Korrektur av kirkebok - ibid og dtr?

[3350]

Skal prestenes bruk av gjentakelsesordet ibid. (ibidem) registreres som det er ført inn i KB, eller skal det 'oversettes' med navnet som gjentas - ofte faddernes hjemsted?

Forkortelsen -dtr., hvilke regler bør følges, skal forkortelsen registreres som den er ført inn i KB av presten (Andreasdtr.), eller skal den 'oversettes' til -datter?

[Laila Normann Christiansen]

Hei Sven Henrik!

Dette finner du vel i Standard 4g (som vi foreløpig følger)

Det å bruke ibid er jo ulurt - da går det ikke an å søke. Så ja, her skal man skrive det som er "gjentatt" - det samme gjelder "ditto".

Datter skal - i følge den standarden vi har fulgt - forkortes d.
altså d(punktum).

Nå er det vel i gang noe nytt når det gjelder standarder..... men den blir vel "aldri" ferdig

[Laila Normann Christiansen]

og - nå har vi fått ny informasjon - det skal ikke avkortes d./s. men skrives fullt ut!
Laila

[gj00026]

Dette finner du vel i Standard 4g (som vi foreløpig følger)

Det å bruke ibid er jo ulurt - da går det ikke an å søke. Så ja, her skal man skrive det som er "gjentatt" - det samme gjelder "ditto".

Personlig synes jeg standarder gjør urett mot kilden. Kilderegistratoren gjør fortolkninger, uten at brukeren vet hva som egentlig sto i kilden. Men så skal jo alt være søkbart også da.... At Digitalarkivet standardiserer kolonneoverskriftene i databasene, er et annet utslag av dette.

Mange fortolkninger er ukontroversielle, det er greit. Et godt alternativ, i de fleste tilfeller, er å føye til ei stjerne (*) for å vise at kilden er endret.

Med dette har jeg flagget mitt syn. Om andre som arbeider med primærkilderegistrering arbeider etter andre prinsipper, er det helt i orden for meg.

[Arild Jarle Kompelien]

Personlig synes jeg standarder gjør urett mot kilden. Kilderegistratoren gjør fortolkninger, uten at brukeren vet hva som egentlig sto i kilden.

Du har rett, men skal man være så streng som du ser ut til å legge opp til, kan man like godt holde opp å skrive av kilder. Hvert eneste ord man leser er jo ei tolking av kilda. Vil man ikke være litt pragmatisk er det bare originalen som duger.

[gj00026]

Personlig synes jeg standarder gjør urett mot kilden. Kilderegistratoren gjør fortolkninger, uten at brukeren vet hva som egentlig sto i kilden.

Du har rett, men skal man være så streng som du ser ut til å legge opp til, kan man like godt holde opp å skrive av kilder. Hvert eneste ord man leser er jo ei tolking av kilda. Vil man ikke være litt pragmatisk er det bare originalen som duger.

Jo, jeg innser nok at en må innta en litt pragmatisk holdning. Men med utsikter til digitaliserte kirkebøker på nett, kan vi tenke oss en database tilrettelagt for søk, og med lenke til kirkeboka, der hver enkelt kan vurdere kilden.

[3350]

Jeg har tenkt over spørsmålet mitt. Det er vel ikke riktig at en registrator skal "skrive om" innholdet i en kirkebok bare fordi man skal tilfredsstille en eller annen påfunnet norm som forandres etter hvert, eller fordi det skal tilpasses et eller annet søkbart formål. Det som da blir registrert blir jo ikke riktig og troverdig. Er det ikke mere riktig å registrere det som står i kirkebøkene ordrett og la den som skal bruke opplysningene tolke det skrevne?

[dn18553]

Det er sant at man skal være kildetro, men noe av vitsen med å digitalisere kilder i databaser, er nettopp at det skal være søkbart. Skal man finne alle hendelsene i databasen hvor Ole Olsen Berg opptrer, blir det f. eks. adskillig vanskeligere å finne alle stedene Ole Olsen Berg er oppført som fadder, dersom han i flerparten av tilfellene kalles Ole Olsen ibid i kildene. Derfor mener jeg at slike endringer må være lov når man registrerer for databaseformål. Tenk på alt det som står i en kirkebok fra 1700-tallet som ikke er med i avskriften. "Løverdagen før Mid=faste Søndag cathechiseret og comm. 97 i Dalberg annex", osv., osv. Med andre ord - en kirkebokdatabase blir aldri en fullstendig avskrift av en kirkebok. Det blir nesten galt å kalle det en avskrift - uttrekk eller utdrag passer kanskje bedre?

Dersom man ikke skal ta hensyn til søkning i databaser når man registrerer, er det jo i og for seg ikke noe vits i å registrere kirkebøker for databaseformål, men i stedet lage en fritekstavskrift i en tekstbehandler.

[Arild Jarle Kompelien]

Det er vel ikke riktig at en registrator skal "skrive om" innholdet i en kirkebok bare fordi man skal tilfredsstille en eller annen påfunnet norm som forandres etter hvert, eller fordi det skal tilpasses et eller annet søkbart formål. Det som da blir registrert blir jo ikke riktig og troverdig. Er det ikke mere riktig å registrere det som står i kirkebøkene ordrett og la den som skal bruke opplysningene tolke det skrevne?

Tar sjansen på å gjenta meg selv fra et tidligere innlegg.

Det du gir uttrykk for er det jeg vil kalle et puristisk syn på avskrifter. Ikke noe galt med det. Men hvilken konskvens følger av et slikt syn? Hvis jeg hadde samme syn, ville konsekvensen for meg være at jeg ikke ville forsøke meg på avskrifter, ganske enkelt fordi hvert ord jeg leser og skriver av vil være ei tolkning, mi tolkning. Derfor ville jeg nok latt originalen være i fred.

Selv om du kanskje ikke liker det, bør det være et formål eller poeng med avskrivinga. Ellers var det ingen vits i å gjøre det. Og et av formålene er uten tvil å gjøre dataene søkbare.

[3193]

Når det gjelder forkortelsene s. og d. som endelser på farsnavn, er vi nå inne i et skifte. Det står ikke noe i Standard 4G om at disse standardiserte endelsene skal brukes, men praksisen er "arvet" fra Histform-standarden for folketellinger i påvente av at en Histform-standard også for kirkebøker skulle bli utarbeidet og innført. Den er imidlertid lagt på is, og den nye standarden Kyrre for kirkebøker, som vil komme i løpet av våren, foreskriver at farsnavn skal registreres kildetro, altså med den endelsen eller forkortelsen som står i kilden. Alle registratorer kan med fordel gå over til kildetro registrering av farsnavn allerede nå, men ikke bland praksis innenfor samme fil. Har du startet med s./d., så fullfør denne listen/filen med det.

Når det gjelder "ibid." og "ditto", sier både Standard 4G og Kyrre at disse betegnelsene skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering.

Generelt gjelder kildetrohetsprinsippet som kilderegistreringens ledestjerne, men det har i alle år vært akseptert at enkelte dataverdier (datoer m.m.) kan standardiseres noe i FORM for å oppnå bedre databehandling (søking, sortering, lenking osv.), men ikke i INNHOLD. Fornavn må f.eks. aldri standardiseres.

Mvh Lars Nygaard,
leder for DIS-Norges aktivitetsutvalg for kilderegistrering