Lensmann Jens Nilsen på Hemnskjela (ca. 1608 - 1678)

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Lensmann Jens Nilsen på Hemnskjela (ca. 1608 - 1678) har blitt koblet til slekten Graa(e). I denne debatten fra 2009 blir en forbindelse til nevnte slekt grundig tilbakevist av Michael Moum.

Jeg har fulgt brukerne og lensmennene på Hemnskjela i årene 1610 til 1678. Det er kildene for årene 1610 til 1645 som har bidratt med nye opplysninger og det er også der jeg har hatt størst fokus. Jeg har så langt ikke funnet Jens Nilsen nevnt med slektsnavnet Graa - i så måte støtter mine funn det som kom frem i debatten i 2009. Jens Nilsen var leilending på Hemnskjela i flere år før han kjøpte gården i 1663.

Nils er nevnt som leilending på Hemnskjela i årene 1610 til 1629. I jordeboka for 1619-1620 finner vi Nils omtalt som lensmann.
Jordeboka 1619-1620

Nils virket trolig som lensmann helt til han døde i 1629. I jordeboka kan vi se at han som lensmann var fritatt for skatt.
Jordeboka 1628-1629

Kildene er ikke entydige. Nils skatter sammen med ”Enken” i 1629-1630, men i feskatten for året 1628-1629 skatter ”Enken” alene. Jeg har likevel konkludert med at han trolig døde sent på året i 1629.
I årene fra 1628/29 og frem til 1640 finner vi enken etter Nils, Else, som leilending på Hemnskjela. Hun er vekselvis omtalt som Else Hemnskjel og Enken Hemnskjel i jordebøkene og skattelistene. Else betaler 1 daler i tredjeårstake i 1633-1634 - noe som kan tyde på at hun tok over Hemnskjela i 1630. Fogderegnskap 1633-1634

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
I 1639-1640 får Jens Nilsen bygsel på 2 spann i Hemnskjela etter sin mor.
Fogderegnskap 1639-1640

Dette dokumentet viser at Jens Nilsen har blitt lensmann i Hemne før 1644.
Vedlegg til kontribusjonskatten 1644

I koppskatten av 1645 er Jens Nilsen naturlig nok omtalt som lensmann. Kona het Kirsten, ingen barn er nevnt. Hans mor bor sammen med Jens og Kirsten. De har fire drenger og tre tjenestejenter.
Koppskatten av 1645

En tingbokinnførsel fra 1716 viser at Jens Nilsen ble sjøleier på Hemnskjela i 1663, skjøtet er datert 13. mars 1663.
Tingbok 1A 03

I 1664 er Jens Nilsen ført med en alder på 56 år, Han har to sønner, Christen 21 år og Nils 14 år.
Manntallet av 1664

I den nevnte tingbokinnførselen fra 1716 kommer det også frem at det ble holdt skifte etter Jens Nilsen den 4.- 5. juli 1678.

Konklusjon.
Jens Nilsen var trolig født på Hemnskjela, sønn av lensmann Nils Hemnskjel ( -1629) og kona Else. Else døde etter 1647. Andre barn av Nils og Else er ikke påvist.

En Jørgen med adresse Hemnskjel er nevnt i 1635-1636, men han kan så langt ikke kobles til familien.

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Det ble holdt skifte etter Christopher Jensen på Kløven, Hitra i 1700. Han etterlot seg enken Maren Hansdatter. Hun er nevnt som Maren Kold i skoskatten av 1711. De to var barnløse slik at arven gikk til hans søsken samt evt. nevøer og nieser. Skiftet viser at Jens og Kirsten hadde 11 barn som levde opp! Skifte

Christen Jensen Hemnskjel
Jørgen Jensen Magerøy
Ole Jensen Mausund
Jens Jensen Balsnes
Hans Jensen Oldervik
Sl. Nils Jensen Kvalværets barn
Else Jensdatter Aae
Marit Jensdatter, (gift med) Jacob Larsen Hellesvik
Lisbet Jensdatter, (gift med) Steen Olsen Hanekamviken
Maren Jensdatter, (gift med) Elias Eriksen Povelsdalsvik

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Jens Jensen på Balsnes var 44 år i 1701. Han hadde to sønner; Jens 8 år og Claus 3 år. Manntallet av 1701

26. april 1692 fikk Jens Jensen og Marit Clausdatter fra Hemne kongens tillatelse til å inngå ekteskap, de var beslektet i tredje ledd.
Norske kongebrev : 1690-1694. 5 : Kongebrev under Christian V 1690-1694 Lenke

Jeg antar at Marit er av slekten Parelius, datter av lensmann Claus Jørgensen Parelius og kona Marit Gabrielsdatter. Marits søster, Ingeborg, ble gift med Jørgen Jensen på Magerøya i hans andre ekteskap.

[dn07176]

'Jeg antar at Marit er av slekten Parelius, datter av lensmann Claus Jørgensen Parelius og kona Marit Gabrielsdatter. Marits søster, Ingeborg, ble gift med Jørgen Jensen på Magerøya i hans andre ekteskap.

Eg har registrert fem born av Claus Jørgensen Parelius og Marit Gabrielsdotter, men ikkje nokon Marit mellom dei...

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Du kan muligens ha rett i at Marit ikke er av slekten Parelius. Jeg har ikke registrert så mange Clausdøtre eller Claussønner i Hemne omkring 1700, - men det kan ha vært en forhastet antagelse som det ikke er hold i. Opplysningen om at Jens og Marit var beslektet i tredje ledd er imidlertid svært interessant. Kanskje du kan liste opp de fem barna du har registrert.

[dn07176]

Eg kan ikkje påberope meg å ha full kontroll på desse folka, men dei eg har er:
Christopher Clausson,
Gabriel Clausson,
Jørgen Clausson d.1733 gm. Ellen Gjerlofsdotter Nettelhorst,
Karen Clausdotter gm. Ludvig Halvorsson Årføret,
Ingeborg Clausdotter gm. Jørgen Jensson Hemskjel.

Som kjelder her har eg Nils Parelius sin arikkel om Magerøy ("En slektskrets omkring gjestgiver- og handelsstedet Magerøy i Hemne. Parelius-Hals-Strøm.") frå NST XVII samt svar på spørsmål 331 i NST XII gitt av same mann.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk skal du ha.
Jeg bør nok få tak i Nils Parelius' artikkel om Magerøya.

Det ble holdt skifte etter Jens Jensen på Balsnes den 22. mai 1727. Han etterlot seg enken Marit Clausdatter og fem barn; Jens, Claus, Christopher, Margrete og Marit. Lenke Jørgen Clausen (Parelius) hadde en fordring i boet.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Den 1. april 1751 ble det holdt skifte etter Claus Jensen og Ellen Olsdatter på Olsvik. De etterlot seg 5 barn.
Jens 12 år
Ole 10 år
Christopher 7 år
Christen ¾ år
Elisabeth 5 år

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 09 , 1751-1763, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Merknader: Fol. 1-466. Gammelt register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24683/111/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620307.jpg

I tillegg viser kirkeboka for Hitra at de døpte ei datter Mille i 1737.
Claus Olsvik er ført som 51 år gammel i 1749. Jeg minner om at Claus Jensen på Balsnes var f. ca. 1698, 3 år ved tellingen i 1701.

Jeg har konsentrert meg om sølvtøyet i boet etter Claus og Ellen.

Et sølvbeger merket C.J.S.M.G.D
En sølvskje merket C.J.S.M.G.D 1684

Ekteparet som først eide dette sølvtøyet var Claus Jørgensen (Parelius) og Marit Gabrielsdatter Nes. Det var neppe tilfeldig at dette sølvtøyet var i boet etter Claus Jensen og Ellen Olsdatter i 1751.

Jeg mener nå å ha sannsynliggjort at Jens Jensen Balsnes’ kone Marit Clausdatter var av slekten Parelius.

[dn21758]

En liten digresjon som ikke har med denne slekten å gjøre. Vet man hvor denne Maren Hansdatter Kold, som var enke etter Christopher Jenssen Kløven, kommer fra? Ved leting etter noe annet fant jeg at i 1699 måtte ei Johanna Hansdatter Kold betale leiermålsbot i Vanylven på Sunnmøre med en person fra Trondheim, Rasmus Povelsen. Han hadde besovet henne på Romsdals marked:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/47655/225/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 150225.jpg

Høyre side, langt nede. Jeg lurer bare på om disse to kan være i slekt med hverandre.

Ellers synes jeg denne debatten er svært interessant, Aud! Takk for all informasjon du har funnet her!

Mvh. Kjell

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Dessverre, jeg vet ikke noe om Marens Hansdatter Kolds opphav, - men jeg må innrømme at jeg så langt ikke brukt tid på henne. Vi ser at noen av disse lensmannsbarna fra Hemnskjela fant sine ektemaker i det øvre sjikt av befolkninga. Det er vel egentlig et arbeide som jeg ser at jeg bør ta tak i.

Jeg tar med et lite utdrag av Frøyaboka på Historier.no som kan tyde på at forfatteren hadde kjennskap til flere av slekten Kold på Frøya.

Omtrent på samme tid ble Inderkløven handelssted. Det var setet for Koldslekta. I 1701 førtes enka, madam Maren Hansdatter Kold, som eier og innehaver. Hun maktet ikke på sine gamle dager å gjøre noe ut av forretningen og manntallsføreren skriver at hun ernærer seg «ved ringe borgerlig næring til følge ringe tilstand».
http://www.historier.no/index.php?optio ... 3&Itemid=1

[dn07176]

Jeg mener nå å ha sannsynliggjort at Jens Jensen Balsnes’ kone Marit Clausdatter var av slekten Parelius.

Ja, eg er einig i at det er den mest openbare forklaringa. Godt jobba!

[Knut Ragnar Ansnes]

Mange på bl.a. Hitra slekter fra Jens og Kirsten og deres barn som vokste opp på Hemnskjela.
Så stor takk til Aud og de andre som har bidradd.

Noen småplukk fra gamle bygdebøker som bør sjekkes, og som sikkert alt er kjent av mange:

Hans Jensen Oldervik omkom på sjøen i 1702, og med det var det ute med det gamle handelsstedet i Oldervika (Ved Fillfjorden) Ifølge Hitraboka I, men også nevnt i Hitraboka II, side 106. Det var skifte etter ham.

Jens Jensen Balsnes er omtalt i Hitraboka III, sidene 393/394. Hans sønn Jens på side 394. Sønnnen Klaus og datteren Margrete på side 382.

Vedrørende Hanekamvik, en rotete fremstilling i den gamle Hitraboka II: Ole Jensen skal ha bodd der, gift med enka etter Erik Eriksen, Marit Bentsdatter fra Jøstenøya. Det nevnes at Ole var bror til Christen Jensen Hevnskjæl som døde i 1716. Ole Jensen har visstnok også bodd på Uttian, Frøya, og døde der i 1703 (?) To barn etter ham: Anders og Anne Kristine.

Lisbet Jensdatter og Steen Olsen kom antagelig til Hanekamvika en gang før 1700. (Det var skifte etter Nils Eriksen i 1685, og sønnen hans, Erik Eriksen, døde antagelig før faren - det var vel som etterfølgere etter Erik Eriksen at enka hans, og hennes nye mann Ole Jensen bodde der - før Ole Jensens søster Lisbet og mannen Steen kom til gården og tok over.)

Erik Nilsen bodde antagelig på nabogården til Hanekamvik, kalt Poveldalsvik. Han hadde flere barn, blant dem Elias Eriksen Poveldalsvik, som Aud nå har påvist var gift med Maren Jensdatter.

Nevner at Oldervika ligger rett imot Hanekamvika/Poveldalsvika, på den andre siden av Fillfjorden. Begge de sistnevnte navnene er så å si ukjente på Hitra i dag. Om jeg husker rett, så har Hitraboka III, Sandstadboka, identifisert Poveldalsvika som den gården som senere er kjent som Skreddervika. Hanekamvika er enklere, da bergkammen Hanekammen ruver over gårdene som i dag er kjent som Henningsvika og Storvika.

Beklager at dette ble uoversiktlig, med opplysninger som ikke er sjekket og registrert. Vil legge slekta inn på hitterslekt.no, så forhåpentligvis vil det bli mer struktur over det.

[Aud Mari Kalland Sterten]

En takk til Håvard og Knud Ragnar for hyggelige tilbakemeldinger.

Vi kan vel starte med Hans Jensen (33 år) som drev handelsvirksomhet i Oldervika. Manntallet av 1701
Hans hadde ingen sønner ved tellingen.

Det ble holdt skifte etter Hans Jensen på Oldervik den 8. mai 1702 Enken Beret Svendsdatter var fruktsommelig våren 1702.
På enkens vegne møtte moren Kirsten Pedersdatter, Svend Eriksen skredder av Trondheim.
Den avdødes svoger Jacob Larsen (Hellesvik) møtte også.

To år senere ble det holdt skifte etter Berets mor i Trondheim. Skiftet bekrefter at Beret/Birgitte var skredderdatter fra Trondheim og videre får vi vite at hun nå var forlovet med Oluf Ramberg. Her et utdrag av skiftet ved Kjeld Bugge, NST 23, side 233.

5/2 1704, † Kirsten Pedersd. E. Svend Erichsen skredder. B.:
herr Mogens Svendsen sogneprest Sneberg i Jylland, Belle Esten
Pellers, Johanna Erich Christensen smeds, Anna Niels Koch's
ved mester Daniel Rode og Bergithe sal. Hans Jensen Oldervigs
ved sin festemann Oluf Ramberg. Bygård 200.884 - 100.

Skifte etter Kirsten Pedersdatter i 1704

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg fortsetter med Nils Jensen som bosatte seg på Kvalvær, han er ført som 14 år gammel ved tellingen i 1664.

Det ble holdt skifte etter Nils Jensen på Kvalvær den 13. august 1700. Han etterlot seg enken Maren Andorsdatter og barna
Jens Nilsen, 23 år i 1701
Kirsten Nilsdatter
Johanna Nilsdatter
Maren Nilsdatter
Margaretha Nilsdatter
Luci Nilsdatter

Maren Andorsdatter var datter av Andor Andersen og Ane Olsdatter som drev handel på strandstedet Svellingen. I skiftet etter Ane Olsdatter på Svellingen som ble åpnet 16. mai 1681 er Nils Jensen Kvalværet nevnt som gift med en av døtrene.

Ane Olsdatter etterlot seg barna
Anders Andorsen
Karen Andorsdatter, g. m. Jon Olsen Dragsnes
Maren Andorsdatter, g. m. Nils Jensen Kvalværet

Karen hadde tidligere vært gift med en bror av Hans Bernhoft.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Ole Jensen er registrert på Uttian i 1701, han er ført som 51 år gammel.

Det ble holdt skifte etter Ole Jensen på Uttian den 6 august 1703.
Han etterlot seg enken Margrethe Jacobsdatter Brinch og barna
Anders Olsen
Ane Kirstina Olsdatter

Farbroren Christen Hemnskjel møtte på vegne av barna. Ole må ha bodd på Mausund før han kom til Uttian.

Skiftet etter Anders og Anders Jacobssønner Brinch ble avsluttet 7. august 1703. I skifteregisteret er den ene ført som Auden Jacobsen Brinch.

De to var barnløse og de som tok arv etter brødrene var
moren Margrethe (Andersdatter) Riiber, g.m. Thomas Retlefsen
broren Peder Jacobsen Brinch
søsteren Margrethe Brinch, enke etter Ole Jensen
søsteren Maren Jacobsdatter Brinch
halvsøsteren Maren Thomasdatter
halvsøsteren Inger Thomasdatter
halvsøsteren Ane Thomasdatter

Vi ser at mor Margrethe var datter av Anders N. Riiber, men hvem var hun gift med i sitt første ekteskap? Det hadde vært interessant å vite litt mer om far til Margrethe Brinch.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Det ble holdt skifte etter Christopher Jensen på Kløven, Hitra i 1700. Han etterlot seg enken Maren Hansdatter. Hun er nevnt som Maren Kold i skoskatten av 1711. De to var barnløse slik at arven gikk til hans søsken samt evt. nevøer og nieser. Skiftet viser at Jens og Kirsten hadde 11 barn som levde opp! Skifte

Skiftet etter Christopher Jensen på Kløven inneholder opplysninger som vi bør se litt nærmere på. Skiftet ble åpnet 17. januar 1700.
Christopher Jensen og Maren Hansdatter Kold hadde ingen barn sammen. Maren hadde imidlertid vært gift før og barna er omtalt på side 103.
Jacob Larsen
Benjamin Larsen
Karen Larsdatter
Maren Larsdatter

Det ble holdt skifte etter Lars Gram som drev handel på Sula den 20. september 1688.
Han etterlot seg enken Maren Hansdatter og barna Jacob, Benjamin, Karen og Maren. Alle barna var umyndige.
Nils Jensen Kvalværet er nevnt i skiftet, men jeg er usikker på hvilken rolle han hadde.

Maren Hansdatter Kolds opphav er fremdeles ukjent for meg. Det samme gjelder Lars Grams opphav.

[dn07176]

Maren Andorsdatter var datter av Andor Andersen og Ane Olsdatter som drev handel på strandstedet Svellingen. I skiftet etter Ane Olsdatter på Svellingen som ble åpnet 16. mai 1681 er Nils Jensen Kvalværet nevnt som gift med en av døtrene.

Ane Olsdatter etterlot seg barna
Anders Andorsen
Karen Andorsdatter, g. m. Jon Olsen Dragsnes
Maren Andorsdatter, g. m. Nils Jensen Kvalværet

Karen hadde tidligere vært gift med en bror av Hans Bernhoft.

Her er det vel da mulig å korrigere i/supplere frå Dahl sin "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700". På side 186 er oppgitt borna til Hr. Hans Hansson Bernhoft, m.a. Christian, som er sagt å vere gift med Karen Andersdtr fra Svellingen og at dei hadde sonen Andor Christensen Bernhoft.

Dette skal vel da vere Karen Andorsdotter som nemnt i skiftet over, samt at vi da òg har namnet på Hans Bernhoft til bror. (Fugelsøy skriv at denne broren var Mikkel Bernhoft, men bytter òg om Karen og Maren i ekteskapa med Jon Olsson Dragsnes og Nils Jensson Kvalværet)

Andor Christensson, 27 år, er nemnt som steson av Jon Olufsson på Draxnes i 1701

[dn07176]

Det ble holdt skifte etter Lars Gram som drev handel på Sula den 20. september 1688.
Han etterlot seg enken Maren Hansdatter og barna Jacob, Benjamin, Karen og Maren. Alle barna var umyndige.

Sønane Jacob og Benjamin er i 1701 hhv. 17 og 14 år, http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38459/23/

For øvrig på same side, rett over, er Svellingen i 1701 med brukar Anders Andorsson, 58 år. Under Sønner:

- Søvren Nielss. Krumpen, 26 år
- Andor An[derss.]?, 25 år
- Jacob Nielss., 24 år
- Niels Anderss., 13 år
- Anders Anderss., 11 år

Kven er Søren og Jacob Nilssoner oppe i dette? Ein tanke kan vere at Andor er son i fyrste ekteskap, og at Anders Andorsson er gift på nytt med enkja etter ein Nils som så er mor til dei to yngste. Fyrste delen av dette får vi bekrefta frå skifte 13. mars 1681:

Det vart halde skifte etter Margrethe Erichsd., gift med Anders Andorsson Rottingen, den 13. mars 1681. Ho etterlet seg enkjemannen og tre umyndige born:
Ane Andersd., 10 år
Martha Andersd., 7 år
Andor Anders., 5 år.

Eg har ikkje funne noko skifte etter ein Nils som kan passe...

[Aud Mari Kalland Sterten]

Håvard, tusen takk for dine to innlegg med ny og viktig informasjon om disse slektene.

Christen Jenssøn på Hemnskjela var 58 år ved tellingen i 1701.

Det ble holdt skifte etter Christen samme sted den 26. august 1716. Arvingene var enken Anna Sophia Wibe og hans søsken samt nevøer og nieser,

broren Jørgen Jensen Magerøy
den avdøde broren Nils Jensen hadde barna: Jens Nilsen Kvalværet, Kirsten, Maren, Johanna og Margrethe Nilsdøtre
den avdøde broren Ole Jensens sønn: Anders Olsen
broren Jens Jensen Balsnes
den avdøde broren Hans Jensens sønn: Hans Hansen
søsteren Else Jensdatter
den avdøde søsteren Marit Jensdatters barn: Lars Jacobsen, Marit, Kirsten, Else og Johanna Larsdøtre
søsteren Lisbet Jensdatter Hanekamvik
søsteren Maren Jensdatter Skreddervik

Noe av det merkede sølvtøyet bør nevnes.
En sølvskje m. Christopher Danielsen 1672
En sølvskje m. E.J.D 1673
En sølvskje m. J.N.S. K.C.D Det er trolig hans foreldre Jens Nilss. og Kirsten Christophersdtr. el. Christensdtr.
En sølvskje m. Otte von Osten og en annen merket. J.V.

Den 6. februar 1693 ble det holdt skifte etter kaptein og kommandant Christian Vibe på Skånes. Han etterlot seg enken Alhed Vibe og de umyndige barna
Peder Vibe
Johan Vibe
Sophia Amalia Vibe
Anthonete Vibe
Anna Sophia Vibe

En generalmajor er omtalt som barnas farbror og er vel identisk med Johan Vibe (1637-1710).

Den 8. desember 1717 ble visitør Hans Bejer og enken (på Hemnskjel) Anna Sophia Vibe viet i Hemne kirke. Lenke
De døper sønnene Johan Christian i 1718 og Hans i 1721.

I 1724 bor Hans Bejer/Beyer på Hemnskjela og innehar fremdeles tittelen visitør.

Melbye, Osvald: Tollere gjennom 300 år 1563-1886

Beyer, Hans. Løytnant. Var fungerende toller i Trondhjem 1698. Tollbetjent i Trondhjems led 17. nov. 1710, bekreftet 16. mai 1731. Død før 15. juni 1744.

Det må ha vært en stor aldersforskjell mellom Anna Sophia og henne første ektemann og jeg har vært usikker på om hun kan være identisk med Christian Vibes datter som er nevnt i skiftet i 1693. Barna hun fikk med Hans Beyer taler imidlertid for at hun var mye yngre enn sin første ektemann.

[dn07176]

Eg vil tru at sonen Johan Vibe nemnt i skiftet på Skånes er han som er f. i Trondheim 1688 og som er omtala i Ovenstad, b. II s. 563.

Systera Sophie Amalie skal iflg. Lassen vere den "Jomfru Wibe" som i 1693 vart gift i Meldal med Lieutnant Søren Steen. Ho må i så fall ha vore ein god del eldre enn broren over.

Ang. Otte von Osten nemnt på sølv i skiftet på Hemnskjel: Otto Friderich von der Osten, kommandant i Trondheim var gift med Margrethe Vibe, Anna Sophie sitt syskenbarn. Det kan ikkje vere arv, da dei hadde born. Kan det ha vore ei gave til bryllupet?

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jørgen Jenssøn drev gjestgiveri på Magerøya og er oppgitt å være 52 år gammel i 1701.

I boka Magerøya: Øya og folket gjennom tidene av Erling Hellandsjø får vi vite at Jørgen hadde fått bevilling den 7. juni 1684.

Det ble åpnet skifte etter Mille Buttelsdatter (ev. Bottolvsdatter) på Magerøya den 16. oktober 1698. Mille etterlot seg enkemannen Jørgen Jensen og to sønner fra et tidligere ekteskap
Lars Larsen, som var bortreist
Iver Larsen Jamtøy

Iver Larsen bodde på Jamtøya i 1701, alderen er oppgitt å være 40 år.

I boet er det nevnt en del sølvtøy.

Tre sølvskjeer m. J.J.S. M.C.D. Trolig Jens Jensen og Marit Clausdatter.
To sølvskjeer m. J.J.S. M.B.D. Ekteparets egne initialer.
To små sølvskjeer m. S.I.S. og E.P.D.
Sølvskje m. S.M.S. M.B.D. Kan dette være Steen Michelsen og Maren Baltzersdatter (Karre)?
Sølvskje m. O.I.S.

Ved utlodningen nevnes også, -

Tre sølvskjeer m. J.N.S. K.C.O. (D?) Jørgens foreldre Jens Nilsen og Kirsten Christophersdtr. el. Christensdtr.

Vi vet vel ikke nøyaktig når Jørgen Jensen og Ingeborg Clausdatter Parelius ble gift, men det er rimelig å anta at de også måtte søke kongen om tillatelse til å inngå ekteskap.

Den 20. august 1725 ble det holdt skifte etter Jørgen Jensen på Magerøya. Jørgen etterlot seg enken Ingeborg Clausdatter og barna
Claus Jørgensen 22 år
Christopher Jørgensen 17 år
Mille Jørgensdatter 20 år
Margrethe Jørgensdatter 14 år

Sølvtøyet i dette boet var,

Sølvbeger m. Jens Christensen 1662
Sølvbeger m. C.J.S. den yngre
Sølvskje m. M.K.J.D.
Sølvskje m. J.J.S. M.B.D. Jørgen Jensen og hans første kone Mille Buttelsdatter.
Sølvskje m. M.J.D.
Sølvskje m. H.A.S 1645 En av slekten Jæger?

Så hadde de et tinnfat merket med sine egne initialer J.J.S. I.C.D.

Mons. Hans Aune ble oppnevnt som formynder for de umyndige døtrene, - hvem kan det være ? Det bør vel også nevnes at Ingeborg var datter av Claus Jørgensen Parelius og Marit Gabrielsdatter Nes.

Takk igjen til Håvard for informativt innlegg.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Det ble holdt skifte etter Jens Jensen på Balsnes den 22. mai 1727.

Jens etterlot seg enken Marit Clausdatter og barna
Jens Jensen
Claus Jensen
Christopher Jensen
Margrethe Jensdatter
Marit Jensdatter

En sølvskje m. S.M.S M.B.D Som kanskje er etter prestesønnen Steen Michelsen og kona Maren Baltzersdatter (Karre).

Jeg har dessverre ikke tilgang til Hitraboka III slik at jeg kan følge opp de tre barna som er nevnt der. Sønnen Claus er omtalt i et tidligere innlegg.

[Aud Mari Kalland Sterten]

På Aae ble det holdt skifte etter Anders Andersen den 26. juli 1690. Anders etterlot seg enken Else Jensdatter og de umyndige barna
Anders Andersen
Jens Andersen
Mali Andersdatter

På enkens vegne møtte hennes bror Christen Jensen Hemnskjel.

Vi ser at sønnen Jens Andersen er 24 år ved tellingen i 1701.

Det ble holdt skifte etter Hans Andersen på Stamnesøya den 7. juli 1685. Han etterlot seg enken Sigri Toresdatter og barna
Anders Hansen
Hans Hansen
Malena Hansdatter
Ellen Hansdatter
Ranni Hansdatter
Ane Hansdatter

På barnas vegne møtte farbroren Anders Andersen Aae. Anders Andersen på Aae var 30 år ved tellingen i 1664. Fogderenskapene for 1654-1655 viser at Anders Andersen Stamnesøen kom til Aae ved å gifte seg med enken. Else Jensdatter var sannsynligvis hans andre kone.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Det ble holdt skifte etter Christen samme sted den 26. august 1716. Arvingene var enken Anna Sophia Wibe og hans søsken samt nevøer og nieser,

broren Jørgen Jensen Magerøy
den avdøde broren Nils Jensen hadde barna: Jens Nilsen Kvalværet, Kirsten, Maren, Johanna og Margrethe Nilsdøtre
den avdøde broren Ole Jensens sønn: Anders Olsen
broren Jens Jensen Balsnes
den avdøde broren Hans Jensens sønn: Hans Hansen
søsteren Else Jensdatter
den avdøde søsteren Marit Jensdatters barn: Lars Jacobsen, Marit, Kirsten, Else og Johanna Larsdøtre
søsteren Lisbet Jensdatter Hanekamvik
søsteren Maren Jensdatter Skreddervik

Jacob Larsen drev handel i Hellesvik og er omtalt som "Tronhiemsborger" i 1701. Jacob Larsen og sønnen Lars er ført som henholdsvis 56 år og 20 år i nevnte telling. Jeg har lett etter skifter etter Marit Jensdatter, Jacob Larsen og en evt. Lars som Marits andre ektemann uten å finne noe.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Kildeinformasjon: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, Statens gods, stykke 12 [Jj 13] (RA/EA-4070/On/L0012), 1662-1663, oppb: Riksarkivet.
Merknader: [Jj 13]: Regnskap for salg av pantsatt krongods i Bergen og Trondheim stift 1662-1663, panteskjøter 1629-1660.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/50167/271/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620774.jpg

Kjøpet av Hemnskjela finner man på side 271-275.

[Knut Ragnar Ansnes]

I denne tråden er det veldig mange detaljer å hente, som hjelper til med å skape en viss sammenheng der ingen sammenheng har vært til stede.
Takker både Aud og Håvard.

Vil gjengi litt fra et par av Auds innlegg:

1.

Mons. Hans Aune ble oppnevnt som formynder for de umyndige døtrene, - hvem kan det være ? Det bør vel også nevnes at Ingeborg var datter av Claus Jørgensen Parelius og Marit Gabrielsdatter Nes.

Jeg har en kandidat fra Hitraboka III, Balsnesaunet, Aune ble gjerne benyttet som etternavn. Balsnesaunet er nabogård til Balsnes. I boka, side 423 er Hans Andersen Jæger omtalt. Han var født ca 1674, sønn av Anders Hansen Jæger. Navn på kona til Anders er ukjent, men siterer: "Slektsforskeren, dommer Kjeld Bugge, meiner at hun var dotter av Gabriel Røgh på Nes i Hemne." Videre fra Hitraboka III: Hans Andersen Jæger var en driftig kar, og dreiv både saga og kverna ..... Han har kan hende også drevet litt handel, for da han i 1738 hadde krangel med husmannen Lars Ingebrigtsen Båtsvika, fortalte Lars i retten at han hadde ført ufortolla gods fra Magerøya og heim til Hans Jæger ..... Det er ingen opplysninger om Hans Jægers familie, og han må trulig være død før 1741. Hans etterfølger, Klaus Jørgensen Parelius overtok ved skiftebrev av 1741 ifølge det skjøtet han seinere utstedte da han solgte gården til broren Kristoffer Parelius på Magerøya. (Og selv flyttet til Leksa).

2.

Jeg har dessverre ikke tilgang til Hitraboka III slik at jeg kan følge opp de tre barna som er nevnt der. Sønnen Claus er omtalt i et tidligere innlegg.

Alle 5 barna er nevnt i Hitraboka III, side 393 (Balsnes). Jens Jensen, f. ca 1693, død 1747, er neste bruker på Balsnes. Om Margrethe, som ble gift i Olsvika, står det litt under Balsnes, side 394: 1. gm Anders Rasmussen Olsvik, se Olsvika, II gm Hans Hansen Sjursvik, trulig fra Sjursvika i Agdenes. Han vart dømt til fengsel og straffarbeid for ei rekke tjuverier og hamna på Munkholmen.
Det står ikke så mye om Margrethe under Olsvika. Anders Rasmussen døde i 1731.
Klaus Jensen er, som vi har sett, omtalt her før, han havnet også i Olsvika.
Det er disse tre barna som er spesielt nevnt i Hitraboka III. De to siste, Kristoffer og Marit, er bare listet opp som barn. Om Kristoffer er det riktignok tilføyd: Muligens død umiddelbart etter skiftet.

[Aud Mari Kalland Sterten]

En takk til Knut Ragnar.

Jeg har en kandidat fra Hitraboka III, Balsnesaunet, Aune ble gjerne benyttet som etternavn. Balsnesaunet er nabogård til Balsnes. I boka, side 423 er Hans Andersen Jæger omtalt. Han var født ca 1674, sønn av Anders Hansen Jæger. Navn på kona til Anders er ukjent, men siterer: "Slektsforskeren, dommer Kjeld Bugge, meiner at hun var dotter av Gabriel Røgh på Nes i Hemne." Videre fra Hitraboka III: Hans Andersen Jæger var en driftig kar, og dreiv både saga og kverna ..... Han har kan hende også drevet litt handel, for da han i 1738 hadde krangel med husmannen Lars Ingebrigtsen Båtsvika, fortalte Lars i retten at han hadde ført ufortolla gods fra Magerøya og heim til Hans Jæger ..... Det er ingen opplysninger om Hans Jægers familie, og han må trulig være død før 1741. Hans etterfølger, Klaus Jørgensen Parelius overtok ved skiftebrev av 1741 ifølge det skjøtet han seinere utstedte da han solgte gården til broren Kristoffer Parelius på Magerøya. (Og selv flyttet til Leksa).

Det gir en rimelig forklaring på hvem Hans Aune var og forbindelsen mellom Parelius og Jæger bekreftes også av Atle Steinar Langekiehl i NST bd. XLII, hefte 3-4.

På Skreddervik i året 1701 er Elias Eriksen 56 år gammel og ført med sønnene
Jens Eliassen 17 år
Erik Eliassen 10 år
Elias Eliassen 10 år

I skiftet etter Christen Jensen på Kløven i 1700 er Elias omtalt som Elias Eriksen Poveldalsvik. Elias var gift med Maren Jensdatter Hemnskjel.

Det ble holdt skifte etter Erich Nielsøn på Poveldalsviken den 13. juli 1685. Han etterlot seg barna
Nils Eriksen
Anders Eriksen
Elias Eriksen
Clara Eriksdatter
Ellen Eriksdatter
Agnes Eriksdatter

Sønnesønnen Erik Eriksen er også nevnt som arving.

Det ble holdt skifte etter Jens Christensen på Kaldkløva den 15. oktober 1696. Han etterlot seg enken Dorthe Christensdatter og de umyndige barna
Christen Jensen
Anders Jensen
Maren Jensdatter

I debatten "Lindberg-slekta på Hitra/Frøya" blir det hevdet at Elias Eriksen Povelsdalsvik var en av vergene for enken og barna, men det stemmer ikke. Han var en av vurderingsmennene. Jeg er litt usikker, var det vanlig at slektninger ble valgt som vurderingsmenn?

[Odd Roar Aalborg]

Det ble holdt skifte etter Lars Gram som drev handel på Sula den 20. september 1688.
Han etterlot seg enken Maren Hansdatter og barna Jacob, Benjamin, Karen og Maren. Alle barna var umyndige.

Sønane Jacob og Benjamin er i 1701 hhv. 17 og 14 år, http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38459/23/

For øvrig på same side, rett over, er Svellingen i 1701 med brukar Anders Andorsson, 58 år. Under Sønner:

- Søvren Nielss. (krumyre?), 26 år
- Andor An[derss.]?, 25 år
- Jacob Nielss., 24 år
- Niels Anderss., 13 år
- Anders Anderss., 11 år

Kven er Søren og Jacob Nilssoner oppe i dette? Ein tanke kan vere at Andor er son i fyrste ekteskap, og at Anders Andorsson er gift på nytt med enkja etter ein Nils som så er mor til dei to yngste. Fyrste delen av dette får vi bekrefta frå skifte 13. mars 1681:

Det vart halde skifte etter Margrethe Erichsd., gift med Anders Andorsson Rottingen, den 13. mars 1681. Ho etterlet seg enkjemannen og tre umyndige born:
Ane Andersd., 10 år
Martha Andersd., 7 år
Andor Anders., 5 år.

Eg har ikkje funne noko skifte etter ein Nils som kan passe...

Kan komme med noen utfyllende opplysninger ang. dette:

Anders Andorsen Svellingens andre kone er Maria Sørensd. (se skiftet på Svellingen i 1717 - s. 283a), som er enke etter kapellan Nils Pedersen, nokså sannsynlig bosatt på kapellangården Vikstrøm i Dolmsundet. Hennes eldste sønn i første ekteskap heter Søren Nilssen Krumpen, så muligens nedstammer hun da fra den jyske uradelsslekten Krumpen. (S.T. Dahl: "Geistligheten i N-N og M-N ---" s. 188.)

Jeg ætter selv fra Helvig Nilsd. på Hjertøy, som først er g.m. Mogens Jonsen Hjertøy, deretter med Ole Pedersen Vikstrøm (sønn av Kirsten Adriansd. Falck). Navnet Helvig er svært sjeldent der på den tid, så når Helvigs to døtre heter hhv. Marta (etter farmoren Marit Mogensd. Grefsnes) og Maria, så tyder mye på at Helvigs foreldre er kapellan Nils Pedersen og Maria Sørensd., dvs. at Anders Andorsen er stefar også til Helvig. (Det er svært tette familieforbindelser mellom Vikstrøm og Hjertøy.) Et skifte i Trondheim i 1689 etter broren Ole Pedersen Leksa forteller at Nils Pedersen på Hitra da er død, men at de har enda en bror Nils Pedersen i Namdal, dertil en Erik Pedersen i Jemtland og en Faste Pedersen (som neppe er id. med Faste Pedersen Skanke på Røros). Navnet Faste peker også mot Jemtland. En mulig farfar til disse kan være lensmann Nils Pedersen (Skanke) i Oviken (Robelin: "Skanke ätten" s. 113), som i 1645 har diverse sønner, senere ukjente der. Dette er kun en gjetning, og en annen slik er at Maria Sørensd. sin far kan være kapellan Søren Anderssen Skaaning hos hr. Ole Torgersen i Bjørnør i 1664. (Sistnevnte har jeg lenge ment kan være farfar til lensmann Anders Torgersen på nabogården Meland til Vikstrøm.)

Jeg har skrevet om dette i et tema under Hitra i dette forum: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=76602 (Se de to seneste innleggene der.)

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk til Odd Roar for nyttig informasjon om folket på Svellingen.

Lisbet Jensdatter Hemnskjel var gift med Steen Olsen på Hanekamvik. Steen er ført med en alder på 61 år i 1701, sønnen Ole er 11 år.

En legdsrull fra 1724 viser at Ole Steensen Hanekamvik var husmann.
Jeg har dessverre ikke funnet noen skifter etter Steen eller Lisbet.

Jeg håper noen kan ha mer informasjon om det nevnte ekteparet.

[dn07176]

Jeg har en kandidat fra Hitraboka III, Balsnesaunet, Aune ble gjerne benyttet som etternavn. Balsnesaunet er nabogård til Balsnes. I boka, side 423 er Hans Andersen Jæger omtalt. Han var født ca 1674, sønn av Anders Hansen Jæger. Navn på kona til Anders er ukjent, men siterer: "Slektsforskeren, dommer Kjeld Bugge, meiner at hun var dotter av Gabriel Røgh på Nes i Hemne." Videre fra Hitraboka III: Hans Andersen Jæger var en driftig kar, og dreiv både saga og kverna ..... Han har kan hende også drevet litt handel, for da han i 1738 hadde krangel med husmannen Lars Ingebrigtsen Båtsvika, fortalte Lars i retten at han hadde ført ufortolla gods fra Magerøya og heim til Hans Jæger ..... Det er ingen opplysninger om Hans Jægers familie, og han må trulig være død før 1741. Hans etterfølger, Klaus Jørgensen Parelius overtok ved skiftebrev av 1741 ifølge det skjøtet han seinere utstedte da han solgte gården til broren Kristoffer Parelius på Magerøya. (Og selv flyttet til Leksa).

Det eg har notert meg frå Bugge om slektskap mellom Hans Andersson Jæger og Claus Jørgensson Parelius er at sistnemnte skal ha vore syskenbarn med Hans Andersson Jæger sine barn. Dette frå Bugge sin artikkel om Røg-slekta i NST XX (med henvisning til NST XII s. 283).

Hans Andersson Jæger sin brorson, Gabriel Gabrielsson Jæger lyste 19/5 1725 sin odel og pengemangel for garden Hasselvik, og oppgir da at faren var eldste son av Anders Hansson Jæger i henhold til skiftebrev av 10/8 1705 (protokoll frå skiftet er ikkje funne)

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Ekteskapsbevillingen for Jørgen Jensen og Ingeborg Clausdatter er datert 25. februar 1699, vi kan vel regne med at de giftet seg samme år.

Norske kongebrev : 1695-1699. 6 : Kongebrev under Christian V 1695-1699
Lenke

[Knut Ragnar Ansnes]

Det er mer å lese om denne slekta på Balsnesaunet i Hitraboka III, (Gårds-og slektshistorie for Sandstad sogn) enn det jeg har gjengitt her før. Boka kom i 1989, skrevet av Sverre R. Utseth. Ligger nok bl.a. på Statsarkivet, selges av Kystmuseet for Sør-Trøndelag, Fillan.
Håvard skrev:

Det eg har notert meg frå Bugge om slektskap mellom Hans Andersson Jæger og Claus Jørgensson Parelius er at sistnemnte skal ha vore syskenbarn med Hans Andersson Jæger sine barn. Dette frå Bugge sin artikkel om Røg-slekta i NST XX (med henvisning til NST XII s. 283).
Hans Andersson Jæger sin brorson, Gabriel Gabrielsson Jæger lyste 19/5 1725 sin odel og pengemangel for garden Hasselvik, og oppgir da at faren var eldste son av Anders Hansson Jæger i henhold til skiftebrev av 10/8 1705 (protokoll frå skiftet er ikkje funne)

Fra sidene 422 og 423 i nevnte bygdebok (om Balsnesaunet) tar jeg med enkelte detaljer her:

Anders Hansen Jæger kom trulig til Balsnesaunet som sjøleier i 1680-åra ...... Det var uklart om grensa mellom Balsnes og Balsnesaunet, og i 1702 forlangte Anders Jæger grenseoppgang. Den vart forsøkt holdt 24 april s.å, men futen Laurits Brønlund, som åtte Balsnes, protesterte mot innkallinga, som etter hans meining ikke var lovlig. Gabriel Jæger var møtt opp for å hjelpe faren, som både var tunghørt og svak av helse....... Anders Hansen Jæger, f. ca 1632, død 1705...... Sønner: 1. Gabriel, f. ca 1671, borger i Trondheim, og noen år eier av Balsnesaunet. 2. Hans f. ca 1674, bruker og seinere eier av gården......
Gabriel Jæger, Anders Hansen Jægers son, tok over gården etter at faren døde, men han dreiv den neppe, og solgte den i 1710 til broren Hans Jæger....... Klaus Jørgensen Parelius dreiv gården et par år. I 1744 ....... hadde han flytta til Leksa, og dreiv gården ved leilending. I 1754 solgte han den til broren Christopher, som var gjestgiver på Magerøya i Hemne....... Klaus Jørgensen Parelius, navnet på hans første kone ukjent, 1743 gm Sissel Fredriksdatter Leksa....... Sønn 1. ekteskap Jørgen Klausen, f. ca 1732. I 1764 var han til sjøs.

[Knut Ragnar Ansnes]

Jørgen Jensen og Ingeborg Klausdatter: Nå påvist gift ant. 1699 (Aud). Vi har tidligere sett at de hadde i hvert fall fire barn, og den eldste av dem, Klaus Jørgensen er født (ca) 1703. Dette må vel da være den Klaus Jørgensen Parelius som drev Balsnesaunet noen få år før han flyttet til Leksa - se mitt forrige innlegg.

[dn18678]

Dette er litt på siden av hovedemnet, men siden flere av svarerne vet mye om folkene på Hemnskjela prøver jeg likevel:

Vet noen hva som hendte med Anna Sophia Vibe, hun som først var gift med Christen Jenssøn og så med Hans Beyer? Mer konkret, vet dere hvor og når hun døde og hvor hun bodde den siste delen av livet?

[Aud Mari Kalland Sterten]

'
Hun døde sannsynligvis på Hemnskjela.
Hans Beyer ble gift med Martha, Sl. Kjelstrup fredag etter 12. p. Trinit. 1733. Lenke

Det er ikke ført lister med gravlagte i Hemne før 1751.

[dn21758]

En liten digresjon. Jeg ser at døpenavnet på kona til Anders Hansen Jæger ikke er kjent, men ved skiftet etter en søster av henne, Margrete Gabrielsdatter Røegh i 1693 på Steinsøysundet på Smøla er det bl.a. en del sølvtøy registrert. Her er det også et sølvbeger med initialene A:H:J og A:G:R, noe jeg tolker som Anders Hansen Jæger og A. Gabrielsdatter Røegh, se høyre side litt langt nede på siden:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25079/280/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 390671.jpg

(Skifteprotokoll Trondheim 3 (1690-1696)

Jeg vil tro at hennes navn i alle fall begynner på A (kanskje Anna el. Anne)

Mvh. Kjell
[/b]

[dn18678]

Takk til Aud for svaret.
I mangel av skifte eller opplysning om dødsfall i kirkeboka, er nok dette det nærmeste man kan komme.
Siden hun og Hans fikk to barn med kort mellomrom, men ingen flere, er det nærliggende å tro at hun døde nærmere 1721 enn 1733.

[dn07176]

'
Hun døde sannsynligvis på Hemnskjela.
Hans Beyer ble gift med Martha, Sl. Kjelstrup fredag etter 12. p. Trinit. 1733. Lenke

Veit vi noko meire om denne Martha og kven salige Kjelstrup kan vere? Eg har Kjelstrupar i Meldal/Orkdal og Selbu/Meråker på denne tida knytta til verka der, og det er Kjelstrup både i Trondheim og i Molde kring denne tida.

M.a. har eg ein Jeremias Kjelstrup som tollar i Molde midt på 1700-talet. Det kan ikkje vere han (da han skal ha døyd i Trondheim i 1764), men aldersmessig kan ham passe som t.d. ein bror av den salige?

[Aud Mari Kalland Sterten]

I Personalhistorisk Tidsskrift, volum 5 fra 1890 finner vi artikkelen "Slægtebogs-Optægnelser om Familien Schøller".
archive.org/stream/personalhistori01persgoog#page/n237/mode/2up

Eiler Caspersen Schøller på Kirksæter døpte de fleste av sine barn i Hemne. Mange av fadderne er av slekten Schøller og Tønder, men vi finner også mange andre interessante navn i disse fadderlistene. Kan noen av disse kobles til slekten Parelius eller lensmannslekta på Hemnskjela?

30. nov 1656 er "Margrete Trolsdatter" nevnt som fadder ved dåpen til Casper.
30. okt 1659 er "Margrethe Troldsdatter" nevnt som fadder ved dåpen til Melchior. Ved samme dåp er "Jørgen Clausen" fadder.

Jørgen Clausen er vel antatt å være far til lensmann Claus Jørgensen (Parelius). Hvem kan Margrete Trulsdatter være?

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har kjøpt NST XVII og NSTXII. Det hadde vært fint om Håvard eller andre kunne lage et kort sammendrag av det som er skrevet om Claus Jørgensen og evt. hans foreldre. Ta gjerne med kildereferansene.

[dn07176]

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har kjøpt NST XVII og NSTXII. Det hadde vært fint om Håvard eller andre kunne lage et kort sammendrag av det som er skrevet om Claus Jørgensen og evt. hans foreldre. Ta gjerne med kildereferansene.

Eg skal prøve å få samanfatta noko her til helga, når varmen (etter meldingane) forsvinn og regnet kjem att...

[Aud Mari Kalland Sterten]

Nå har jeg fått tilgang til de aktuelle artiklene i NST.

NST XI

Hr. Steen Clausen Parelius i Sorø og hans efterslekt i Danmark og Norge.
Av statsadvokat Nils Parelius.
Side 168

Den danske gren kan føres tilbake til kanikken hr. Cornelius Clausen i Trondhjem hvis sønnesønn Jens Clausen (I585-I667) antok navnet Parelius. Han døde som prost og sogneprest i Stjørdal og hadde 10 sønner og 10 døtre (Borgund-grenen).

På den annen side kan det for tiden ikke påvises nogen forbindelse mellem den danske slekt og den nulevende slekt Parelius i Norge. Denne siste utgår fra lensmann i Hemne Claus Jørgensen Parelius, født ca. I635 (Hitra-grenen).

NST XIII

Sogneslekten Parelius.
Ved statsadvokat Nils Parelius
Side 43

Den nulevende slekt Parelius i Norge kan føres tilbake til lensmann i Hemne Claus Jørgensen Parelius, ca. 1635-1713, og kan betegnes som Hitra-grenen. Lensmannens avstamming ligger helt i mørke. Nogen forbindelse med Borgundgrenen kan således ikke påvises.

NST XIV

Borgundslekten Parelius.
Av statsadvokat Nils Parelius
Side 289

I N.S.T. XIII, s. 43 ff. har jeg kort berørt at det finnes 3 slekter Parelius uten at det for tiden kan påvises noen forbindelse mellom dem.

Side 293

Hans sønn er muligens den Jørgen Clausen som i 1659 nevnes som fadder hos Eiler Caspersen Schøller i Hemne (P.H.T. 2-5, s. 225). Denne J. C. er muligens far av lensmann i Hemne Claus Jørgensen Parelius, stamfar for Hitraslekten.

NST XIV

Av Kjeld Bugge
Side 385

Svar til spørsmål 331:
I P.H.T. II-V, side 225, nevnes 30 okt. 1659 en Jørgen Claussen som fadder hos Eiler Caspersen Schjøller i Hemne. 19. jan. 1662 nevnes som fadder Marit Gabrielsdatter. Det ligger nær å tro at vi her har far av Hitra-slekten Parelius’ stamfar, lensmann Claus Jørgensen, og hans senere hustru. Hypotesen om at lensmannen var brorsønn av Stjørdals-presten herr Jens Claussen Parelius, synes verd nærmere granskning.
Lensmannen skrev seg så vidt jeg har sett alltid bare Claus Jørgens. I skattelistene for Hemne synes verken Jørgen Claussen eller Claus Jørgensen å være nevnt i disse årene.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Den 8. desember 1717 ble visitør Hans Bejer og enken (på Hemnskjel) Anna Sophia Vibe viet i Hemne kirke.

Hans Bejer 36 år, er ført som visitør og bodde på Orkdalsøra i 1701.
Lenke

[Aud Mari Kalland Sterten]

Eg kan ikkje påberope meg å ha full kontroll på desse folka, men dei eg har er:
Christopher Clausson,
Gabriel Clausson,
Jørgen Clausson d.1733 gm. Ellen Gjerlofsdotter Nettelhorst,
Karen Clausdotter gm. Ludvig Halvorsson Årføret,
Ingeborg Clausdotter gm. Jørgen Jensson Hemskjel.

Loudvig Halfvs., 28 år gammel, i tjeneste på Vik i Aure i 1701.
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Manntall 11 (RA/EA-4070/J/Jb/L0011), 1701-1701, oppb: Riksarkivet.
Merknader: Manntallet 1701
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38458/60/

[dn07176]

Det ble åpnet skifte etter Mille Buttelsdatter (ev. Bottolvsdatter) på Magerøya den 16. oktober 1698. (...)
I boet er det nevnt en del sølvtøy.

(...)
Sølvskje m. S.M.S. M.B.D. Kan dette være Steen Michelsen og Maren Baltzersdatter (Karre)?

Det ble holdt skifte etter Jens Jensen på Balsnes den 22. mai 1727. (...)

En sølvskje m. S.M.S M.B.D Som kanskje er etter prestesønnen Steen Michelsen og kona Maren Baltzersdatter (Karre).

Dette har eg ikkje tenkt over når eg såg på dette tidlegare: Korleis er samahengen mellom ekteparet Stein Mikkelsen og Maren Baltzersdotter og desse folka?

Stein Mikkelsson er vel truleg ein son av Hemnepresten Mikkel Christensson og Mille Audensdotter. Av dei notata eg har eigde Steen i 1647 1 sp. 18 mkl. i Leira på Tustna som i 1624 var eigd av Mille. Ut over det som er nemnt om eigarskapet i Leira - og muligens oppkallinga av Mille i dotterdottra? - har eg ikkje stort som kan underbygge dette. Finst det noko meir her?

Maren Baltzersdotter var dotter av fogden Baltzer Jensson (Karre) og Alhed Jacobsdotter (Falch), og såleis niese av Hemnepresten Melchior Jacobsson.

Steen og Maren hadde to døttre; Kirsten Steinsdotter gm. Nils Hansson Cimber i Molde og Mille Steinsdotter som eg ikkje veit noko meire om.

Eg klarer ikkje her å sjå korleis dette heng saman. Veit vi noko om opphavet til Mille Bottolfsdotter? Kan det vere at ho er kalla opp etter Mille Audensdotter, og såleis i slekt med Stein Mikkelsson?

[Aud Mari Kalland Sterten]

Stein Mikkelsson er vel truleg ein son av Hemnepresten Mikkel Christensson og Mille Audensdotter. Av dei notata eg har eigde Steen i 1647 1 sp. 18 mkl. i Leira på Tustna som i 1624 var eigd av Mille. Ut over det som er nemnt om eigarskapet i Leira - og muligens oppkallinga av Mille i dotterdottra? - har eg ikkje stort som kan underbygge dette. Finst det noko meir her?

Vi kan se på eierforholdene på gården Helland i Hemne.

1647: Hustru Mille eide 2 øre.
http://www.nb.no/nbsok/nb/eb1a591a5fdda ... ndex=14#33 (side 33)

1661: Hustru Mille eide 2 øre.
Kilde: Foessens Jordebog 1661.

1662: Steen Michelsen eide 2 øre.
RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Trondheim stiftamt og Nordland amt, R/Rd/L0003: Trondheim stiftamt, 1661-1662, s. upaginert
https://media.digitalarkivet.no/rk20090707321229

I 1668 er nevnte gård eid av Anders Rasmussen (Belter ?).
RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nba/L0049: Fosen fogderi, 1668, s. 52b-53a
https://media.digitalarkivet.no/ma20100430620057

I 1656 og 1659 er Steen fadder for Eilert Caspersen og Gunnil Melchiorsdatters barn.
Steen Michelsen bodde på gården Svanem i årene 1664-1668, han er trolig død eller han kan ha flyttet fra gården omkring 1670. I 1664 er han oppgitt å være 52 år.

[Aud Mari Kalland Sterten]

I Personalhistorisk Tidsskrift, volum 5 fra 1890 finner vi artikkelen "Slægtebogs-Optægnelser om Familien Schøller".
archive.org/stream/personalhistori01persgoog#page/n237/mode/2up

Eiler Caspersen Schøller på Kirksæter døpte de fleste av sine barn i Hemne. Mange av fadderne er av slekten Schøller og Tønder, men vi finner også mange andre interessante navn i disse fadderlistene. Kan noen av disse kobles til slekten Parelius eller lensmannslekta på Hemnskjela?

30. nov 1656 er "Margrete Trolsdatter" nevnt som fadder ved dåpen til Casper.
30. okt 1659 er "Margrethe Troldsdatter" nevnt som fadder ved dåpen til Melchior. Ved samme dåp er "Jørgen Clausen" fadder.

Jørgen Clausen er vel antatt å være far til lensmann Claus Jørgensen (Parelius). Hvem kan Margrete Trulsdatter være?

Jeg lenker til en debatt hvor det blir sitert fra et minneskrift etter Jacob Pedersen datert 8. september 1633. https://forum.arkivverket.no/topic/2021 ... nt=1784432

Truels Hanssøn Raadmand udi Trundhiem met sin kiære Hustru Anna Jacobsdotter.

Margrete Trulsdatter kan være datter av Truls Hansen og Anna Jacobsdatter, i så fall er hun søskenbarn av dåpsbarnets mor Gunnil Melchiorsdatter.