora”, og var konstruert av skipsreder Ths. Falck. (1829-1889).
Det ble bygd både lasteskip og passasjerskip ved bedriften. I september 1883 ble skipet ”Kong Olav” levert fra DSD.
Det ble bygd 35 dampskip, 17 ble levert til byens redere, resten var utenbys kontraheringer.. Bedriften reparerte skip og produserte gjenstander i støpegods, for eksempel kirkeklokkene i St. Petrikirken. I 1862 åpnet T. Kleiberg utsalg av bedriftens støperiproduksjon i Østervåg 17.
Omkring 1900 hadde bedriften nærmere 500 ansatte. Det var syv forskjellige verksteder på dokken i følge jerndreier Tobias Kvia. Bedriften hadde følgende verksted:
- Maskinverksted
- Kjeleverksted
- Modellverksted
-Møbelsnekkerverksted
- Kobberslagerverksted
Smie og støperi
Før i tiden var arbeidstiden ved ”Dokken” fra kl. 06.00 om morgenen til kl. 18.00 om kvelden med en halv time pause og en halv time middag. Rundt år 1900 var lønnen 3 kr om dagen, mens læregutten fikk 5 øre pr. time. En arbeider gikk utkjørt hjem etter 11 timers hard innsats. Dokken hadde sin egen sykekasse, slik at arbeiderne fikk sykepenger hvis de skadet seg under arbeidet eller ble syke.
I 1889 ble det nødvendig med eksamen og sertifikat for maskinister. Stavanger Maskinistskole ble opprettet i 1891. Nå var det nødvendig med praksis hvis en ville bli skipsoffiser. I 1895 ble det trykt en katalog over bedriftens støpjernprodukter.
I 1919 var det rundt 700 arbeidere ved Støberiet, mens det i 1927 var det bare 160 ansatte. Det ble arbeidet med en sammenslåing med Stavanger Støberi & Dok og Rosenberg Mekaniske Verksted. Denne sammenslåingen fant sted i 1930. De siste båtene som var bygget ved bedriften var D/S Rogaland og D/S Vardvik i 1930. Fram til 1930 bygde verftet jern og stålskip, for det meste lastefartøy for norske rederier.
Re: Stavanger Støberi & Dok
D/S Gann, ex. Sandnes, ble bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1903 for Sandnes Dampskibs Aktieselskab, og gikk mange år i nattruten Sandnes - Stavanger - Bergen. Den ble overtatt av USKF (Unge Sjømenns Kristelige Forening) høsten 1951, og var skoleskip fram til utgangen 1956, da den ble solgt til Stavanger Skipsopphugging
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Re: Stavanger Støberi & Dok
Utdrag av skriv fra Magne D Stensland
Leder DIS Rogaland
I forbindelse med SLEKTSGRANSKERDAGEN – STAVANGER KULTURHUS 28. OKTOBER 2006
"Fra rundt århundreskiftet 1800-1900 ble arbeidslivet i Stavanger preget av sesongarbeid og stor arbeidsledighet utenom sesongene. Handelsstanden besto av mindre butikker og folk ble på grunn av ledighet tvunget til å handle på bok (les krita). Dette førte igjen til at de kom i en gjeldssituasjon som det var umulig å komme ut av.
Dette grep en tilreisende håndverker på Stavanger Støberi og Dok, Knud Knudsen tak i og la grunnlaget for og utviklet landet første samvirkeorganisasjon basert på medlemskap og utbytte utbetalinger. Dette ble muliggjort gjennom store innkjøp og etterhvert egen produksjon av konsumvarer. Forbruksforeningene Økonom og Bikuben var grunnlagt, så Stavanger er ikke bare bedehusbyen, men også samvirkebyen. Det bør vi være meget stolte av og den glemte helt er den nevnte støberiarbeider."
Leder DIS Rogaland
I forbindelse med SLEKTSGRANSKERDAGEN – STAVANGER KULTURHUS 28. OKTOBER 2006
"Fra rundt århundreskiftet 1800-1900 ble arbeidslivet i Stavanger preget av sesongarbeid og stor arbeidsledighet utenom sesongene. Handelsstanden besto av mindre butikker og folk ble på grunn av ledighet tvunget til å handle på bok (les krita). Dette førte igjen til at de kom i en gjeldssituasjon som det var umulig å komme ut av.
Dette grep en tilreisende håndverker på Stavanger Støberi og Dok, Knud Knudsen tak i og la grunnlaget for og utviklet landet første samvirkeorganisasjon basert på medlemskap og utbytte utbetalinger. Dette ble muliggjort gjennom store innkjøp og etterhvert egen produksjon av konsumvarer. Forbruksforeningene Økonom og Bikuben var grunnlagt, så Stavanger er ikke bare bedehusbyen, men også samvirkebyen. Det bør vi være meget stolte av og den glemte helt er den nevnte støberiarbeider."
Re: Stavanger Støberi & Dok
Her finner du også en del 
http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506010/oyvind/4.htm
http://www.simplesite.com/Bryggen/6718197
Thomas
http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506010/oyvind/4.htm
http://www.simplesite.com/Bryggen/6718197
Thomas
Re: Stavanger Støberi & Dok
Takk for hjelpen Jeppesen
-
Arne Berthel Kristiansen
- Innlegg: 350
- Registrert: 12. januar 2005 kl. 21.07
- Sted: Langevåg, Sula
Re: Stavanger Støberi & Dok
Tør en spørre hva du skriver om? Du sier du skriver en bok, men ikke om hva. Ellers så søker du informasjon Stavanger Støberi & Dok.
Fra en historie interessert vestlending..... 
Fra en historie interessert vestlending..... Mvh Arne B. Kristiansen 
Re: Stavanger Støberi & Dok
Hei Arne!
Jeg skriver bok om verftet, om menneskene som arbeidet der, og om de 90 skipene som ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok.
Prøver også å belyse tragediene som skjedde under 1. og 2. verdenskrig. Mesteparten av skipene som ble bygd ved verftet ble torpedert, og mange liv gikk tapt.
I perioden 1851 - 1931 var det virksomhet ved verftet, og i en periode var Stavanger Støberi & Dok Stavangers største arbeidsplass. Men på tross av dette fins det liten informasjon om virksomheten.
Har nå arbeidet med dette prosjektet i 4 år, og mesteparten av informasjonen ang. skipene har jeg funnet i utlandet.
Grunnen til at jeg søker informasjon via DIS er at det må finnes en del informasjon om menneskene som arbeidet på verftet og skipene i en så pass lang periode.
Spesielt hadde det vært interessant å finne mer info om Carl Brun fra Bergen som startet det hele.
Jeg skriver bok om verftet, om menneskene som arbeidet der, og om de 90 skipene som ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok.
Prøver også å belyse tragediene som skjedde under 1. og 2. verdenskrig. Mesteparten av skipene som ble bygd ved verftet ble torpedert, og mange liv gikk tapt.
I perioden 1851 - 1931 var det virksomhet ved verftet, og i en periode var Stavanger Støberi & Dok Stavangers største arbeidsplass. Men på tross av dette fins det liten informasjon om virksomheten.
Har nå arbeidet med dette prosjektet i 4 år, og mesteparten av informasjonen ang. skipene har jeg funnet i utlandet.
Grunnen til at jeg søker informasjon via DIS er at det må finnes en del informasjon om menneskene som arbeidet på verftet og skipene i en så pass lang periode.
Spesielt hadde det vært interessant å finne mer info om Carl Brun fra Bergen som startet det hele.
Ansatte ved Stavanger Støberi & Dok
For dem som er interessert har jeg nå lagt ut en liste over noen av dem som var ansatt ved Stavanger Støberi & Dok.
Listen finner man her: http://erlingjensen.net/SSD/ansatte.html
Tilbakemeldinger mottas med takk
Listen finner man her: http://erlingjensen.net/SSD/ansatte.html
Tilbakemeldinger mottas med takk