Vet dere om dette var et krav i "gamle dager" (1700-1800 tallet)? I dag kan jo foreldrene velge fritt blant venner og naboer.
Fadderordning
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Fadderordning
Ved registrering av dåpsopplysninger ser jeg av fadderne at de fleste kan være i slekt med foreldrene.
Vet dere om dette var et krav i "gamle dager" (1700-1800 tallet)? I dag kan jo foreldrene velge fritt blant venner og naboer.
Vet dere om dette var et krav i "gamle dager" (1700-1800 tallet)? I dag kan jo foreldrene velge fritt blant venner og naboer.
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2958
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Fadderordning
Nei det var ikke noe krav. Og jeg tror heller ikke at det er noen grunn til å si at praksisen var annerledes på 1700-1800talet. I alle fall er det mine erfaringer. En blanding av naboer, slekt og gode venner.
Jeg har lagt merke til at noen ganger var noen av fadderne av "høyere rang" enn dåpsbarnet uten at jeg har gjort meg opp noen bastant mening om grunnen til det.
Jeg har lagt merke til at noen ganger var noen av fadderne av "høyere rang" enn dåpsbarnet uten at jeg har gjort meg opp noen bastant mening om grunnen til det.
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Fadderordning
Inntrykk kan vere usikre - og praksisen kan variere over landet.
Men mitt inntrykk (Sunnmøre, men også andre område) er at det først og fremst var grannar som var faddrar. Det er enkelt å forklare ved at barnet (ifl. lova) skulle døypast innan 8 dagar, og då var det først og fremst grannane som visste om at fødselen hadde vore.
Så kunne ein i tillegg ta med ein eller annan slektning som tilfeldigvis var i kyrkja denne dagen.
Så skal det vere sagt at grannar i mange tilfelle var i slekt....
Men mitt inntrykk (Sunnmøre, men også andre område) er at det først og fremst var grannar som var faddrar. Det er enkelt å forklare ved at barnet (ifl. lova) skulle døypast innan 8 dagar, og då var det først og fremst grannane som visste om at fødselen hadde vore.
Så kunne ein i tillegg ta med ein eller annan slektning som tilfeldigvis var i kyrkja denne dagen.
Så skal det vere sagt at grannar i mange tilfelle var i slekt....
Re: Fadderordning
Ivar skrev:Inntrykk kan vere usikre - og praksisen kan variere over landet.
Men mitt inntrykk (Sunnmøre, men også andre område) er at det først og fremst var grannar som var faddrar. Det er enkelt å forklare ved at barnet (ifl. lova) skulle døypast innan 8 dagar, og då var det først og fremst grannane som visste om at fødselen hadde vore.
Så kunne ein i tillegg ta med ein eller annan slektning som tilfeldigvis var i kyrkja denne dagen.
Så skal det vere sagt at grannar i mange tilfelle var i slekt....
Takk for svar.
Vet du forresten hva straffa var om barnet ikke ble døpt innen 8 dager?
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Fadderordning
Den viktigaste funksjonen var å vere vitne.
Kyrkjeritualet har eg ikkje for hand her - det kan hende det står noko meir der.
Kristian Vs Norske lov (2-5-6):
"Hvo som lader sine Børn ligge udøbte uden Kirken over otte Dage, efter at de ere føde, paa de Stæder det skee kand, skal have forbrut tyve Lod Sølv til næste Hospital, som af Kongens Befalingsmand, eller Stædets Øvrighed skal indkrævis, som de agte at forsvare."
1 lodd var 14,7 gram, så 20 lodd vert ein del.
Kyrkjeritualet har eg ikkje for hand her - det kan hende det står noko meir der.
Kristian Vs Norske lov (2-5-6):
"Hvo som lader sine Børn ligge udøbte uden Kirken over otte Dage, efter at de ere føde, paa de Stæder det skee kand, skal have forbrut tyve Lod Sølv til næste Hospital, som af Kongens Befalingsmand, eller Stædets Øvrighed skal indkrævis, som de agte at forsvare."
1 lodd var 14,7 gram, så 20 lodd vert ein del.
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Fadderordning
retting... - eg har faktisk alterboka 1688 på disken her.
Etter dåpshandlinga skal presten seie til faddrane:
"I gode Christne som, nu have været Faddere til
dette Barn, i skulle være Vidne, at det er døbt i
den Hellig Trefoldigheds Navn; Og i skulle ogsaa
vide hvad i ere samme barn pligtige, om det saa
skeer, at Forældrene døe, førend det kommer til
Skiels Alder, at i da oplære det udi Børne Lær-
dommen, om i ere der tilstæde, at det maa, naar det
opvoxer, blive ved Christum, ligesom det nu ved
Daaben er indpodet udi hannem."
Ifl. Wikipedia kom neste alterbok i 1889.
Etter dåpshandlinga skal presten seie til faddrane:
"I gode Christne som, nu have været Faddere til
dette Barn, i skulle være Vidne, at det er døbt i
den Hellig Trefoldigheds Navn; Og i skulle ogsaa
vide hvad i ere samme barn pligtige, om det saa
skeer, at Forældrene døe, førend det kommer til
Skiels Alder, at i da oplære det udi Børne Lær-
dommen, om i ere der tilstæde, at det maa, naar det
opvoxer, blive ved Christum, ligesom det nu ved
Daaben er indpodet udi hannem."
Ifl. Wikipedia kom neste alterbok i 1889.
Re: Fadderordning
Tusen takk for informasjonen, Ivar!