Slektsforum

Hei
Jeg har ikke helt forstått dataene som finnes på gravminnene. Hva menes med:
Ddt, Dår i forhold til Bdato, Bår.

Jeg trodde først det var død dato og år og begravet dato og år, men det kan ikke stemme så lenge det fort kan være fra flere mnd i mellom.

Vennlig hilsen Grethe

Ved kremering kan det gå lang tid mellom dødsfall og "begravelse" (Les: Urnenedsettelse).

Gravlagtdato er antakelig gravlagtdatoen til den sist gravlagte i den samme grava.

Altså når f.eks. et ektepar er gravlagt, vil gravlagtdatoen til den sist døde av ektefellene være registrert på begge.

Generelt vil jeg si at Ddt=Dødsdato, Dår=Dødsår, Bdato=Begravelsesdato og Bår=Begravelsesår.

Men det kan også være en mulighet, spesielt på gamle graver, og da spesielt om vinteren at det ikke var mulighet å få den døde i jorda pga snø, tele o.a. Da blir begravelsesdatoen forskjøvet i tid i forhold til dødsdatoen.

En annen mulighet er at Bdato og Bår er datoen og året for jordfestelsen, altså da presten forettet ved graven, men at personen har blitt bisatt tidligere. Eksempler på siste er Strømsgodset i Drammen.

Hilsen Remi

Hei
Vi bruker dødsdato, dødsår, begravelsesdato, begravelsesår.

Som det nevnes i annet innlegg, så kan det gå flere måneder fra dødsdato til man blir begravet. I de tilfeller vi vet at personen ikke er gravlagt i kiste, men at det er en urnenedsettelse, legger vi dette inn i merknadsfeltet.

Vi mottar mange databaser fra kirkeverger, her er det vanskelig for oss å vite, men vi ser at det er avstander på flere måneder. I disse tilfeller må vi bare avvente til evt. etterkommere melder inn til oss at her er det snakk om bisettelse og dermed urnenedsettelse. Men som Remi sier, det er også dette med at det kanskje ikke har vært praktisk mulig å få personen i jorden før etter en stund. I tillegg til dette med kulde, så har vi disse som dør i utlandet.

Dermed kan vi ikke automatisk anta at der det er lang avstand mellom dødsdato og begravelsesdato, at dette er urnenedsettelse.

Men en begravelsesdato skal ikke representere den siste gravlagte i graven. Alle skal ha sin egen dato. Men vi har også sett tilfeller av dette i databaser fra kirkeverger.
Vi er derfor avhengig av å få kontrollert registreringene mot gravsteiner og tilbakemeldinger fra etterlatte. På denne måten skaffer vi oss det beste bildet av kirkegården.

Dermed ser vi her at bilder av gravsteinen kan være svært viktig å få samlet inn.

I Nord-Norge har vi mange eksempler fra tidligere tider på at folk har dødd i Januar/februar og kirkegraverne ikke har fått gravd opp en grav for gravlegging før ut i mai måned. Den gang ble jo gravene gravd opp for hånd og telen kunne sitte lenge i jorda før det var mulig å spa opp en grav.
mvh
Terje Karlsen