Den siste som ble halshugget i fredstid i Norge var Kristoffer Svartbekken født 09.09.1804 på Elverum, og han ble halshugget 25.02.1876 på Løten, for mordet på Even Nilsen Dæhlin 27.02.1875.
Kristoffer Svartbekken var en livstidsfange som sonet i Trondheim, men i 1874 ble han benådet og sluppet fri. Han vandret sørover mot Elverum og da gikk han over Dovre. Her ble det funnet ei drept jente/dame som skal ha eid et skrin som var identisk med et skrin Kristoffer oppevarte sukkertøy i.
Denne mistanken kom først opp etter at Kristoffer var henrettet, slik at saken måtte henlegges, men Kristoffer var den eneste mistengte i drapsaken på Dovre. Kristoffer var også mistengt for flere mord, men det var kun det mot Even Nilsen han ble dømt for.
Er det noen i dette forumet som vet noe om denne drapsaken på Dovre, hvem jenta var og hvor hun ble funnet?
Jeg har leita litt i kirkebøkene, men jeg har ikke funnet noe om ei drept jente som ble gravlagt, men jeg kan selvsagt ha oversett det.
Mvh, Morten Nasch Sandvold
Myrdet kvinne på dovre ca. 1874
Moderator: MOD_Oppland
Re: Myrdet kvinne på dovre ca. 1874
Har leita, men har ikkje funne noko anna enn dette frå Wikipedia (som er det same som du har spørsmål om):
Henrettelsen[rediger kilde]
Svartbækkens grav ved Løten kirke.
Skafottet ble satt opp på Ekromstormyra i Løten, nær stedet for forbrytelsen; det var vanlig å la henrettelsen skje ved åstedet. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon var utkommandert for å holde vakt ved retterstedet. Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Ekromstormyra. Tross Ekromstormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.
Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken og et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans. Skarpretter Theodor Larsen hentet da diskré frem øksen, som pleide å ligge skjult for den dødsdømte. Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Noen av dem som stod nærmest skulle mange år senere fortelle at de mente å kunne høre Svartbækken skjære i tennene.
Den samme graveren fikk i oppdrag å frakte liket til kirkegården. Mordere fikk ikke passere igjennom kirkegårdens port, og den billige kisten med liket ble derfor heist over muren, før den kunne begraves på god avstand fra de øvrige gravene.
Liket av en myrdet kvinne ble litt senere funnet på Dovre. Etter identifiseringen ble det klart at kvinnen hadde blitt meldt savnet kort tid etter Svartbækkens løslatelse. Han hadde reist i området etter løslatelsen og det ble hevdet at skrinet han benyttet under sukkertøyhandelen var identisk med kvinnens eget. Svartbækken forble den eneste mistenkte for dette mordet, men saken kunne ikke oppklares nå som han var død.
Henrettelsen[rediger kilde]
Svartbækkens grav ved Løten kirke.
Skafottet ble satt opp på Ekromstormyra i Løten, nær stedet for forbrytelsen; det var vanlig å la henrettelsen skje ved åstedet. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon var utkommandert for å holde vakt ved retterstedet. Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Ekromstormyra. Tross Ekromstormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.
Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken og et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans. Skarpretter Theodor Larsen hentet da diskré frem øksen, som pleide å ligge skjult for den dødsdømte. Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Noen av dem som stod nærmest skulle mange år senere fortelle at de mente å kunne høre Svartbækken skjære i tennene.
Den samme graveren fikk i oppdrag å frakte liket til kirkegården. Mordere fikk ikke passere igjennom kirkegårdens port, og den billige kisten med liket ble derfor heist over muren, før den kunne begraves på god avstand fra de øvrige gravene.
Liket av en myrdet kvinne ble litt senere funnet på Dovre. Etter identifiseringen ble det klart at kvinnen hadde blitt meldt savnet kort tid etter Svartbækkens løslatelse. Han hadde reist i området etter løslatelsen og det ble hevdet at skrinet han benyttet under sukkertøyhandelen var identisk med kvinnens eget. Svartbækken forble den eneste mistenkte for dette mordet, men saken kunne ikke oppklares nå som han var død.
Re: Myrdet kvinne på dovre ca. 1874
Ja, litt av Kristoffers historie finnes her, men av sine siste 46 år hadde han sonet hele 41 år på forskjellige straffeannstalter, og da han ble løslatt i Trondheim i 1874 hadde han sonet 7 år for postrøveri.
Han var også mistenkt for å ha hatt planer om å drepe skogseier Peder Dahl, og han ble også mistenkt for å ha tatt livet av en rik engelsk handelsmann som han i 1875 hadde ferget over Glomma, for etter dette hadde ingen sett denne engelskmannen.
Denne jenta på Dovre hadde i følge kildene ha blitt savnet i 1874, og hun skal da ha blitt funnet (sikkert etter at snøen var gått) i 1876. Det blir også hevdet at det ikke var noen tvil om at hun var myrdet. Merkelig at det ikke står noe om dette i kirkeboka, men hun kan selvfølgelig ha vært fra et annet sted en Dovre, og blitt gravlagt der hun kom fra.
Får vel lete litt i tingbøkene, det bør vel ha vært et likskue som omtaler denne saken.
Mvh, Morten Nasch Sandvold
Han var også mistenkt for å ha hatt planer om å drepe skogseier Peder Dahl, og han ble også mistenkt for å ha tatt livet av en rik engelsk handelsmann som han i 1875 hadde ferget over Glomma, for etter dette hadde ingen sett denne engelskmannen.
Denne jenta på Dovre hadde i følge kildene ha blitt savnet i 1874, og hun skal da ha blitt funnet (sikkert etter at snøen var gått) i 1876. Det blir også hevdet at det ikke var noen tvil om at hun var myrdet. Merkelig at det ikke står noe om dette i kirkeboka, men hun kan selvfølgelig ha vært fra et annet sted en Dovre, og blitt gravlagt der hun kom fra.
Får vel lete litt i tingbøkene, det bør vel ha vært et likskue som omtaler denne saken.
Mvh, Morten Nasch Sandvold
Re: Myrdet kvinne på dovre ca. 1874
Tusen takk for en meget interesang PM Liv!
Jeg legger ut en tråd om denne saken på DIS under Elverum, for om mulig det er noen som kan bekrefte at det var ei "kvinne" Kristoffer Svartbekken var drapsmistenkt for på Dovre, eller om det rett og slett var en "mann" det her er snakk om.
Kommer det frem noe dokumentasjon om dette, skal jeg legg ut opplysningen her også.
Mvh, Morten Nasch Sandvold
Jeg legger ut en tråd om denne saken på DIS under Elverum, for om mulig det er noen som kan bekrefte at det var ei "kvinne" Kristoffer Svartbekken var drapsmistenkt for på Dovre, eller om det rett og slett var en "mann" det her er snakk om.
Kommer det frem noe dokumentasjon om dette, skal jeg legg ut opplysningen her også.
Mvh, Morten Nasch Sandvold