Kvalitetssikring

[Espen Watne Andresen]

Hei, 

Jeg har holdt på med dette siden 2008 og listen over mine aner begynner å bli veldig lang. 
For noen uker siden så fant jeg en feil - en feil av typen som gjorde at en slektsgren måtte slettes. 
Nå herjer tvilen i meg - hvilke andre feil har jeg gjort? 
Når jeg sitter med en gren og noterer kilder og slikt så virker det så sikkert. Men når jeg kommer tilbake til samme sted noen måneder eller år senere, føles det tynt. 

Andre som har det slik? Hva gjør dere som er sikre? Stoler på at dere ikke har gjort feil, sjekker over, får andre til å sjekke?

Hilsen en litt fortvilet Espen 
 

[Geir Andreas Lysholm Dybvig]

Du nevner ikke noe om hva du bruker av kilder. Det skilles på primærkilder og sekundærkilder. Primærkilder er originale kirkebøker, folketellinger etc. Sekundærkilder er transkriberte originalkilder, bygdebøker, slektstre etc. som man finner på nettet. 
 

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Metodikk er kanskje eit forsømt (fortrengt?) tema for mange.

Kva skal til for å rekne eit samband som "sikkert"?
Altså at "Kari", mor til X og gift med Y, er den same som "Kari", dotter til A og B ?

 

[Espen Watne Andresen]

Du nevner ikke noe om hva du bruker av kilder. Det skilles på primærkilder og sekundærkilder. Primærkilder er originale kirkebøker, folketellinger etc. Sekundærkilder er transkriberte originalkilder, bygdebøker, slektstre etc. som man finner på nettet. 
 

 

Kirkebøker, folketellinger og bygdebøker. 
Jeg tenker jo at kirkebøker er det sikre, men det er jo ikke nødvendigvis sikkert at jeg har funnet rette person. 
Hvis jeg i folketellingene ser at min tippoldefar, Mathias Andresen, er født 1835 i Stokke. Så finner jeg en Mathias Andresen i kirkeboken: 
https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620298 (Nr. 118)
Hvordan kan jeg være sikker på at dette er "min" Mathias? 



 

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det spørs kva meir du finn. Berre dette er for knapt; det kan vere eit tilfeldig samantreff.

Men Mathias vart vel gift? På hans tid står vel fullt namn på far ved vigsla, og dato for fødsel/dåp og konfirmasjon.
Det kan hende du finn Mathias m. ektefelle og barn saman med foreldra i FT1865 ?
Eigedomsoverføring?
Skifte etter forelder? Dødsfallsprotokoll?

Andre kjelder som knyter den vaksne Mathias til foreldra ...

[Vidar Moen]

Jeg pleier å registrere hele søskenflokken for alle ledd - bortsett fra de eldste jeg har stoppet opp ved i ei gren. Da får jeg en grei sammenheng hele veien der steder og personer går igjen og bekrefter hverandre. Kvalitet prioriteres foran kvantitet. Har bare ca 1500 personer samlet opp siden ca 1995.

Første prioritet er ministerialbøkene, men jeg gjør som regel også oppslag i klokkerbøkene. Fadderne legges inn i slektsprogrammet (som tekst under dåpsinformasjon) og disse er som regel å finne igjen i en søskenflokk som alt er registrert. Folketellinger gir også et godt utgangspunkt for å registrere søskenflokken, men det blir også mye alternativ søking og blaing for å fylle ut mistenkelige hull. Bygdebøker kan gi mye nyttig tilleggsinformasjon. Avisene på nb.no, gravminner og ecclesia har vært fantastisk hjelp for nyere informasjon. Alle kilder registreres i slektsprogrammet.

Jeg har brukt Legacy på Windows siden versjon 4 i 2003 og er nå på versjon 9, men har hatt andre slektsprogrammer tidligere fra ca 1995. I dag ville jeg kanskje ha gått for Gramps som jeg syntes var bra da jeg testet det for 15 år siden (antakelig bedre i dag).

Ettersom vi slektsgranskere risikerer å dø med slektsmaterialet vårt, kan det være greit å legge ut slekta på internett på et sted som prioriterer kilder. Jeg har valgt Wikitree (gratis og etterrettelig) og da er deling av slekta veldig enkel. Bare døde er lagt ut. Jeg har opplevd at ukjente slektninger der har tatt kontakt og at noen også har kommet med justeringer/tilleggsopplysninger til det jeg har lagt ut. Det er jo en kvalitetssikring også.


 
 

[Steinar Olsen]

Har nå holdt på ganske lenge med BK7 startet med BK3 eller 4 men en ting er greit å få med ved de forskjellige hendelser (som jeg dessverre ikke tok med) nemlig å registrere vitner til begivenheten. Gjerne og hvem som ga deg opplysninger og hvor og når. kilder etc Det letter jo arbeidet senere, og det sikrer jo og at du kan sjekke lettere. Kilder kan jo forsvinne, feiltolkes etc. 
Ser en på folketellingene så er det tydelig at den som ga opplysningene glemte at man snakker mye fortere en det skrives. Har fått opplysninger hos noen og ikke fått med alt og sendt dem kopi av det jeg fikk med meg og ikke fått et korrigert svar. Folk blir lett sur om de oppfatter ting som feil gjort med vilje. Problemet var at det var 2 menn som var fra nesten samme sted og selv presten hadde tatt feil. 
Vet helt sikkert at flere av de som har skrevet bygdebøker har opplev det. Det gjelder og skifter kirkebøker og andre kilder. Min far opplevde det når han skulle gifte seg, presten fant han ikke før etter en stund med et annet etternavn en det han brukte.

Ser en i Hadsel filen som ligger på nett er det minst 2 familier det faren til familien og står som sønn i sin egen familie. Lars Andreas Larsens familie er dobbelregistrert  med og uten datoer på folk i familien. Forfatteren kunne jo ha tatt en mobil og ringt hun som fremdeles lever av søskenflokken.
Hun var jo stadig vekk på Tv og i forskjellige biografier på nett.

Så det at det blir feil er noe en må regne med, man må bare la det stå til en får sjekket opp med slektninger og kjente av familien. på eldre kilder er det jo litt verre. man må bare legge inn beskjed om at det er usikkert på enkelte punkter.


 

[Ulf Ruud Simensen]

Hei, Espen.
Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har i flere år holdt på med slektsforskning og var helt sikker på at mitt familietre var perfekt. Alt var sjekket og dobbeltsjekket, men så får jeg plutselig en melding fra ei amerikansk dame, som mener jeg har en feil i mitt tre. Den som jeg hadde ført opp som en av mine tippoldefedre var feil – påsto hun. Han hadde ingen datter som het Sirie som jeg hadde skrevet, men ei Sigrid-født et annet år.

Selvsagt ble jeg irritert, satte meg boms ned – for dette ville jeg ikke finne meg i. Masse arbeid, men gi meg – ikke tale om.

Så etter et par kvelder, med masse oppslag og leiting i kirkebøkene, fant jeg min Sirie, hvis far var Christoffer Hansen, som viste seg å være bror til en Christian Hansen, så det var feiltyding av Christian/Christoffer, så dama hadde rett og jeg måtte krype til korset.

Nå fikk ikke dette store konsekvenser for etterkommerne for Sirie, men hun fikk nye foreldre og besteforeldre.

Jeg tror nok, Espen, at en med slektsforskning må ta en avgjørelse og stole på det en har gjort er rett – slik en gjør ellers i livet. Selvsagt er det leit om en oppdager slike feil, senere, men det oppstår jo ingen kriser – alt er historie.
Stol på det du har gjort – hva ellers kan du gjøre? Om du eller andre plutselig oppdager en feil, får det ingen andre konsekvenser enn at du får en del ekstra arbeid med å rette opp feilen.

Mange av oss i forumet her, har nok oppdaget, selv eller via andre, at feil er blitt gjort, uten at vi er dårligere slektsforskere av den grunn.

Lykke til videre med en fantastisk artig hobby.

Ulf S