Erik, Anne og Eriksenfolket

[Knut Ragnar Ansnes]

Jeg satser på at noen vet noe om dette emnet også.
Da må jeg vel først finne et utgangspunkt:

Hans Ulven var eier av det meste av Ulvan med plasser, han var gift med Beret, og de døde engang mellom 1762 - 1801. Deres datter Gjertrud Hansd. synes å ha etterfulgt faren, hun ble gift med Svend Mortensen Wold Ulvan, fra Volden, Barmanfjorden. Jeg har funnet 3 barn etter dem:
1.- Anne Dorthea Svendsd. f. 1784.
2.- Nils Christian Svendsen, f. 1781. Ble gift med Olava Kristine Larsd. Golla, fra Frøya, og overtok omtrent halve Ulvan. De er mine 2xtipp, og deres etterslekt har jeg god oversikt over.
3.- Morten, eldstemann, født 1774, overtok en stor del av gården og ble gift med Andrea Kristina Andersd. Lindberg af Ulven, f. 1775, død 1811. Jeg har fått tak i skifte etter henne, meget utydelig, men det ser ut til at dette paret hadde 2 sønner før hun døde: Svend Mortensen, født 1804, og Hans? Christian. Svend ble gift med Beret Pedersen den 30.8.1828. Beret var født ca 1795.

Spørsmålene dukker opp når jeg går videre til Folketellingene i 1865 og 75.

Spørsmål 1 :
Jeg finner ikke lenger sønnene til Morten og Andrea. Derimot synes en viss Erik å ha overtatt de deler av Ulvan som Morten Svendsen hadde ?
Kilder til Erik:
-FT 1865 oppgir at Anne Olsd. født 1808 var enke etter Erik selveiende bonde.
-"Eriksenfolket" var et begrep lenge etter dette i området.
-Folketellingene oppgir følgende sønner:
Ole Eriksen, ( Ulvan )f. 1838
Iver Olaus Eriksen ( Jensø ) f. 1844
Mikal With Eriksen, ( Ulvan ) f. 1849
Anton Eriksen, ( Ulvan ) f. 1852.
Etter dem blir det meste greitt, men hvor kom denne Erik fra ?
Kan han eller hustruen være etterkommere av Anne Dorthea Svendsdatter, eller Morten Svendsen ? Iver Olaus Eriksen hadde forøvrig en datter som ble døpt Anne Dorthea.

Spørsmål 2 :
FT 1865: Eriks kone Anne Olsdatter hadde en fosterdatter Jørgina Jørgensdatter, født ca 1850. Kan dette være den Jørgina som i 1868 ble gift med Nils Ulvan, og som døde i 1975 ? ( Se Emne 1960 ) Hvis så er tilfelle, kan da Anne Olsdatter være søster av Marit Olsdatter i Breivika på Innhitra, altså oppfostret Anne søsterdatteren ? På husmannsplassen i Breivika var det kanskje liten plass for 5 unger. Denne Jørgina er ifølge Sandstadboka (som aldri tar feil) født i 1848, men et par år feil i FT er derimot ikke oppsiktssvekkende. Det at alle 3 Jørgensdøtrene ble bosatt på Ulvøya gjør også at jeg lurer på om det er noe tidligere slektsskap eller forbindelse.

Jeg setter pris på all tilbakemelding, alt kan jo være av verdi. Noen sitter kanskje med viten, og mange av dere er glad i å hanskes med og å løse slektsgåter og mysterier.

God pinse !
Knut

[Knut]

Ad Spørsmål 1:
Tror at jeg var så heldig denne pinseaften å komme over giftemålet deres i F S, ved søk på Anne Olsdatter.
Introduserer: Tredje person ved navn Anne Dorothea i Ulvan: Anne Dorothea Olsdatter, født 1810, gift i Hitra ( Fillan? ) 16.09.1834 - med Erik Nielsen, født 1810. Hennes far er oppgitt til å være Ole Christensen, hans far Niels Eriksen.
Søk FT 1801 Hitra:
Finner en Ole Christensen f. 1781, i tjeneste hos et eldre par i Ulvan. Finner kun en passende kandidat på Hitra ved søk etter Niels Eriksen: Født 1784, Sandstad gård.
Antaglig er han kommet utenfra ?

Spørsmål 2: Intet nytt.

Knut

[dn19444]

Hei, Knut

Jeg sitter på hytta og har ikke all verdens papirer og dokumenter med meg hit, så jeg må inntil videre satse på det som ligger i mitt eget interne minne. Mener å huske at eldstemann Morten, f. 1774, var gift to ganger og at andre kone var av Stensen-folket fra Kalkløv. Husker også noe om sønnen Svend Mortensen Wold som du omtaler ble gift i 1828. Han fikk samme år, 20. februar, en datter utenfor ekteskap med Beret Martha Pedersdatter. Datteren fikk navnet Andrea Kristine, trolig oppkalt på Lindberg-sida. Dette paret fikk også en sønn, Petter, og jeg tror ikke de hadde flere barn.
Petter bosatte seg på Utset, og jeg tror plassen het Hallingmyra. Jeg tror Petter Svendsen Utset giftet seg med ei enke som hadde barn fra før, men akkurat det må du ta med ei klype salt. Jeg mener to sønner av ham havnet i Amerika, men jeg tror det var stesønner.
Denne Andrea Kristine ble gift i Jektvika på Ansnes med en Jakob som var sønn av Tøllev Jektvika. Paret fikk sin førstefødte i Jektvika, flyttet så til Sandvika og fikk noen barn der og slo seg til slutt ned på Langfjærneset hvor de fikk mange barn. Denne familien forlot Ansnes rundt 1880, og har i dag stor etterslekt på Frøya og i USA. Andrea flyttet med en datter til Sula og senere Fast-Frøya og døde der. Tror det var på Espneset eller i Tvervågen.
Hva som skjedde med Svend Mortensen Wold og Beret Martha Pedersdatter husker jeg ikke i farten, annet enn at de bodde i Ulvan da Andrea Kristine ble født.

Når det gjelder Ole Christensen kan jeg heller ikke hjelpe deg fra min hytte-posisjon, men jeg mener jeg har en forfar med det navnet som bodde i Kastvika på denne tida. Han var far til Kjerstina Olsdatter som giftet seg med Kristoffer Kristoffersen Grindfaret og bodde i Knarrlagsundet (Berget). Det kan fort være samme mann, tror jeg.

Ellers mener jeg bestemt å huske at Johanna Fjeldvær opererte med ei Golla Kristine Larsdatter fra Bremnes som var gift med en Svend Mortensen Wold. Er dette samme dame som du nevner slik at Johanna har blandet kortene her?

Når det er sagt, Knut, har du mye oversikt over Lindberg-slekta? Jeg har jobbet litt med denne fordi to Lindberg'ere flyttet til Ansnes og Gjevika og bodde der ei tid.

Krister

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk Krister, her var det mye å bygge på videre.
Bare et par kommentarer foreløbig:
- Golla Kristine Larsdatter, eller Olava Kristine Larsdatter: Dette er samme dama ja, jeg har sett både Olava og Golla. Hun var fra Bremneset, Frøya. Tror absolutt at Johanna Fjeldvær har funnet et navn som var i bruk.
- Lindberg-slekta: Har ikke primært vært opptatt av denne, siden det synes å være litt på siden av min slektslinje. Skal se litt på Selvåg senere, og underrette deg dersom jeg kommer over noe interessant vedrørende Lindberg der.
- Ditt eget interne minne må være eksepsjonelt stort. Leste forresten reportasjen i Hitra-Frøya fra fredag - hyggelig.

[Odd Roar Aalborg]

Siden jeg har tilgang til Hitra I + II, samt Sandstadboka, kan jeg opplyse følgende:

Sandstadboka s. 29 nevner at Nils Eriksen Sandstad, f. 1784 på Nordgården Sandstad, først (inntil 1823) er bosatt på Oldre på Utset. Senere kjøper han Nordbotn av Albrigt Jæger og flytter dit, deretter overtar han et bruk på Ulvan. Han er gift med Anne Iversd. Fjeldvær, f. 1790 i Orkdal.

Dette samsvarer med data fra Hitra II, som forteller at Nils Eriksen i 1830 kjøper en gård på Ulvan for 300 spd. av enken Helvig Olsd. (f. 1755) etter tidligere eier Jakob Hendriksen Ulvan (f. 1754/57), som er sønnesønn av Jakob Johnsen Gjevik og Sara Henriksd. Flor fra Tolga (av Irgens-slekten), dessuten svigersønn av Hans Albrigtsen Frøchnikt / Jæger. I 1827 utsteder Erik Nilssen et skjøte på Ulvan, og i 1855 skjøter Nils Eriksen sin eiendom til Nils Kristian Eriksen, som i 1870 overdrar samme gård til Ole Eriksen. I 1866 holdes skifte etter Erik Nilssen. Hans enke Anna Dorthea Olsd. gir i 1876 skjøte til Anton Eriksen.

Finner det her også miljømessig naturlig å opplyse litt om Stensen-slekten på Hitra, siden dennes opphav er ukjent i Hitrabøkene:

Stensen-folket bl.a. på Kalkøv (nevnt ovenfor)ætter ifølge Fugelsøy fra Jøsnøya i Sandstad. Dette er ikke er riktig. Kjøpmann Hans Stensen Kalkløv er ifølge mine arkivutskrifter (utført av Kåre Hasselberg) sønn av innflytter (rundt 1717) Sten Svendsen, bosatt på Grøtnes i Hemne. Moren er Alhed Pedersd. Moe fra samme bygd (datter av Peder Knutsen og Berit Torgersd. Moe ifølge Håvard Moes nettside). Det meste av denne søskenflokken er bosatt på Hitra: Inger Stensd. på Strøm (mitt opphav), Ellen Stensd. på Hestnes og Berit Stensd. på Ulvåg. Kun broren Peder Stensen fortsetter på Grøtnes og har sin etterslekt i Hemne. Det virker ganske sannsynlig at den foreløpig uidentifiserte Sten Svendsen (et svært sjeldent navn), antagelig født på 1680/90-tallet, har opphav i en borger- eller embetsslekt, siden sønnen blir kjøpmann og gift i borgermiljø. (Etterslekten til fut og borgermester Svend Anderssen i Stjørdal og Trondheim kan ut fra navneskikken her være et mulig opphav, f. eks. kan navn som Hans og Inger peke mot presten Hans Svendsen og kone Inger i Inderøy. Andre muligheter i samme personkretsen er lensmann og bonde Svend J. Schjelderup i Skogn eller familien Busch.)

To av svigersønnene til Hans Stensen Kalkløv oppgis som Svendsønner i Hitra I s. 264 (Selvåg og Ulvan), så en kan jo lure på om Sten Svendsen Grøtnes sin far kan ha en eller annen slektsforbindelse med disse, siden inngifte er såpass vanlig på denne tid i denne type miljø, og siden så mye av slekten fra Grøtnes er bosatt på Hitra.

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk Odd Roar, dette var svært interessant.
Det ble litt vanskelig å følge med i svingene etter hvert som Eriksenfolket overdro eiendommer seg imellom - men det kommer seg nok når jeg får tenkt igjennom det. Antaglig var det 2 gårdparter i Ulvan som var i sirkulasjon. Men stusser likevel over en opplysning: Nils Eriksen Sandstad kjøper en gård i Ulvan i 1830. Erik Nilssen, som jeg antar er hans sønn ( dermed har jeg fått tak i sønnens opprinnelse ) utsteder et skjøte på Ulvan i 1827: Er dette årstallet riktig ? Vil det si at sønnen kom til Ulvan før faren ? Eller kan det være feil i Hitraboka ?
m v h Knut

P S Takk også for info om Stensen-folket. Vet du om det var Cornelia Hansdatter, født 1793, som ble gift med Morten Svendsen Ulvan ( hans kone nr. 2. )

[Odd Roar Aalborg]

Først: Beklager litt dårlig korrektur tidligst i det lengste avsnittet i mitt forrige innlegg.

Jeg tar med litt til fra Hitra II s. 50:

Nevnte skjøte er utstedt til Mikal Steffensen Ulvan samme år som skiftet etter kjøperens far, Steffen Johansen Ulvan, dvs. i 1827, forutsatt at ikke Fugelsøy også her (som så mange steder ellers) roter med dataene. Siden Nils Eriksen Sandstad er født i 1784, spørs det vel om han har en sønn Erik Nilssen, som i 1827 er gammel nok til å selge en gård (teoretisk er det mulig), så det kan jo evt. tyde på at handelen foregår på et senere tidspunkt.

I 1846 gir Morten Svendsen Ulvan skjøte på Ulvan til Elling Ellingsen. Sistnevntes datter Marit er gift med Ole Eriksen, vel den samme som nevnes ovenfor.

Nils Eriksen Sandstad, f. 1784, er ifølge Sandstadboka s. 268 sønn av Erik Jonsen på Nordgården Sandstad, f. 1747 i Skatval, d. 1785, og Gunhild Nilsd. Røstvik, f. 1750 i Snillfjord, d. 1827. Hun gifter seg andre gang med en mann fra Orkdal. Nils Eriksen har broren Jon Eriksen, f. 1780, dertil en halvsøster som lever i 1801. En annen bror (Nils nr. 1, f. 1783) lever ikke opp. Jon Eriksen makeskifter i 1803 Nordgården Sandstad og halve Sørgården Strand med orkdølen Ole Larssen. I 1806 selger Jon bruket sitt på Strand videre til handelsmann Nils Strøm på Aunøya.

Hitra I s. 264 opplyser at Morten Svendsen Ulvans (andre) kone er Aleth Margarethe Hansd. Stensen Kalkløv (oppkalt etter farmoren Aleth Peders. Moe), mens hennes eldre halvsøster Mille Kirstine Hansd. (av slekten Falster), f. 1767, er gift med Anders Svendsen Selvåg. Aleth er datterdatter av Nils Justensen Belsvik på Eidet, som er svoger av Henrik Jakobsen Gjevik på Ulvan (gift med Henriks søster). Hans Stensens andre kone er altså kusine av Jakob Henriksen Ulvan, som jeg nevner i mitt forrige innlegg. (Mitt opphav i dette miljøet er som ovenfor nevnt Hans Stensens søster, Inger Stensd. Grøtnes, g.m. Gabriel Anderssen Bjørkli fra Hemne, som er sønn av Anders Gabrielsen Strøm fra Hitra, derfor overtar han en del av Strøm, og Gabriel og Ingers etterslekt finnes der.)

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei !
Disse bygdebøkene befinner seg hos min slekt på Hitra, ser ut som jeg må skaffe meg egne eksemplarer dersom jeg skal fortsette med dette.
Ulvan var en stor gård, det var derfor jeg begynte med Hans Ulven, som antaglig var eier av alt sammen. Men senere, for eks. for ca 100 år siden, var det kanskje 10 bruk på Ulvan, som kunne fø en hest i tillegg til de andre husdyra. Og med tidvis rikt fiske rundt Ulvøya var det ganske rommelig for gårdeierne. Verre var det rundt om på plassene, hvor de måtte skjære tang for å livnære en eneste mager ku. Da ble fisken alfa og omega.
Alle brukene gjør Ulvan ganske uoversiktlig. Når det gjelder Elling Ellingsen fra Stadsbygd, tok han vel med seg hele familien til Ulvøya. Han havnet i den gården som utgjorde den opprinnelige gårdsplassen, like ved den gamle for lengst nedlagte kirkegården. Dette stedet ble bare kalt "Går'n" Svigersønnen Ole Eriksen fikk nok et annet bruk.
Takk for kjempegod info om Nils Eriksen, Odd Roar. Hans kone Anne Iversdatter Fjeldvær, født i Orkdal, må ha bodd på Fjeldvær en stund. Tenker litt på om hennes familie kunne hatt en gårdpart i Ulvan, som sønnen Erik arvet og skjøtet i 1827, 17 år gammel ? Får prøve å finne mer ut av dette.
Nils Justesønn på Eide er vel en kjent person ? Det var vel han som fikk edel pokal av kongen i Købehavn for fremragende gårdsdrift, skogplanting og nydyrking. Skulle gjerne vært etterkommer av ham , og med forgreiningene til Ulvan er nok det mulig, om enn langt uti.
Ta vare på dere !
Knut

[dn19444]

Hei

Her var det mye interessant. jeg må innrømme at det interne minnet ikke er så bra at jeg kan bidra så mye før jeg er tilbake i mitt vante rede, men jeg ville vært svært forsiktig med å bruke Fugelsøy som kilde til noe som helst. I de to Hitra-bøkene han fortfattet er det svært mye feil. Så mye at jeg ikke tør å bruke hans opplysninger til annet enn utgangspunkt for å lete videre.

Krister

[Odd Roar Aalborg]

Parallellkjøring med andre kilder, som ovenfor, viser at Fugelsøys bøker tross alt inneholder en god del riktige opplysninger, men er svært uoversiktlige og mangelfulle. Jeg finner dem derfor dempet sagt irriterende (har mest lyst til å bruke sterkere uttrykk), men likevel ganske nyttige som tillegg til andre kilder, og mener at de slett ikke bør "vrakes" helt. Særlig der Fugelsøy på flere steder i bøkene oppgir noenlunde overensstemmende data om den samme familien, gjerne på flere geografiske steder, er det gjerne riktig. Imidlertid nevner han da ofte ikke at det gjelder de samme personene. Uansett gir disse Hitrabøkene en viss oversikt, som en ellers vil mangle, og som er nødvendig for å forstå sammenhenger. En viss hjelp til kontroll kan en få ved nettsøk i DA, men der finnes hittil altfor lite data. Litt utrolig er det at det er utlagt et nyttig skattemanntall fra 1645, men ikke tilsvarende for de to etterfølgende hundreårene!

De opplysninger jeg kommer med om Stensen-familien stammer som nevnt bl.a. fra direkte kirkebokutskrifter (med litt tillegg fra en nettside om gården Mo i Hemne), altså fra en primærkilde. Siden de er foretatt av Hasselberg, kan en nok regne med at de stemmer. Han fant for øvrig kun en eneste Sten Svendsen nevnt i Trøndelag i det aktuelle tidsrom, men han bodde ikke i Hemne. Imidlertid mangler data fra enkelte områder i Inntrøndelag, så den her nevnte Sten kan jo da (som jeg har antydet) tenkes å komme derfra. Alternativt kan han være fra et annet strøk av landet.

[Odd Roar Aalborg]

En tilleggskommentar til Knut ang. Nils Justensen:

Som du sier er nok han et attraktivt opphav å ha, men sett fra min synsvinkel hefter det et visst minus her, da hans kone er av Irgens-slekten, dvs. den familien som "okkuperer" Rørosverket og rett og slett stjeler det fra flere av mine forfedre, som gjør en betydelig innsats og tar stor risiko ved etableringen av det nåværende verdensarvobjektet, både ved å lokalisere den første malmåren, og å grunnlegge og organisere verket og byen. (Hans Aasens rolle i dette er etter min mening kun lottovinnerens, altså ikke svært betydelig. Malmen ville nok ha vist seg uansett.)

[Knut Ragnar Ansnes]

Jeg ser at du er i ditt rette hjørne nå Odd Roar, og det er alltid interessant å ha bragt deg på banen. Litt av en historie du har her; også på Eide var det strid, mener å ha lest at Nils Justesønn kom i klammeri med en nabo som hogg ned en del av trærne hans. - Men jeg skal la fortidens stridigheter ligge !
Et kjapt spørsmål: Kjenner du til Hans Ulven, kan han være for eks. sønn av Henrik Jacobsen Gjevik, eller beslektet på annen måte ?
Alt dette er interessant for meg, har satt opp en dataoversikt vedrørende Ulvan med ca 600 navn, og nye kommer til. Det meste er imidlertid hentet fra søkbare sider her på nettet. Det vanskelige er å finne sammenhengen mellom alt stoffet !

din slektinng Knut

[Odd Roar Aalborg]

Jeg vil anbefale deg å lese informasjonen om Ulvan i Hitra I + II, da det virker som om Fugelsøy her redegjør noenlunde skikkelig.

Siden det er Abright Frøchnickt (Freuchnick), f. 1657, som kjøper Ulvan i 1703, og han har sønnen Hans Albrightsen "Jæger", er det vel ganske sannsynlig at sistnevnte er identisk med Hans Ulven, som du sier dør mellom 1762 og 1801. Tidligere nevnte Jakob Henriksen Ulven, f. 1754/57, er Hans Jægers dattersønn, som samsvarer med at Hans helst er født litt etter 1700.

For øvrig er ovenfor nevnte Steffen Johansen Ulvan sønn av lensmann Johan Bernt Eide, f. 1734, som i 1778 forsøker å fordrive Svend Mortensen Wold (f. 1738 og g.m. Gjertrud Hansd., f. 1746, mon tro om hun er datter av Hans Jæger?) fra dennes i 1772 kjøpte halvpart av Ulvan ved odelsløsning, uten å oppnå mer enn en liten part av gården. Johan Bernt Eide er gift med Maren Hansd., som nok er Hans Jægers datter, og enke etter den i 1762 på sjøen bortkomne Henrik Jakobsen Gjevik på Ulvan. Dette betyr at Steffen Johansen (Eide) Ulvan er en yngre halvbror av Jakob Henriksen (Gjevik) Ulvan, med felles mor.

Om Nils Svendsen Ulvan opplyser Hitra I s. 265 at han er jekteskipper, og at han og faren har bedre utkomme enn handelsmannen i Berget (Ulvan), som ikke handler med det mest inntektsbringende, nemlig fisken.

Til slutt kan jeg nevne at mitt eksemplar av Hitra I (kjøpt fra et antikvariat), som bidrar med informasjon her, før i tiden har tilhørt en person fra Hitra med etternavnet Ansnes, som fikk den i litt offisiell gave.

Hilsen Odd Roar

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk for all info,
flere brikker faller på plass,
og jeg må medgi at jeg har lest om denne odelssaken i Hitrabøkene, og så har jeg ikke klart å koble det mot den Johan Bernt Eide som faktisk er bosatt i Ulvan i 1801. At han som lensmann skulle bo i Ulvan høres rart ut idag, da stedet jo ligger ved "veis ende", men var ikke så merkelig for 2-3 hundre år siden da all trafikk måtte gå sjøveis.
Ditt eks. av Hitra I tilhørte nok ikke min familie.

Knut