I kirkeboka finnes følgende innføring:
Octbr (oktober 1771) Niels Strømmens Kone - 55 Aar
Lenke:
https://media.digitalarkivet.no/view/16418/186
Hun er altså ikke navngitt, så helt sikker kan man vel ikke være her. Men aldersmessig passer jo dette godt med hun du har anført i spørsmålet ditt.
Så finnes det et interessant manntall (egentlig en folketelling, siden "alle" er med) for Inderøy, fra 1779.
Under gården Næss (gårdsnummer 882) er husmannen Niels Jonssen (64) anført, men han er gidt med Chatarina (36). "Deres" barn er anført som Lorentz Nielssen (24) og Magret (20). men her er det selvsagt ikke deres barn, men hans barn fra tidligere ekteskap dette gjelder.
Dette manntallet er ikke lenger tilgjengelig hos Digitalarkivet, så jeg kan ikke lenke til det.
Men i spørsmålet ditt er det noe jeg ikke skjønner - du skriver at i manntallet fra 1755 står Niels Johnsen (31) og Anna Hansdatter (43) anført. Under hvilken gård står disse? I mitt manntall har jeg funnet Niels og Anna som passer med alderen, men uten patronym (farsnavn).
Den Niels Johnsen som var husmann en rekke år under Næss, ble gift i 1747 med Marit Larsdatter, disse to fikk en rekke barn i årene etterpå:
Lars, f. 1748
Lars, f. 1750¨
Jon, f. 1753
Ole, f. 1755
Lorentz, f. 1757
Margrethe, f. 1761
Jon, f. 1765
At denne Niels kunne ha vært gift med en Anna Hansdatter, mener jeg er en misforståelse.
Marit Larsdatters skiftesamling ble holdt 19. feb. 1772, her var enkemannen Niels Jonsen, samt deres barn Lorentz Nielsen og Margretha Nielsdatter (øvrige barn var tydeligvis døde) tilstede. Siden det var sjeldent med skiftesamlinger etter husmannsfolket, kan det være interessant å vite at hos denne husmannsfamilien ble det blant annet registrert en brendeviins pande med hatt og piibe (6 riksdaler), en kobbergryte (3 riksdaler 1 ort), 1 bakejern (3 ort 16 skilling), 1 kakkelovn (4 riksdaler 2 ort), ialt 9 sildgarn, 1 torskegarn, 2 flyndregarn (Borgenfjorden skal ha en meget rik stamme av flyndrer, vist i kommunevåpenet til Inderøy), Brochmands Huuspostil (2 riksdaler), ei ku (5 riksdaler). Husene ble verdsatt til 30 riksdaler, så ialt hadde boet en verdi på drøyt 111 riksdaler - mye den gangen. Gjelda var ikke stor, bare 13 riksdaler, så enkemannen arvet halvparten, sønnen Lorentz 2/3 av det resterende, og datteren halve av dette igjen (datidas arvelov tilsa at et sønn skulle arve det dobbelte av en datter).
Dette skiftet finnes her:
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24777 ... ull&mode=0