Hvordan var arvereglene i gamle dager (1700)

[dn06034]

Hvordan var arvereglene i gamle dager.

Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde (skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i 1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.

Stein

[dn20182]

Gjeldende lovregler i 1713 var "Christian den femtes norske lov" av 15. april 1687. Denne finner du ved å søke på nettet slik det står i anførselstegn. Her finner du skifte- og arvereglene i 5. bok 2. capitel. Arvegangsreglene finner du i 5. bok, 2. cap. fra artikkel 34 og utover. Vanlig måte å henvise til bestemmelser i Chr. 5. lov er f.eks.: 5-2-34. Slik du beskriver faktum, ser det ut til at Jens' tre barn av 2. ekteskap (hvis de da var i live) i dette tilfellet kan ha vært arvinger etter halvsøsken fra Jens' første ekteskap, både Jens og Dorte er jo døde. Jeg har en kommentarutgave til Chr. femtes, nemlig Juridisk Collegium av E. Hesselberg (København 18. Junii 1753) i original, og skal ta en titt om Hesselberg har bemerkninger som har betydning for vurderingen. Mye av innholdet i arvereglene i Chr. femtes lov besto som gjeldende rett frem til arveloven av 1854, som besto frem til någjeldende arvelov av 1972, men underveis har det vært mange endringer både gjennom lovendringer og rettspraksis. Ennå idag er det noen få regler fra Chr. femtes lov som er gjeldende. Vennlig hilsen Kjetil Straume.

[gj00026]

Hvordan var arvereglene i gamle dager.

Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde (skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i 1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.

Dersom et av de 8 barna dør, og ikke har etterlatt seg ektefelle eller barn, skal personen arves av utarvinger. Av det du skriver, må foreldrene være døde, så utarvingene ville bli søsken, både hel- og halvsøsken. Eventuelle barn av avdøde søsken ville ta arv i mors/fars sted.

Dersom Jens og Mettes tre barn ikke er nevnt i skiftet, er det to muligheter:

1) Jens var ikke gift med Dorte, og ikke far til hennes 8 barn. Da var ikke kullene halvsøsken.

2) Jens og Mettes tre barn var alle døde uten å ha etterlatt barn i live.

[dn20182]

Jeg har sjekket Hesselbergs kommentarbok. Der står det samme om forståelsen av arveretten i dette tilfellet som jeg skrev tidligere. Forøvrig ser jeg at Hesselbergs kapittel om skifte- og arvereglene i samtiden er særdeles klargjørende for forståelsen av Chr. femtes norsk lov (til vanlig forkortet NL), der er en lang rekke praktiske eksempler. Derfor burde hele kapittelet bli overført til latinske bokstaver og lagt ut på nettet. Vennlig hilsen Kjetil Straume.

[dn06034]

Jeg skylder og gjøre oppmerksom på at dette skiftet foretas i København i 1713. Bakgrunnen for dette spørsmålet er en debatt på digitalarkivet (35514) ang. opphavet til Hals-slekten i Norge. I dette skiftet i 1713 så var det tydeligvis ikke noen midler å arve. Kun endel gjenstander var listet opp i tillegg til gjeld (boet var antagelig insolvent).

Lars Jenssøn Hals dør uten barn og etterlater seg kone. Søskenene (i nevnt rekkefølge er opplistet) Niels Jenssøn boende på Kvikne, Hans Jenssøn boende på Kvikne, Knud Jenssøn i Åmot, Anne Jensdatter i Ystad, Sophia Jensdatter i Åmot, Maren Jensdatter i Åmot og Karen Jensdatter gift med Elias Ericksen (disse bodde i København). Finne-Grønn har koplet disse til Ridefoged i Bollerup, Skåne, Jens Andersen Hals - hustru ukjent. Alle disse barna er antagelig født mellom 1655 og 1670.

Vi har nå funnet Jens gift med Metta og tre barn født ant. fra 1680 og utover. Av disse tre barna er det kun en datter som lever i 1713. Jens dør i 1696 og Metta i 1704.

Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslå at disse to barnekullene ikke kan ha hatt felles far. Dessuten - er det slik at vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var eldst og hvem som var yngst?

Stein

[gj00026]

Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslå at disse to barnekullene ikke kan ha hatt felles far. Dessuten - er det slik at vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var eldst og hvem som var yngst?

Med forbehold om at dansk lovgivning var lik norsk, vil jeg svare ja til det første spørsmålet. Til det andre: Vanligvis ble sønnene angitt først, fra eldst til yngst, og deretter døtrene, fra eldst til yngst. Jeg baserer meg da på det skiftematerialet jeg har brukt (Vestfold, ca. 1670-ca. 1770). Det skulle derfor være mulig å bestemme rekkefølgen blant guttene og rekkefølgen blant jentene, men ikke i hvilken rekkefølge gutter og jenter kom til verden.